I dette avsnittet skal vi se på elevenes fritid og relasjon til venner. Vi skal se på hva de bruker fritida til, venners holdninger, samt elevens arbeid ved siden av skolen.
2.8.1 Bruk av fritid
Vi ba elevene vurdere bruk av fritida si ved å angi hvor ofte de gjorde forskjellige ting som vi hadde listet opp. For hver av aktivitetene ba vi elevene svare om de gjorde dette hver dag (verdien 5), 4-6 ganger i uka (4), 2-3 ganger i uka (3), en gang i uka (2) eller aldri (1). På grunnlag av svarene har vi gjennomført en faktoranalyse, og vi identifiserte fire underliggende dimensjoner bak elevenes svar. Vi konstruerte fire indeksvariabler med en skala fra 1 til 5 basert på verdiene beskrevet like over. De fire indeksvariablene og enkeltutsagnene som inngår i de enkelte indeksene er:
• Venneorientert
− Er på fritidsklubb, ungdomshus eller ungdomskafe
− Er ute på byen, bygda, hjørnet, kafeen om ettermiddagen, kvelden for å treffe venner
− Er sammen med venner hjemme hos meg eller hos dem
− Er på øvelse i et korps, band, kor, teatergruppe eller lignende
• Nett, musikk og pc-orientert
− Er på internett sosialt, Facebook, Skype, osv.
− Hører på musikk
− Er på internett faglig, skolearbeid, leser aviser osv.
− Spiller spill på pc eller TV
• Hjemmekjær
− Leser en bok, ikke skolebok
− Er hjemme alene eller sammen med familie hele kvelden
• Organisert virksomhet
− Trener eller deltar i idrettskonkurranse
− Er på møte i en organisasjon, forening, lag eller lignende
I tabell 2.21 viser vi gjennomsnittlig skåre på disse indeksvariablene for eleven på hver av skolene.
Som tabell 2.21 viser, er det signifikant forskjell mellom skolene for alle de fire indeksvariablene.
LOSA-elevene og elevene i Karasjok er venneorienterte i størst grad, mens elevene i Kautokeino og Tana er det i minst grad.
Det er også forskjell på dataorienteringen mellom elevene på de forskjellige skolene. De som er mest dataorienterte er LOSA-elevene. Dette er et naturlig funn, ettersom de driver med fjernundervisning og mye av skolearbeidet deres foregår på nettet. Minst dataorienterte er elevene i Kautokeino og
Kirkenes. Verdt å merke seg når det gjelder denne variabelen er at i faktoranalysen fant vi at både det å være på nett faglig og det å være på nett sosialt korrelerte sterkt med denne faktorvariabelen. Det indikerer at de som bruker nettet sosialt også bruker det faglig, og at det ikke er sånn at de som bruker nettet faglig ikke bruker det sosialt, og omvendt. Vi ser at Tanaelevene er de mest hjemmekjære, mens elevene på de øvrige skolene er hjemmekjære i mindre, og noenlunde samme grad. De som driver minst med organisert virksomhet er elevene i Tana, Kautokeino og Kirkenes.
Av de gjennomsnittlige skårene på indeksvariablene, ser vi at nettbruk, pc og musikk er det
ungdommene bruker mest tid på. De tre andre aktivitetene skårer alle lavt og noenlunde likt, og det ungdommene gjør på fritida i minst grad, er å drive med organisert virksomhet.
Tabell 2.21 Gjennomsnittlig skåre på fritidsvariabler. Skala 1-5. 5=hver dag, 1=aldri Venneorientert Dataorientert Hjemmekjær Organisert
Kautokeino 2,0 3,9 2,5 1,7
Tana 2,0 4,1 2,8 1,6
Hammerfest 2,1 4,2 2,4 2,1
Vadsø 2,1 4,1 2,4 2,1
Kirkenes 2,2 4,0 2,2 1,8
Alta 2,2 4,2 2,5 2,0
Lakselv 2,2 4,3 2,5 2,0
Vardø 2,3 4,3 2,4 2,0
Nordkapp 2,3 4,2 2,3 2,0
LOSA elev 2,4 4,5 2,6 2,2
Karasjok 2,4 4,1 2,6 2,0
Samlet 2,2 4,2 2,4 2,0
Forskjeller mellom skolene
eta =.14, p <.001
eta =.19, p <.001
eta =.13, p <.001
eta =.12, p =.001 N = 2100 N = 2101 N = 2095 N = 2095 Vi har også undersøkt variasjon i forhold til kjønn.
