3.7 Hvilke forhold kan bidra til å forklare bortvalg, ikke bestått og bestått?
3.7.8 Vanskeligere å bestå når du strever faglig
Jo mer elever strever faglig på skolen, alt annet likt, jo større er sannsynligheten for ikke å bestå og for å slutte, samtidig som sannsynligheten for å fullføre og bestå reduseres. Dette illustrerer vi i figur 3.32.
Vi ser at sannsynligheten for å bestå reduseres fra 87 prosent for de som ikke strever til 69,3 prosent for de som strever mye, og at sannsynligheten for hhv å slutte og ikke å bestå heves med hhv.10 og 8 prosentpoeng.
Vi minner om at denne indeksvariabelen er konstruert på grunnlag av hva elevene mente om disse utsagnene:
− Jeg strever så mye med det faglige at jeg vurderer å slutte i videregående opplæring
− Jeg strever i mange fag, men syns ikke at skolen og lærerne hjelper meg nok
− Jeg føler at jeg mestrer de fleste fagene (snudd)
− Hadde det vært mulig ville jeg heller begynt å jobbe etter tiende klasse enn å begynne i videregående
− Jeg hadde trengt et innføringsår før Vg1 for å bli bedre faglig forberedt for videregående
5,9 % 10,9 %
83,2 %
20,0 %
4,0 %
76,0 %
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Ikke bestått Sluttet Bestått
Yrkesfag Studieforberedende
At elever som sier seg enig i disse utsagnene har vanskelig for å klare seg i videregående, er rimelig.
Har man et slikt forhold til skolen, er det ikke overraskende at man ikke klarer å bestå eller at man velger å slutte. Dette funnet gjelder både før og etter at karakterene er introdusert i analysen, men effekten svekkes når karakterene inngår. Dette kan henge sammen med at begge deler er ulike mål på prestasjonsnivå. Prestasjonsnivået måles med karakterer, og elevenes opplevde prestasjonsnivå har sannsynligvis påvirket deres stillingtagen til de fem utsagnene bak strever-indeksen. At de har vært enige i disse utsagnene følger av at de er faglig svake, og når vi introduserer et sterkere mål på prestasjoner (=karakterene) svekkes effekten av den egenopplevde strever-indeksen.
Figur 3.32 Beregnet sannsynlighet for å ha bestått, gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 etter hvor mye elevene strever faglig.
Estimat basert på multinomisk logit. N=1594. 1=stemmer svært dårlig. 4=stemmer svært godt.
3.7.9 De likegyldige og ukonsentrerte slutter og består ikke
Elever som er likegyldige og ukonsentrerte slutter og består ikke i større grad enn de som ikke tilhører denne gruppen. Dette illustrerer vi i figur 3.33. Vi ser at sannsynligheten for å fullføre og bestå
reduseres fra 89,6 prosent for de som skårer null på dette målet til 61,6 prosent for de mest likegyldige og ukonsentrerte. Vi ser også at sannsynligheten for ikke å bestå og for å slutte, øker når
likegyldigheten og manglende konsentrasjon øker.
Denne variabelen er signifikant både før og etter introduksjon av grunnskolekarakterer i analysen.
Effekten øker litt når karakterene inkluderes. Vi minner om hvilke enkeltutsagn denne variabelen er konstruert på grunnlag av:
− Jeg fullfører ikke oppgaver som skal løses i timene
− Jeg er trøtt og uopplagt i timene
− Jeg blir lett distrahert i timene
− Jeg sier negative ting om skolen og undervisningen
− Jeg følger ikke de beskjedene læreren gir
− Jeg kommer for seint til timene
− Jeg er rastløs og urolig på plassen min i timene
− Jeg hører ikke etter når andre snakker
− Jeg snakker med medelever eller bråker når det er meningen at det skal være stille Jeg drømmer meg bort og tenker på andre ting i timene
4,3 % 6,3 % 9,0 % 12,5 %
8,7 % 11,4 % 14,6 % 18,2 %
87,0 %
82,4 %
76,5 %
69,3 %
0%
20%
40%
60%
80%
100%
1 2 3 4
Ikke bestått Sluttet Bestått
Figur 3.33 Beregnet sannsynlighet for å ha bestått, gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 etter likegyldighet og manglende konsentrasjon. Estimat basert på multinomisk logit. N=1594. 0=aldri. 4=svært ofte.
