Oversikten over tiltak ved de enkelte skolene utformet i plandokumentene samt formidlet i intervjuene vi hadde med lærere og ledere på skolene, viser at alle skolene har fokus på redusert bortvalg og bedre gjennomføring. Vi ser av dokumentene at skolene har ulikt antall tiltak og målformuleringer og at de har ulikt presisjonsnivå i formuleringene sine. Det er også ulikt hvilke andre typer dokumenter skolene har utarbeidet, slik som dokumenter for prosedyrer ved høyt fravær, prosedyrer for oppstart av skoleåret eller prosedyrer for avslutningssamtaler. Når det gjelder slike dokumenter er det
sannsynlig at vi ikke har sett alle dokumentene som finnes. Det er også ulikt hva skolene har fokusert på og valgt å trekke frem i intervjuene med oss. Men intervjuene viser at det fins en relativt omfattende tiltaksmeny rundt omkring på skolene i forhold til arbeid for redusert bortvalg og bedre gjennomføring, både for tiltak på skolen i skoletida og tiltak utenom selve skolen. Gruppeintervjuene indikerer at de skoleinterne tiltakene har større spredning enn de skoleeksterne.
Bak disse ulikhetene i dokumentene ligger det nok også ulikheter i kunnskaper og forståelse av fenomenet bortvalg og gjennomføring, ulik vilje og intensjon bak planformuleringene og ulik prioritering av innsats og arbeid for å iverksette alle tiltakene for å redusere bortvalget og bedre gjennomføringen.
Men det er ikke mulig å trekke noen slutninger om hva som skjer i det daglige arbeidet på skolene på grunnlag av formuleringene i plandokumentene. Det vil, slik vi kjenner omfanget av bortvalg, ikke bestått og bestått gjennom den kartleggingen vi har gjort (jf. kapittel 2 og 3), bli ren spekulasjon å skulle si noe om evt. sammenhenger mellom skolenes planformuleringer, deres innsats for bedre gjennomføring og redusert bortvalg, og den faktiske kompetanseoppnåelsen på den enkelte skole. Det er så mye mer enn disse planformuleringene som er avgjørende for hvordan det går med elevene – og da snakker vi både om elevenes individuelle kjennetegn, og om den konteksten opplæringen
gjennomføres innenfor – til at det er mulig å kunne si noe om betydningen av de skriftlig uttrykte intensjoner og tiltak for den faktiske kompetanseoppnåelsen. Derfor lar vi vår gjennomgang av skolenes tiltaksplaner stå på egne ben, uten at vi trekker noen forbindelse til faktisk bortvalg og gjennomføring ved den enkelte skole.
Heller ikke intervjuene vi har gjennomført gir oss grunnlag for å si noe bastant om virkning av tiltak.
Som vi har nevnt over er det sannsynlig at vi i intervjusituasjonen har fått et tilfeldig, og ikke komplett, bilde av tiltakene på skolene. For det andre, som vi også har nevnt over, ville en studie av tiltakenes virkning krevd et helt annet design og et helt annet omfang. Når det er sagt vil vi gjerne legge til at vårt inntrykk og vår vurdering, når vi ser alle samtalene vi hadde på skolene under ett, er at det er fokus på fravær som av lærere og ledelse er vurdert som det tiltaket som har hatt størst betydning for å
redusere bortvalget.
Vi har også sett at fylkeskommunen har mange og gode plandokumenter som forteller at det satses aktivt på å redusere bortvalget og å bedre gjennomføringen, og det er også vårt inntrykk etter å ha sett på både de fylkeskommunale plandokumentene og skolenes årsmeldinger, at tilbakemeldingsrutinene er gode og at fylkeskommunen har god oversikt over hva som skjer på skolene.
Selv om vi på grunnlag av vår studie av plandokumenter på skole- og fylkesnivå ikke kan trekke konklusjoner om planenes direkte betydning for bortvalg og gjennomføring verken i fylket som helhet eller på de enkelte skoler, er det vår vurdering at det eksisterer et godt planverk både på
fylkeskommunalt nivå og ute på skolene og at det er gode rutiner for tilbakemeldinger og informasjonsutveksling. Vi vil si det sånn at om man ikke klarer å redusere bortvalget og bedre gjennomføringen innenfor videregående opplæring i Finnmark, så kan man i hvert fall ikke skylde verken på manglende vilje til å erkjenne og fokusere på problemet, viljen til å iverksette tiltak, eller på et dårlig, mangelfullt eller manglende planverk, verken på skolene eller i fylkeskommunen.