Figur 2.29 Bruk av fritid. Forskjell på jenter og gutter. Skala 1-5. 5=hver dag, 1=aldri. N: se tabell 2.21
Venneorientert: eta =.12, p <.001. Dataorientert: eta =.07, p =.001. Hjemmekjær: eta =.14, p <.001. Organisert:
eta =.11, p <.001
Vi ser at det er signifikant forskjell på jenter og gutter for alle de fire fritidsindeksene. Guttene er litt mer venneorienterte, litt mer dataorienterte og litt mer orientert mot organisert virksomhet enn jentene, mens jentene er noe mer hjemmekjære enn guttene. Også her ser vi at det man bruker mest tid på er nett, pc og tv, og her er det ikke stor forskjell på jenter og gutter.
Vi har også undersøkt variasjon i bruk av fritid for elever på yrkesfag og studieforberedende. Vi fant at elevene på studieforberedende var noe mindre venneorienterte (2,11) enn yrkesfagelevene (2,27) (ikke i tabell/figur). Forskjellen er signifikant. Også for det å være hjemmekjær er det signifikant forskjell, og vi fant at de på studieforberedende var noe mer hjemmekjære (2,54) enn
yrkesfagelevene. Elevene på studieforberedende drev også noe mer med organisert virksomhet (2,14) enn yrkesfagelevene (1,80). For fritidsvariabelen nett-musikk-pc var det ingen forskjell, men også her lå denne aktiviteten på et høyt nivå (4.15).
2,1
4,1
2,6 2,3 1,9
4,2
2,3 2,1
1,0 2,0 3,0 4,0 5,0
Venneorientert Dataorientert Hjemmekjær Organisert
Jente Gutt
Dette at bruk av nett, pc og musikk viser seg å ha et så høyt aktivitetsnivå, og at det ikke er forskjell mellom jenter og gutter eller mellom elever på studieforberedende eller yrkesfag, indikerer at dette er en aktivitet som alle driver med og at dette skjer hyppig. Det eneste som kan modere denne
konklusjonen, er at vi identifiserer noe lavere bruk blant elevene på noen skoler. Men også her er nivået høyt, slik at konklusjonen kanskje bare må modereres litt: Så godt som alle, både jenter og gutter, bruker mye tid på bruk av pc, nett og musikk.
2.8.2 Arbeid ved siden av skolen
Vi spurte elevene om de jobbet ved siden av skolen i skoleåret og feriene. Vi spurte også hvor mye de jobbet. På bakgrunn av svarene laget vi en firedelt jobbvariabel for skoleåret og en for feriene: jobber ikke, jobber litt (i skoleåret: 1-9 timer per uke, i ferien: 1-2 uker), middels (i skoleåret: 9-19 timer per uke, i ferien: 3-5 uker) og mye (i skoleåret 20 timer+ per uke, i ferien: 6 uker+). Volumet på arbeid fremgår av tabell 2.22.
Tabell 2.22 Arbeid i ferie og fritid
verdi Jobb ved siden av skolen i prosent Jobb i ferien i prosent
0 Jobber ikke 56,5 32,8
1 Jobber litt 17,8 8,6
2 Jobber middels 11,8 31,0
3 Jobber mye 6,5 26,0
N =1987 N = 2111
For å sammenligne skoler ga vi hver av kategoriene en verdi som vist i tabellen, og beregnet gjennomsnittlig skåre for arbeid i fritid og ferie for den enkelte skole (figur 2.30).
Figur 2.30 Arbeid i tillegg til skolen og i feriene for elevene ved skolene. Skala 0-3. 0=ikke arbeid. 3=mye arbeid. N: se tabell 2.22
Jobb i tillegg: eta =.15, p <.001. Jobb i ferie: eta =.14, p <.001
Vi ser at det er variasjon mellom skolene. Elevene jobber mest ved siden av skolen i skoleåret i Karasjok og minst i Kautokeino. I ferien er det Nordkapp-elevene som jobber mest, og også her er det elevene i Kautokeino som jobber minst.
0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Kautokeino
Vardø Nordkapp LOSA elev Alta Lakselv Vadsø Kirkenes Hammerfest Karasjok
Jobb i ferie Jobb i tillegg
Vi har også undersøkt evt. variasjon mellom jenter og gutter, og fant at jentene jobber signifikant mer enn guttene i skoleåret (skåre 0,8 mot 0,5). For jobb i ferien var det ikke forskjell mellom jenter og gutter.
Det var også signifikant forskjell mellom elever på studieforberedende (0,8) og yrkesfagelever (0,6) i forhold til jobb ved siden av skolen i skoleåret. For jobb i ferien var det ingen forskjell.