Elever som sier at de er enige i dette, er tydelig elever som ikke har fokus på skolearbeidet. De kommer for seint, de er uopplagte, de gjør ikke det de skal, de hører ikke etter, drømmer seg bort, er rastløse og bråker litt. Ut fra disse kjennetegnene har vi valgt å karakterisere disse som de likegyldige og ukonsentrerte. Det kan virke som om det som skjer i klasserommet ikke angår dem, de er
likegyldige og konsentrerer seg ikke om det som skal skje der. De er på et vis fraværende selv om de er til stede, og det er rimelig at elever som dette kan prestere så svakt faglig at de ikke består, eller at de faktisk til slutt velger å ikke være elev lenger. Dette funnet er annerledes enn i Bortvalg og
kompetanse, der vi ikke fant effekt av dette forholdet, men av mer alvorlige atferdsavvik.
3.7.10 Hybelboere på eget hjemsted slutter oftere
Analysen viste at de som bodde hjemme hadde mindre sannsynlighet for å slutte sammenlignet med de som bodde på hybel, i leilighet eller i hybelhus på eget hjemsted.
Figur 3.34 Beregnet sannsynlighet for å ha bestått, gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 etter om elevene hadde flyttet eller bodde hjemme. Estimat basert på multinomisk logit. N=1594
3,3 % 7,0 % 5,1 % 9,8 % 7,7 % 13,4 % 11,3 % 17,7 % 16,0 % 22,5 % 89,6 %
85,1 %
78,9 %
71,0 %
61,6 %
0%
20%
40%
60%
80%
100%
0 1 2 3 4
Ikke bestått Sluttet Bestått
5,9 % 10,9 %
83,2 %
7,3 % 15,5 %
77,2 %
6,2 %
19,6 %
74,2 %
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Ikke bestått Sluttet Bestått
Bor hjemme, ikke flyttet Flyttet for å gå på videregående Hybel eller hybelhus på hjemsted
De som hadde flyttet fra hjemstedet for å gå på skole skilte seg ikke signifikant fra de to andre gruppene i forhold til slutting. Når det gjaldt de som ikke hadde bestått var det ikke signifikant forskjell mellom gruppene. Figur 3.34 viser at de som hadde flyttet for seg selv på hjemstedet hadde nesten 20 prosent sannsynlighet for å slutte sammenlignet med om lag 10 prosent for de som fortsatt bodde hjemme, mens forskjellen når det gjaldt sannsynligheten for å fullføre og bestå var om lag like stor, men med motsatt fortegn.
Dette viser tydelig at den gruppen som er mest i faresonen for å slutte, bosted tatt i betraktning, er de som bor på hjemstedet, men ikke hjemme hos foreldrene. Vi har i den bivariate analysen av denne variabelen i forhold til kompetanseoppnåelse foreslått at en forklaring på dette kan være at ungdom som går på videregående skole på hjemstedet og ikke ønsker å bo hjemme kanskje har vært i konflikt med foreldrene, noe som kan være en indikasjon på at de kanskje ikke har fått nødvendig oppfølging i forhold til skolearbeid tidligere.
3.7.11 Elever med yrkesorienterte venner får ikke bestått oftere
Jo høyere elevene skåret på indeksvariabelen Har yrkesorienterte venner, jo større var sannsynligheten for at de ikke besto dette skoleåret.
Figur 3.35 Beregnet sannsynlighet for å ha bestått, gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 etter om elevene hadde yrkesorienterte venner. Estimat basert på multinomisk logit. N=1594. 1=stemmer svært dårlig. 4=stemmer svært godt.
