6.3.1 Ting utenom skolen som påvirker skolehverdagen
Det er en del ting som skjer utenfor skolen som ikke skolen har mulighet til å ha styring med, det er begrenset hva skolen kan påvirke og dermed også hvilket ansvar skolen kan ta. Skolen har et reglement og de som ikke kan overholde det, velger kanskje skolen bort. Informantene i denne undersøkelsen var opptatt av det med frafall og så på det som en viktig del av jobben sin.
Hjemmeforhold vil kunne påvirke elevens skolesituasjon. Elever hvor foreldrene samarbeider dårlig, hvor det er høyt konfliktnivå vil kunne ha vanskeligheter med å konsentrere seg på skolen og følge opp som forventet, det kan være energikrevende for den unge å forholde seg til flere utfordringer samtidig.
Læreren som elevens nærmeste er en viktig person som har mulighet til å veie opp for noe av ulikhetene eleven kommer med. Da en er pliktig til å gi alle tilpasset opplæring, burde det å sette seg inn i den enkeltes situasjon være en prioritert oppgave. Men allikevel ser en at det kan ha noen begrensninger. En informant sier:
Alle de forskjellige nivådifferensieringene som gjør at en møter eleven der den er, og alle de tingene der, ser ut til relativt begrensende effekt. Det andre er faktorer, som hvordan det er
mye større effekt enn de tiltakene en kan gjøre innenfor skolen. Og det er litt deprimerende, for vi liker å tenke at det handler om hvordan vi tilrettelegger undervisningen. Men det er klart at det har en virkning, en god lærer ”berger” mange fler enn en dårlig lærer.
6.3.2 Relasjoner til andre
Elevens forhold til lærere og medelever er av stor betydning for elevene. Gode lærerne er vennlige og viser interesse for elevene sine. Nettverk og relasjoner til familie og andre er sentralt i livskvalitetsforskning. Selv om ikke god livskvalitet ensidig kan forklares med ytre faktorer som støttende foreldre, gode venner eller snille lærer, kan det heller ikke forklares utelukkende med indre faktor, som elevens personlighet (Tangen, 2001). Elevens
skolelivskvalitet har betydning for trivsel, motivasjon og dermed også for hvor godt eleven presterer i skolen. Elevens hjemmeforhold kan virke inn positivt, men også negativt, i følge undersøkelsen Bortvalg og kompetanse. For skolen kan det være en utfordring å ta tak i faktorer utenfor skolen, som for eksempel hjemsituasjon, på en rett måte. Det kan være spørsmål om hvor mye ressurser en har mulighet til å bruke, og tiden en har til rådighet når eleven kanskje bare er ved skolen et år. En informant sier:
Om det er reine pedagogiske ting som ligger bak lærevanskene, (...) er det noe av det enkleste å få testet ut og ryddet opp i. Det er ofte verre for elever med psykososiale vansker, særlig ved forhold hjemme. De tar jo litt mer tid. (...) Hvis det er forhold til mamma eller pappa eller ting som har skjedd hjemme, er det noe med det å jobbe med det hjemmet. (...) Vi må gå inn der hvor problemstillingen er, og prøve å rydde. Det kan være vanskelig å rette opp
hjemmeforhold som kan ha vart over flere år.
Det kan se ut til at elevtjenesten og skolesystemet ser at problematiske og stressende
hjemmeforhold kan gjøre det vanskeligere å hjelpe eleven. ”En er litt prisgitt de foreldrene en får” sier en. I noen tilfeller kan elevtjenesten ønske barnevernet inn, men i videregående skole er eleven så gammel at det skal en del til for at barnevernet griper inn, var en informants erfaring. Samme informanten mener at i noen tilfeller er det er nødvendig å få dem til å lære seg og ”overleve med de foreldrene en har”.
6.3.3 Jevnaldrende venner
En viktig del av selvutviklingen foregår gjennom, og i vennekretsen, og nettopp venner er en sentral kilde til emosjonell støtte og en sosial arena for å teste ut og lære ting. Vennskap er også viktig for ungdoms psykiske velvære og sosiale tilpasning, men kan også være en kilde
til stress og uro. Varige vennskap har i hovedsak positiv effekt på selvfølelsen, men det konstant å måtte sammenligne seg med jevnaldrende kan også ha en negativ effekt. Det kan også være vanskelig å bryte ut av for eksempel en kriminell vennegruppe hvis den bygger på nære sosiale relasjoner.
Ungdom velger oftest venner som ligner på dem selv, og opplevd likhet er som regel viktigere enn faktisk likhet. Den observerte likheten i vennegruppen kommer antakelig mer av at nye venner rekrutteres fra dem som allerede deler atferd og holdninger med gruppen (Kvalem &
Wichstrøm, 2007).
En konsekvens av at «alle» er på skolen i dag, og at venner og jevnaldrende er en viktig del av den unges sosiale liv og utvikling, kan føre til at elever som er falt ut av undervisningen, eller velger ikke å delta, allikevel kommer til skolen.
En informant sier: ”Elever som vil bruke skolen som en varmestue, sliter vi med. De kommer til skolen, men går ikke inn til undervisning.”
”(...) en del har planer. Men mange velger det fordi vennene deres går der, det styrer jo veldig mye.”
Enkelte elever går på skolen først og fremst for å treffe andre, skriver Tangen (2001). Øia og Strandbu (2007) mener at når nesten alle ungdommer i hvert kull starter i videregående skole, vil nettopp det å gå på skole være en sentral del av definisjonen på å være ung, og en viktig del av det fellesskapet som ungdom deler. Skolen formidler hva som er viktig kunnskap og gyldige samfunnsverdier, og dagens ungdom slutter i høy grad opp om skole og utdanning som en verdi.
Vi mener at dette viser hvor viktig jevnaldrende i ungdomstiden er, uavhengig av hvordan man verdsetter skolen som institusjon. Ved å bruke denne kunnskapen til å jobbe med
tilhørighet til skolen og klassemiljøet vil det kunne virke forebyggende for frafall. De er innen rekkevidde for skolen en stund; er det reflektert over hvilken mulighet dette er og om den kan utnyttes i større grad?