Dette er på ingen måte noen fullstendig fremstilling av teorien om rasjonelle valg. Til det er den alt for omfattende. Vi har valgt å ta med det som vi anser som aktuelt for drøftingsdelen i oppgaven, med fokus på bytteteori.
Teorien om rasjonelle valg begynte å gjøre seg gjeldende innenfor sosiologien i begynnelsen av 1960-årene, og etablerte seg som en av hovedretningene innenfor faget i løpet av 1960- og -70-tallet. Sentrale teoretikere innenfor retningen er Homans, Blau, Becker, Coleman, Elster med flere. Her er det Homans` og Blaus tanker som i hovedsak blir presentert, nettopp fordi de lanserte bytteteorien, men også noen av Elsters vinklinger er tatt med.
Utgangspunktet for teorien om rasjonelle valg var å gjeninnsette aktøren i sentrum av
sosiologisk teori. Teorien om rasjonelle valg har to teoretiske grunnprinsipper; det første er at alle sosiale fenomener kan forklares som et resultat av individuelle aktørers handlinger. Det andre grunnprinsippet er at mennesker er rasjonelle på den måten at det ligger en bevisst mål-middel-kalkyle til grunn for våre handlinger (Aakvaag, 2008.)
4.11.1 Bytteteori
Bytteteori har som utgangspunkt at aktøren tar utgangspunkt i nytte i stedet for å styres av normer. Denne teorien ble lansert av Homans og Blau, begge representanter for den moderne sosiologiske retning. Grunnlaget for deres teori er en studie av det moderne samfunn i et
bytteteoretisk perspektiv. Denne bytteteorien kan presenteres gjennom seks teoretiske grunnantakelser:
Metodologisk individualisme gjenkjennes ved at aktøren settes i sentrum, noe som fører til at alle sosiale fenomener må forklares som et resultat av enkeltindividets handlinger. Selv om sosiale strukturer eksisterer, skapes og opprettholdes de av enkeltindividets handlinger.
Bytter kan ses på som at når de ulike aktørene samhandler, foretar de bytter seg imellom. Sett fra en økonoms øyne, vil det sosiale livet være preget av en rekke transaksjoner. Man gir bort for eksempel arbeidskraften sin i bytte mot penger eller lønn.
Materielle og immaterielle goder handler om spørsmålet: hva som byttes? Man bytter materielle goder, men fra et sosiologisk ståsted utvides denne bytteteorien til å gjelde ikke-økonomiske-sosiale prosesser også. I prinsippet kan bytteteorien anvendes i alle former for sosial samhandling, der man kan sammenligne salg av en leilighet med et vennskap.
Forskjellen ligger i hva man utveksler, eller bytter: i stedet for at godene er økonomiske eller materialistiske (som penger eller fysiske gjenstander) kan de blant annet ha form av
anerkjennelse, status og hygge, såkalte sosiale og immaterielle goder.
Hvilke bytter en aktør foretar, styres av nytten hun eller han har av dem. Bytteteoretikerne erstatter norm med nytte som motivasjon for handlingen. Unyttige bytter vil aktøren forkaste, mens aktøren vil velge det mest nyttige i valget mellom flere nyttige alternativer.
Nytte som egoisme har teoretikerne definert som det som er nyttig i privat forstand, egoistisk.
Egeninteressen overstyrer samvittighet og ønsket om å handle allmennyttig.
I gjensidighetsprinsippet ligger det at likt skal byttes mot likt, byttene skal være symmetriske og gjensidige. Et gode skal kompenseres med et annet gode av tilsvarende verdi. Brudd på prinsippet skaper frustrasjon og misnøye, og vil over tid føre til at bytteprosessene bryter sammen.
Bytteteoretikernes utgangspunkt er at samfunnet består av rasjonelle aktører, som styres av egennytte, og motivert av dette foretar vi bytter av materielle og immaterielle goder oss imellom etter gjensidighetsprinsippet (Aakvaag, 2008).
