Vi har sett nærmere på om elevene skoleåret 2010-2011 kom inn på det de hadde søkt på som førsteønske, og vi har sett på om de mente at de gikk der de helst ville.
2.10.1 Kom de inn der de søkte?
For alle elevene i Finnmark ser dette ut som i tabell 2.25.
Tabell 2.25 Kom elevene inn på førsteønske?
N Prosent
Ukjent 243 8,2
Verken skole eller programområde 120 4,1 Programområde men ikke skole 61 2,1 Skole men ikke programområde 238 8 Skole og programområde 2297 77,6
Total 2959 100
Vi ser at 77,6 prosent av elevene gikk på den skolen og det programområdet de hadde søkt på foran dette skoleåret. Videre ser vi at åtte prosent gikk på den først ønskede skole, men ikke på det
programområdet de hadde søkt på og at 2,1 prosent gikk på søkt programområde men ikke skole. For 8,2 prosent mangler vi informasjon. I de registerdata vi har fått tilgang til fins verken informasjon om hvilket programområde disse går på eller hva de har søkt. Når vi nedenfor skal se nærmere på førsteønske i forhold til årstrinn, skole, utdanningsretning og kjønn, velger vi å ekskludere disse fra analysene. Det betyr at det bildet vi presenterer ikke blir helt korrekt, men vi anser det som sannsynlig at denne gruppen som det mangler registerdata om, inneholder elever som tilhører alle de fire
kategoriene, og i et forhold som ikke avviker vesentlig fra den øvrige fordelingen i tabell 2.25.
Figur 2.37 Kom elevene inn på førsteønske? Årstrinn. N=2716
p<.001, kjikvadrattest
81,3 86
89,8
11,8 7,4
4,5
2,5 1,7 2,5
4,4 4,9 3,2
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Vg1 Vg2 Vg3
skole og programområde skole men ikke programområde programområde men ikke skole verken skole eller programområde
I figur 2.37 viser vi hvordan innfrielse av førsteønske fordelte seg på de tre årstrinnene, etter å ha ekskludert de elevene der vi mangler registerdata. Figuren viser at andelen som gikk på førsteønske både når det gjaldt skole og programområde var minst på Vg1, og den økte med trinn. Vi ser også at andelen som går på den skolen de har søkt, men ikke det programmet de har søkt er størst på Vg1 og avtar til Vg2 og er minst på Vg3. Samlet sett er det nesten like mange som går på den skolen de har søkt på alle tre trinn. Den relativt store andelen på Vg1 som går på den skolen de har søkt, men ikke det programområdet de har søkt, kan være et uttrykk for en vegring mot å flytte hjemmefra så tidlig. At en slik vegring avtar med alderen er naturlig, og stemmer overens med det vi viser i figur 2.37.
Andelen som går på ønsket program, men ikke ønsket skole er relativt lik, rundt et par prosent, på alle trinn. De som går verken på ønsket skole eller programområde, utgjør 3-5 prosent avhengig av trinn.
Vi har også sett på hvordan dette ser ut på de enkelte skolene. Dette framgår av figur 2.38.
Figur 2.38 Kom elevene inn på førsteønske? Skole. N=2716
p<.001, kjikvadrattest
Figur 2.38 viser at det er en betydelig skolevis variasjon når det gjelder om de elevene som går på skolen, faktisk har ønsket seg dit og også om de går på det programområdet de vil. Når vi fra tidligere forskning vet at det å komme inn på førsteønske er positivt med tanke på gjennomføring, ser vi av figur 2.38 at det er noen skoler som har en større utfordring enn andre i å motivere elevene til innsats på en skole og kanskje også et utdanningsprogram de helst ikke ville gått på. Vi minner igjen om at det kan være noen skjevheter i dette bildet, ettersom vi har ekskludert fra disse analysene de elevene der vi manglet registeropplysninger om søkning og/eller programområde de gikk på.