I figur 3.35 ser vi at når elevene skårer på topp på denne variabelen er sjansen for å bestå fem prosentpoeng lavere enn når de har laveste skåre. I forhold til å slutte har ikke denne variabelen effekt. Vi ser også at sannsynligheten for ikke å bestå øker svakt ved høyere verdi på denne
variabelen. Dette indikerer at selv om analysen har identifisert signifikant effekt av dette forholdet på sannsynligheten for ikke å bestå sammenlignet med å fullføre og bestå, så er effekten svak.
De fire enkeltutsagnene som inngår i denne indeksvariabelen var:
− De fleste vennene mine er lærlinger
− De fleste vennene mine jobber
− De fleste vennene mine verken jobber eller går på skole
− De fleste vennene mine går på et yrkesfaglig utdanningsprogram
4,0 % 5,3 % 7,0 % 9,2 %
11,0 % 10,9 % 10,8 % 10,7 %
85,0 % 83,8 % 82,1 % 80,1 %
0%
20%
40%
60%
80%
100%
1 2 3 4
Ikke bestått Sluttet Bestått
Når de fleste vennene man har ikke går på skole, kan nok dette bidra til at ens eget fokus også flyttes.
Skolearbeid og innsats på skolen blir kanskje ikke det viktigste, noe som kan påvirke resultatene og bidra til at elevene ikke består i alle fag.
3.7.12 Elever som selv er orientert mot arbeidslivet får sjeldnere ikke bestått
Analysen viser at elever som har valgt retning i videregående med tanke på mye praksis, lite teori og muligheten for å komme raskt i jobb, har redusert sannsynlighet for ikke å bestå sammenlignet med å fullføre og bestå. Denne variabelen har ikke signifikant effekt i forhold til slutting (jf den rød linjen som er så godt som parallell med x-aksen).
De tre utsagnene som inngår i denne variabelen er:
− Jeg går på akkurat dette tilbudet i videregående fordi det er lite teori
− Jeg går på akkurat dette tilbudet i videregående fordi det er mye praksis
− Jeg går på akkurat dette tilbudet i videregående fordi da blir jeg raskt ferdig og kan begynne å jobbe
Vi ser at blant de som skårer høyest på dette målet er sannsynligheten 88,5 prosent, mens den er like under 80 for de som skårer lavest. Sjansen for ikke å bestå synker fra 8,2 til 3 prosent fra laveste til høyeste verdi på denne variabelen. At de som er praktisk orientert og ønsker seg raskt ut i en jobb, består i større grad enn de som ikke er det, kan henge sammen med at de er realistiske og vet at om de skal lykkes med en rask overgang til arbeidslivet, så må de fullføre og bestå videregående
opplæring. Det ønsket og målet de har kan være en drivkraft til at de faktisk klarer seg.
Figur 3.36 Beregnet sannsynlighet for å ha bestått, gjennomført uten å bestå eller sluttet i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011 etter om elevene var praksis- og yrkesorientert. Estimat basert på multinomisk logit. N=1594. 1=stemmer svært dårlig.
4=stemmer svært godt.