4.11.2 Grunnstrukturen i teorien om rasjonelle valg- rasjonell handling
Forfatteren påpeker at bytteteorien fortsatt er en viktig understrømning i teorien om rasjonelle valg, men at fokuset i løpet av 1970-tallet endret seg over til å undersøke hva som
kjennetegner individuelle aktørers rasjonelle valg. Forfatteren viser til Elster, som forklarer menneskelig handling ut fra to filtreringsprosesser. Den første er at helt fra begynnelsen faller mange alternativer bort av rent objektivt fysiske, økonomiske, juridiske, politiske eller
kognitive grunner. Eksempler på dette kan være at mennesker ikke kan fly, man kan ikke lese hverandres tanker, heller ikke stemme på politiske partier som ikke eksisterer og så videre.
Den andre filtreringsprosessen er at blant de gjenværende alternativene vil aktøren velge det alternativet som gir det subjektivt beste utfallet, ut fra hans eller hennes ønsker eller
oppfatninger. ”Best” i denne sammenheng er et uttrykk for det alternativet aktøren tror er det mest effektive middel til å tilfredsstille ønskene. Denne oppfatningen er det fremste
kjennetegnet på teorien om rasjonelle valg, som innehar tre hovedelementer, nemlig ønsker, oppfatninger og selve valget.
Ønsker kan defineres som fremtidige tilstander aktøren ønsker å realisere, og dette kommer til uttrykk gjennom individets evne til å rangere de ulike alternativene i forhold til hvor ønskverdige de er, skriver Aakvaag (2008). Aktøren kan ha ulike motiver for ønskene, og ønsker motiverer til handling; det er en drivkraft til å utføre eller gjennomføre (Aakvaag, 2008).
Oppfatninger
Mennesker handler ikke på grunnlag av hvordan verden objektivt er, men hvordan man subjektivt oppfatter at den er. Derfor vil en aktørs subjektive oppfatninger være hans eller hennes kunnskap om verden. I følge teorien om rasjonelle valg må rasjonelle oppfatninger være basert på all tilgjengelig informasjon, det vil si all tilgjengelig informasjon som aktøren besitter. Å se bort fra relevant informasjon når man handler er å handle irrasjonelt, nemlig det motsatte. Oppfatningen må være basert på tilstrekkelig informasjon, og i de tilfeller man ikke innehar dette, må man skaffe seg det. De kan ikke baseres på generalisering på grunnlag av egne erfaringer, og i tillegg være upåvirket av ønsker. Ønsketenkning representerer en form for irrasjonalitet, som ikke finner plass i rasjonelle oppfatninger (Aakvaag, 2008).
Handlingsvalget er det som utløser handlingen, og i følge teorien om rasjonelle valg ”består handlingsvalget i en bevisst og overveid beslutning om å iverksette det beste og mest
effektive av tilgjengelige alternativet med henblikk på å realisere ønsker i lys av
oppfatninger” (Aakvaag, 2008, s.109). Det er ikke nok at ønsker og oppfatninger er rasjonelle for at en handling skal være rasjonell; også selve handlingsvalget må være det. For å kunne si det, må aktøren velge det beste alternativet. I denne sammenheng vil det si å velge det
alternativet som i lys av aktørens oppfatninger fremstår som det beste middel for å nå et bestemt mål. Aktøren må også velge alternativet fordi det er best. For at et valg skal være rasjonelt, er det ikke tilstrekkelig at man velger det man oppfatter som det beste alternativet, men velge det fordi det er det beste alternativet. Tilslutt må man velge det på riktig måte (Aakvaag, 2008).
5 Metode
I dette kapitlet vil vi gjøre rede for vitenskapsteoretisk utgangspunkt, valg av metode og fremgangsmåte. Videre vil vi ta opp vitenskapelig redelighet, og begrepene intersubjektivitet, reliabilitet og validitet knyttet til vår undersøkelse.
Metodene som er valgt er for å utvikle forståelse av fenomener knyttet til personer og
situasjoner i deres sosiale virkelighet, som er et overordnet mål for kvalitativ forskning. Målet er å få en dypere innsikt i hvordan mennesker forholder seg til sin livssituasjon eller
livsverden (Dalen, 2004).