2.8.3 Venner, aktiviteter og holdninger
Vi har også spurt elevene om vennene deres, både hva de gjør og også noen spørsmål om deres holdninger. På grunnlag av svarene har vi gjennomført faktoranalyse, og vi identifiserte tre
underliggende dimensjoner bak elevenes svar. Vi konstruerte tre indeksvariabler med en skala fra 1 til 4, hvor 1 betyr innholdet i variabelen stemmer svært dårlig og hvor 4 betyr at det stemmer svært godt.
De tre indeksvariablene og enkeltutsagnene som inngår i de enkelte indeksene er:
• Venner er jobborienterte
− De fleste vennene mine er lærlinger
− De fleste vennene mine jobber
− De fleste vennene mine verken jobber eller går på skole
− De fleste vennene mine går på et yrkesfaglig utdanningsprogram
• Venner er positive til utdanning
− De fleste vennene mine ville være uenig med meg om jeg sluttet på skolen
− De fleste vennene mine mener at utdanning er viktig
− De fleste vennene mine snakker aldri om at de skal slutte på skolen
− De fleste vennene mine jobber hardt på skolen
− De fleste vennene mine liker ikke skolen (snudd)
− De fleste vennene mine får dårlige karakterer (snudd)
• Ungdom på hjemstedet er jobborienterte
− Blant ungdom på hjemstedet mitt er det vanlig å bli på stedet og jobbe i stedet for å ta videregående
− Blant ungdom på hjemstedet mitt er det ganske mange som ikke tar videregående skole
− Blant ungdom på hjemstedet mitt er det ganske mange som ikke går på videregående som er arbeidsledige
− Blant ungdom på mitt hjemsted er det vanlig å reise bort for å få seg jobb i stedet for å ta videregående
− Blant ungdom på hjemstedet mitt er det helt akseptert å slutte i videregående skole
− Blant ungdom på hjemstedet mitt er det lett å få seg en jobb når man har sluttet på skolen
Det er variasjon mellom skolene når det gjelder hvor mange elever som forteller at vennene deres er jobborienterte. Det er flere av de som er elever i Tana som forteller om jobborienterte venner enn på andre skoler, og det er færrest elever med jobborienterte venner i Vadsø. Det er også noe variasjon i forhold til hvor mange som forteller at vennene er positive til utdanning, men denne variasjonen er mindre. Det samme gjelder for den siste indeksvariabelen, som er et mål på om ungdom på elevenes hjemsted er jobborienterte. Ser vi på verdien på indeksvariablene, ser vi at det er relativt høy skåre på at vennene er positive til utdanning, og lavere oppslutning om at vennene eller ungdom generelt på hjemstedet er jobborienterte.
Vi fant at det var svært liten variasjon blant jenter og gutter. De hadde om lag samme vurdering av om vennene var jobborienterte (gutter:2,4, jenter: 2,3) og om venner var positive til utdanning (gutter:3,0, jenter: 3,1), og identisk vurdering av om ungdom på hjemstedet er jobborienterte (2,0).
Når vi så etter forskjeller mellom elever på studieforberedende og yrkesfag, fant vi at yrkesfagelevene i større grad (2,5) hadde venner som var jobborienterte enn elevene på studieforberedende (2,2), og at elevene på studieforberedende i større grad (3,0) hadde venner som var positive til utdanning enn
elevene på yrkesfag (2,8). Begge disse forskjellene var signifikante. Når det gjaldt vurderinger av om ungdom generelt på hjemstedet var jobborienterte var det ingen signifikant forskjell.
Tabell 2.23 Venners aktiviteter og holdninger. Gjennomsnittsskår per skole. Skala 1-4, 1 = stemmer svært dårlig, 4 = stemmer svært godt.
Venner er
jobborienterte Venner er positive til
utdanning Ungdom på hjemstedet er jobborienterte
Vadsø 2,1 3,1 2,0
Alta 2,3 3,0 2,0
Kirkenes 2,4 3,1 1,9
Vardø 2,4 3,0 2,1
Nordkapp 2,4 3,0 2,0
Kautokeino 2,4 2,9 2,2
LOSA elev 2,4 3,1 2,0
Lakselv 2,4 3,1 1,9
Hammerfest 2,5 3,1 2,1
Karasjok 2,5 3,2 2,3
Tana 2,7 2,9 2,3
Samlet 2,4 3,1 2,0
Forskjeller mellom skolene
eta =.14, p <.001
eta =.12, p =.001
eta =.17, p <.001
N = 2079 N = 2099 N = 2087