Litteratur
Alexander, K. L., Entwisle, D. R., & Kabbani, N. S. (2001). The dropout process in life course perspective: Early risk factors at home and school. Teachers College Record, 103(5), 760-822.
Audas, R. & Willms, J. (2001). Engagement and Dropping out of School: A Life Course Perspective.
Canada: Human Resources Development.
Barrington, B. L. & Hendricks, B. (1989). Differentiating characteristics of high school graduates, dropouts, and nongraduates. Journal of Educational Research, 82(6), 309-319.
Baumann, Z. (1990). Thinking Sociologically. Malden, Oxford: Blackwell publishers Birkelund, G.E., Hermansen, A.S. & Evensen, Ø. (2010). Skolesegregering – et problem?
Elevsammensetning, frafall og karakterer i Oslo-skolen. Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. UiO
Borgen, J.S: & Lødding, B. (2009). Implementering av faget utdanningsvalg på ungdomstrinnet.
Delrapport II fra prosjektet Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Oslo, NIFU STEP rapport 39/2009.
Boudon, R. (1974). Education, Opportuntity and Social Inequality. New York/London: John Wiley.
Bourdieu, P. (1977). Cultural Reproduction and Social Reproduction. In Karabel, J. & Halsey, A.H (Eds.), Power and Ideology in Education. New York: Oxford University Press.
Byrhagen, K., Falch, T. & Strøm, B. (2006). Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretning og fylke. Rapport 8. Trondheim: SØF.
Cairns, R.B., Cairns, B.D., & Necherman, H.J. (1989). Early school dropout: Configurations and determinants. Child Development, 60, 1437-1452.
Ekstrom, R.B., Goertz, M. E., Pollack, J. M., & Rock, D. A. (1986). Who drops out of high school and why? Findings of a national study. Teachers College Record, 87, 3576-3730.
Ensminger, M. E. & Slusarcick, A.L. (1992). Paths to high school graduation or dropout: A longitudinal study of a first grade cohort. Sociology of Education, 65, 95-113.
Falch, T, Johannesen, A.B. & Strøm, B. (2009). Kostnader av frafall i videregående opplæring.
Rapport 8. Trondheim: SØF
Falch, T., Borge, P.E., Lujala, P., Nyhus, O.H. & Strøm, B. (2010). Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring. Rapport 3. Trondheim: SØF
Falch, T. & Nyhus, O.H. (2010). Videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne innvandrere. Rapport 4. Trondheim: SØF
Falch, T., Nyhus, O.H. & Strøm, B. (2011). Betydning av grunnskolekarakterer og fullføring av videregående opplæring. Rapport 3. Trondheim: SØF
Finn, J. D. (1989). Withdrawing from school. Review of Educational Research, 59(2), 117-142.
Finnmark Fylkeskommune (2008). Kompetent region 2008-2011. Strategier for videregående opplæring i Finnmark. Vadsø: Finnmark fylkeskommune
Finnmark Fylkeskommune (2009). Tiltaksplanen Flere gjennom. Vadsø: Finnmark fylkeskommune
Frøseth, M. (2008). Tre år etter videregående opplæring. Kartlegging av overgangen til videre utdanning og arbeidsliv blant personer som avsluttet videregående opplæring i Østfold våren 2003. Rapport 46. Oslo: NIFU STEP.
Frøseth, M.W., Hovdhaugen, E., Høst, H. & Vibe, N. (2008). Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring. Delrapport I. Evaluering av Kunnskapsløftet. Rapport 40. Oslo: NIFU STEP
Frøseth, M.W., Hovdhaugen, E., Høst, H. & Vibe, N. (2010). En, to ... tre? Den vanskelige overgangen. En, to ... tre? Den vanskelige overgangen. Rapport 21. Oslo: NIFU STEP Gambetta, D. (1987). Were they Pushed or did they Jump? Individual Decision Mechanisms in
Education. Cambride: Cambridge University Press. – Oslo: Norwegian University Press.
Grøgaard, J. B. (1997). Skolekontroversen. Belyst ved to norske utvalgsundersøkelser. Avhandling til dr.philos. Fafo-rapport 222. Oslo: Fafo
Grøgaard, J. B., Midtsundstad, T. & Egge, M. (1999) Følge opp - eller forfølge? Evaluering av oppfølgingstjenesten i Reform 94. Rapport nr. 263. Oslo: Fafo.