Vi har også sett på innfrielse av førsteønske for gutter og jenter på hhv. yrkesfag og
studieforberedende (figur 2.39). Vi ser at de som i minst grad har fått innfridd førsteønske er gutter på yrkesfag, men forskjellen til jentene på yrkesfag er ikke stor. Det er elevene på yrkesfag, både gutter og jenter, som i størst grad går på både på en skole og et utdanningsprogram som de ikke har søkt.
Guttene på studieforberedende kommer bedre ut enn yrkesfagelevene, men de som i størst grad går der de har søkt er jentene på studieforberedende. Dette er en gjenspeiling av at inntaket er en konkurransesituasjon hvor de med de beste prestasjonene fra grunnskolen, i størst grad får innfridd sitt førsteønske. Dette er de flinke jentene som har ønsket seg til studieforberedende.
70,6
skole og programområde skole, men ikke programområde programområde, men ikke skole verken skole eller programområde
Figur 2.39 Kom elevene inn på førsteønske? Yrkesfag og studieforberedende. N=2716
p<.001, kjikvadrattest
2.10.2 Gikk de der de ville?
Vi har foran sett på om elevene kom inn der de søkte. Men man kan tenke seg at noen har søkt noe annet enn det de helst ville, og vi skal derfor også se på om elevene gikk der de helst ville gå. I denne analysen er det inkludert færre elever enn over, ettersom spørsmålet om de går der de helst vil er stilt i spørreundersøkelsen, slik at vi nå bare analyserer på de som har svart. Av tabell 2.26 ser vi at nesten 78 prosent går akkurat der de helst vil gå, mens til sammen litt over 18 prosent er misfornøyd enten med skole eller utdanningsprogram.
Tabell 2.26 Gikk elevene der de helst ville?
N Prosent Ja, jeg er elev på det tilbudet og på den skolen jeg helst vil 1599 77,7 Ja, jeg er elev på det tilbudet jeg helst vil, men ikke på den skolen jeg helst vil 228 11,1 Ja, jeg er elev på den skolen jeg helst vil, men ikke på det tilbudet jeg helst vil 149 7,2 Nei, jeg er verken elev på det tilbudet eller på den skolen jeg helst vil 82 4
Total 2058 100
Vi har sett på hvordan dette fordeler seg på skolenivå, og viser dette i figur 2.40. Her ser vi at det er skolevis variasjon, og på noen av skolene ser vi at det er relativt store andeler som sier at de ikke går på den skolen/det tilbudet de helst ville. Bl.a. ser vi at i Vardø og Tana og blant LOSA-elevene var det over 20 prosent som gikk på det programområdet de ville, men ikke den skolen de helst ville. På skolen i Kirkenes er det flest som går både på den skolen og det programområdet de helst vil. Vi ser også at på alle skolene unntatt Alta er det flere som mener at de ikke er på riktig skole enn de som mener at de ikke er på riktig utdanningsprogram.
Vi har også sett på om det var noen forskjell mellom elever på de to utdanningsretningene (yrkesfag og studieforberedende) eller mellom gutter og jenter i svaret på dette spørsmålet, men her var det ingen signifikant forskjell.
2.10.3 Forholder mellom søkning og det de helst ville
Ettersom vi av å sammenligne figurene 2.38 og 2.40 får en indikasjon på at det er en del elever som ikke går der de helst vil selv om de går på det som var førsteønsket, har vi sammenlignet disse to forholdene. Dette viser vi i tabell 2.27.