3.7.13 Oppsummering av funnene fra den multivariate analysen
Kontrollert for de andre uavhengige variablene, fant vi, alt annet likt, følgende forhold med signifikant direkte effekt på sannsynligheten for å slutte eller ikke bestå sammenlignet med å bestå for elevene på videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011:
− Jo bedre karakterer fra grunnskolen, jo mer reduseres sjansen for ikke bestått og slutting
8,2 % 5,9 % 4,2 % 3,0 %
12,2 % 10,9 % 9,6 % 8,5 %
79,7 % 83,2 % 86,1 % 88,5 %
0%
20%
40%
60%
80%
100%
1 2 3 4
Ikke bestått Sluttet Bestått
− Elever på studieforberedende hadde større sannsynlighet for ikke å bestå enn elever på yrkesfag
− Elever på studieforberedende hadde lavere sannsynlighet for å slutte enn elever på yrkesfag
− Elever som bodde sammen med minst en av foreldrene, uansett konstellasjon, siste halvår i tiende klasse, hadde redusert sannsynlighet for å slutte sammenlignet med de som ikke gjorde det
− Jo mer elever strever faglig på skolen, jo større var sannsynlighet for at de ikke besto
− Med økt grad av likegyldighet og manglende konsentrasjon økte sannsynligheten for at elevene ikke besto eller for at de sluttet
− Elever som hadde flyttet på hybel, leilighet eller hybelhus på hjemstedet sluttet i større grad enn alle andre
− Elever hvor de fleste vennene er yrkesorienterte (de jobber, er lærlinger, arbeidsledige eller går på yrkesfag), har redusert sannsynlighet for å fullføre og bestå sammenlignet med alle andre
− Elever som selv er praksis- og yrkesorienterte, har redusert sannsynlighet for ikke å bestå sammenlignet med alle andre
I figur 3.37 har vi oppsummert de forholdene vi har funnet har effekt på sannsynligheten for å slutte eller ikke bestå, sammenlignet med å bestå. Som både analysene over og denne oppsummerende figuren viser, er det få forhold av alt det vi vet om disse elevene som ser ut til å bety noe for utfallet av videregående opplæring. Variablene med blå skrift har effekt i forhold til ikke å bestå, variablene med grønn skrift har effekt i forhold til å slutte, og variablene med rød skrift har effekt i forhold til både å slutte og ikke bestå. Sammenlignet med analysene vi gjorde i prosjektet Bortvalg og kompetanse, finner vi langt færre forhold som påvirker dette utfallet (se figur 3.38). Vi forklarer ikke figur 3.38. Den vises for å illustrere at det var langt flere forhold som hadde betydning for kompetanseoppnåelse på Østlandet i 2002-2007 enn i Finnmark i 2010-2011.
Figur 3.37 Forhold som påvirker sannsynligheten for ikke å bestå eller å slutte i forhold til å bestå i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011
Karakterer (-)
Studieforberedende (ref: yrkesfag)
Ikke bestå Slutte
Studieforberedende (ref: yrkesfag) (-) Yrkesorienterte venner
Strever på skolen
Likegyldig og ukonsentrert
Bor hjemme (ref: hjemmefra på hjemstedet) (-)
Bor ikke med foreldrene siste halvår i tiende (ref: bo med minst en forelder) Yrkesorienterte selv (-)
Forhold som påvirker sannsynligheten for ikke å bestå eller å slutte i forhold til å bestå i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011
Det er også interessant å se på hvilke forhold vi har funnet effekt av (figur 3.37), og sammenligne dette med funnene i Bortvalg og kompetanse (figur 3.38), men også med hovedtendensene i internasjonal forskning omkring Dropout and Completion.
Figur 3.38 Forhold som påvirker sannsynligheten for ikke å bestå eller å slutte i forhold til å bestå i videregående skole på Østlandet for de som begynte i videregående skole høsten 2002.
Kilde: Markussen m.fl. 2008: 178
Bakgrunn Bo med begge foreldre (-)
Ikke-vestlig innvandrer
Innfridd førsteønske (-) Ekstra hjelp og støtte Tid brukt på lekser (-)
Forhold som påvirker sannsynligheten for ikke å bestå eller å slutte i videregående opplæring
Innledningsvis i denne rapporten presenterte vi en analytisk modell for å forstå og forklare bortvalg og gjennomføring, figur 1.12. I figur 3.39 gjentar vi modellen, men denne gangen plasserer vi inn de forholdene vi har funnet med signifikant effekt på kompetanseoppnåelse for Finnmarkselevene.
Den avhengige variabelen er den samme, kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring.
Variabelen med sterkest effekt, prestasjoner fra tidligere nivå i opplæringen er den samme. Vi ser også at kontekstvariabelen i vår analyse - studieforberedende vs. yrkesfag - passer inn i modellen.