Høst, H. (2011). Praksisbrev – et vellykket tiltak mot frafall. Hva er lærdommene? Sluttrapport fra den forskningsbaserte evalueringen av forsøk med praksisbrev 2008-2011. Rapport 27. Oslo: NIFU Hyman, H. (1953). The Value System of Different Classes: A Social Psychological Contribution to the
Analysis of Stratification. I: Bendix, R. og Lipset, M.S. (red.): Class, Status and Power. New York/
London: The Free Press/ Macmillan.
Janosz, M., Le Blanc, M., Boulerice, B., & Tremblay, R. E. (2000). Predicting different types of school dropouts: A typological approach with two longitudinal samples. Journal of Educational
Psychology, 92(1), 171-190.
Kvale, S. (1997). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal Akademisk
Jimerson, S., Egeland, B., Sroufe, L. A. & Carlson, B. (2000). A prospective longitudinal study of high school dropouts examining multiple predictors across development. Journal of School
Psychology, 38(6), 525-549.
Karlsen, E., Wiborg, A. & Rønning, W. (2005). Frafall i videregående skole og hevinger av lærekontrakter i fagopplæringen i Troms skoleåret 04-05. Bodø: Nordlandsforskning
Lamb, S. (2011). School Dropout and Completion in Australia. In Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg, N., & Polesel, J. (eds) (2011). School dropout and completion: international
comparative studies in theory and policy, Springer: Dordrecht.
Lamb, S. & Markussen, E. (2011). School Dropout and Completion. An International Perspective. In Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg, N., & Polesel, J. (eds) (2011). School dropout and completion: international comparative studies in theory and policy, Springer: Dordrecht.
Lamb, S., Walstab, A., Teese, R., Vichers, M. & Rumberger, R. (2004). Staying on at school:
Improving student retention in Australia. Melbourne: CPELL.
Lie, I., Bjerklund, M., Ness, C., Nygaard, V. & Rønbeck, A. E. (2009). Bortvalg og gjennomstrømning i videregående skole i Finnmark. Analyser av årsaker og gjennomgang av tiltak. Rapport 5/2009.
NORUT/Høgskolen i Finnmark.
Lødding, B. (2004). Tap og vinn med samme sinn?. En evaluering av det karakterbaserte inntaket til videregående opplæring i Akershus høsten 2004. Rapport 24. Oslo: NIFU STEP
Lødding, B. (2008). «Det er derfor det heter lærling», i Markussen, E. mfl. Bortvalg og kompetanse.
Oslo, NIFU STEP rapport 13/2008.
Lødding, B. (2006). Samtaler med ungdom utenfor videregående opplæring, i Markussen, E. mfl Forskjell på folk – hva gjør skolen? Oslo, NIFU STEP rapport 3/2006.
Lødding, B. (2009). Årsaker til slutting – ungdommenes egne stemmer, i: Markussen, E: (red):
Videregåedne opplæring for (nesten) alle. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Lødding, B. & Borgen, J.S. (2008). Karriereveiledning i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet. Oslo, NIFU STEP rapport 41/2008.
Lødding, B. & Vibe, N. (2010). «Hvis noen forteller om mobbing …» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering. Oslo, NIFU Rapport 48/2010.
Markussen, E. (2000). Særskilt tilrettelagt opplæring i videregående - hjelper det? Om segregering, inkludering og kompetanseoppnåelse i det første Reform 94-kullet. Rapport 341. Oslo: Fafo.
Markussen, E. (2003). Valg og bortvalg. Om valg av studieretning i og bortvalg av videregående opplæring blant 16-åringer i 2002. Første delrapport i prosjektet Bortvalg og kompetanse. NIFU skriftserie 5/2003.
Markussen, E. (2007). Reform 94 lever videre, men videregående svikter hver femte ungdom! I Hølleland, Hallvard (red) På vei mot Kunnskapsløftet. Begrunnelser, løsninger og utfordringer.
Oslo: Cappelen Akademisk forlag
Markussen, E. (red) (2010). Frafall i utdanning blant 16-20-åringer i Norden. Nordisk Ministerråd:
København
Markussen, E., Brandt, S. & Hatlevik, I. (2003). Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging. Om sammenheng mellom pedagogikk og faglig og sosial utbytte av videregående opplæring for elever med spesialundervisning. NIFU rapport 5/2003.