90,8 82,2
85,6 79,6
6 9,3
9,3 10,7
1,9 5,7
3,2 6,7
1,3 2,8 1,9 3
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
Stf Yf Stf Yf
JenteGutt
skole og programområde skole, men ikke programområde verken skole eller programområde programområde, men ikke skole
Figur 2.40 Gikk elevene der de helst ville? Skolevis fordeling. N=2058
p<.001, kjikvadrattest
Tabell 2.27 Forholdet mellom innfridd førsteønske og hvilket tilbud de helst skulle gått på N prosent
Fikk ikke førsteønske, er misfornøyd med skole og/eller programområde 90 4,7 Fikk førsteønske, er misfornøyd med skole og programområde 50 2,6
Fikk førsteønske, er misfornøyd med skole 172 8,9
Fikk førsteønske, er misfornøyd med programområde 103 5,3
Fikk ikke førsteønske, men er fornøyd 164 8,5
Fikk førsteønske og er fornøyd 1348 70,0
Total 1927 100,0
Tabell 2.27 viser at det er relativt mange som ikke er fornøyd med å være elev der de er. Vi ser at 2,6 prosent fikk innfridd førsteønske (både skole og programområde), men er misfornøyd med begge deler. 8,9 prosent fikk førsteønske, men er misfornøyd med å gå på den skolen de går på, mens 5,3 prosent som også fikk oppfylt førsteønsket er misfornøyd med programområde, men fornøyd med at de går på den skolen de går på. Til sammen er dette altså 16,8 prosent av elevene som fikk innfridd sitt førsteønske, men som likevel ikke er fornøyd, enten med den skolen eller det programområdet de har havnet på eller begge deler. I det følgende slår vi disse tre kategoriene sammen, slik at når vi sammenligner skoler, årstrinn, utdanningsretning og kjønn med hensyn til oppnåelse av førsteønske og tilfredshet, vil vi operere med fire kategorier.
I figur 2.41 viser vi hvordan dette ser ut på de tre årstrinnene. Det er signifikante, men små, forskjeller mellom de tre trinnene. Vi ser likevel at det er relativt mange på alle trinn som kom inn på det de hadde søkt på, men som heller skulle gått på noe annet. Figuren viser at tilfredsheten er minst på Vg2.
At det er størst andel tilfredse på Vg3 skyldes sannsynligvis at her er det nesten bare elever på studieforberedende utdanningsprogrammer, og de får det, som en konsekvens av strukturen, stort sett som de vil.
Skole og programområde Programområde, men ikke skole Skole, men ikke programområde verken skole eller programområde
Figur 2.41 Forholdet mellom innfridd førsteønske og hvilket tilbud de helst skulle gått på.
Årstrinn. N=1981
p<.001, kjikvadrattest
Vi har også sett på hvordan tilfredsheten med det tilbudet man går på er for gutter og jenter på hhv.
yrkesfag og studieforberedende. Figur 2.42 viser at de som er minst fornøyd er jentene på yrkesfag, men forskjellen til guttene på yrkesfag er ikke stor. Det som særlig skiller guttene og jentene på yrkesfag er at det er større andel blant jentene som har fått innfridd førsteønske, men som likevel er misfornøyd. Dette kan handle om et fenomen vi omtaler i de to kvalitative kapitlene, at noen elever søker tilbud på hjemplassen som de egentlig ikke ønsker å gå på fordi de ikke vil eller ikke får lov til å flytte. Kan det være slik at det er flere jenter enn gutter som holdes hjemme et år ekstra? Elevene på studieforberedende er mer fornøyd med å gå der de går enn yrkesfag-elevene. Det er liten forskjell blant jenter og gutter på studieforberedende, bl.a. ser vi at to av ti er misfornøyd både blant jentene og guttene.
Figur 2.42 Forholdet mellom innfridd førsteønske og hvilket tilbud de helst skulle gått på.
Yrkesfag og studieforberedende. N=2057 Fikk ikke førsteønske, men er fornøyd
Fikk førsteønske og er misfornøyd med skole og/eller programområde Fikk ikke førsteønske og er misfornøyd med skole og/eller programområde
71,6 Fikk ikke førsteønske, men er fornøyd
Fikk ikke førsteønske og er misfornøyd med skole og/eller programområde Fikk førsteønske og er misfornøyd med skole og/eller programområde