Videre ser vi at vi fant signifikant effekt av to bakgrunnsvariabler. Elevenes bosituasjon, hvem de bor sammen med i tiende klasse hører åpenbart med blant bakgrunnsvariablene, og vi har også tolket boform mens de er elever i videregående skole som en bakgrunnsvariabel (dette forklares nedenfor).
Figur 3.39 Forhold som påvirker sannsynligheten for ikke å bestå eller å slutte i forhold til å bestå i videregående skole i Finnmark skoleåret 2010-2011, tilpasset en teoretisk modell for å forstå og forklare bortvalg og kompetanseoppnåelse. Kilde: Markussen m.fl. 2011: 239
Bakgrunn
Vi har tolket fire av variablene som vi fant hadde betydning for kompetanseoppnåelse, til å handle om elevenes engasjement med skolen: Likegyldig og ukonsentrert, strever faglig, yrkesorientert elev og
elev som har yrkesorienterte venner. Slik vi forstår dette handler disse forholdene på ulikt vis om de unges engasjement og identifikasjon med skolen. Vi begrunner dette nærmere nedenfor.
Det er altså vår vurdering at alle variablene vi har identifisert med signifikant effekt på sjansen for å slutte eller ikke å bestå i forhold til å slutte i Finnmark, passer godt inn i den teoretiske modellen for forståelse av bortvalg og kompetanseoppnåelse som vi presenterte innledningsvis i denne rapporten (figur 1.12). Det betyr at vi kan konkludere med at funnene i vår kvantitative analyse indikerer at det er de samme mekanismene som er i funksjon når ungdom velger bort videregående opplæring i
Finnmark, som på Østlandet og innenfor mange utdanningssystemer verden over.
Men selv om mekanismene er de samme – bakgrunnsforhold, «engagement», tidligere prestasjoner og opplæringens kontekst har betydning for bortvalg og kompetanseoppnåelse – så er det likevel noe som er annerledes. I våre bivariate analyser i dette kapitlet fant vi sammenheng mellom en rekke forhold og kompetanseoppnåelse. Når vi gjennomfører en multivariat analyse hvor vi har undersøkt mulige effekter av alle de kjennetegn vi har data om for individene samtidig (jf. alle kjennetegn presentert i kap 2), finner vi altså at det er få av disse forholdene som har signifikant direkte effekt på det å slutte eller ikke bestå i forhold til det å bestå.
Vi vil nedenfor presentere noen substansielle tolkninger som kan forklare hvorfor det er sånn, men først vil vi nevne at dette kan ha noen metodiske og designmessige årsaker. For det første er det langt færre elever som inngår i disse analysen enn i f.eks. analysene i Bortvalg og kompetanse. Det er en mulighet for at dette kan ha innvirkning på resultatene. Et annet metodisk forhold som kan ha betydning er at vi her har analysert alle elevene på alle trinn samlet. Det betyr at den avhengige variabelen, selv om den heter kompetanseoppnåelse, er annerledes en variabelen
kompetanseoppnåelse i Bortvalg og kompetanse. Nå har vi målt oppnådd kompetanse etter ett skoleår for elever fra tre forskjellige skoleår. I Bortvalg og kompetanse målte vi oppnådd kompetanse etter fem år for elever fra ett kull. Det er sannsynlig at disse og andre metodiske og designmessige forhold kan ha påvirket resultatet av analysene. Men ettersom de funnene vi gjør samsvarer med den analytiske modellen som er utarbeidet på grunnlag av resultater fra mye norsk og internasjonal forskning på bortvalg, er vi trygge på at våre analyser av bortvalg og kompetanseoppnåelse i Finnmark har frembrakt noen resultater av substansiell betydning.
Den multivariate analysen viser at tidligere prestasjoner er den viktigste forklaringsvariabelen i forhold til kompetanseoppnåelse fra videregående skole. Dette er i tråd med omfattende forskning, og det er interessant at dette gjelder også i Finnmark, som så godt som overalt ellers. Dette viser at det aller viktigste som skal til for at flere skal klare seg i videregående, er at de kan mye, at deres kunnskaper og ferdigheter er gode nok til at de kan møte, gå i gang med og fullføre videregående opplæring.
At vi finner effekt av kontekstvariabelen utdanningsretning er interessant. Det fant vi også i prosjektet Bortvalg og kompetanse, den gangen var variabelen studieretning. Dette funnet gjelder under
betingelsen alt annet likt, og betyr at denne forskjellen ikke kan forklares av noen av de forholdene som er inkludert i analysen. Hypotesen, om vi skulle gått videre for å forsøke å finne hva denne variasjonen mellom utdanningsprogrammer kommer av, ville være at det skjer noe vesensforskjellig på læringsarenaen på yrkesfag hhv studieforberedende og på de forskjellige utdanningsprogrammene Den multivariate analysen viste også at de fleste bakgrunnsvariablene ikke hadde direkte betydning i forhold til kompetanseoppnåelse, og at et par bakgrunnsvariabler hadde noe betydning. Dette er svakere effekter av bakgrunn enn på Østlandet og i en rekke internasjonale studier. Nå har vi imidlertid vist (kap 6.7.4) at flere bakgrunnsvariabler, elevenes kjønn, minoritets/majoritetstilhørighet, elevens bosituasjon, hjemmets kulturelle kapital samt foreldres utdanning og tilknytning til
arbeidsmarkedet har en indirekte effekt på utfallet av videregående opplæring ved at disse forholdene påvirker tiende-klasse-karakterene. Dermed har disse bakgrunnsforholdene betydning likevel, men altså bare indirekte, og dermed svakere enn om de skulle hatt direkte effekt. Samtidig er det slik at variabler som «bare» har indirekte effekter på utfallet, ikke får økt betydning over tid.
Vi har ingen sikker forklaring på hvorfor det er slik at bakgrunnsvariabler som bl.a. bosituasjon, foreldres utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning har mindre å si i Finnmark enn på Østlandet.
En mulig forklaring når det gjelder utdanningsnivå kan ligge i at det generelle utdanningsnivået er lavere i Finnmark enn i de sju Østlandsfylkene samlet, forskjellene er mindre og det er lavere andeler med høyere utdanning. Dermed bidrar ikke varierende utdanningsnivå til å skape de samme skillene som på Østlandet, og da får ikke dette forholdet like mye å si i (re)produksjon av ulikhet i
videregående opplæring. Kanskje noe av det samme gjør seg gjeldende når det gjelder tilknytning til arbeidsmarkedet og de unges bosituasjon? Vi har foran vist at det er flere familier i Finnmark enn på Østlandet der bare en av foreldrene jobber, og at det er færre i Finnmark som bor sammen med begge foreldrene. Kan det være at det er større aksept for begge disse forholdene, at det å være i en slik situasjon ikke er like stigmatiserende og forskjellsskapende som på Østlandet? Dermed får ikke disse forholdene, som vi er vant til å tenke på som ulikhetsskapende, like stor betydning for de unge i Finnmark og påvirker ikke utfallet av videregående opplæring på samme måte. Det de unge kan, deres kunnskaper og ferdigheter, målt med karakterene fra tiende klasse får dermed større direkte betydning for utfallet av videregående opplæring.
Vi fant direkte effekt på kompetanseoppnåelse for to bakgrunnsvariabler. For det første at de som ikke bodde sammen med noen av foreldrene siste år i tiende klasse hadde økt sannsynlighet for å bestå.
Dette er i tråd med annen forskning, men vi finner altså at denne effekten er svakere enn i andre undersøkelser. Effekten er også annerledes ved at den bare skiller elever som ikke bor sammen med
Dette er i tråd med annen forskning, men vi finner altså at denne effekten er svakere enn i andre undersøkelser. Effekten er også annerledes ved at den bare skiller elever som ikke bor sammen med