Markussen, E., Frøseth. M.W. & Grøgaard, J.B. (2009). Inkludert eller segregert? Om
spesialundervisning i videregående opplæring like etter innføringen av Kunnskapsløftet. Rapport 17-2009. Oslo: NIFU STEP
Markussen, E., Lødding, B., Sandberg, N. & Vibe, N. (2006). Forskjell på folk – hva gjør skolen? Valg, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. NIFU STEP rapport 3/2006
Markussen, E., Frøseth, M.W., Lødding, B. & Sandberg, N. (2008). Bortvalg og kompetanse.
Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002: hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. Rapport 13. Oslo: NIFU STEP.
Markussen, E., Frøseth, M.W. & Sandberg, N. (2011). Reaching for the Unreachable: Identifying Factors Predicting Early School Leaving and Non-completion in Norwegian Upper Secondary Education. Scandinavian Journal of Educational Research. Volume 55, Issue 3, 2011, Pages 225 – 253. Routledge: London.
Markussen, E., Høst, H., Evensen, M. & Prøitz, T.S. (2009). Evaluering av forsøk med praksisbrev.
Rapport 32. Oslo: NIFU STEP
Markussen, E. & Seland, I. (2012). Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar. En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010-2011. Rapport 6. Oslo: NIFU
Nergård, T. B. (2005). Skoleprestasjoner til barn med særboende foreldre. En litteraturstudie. Rapport 18. Oslo: NOVA.
Newman, F.M., Wehlage, G.G. & Lamborn, S.D. (1992). The Significance and Sources of Student Engagement. In Nexman, F. M. (Ed.), Student Engagement and Achievement in American Secondary Schools. New York-London: Teachers College Press.
Opplæringslova. Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, 17. juli 1998 nr 61.
Prøitz, T. & Borgen, J.S. (2010). Rettferdig standpunktvurdering - det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen. Rapport 16. Oslo: NIFU
Raffe, D. (2011). Participation in Post-Compulsory Learning in Scotland. In In Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg, N., & Polesel, J. (Eds.), School dropout and completion: international comparative studies in theory and policy. Dordrecht: Springer.
Roland, E. (2007). Mobbingens psykologi. Hva kan skolen gjøre? Oslo, Universitetsforlaget.
Ream, R. K. & Rumberger, R. W. (2008). “Student engagement, peer social capital, and school dropout among Mexican American and non-Latino white students. Sociology of Education, 81, 109-139.
Rinne, R. & Järvinen, T. (2011). Dropout and Completion in upper secondary education in Finland. In Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg, N., & Polesel, J. (Eds.), School dropout and completion: international comparative studies in theory and policy. Dordrecht: Springer.
Rumberger, R.W. (2004). Why students drop out of school. In G. Orfield (Ed.), Dropouts in America:
Confronting the graduation rate crisis. Cambridge, MA: Harvard Education Press.
Rumberger, R. (2011). High School Dropouts in the United States. In Lamb, S., Markussen, E., Teese, R., Sandberg, N., & Polesel, J. (Eds.), School dropout and completion: international comparative studies in theory and policy. Dordrecht: Springer.
Seland, I. (2012). Hvorfor slutter ungdommer fra videregående skole?, i Markussen & Seland (under utgivelse). Å redusere bortvalg – bare skolens ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved de videregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret 2010–2011. Oslo, NIFU Rapport 6/2012
SSB (2011). Mange grunnskolepoeng gir høy gjennomføring. Lest September 15, 2011, from http://www.ssb.no/emner/04/02/30/vgogjen/
SSB (2011b). Folkemengde 1. jaunar 2011 og endringar i 2010, etter landsdel og fylke.
http://www.ssb.no/folkendrhist/arkiv/folkendrkom/tab2010/tab-2011-03-16-01.html. Lest februar 2012.
SSB (2011c). Stadig økende andel med høyere utdanning. http://www.ssb.no/emner/04/01/utniv/ Lest 3.8.2011
SSB (2011d). Elevar i grunnskolen og del elevar som får spesialundervisning, etter fylke og årssteg.
Endelege tal, 1. oktober 2011. Lest februar 2012
St.meld. nr. 30 (2003-2004). Kultur for læring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet