Analysen og tolkningen begynte allerede under kontakten med informantene, som feltobservasjoner og ved utvalg av hvilke temaer som skulle utdypes i intervjuet.
Intervjuguiden ble laget ut ifra de forskningsspørsmålene vi ønsket svar på.
Vi har brukt de fem trinnene som Giorgi introduserer (i Dalen, 2004).
Det første starter med et forsøk på å få forståelse av helheten. Deretter finner en frem til meningsbærende elementer eller temaer som så beskrives og fortolkes. I det femte og siste trinnet i analysen foregår en overordnet teoretisk tolkning av materialet (Dalen, 2004, s. 21).
Slik vi ser det er kunnskapsstatusen (første del av oppgaven) og vår grundige gjennomlesning av datamaterialet vårt et forsøk på å se og forstå helheten om temaet frafall i videregående skole. Vi fant relevante temaer som gav svar på forskningsspørsmålene vi stilte oss
innledningsvis. Forskningsspørsmålene opplevde vi som store og åpne, og at de hadde rom for den informasjonen som informanten gav oss. På bakgrunn av dette ble funnene fortolket.
Dalen skriver om fortolkningsprosessen, og hun bruker begrepene experience near og experience distant.
Experience near er betegnelsen på uttalelser som informantene bruker i sin omtale av konkrete forhold. (..) Experience distant er uttalelser der vi også har inkludert informantens tolkninger av hendelser og opplevelser. På et vis har det foregått en analytisk prosess fra beskrivende til et mer fortolkende nivå. Vi kan også inkludere forskerens egen tolkning av en uttalelse fra informanten i expirence distant- begrepet (Dalen, 2004, s.65).
Vi har fått fortolket informasjon gjennom å forholde oss til representanter fra elevtjenesten, men også beskrivende opplevelser av ulike situasjoner. Et eksempel på dette er informanten
som forteller om elever som kommer til henne ”.. og bare gråter og gråter.” Dette er en uttalelse som kommer inn under experience near-begrepet. Hun opplever (fortolker) at det er fordi eleven er så ”innmari slitne”. Det kommer ikke frem at dette er elevenes egne ord, men informantens forståelse av eller forklaring på fenomenet gråting.
Videre i prosessen har vi vår egen fortolkning av det informantene har sagt, både deres beskrivelser og fortolkninger. Her vil det å løsrive seg fra de konkrete ordene/ svarene være viktig for å kunne fortolke materialet i lys av relevant teori, for å se (uuttalte) sammenhenger og strukturer. Det er det siste trinnet i analysesystemet.
5.10.1 Drøfting av funn
Vi har valgt å presentere drøfting av funn ved hjelp av fig 1, hentet fra Skaalvik og Skaalvik (2005 s.15). Den viser sammenhenger og interaksjoner mellom ulike nivåer, fra individ til samfunn. Her knyttes funn og teori sammen, i lys av den faglige rammen. På den måten blir det trukket frem sammenhenger som vi håper gir svar på problemstillingen. Vi har stilt
relativt åpne spørsmål til våre informanter, og har lagt vekt på at de skal få snakke fritt om det de opplever som viktig. Dette har resultert i at vi har hatt behov for et bredt teorigrunnlag, nettopp for å prøve å belyse bredden. Det er ikke rom for å drøfte alle temaer like grundig, og heller ikke vår hensikt. Gjennom vårt datamateriale bestående av ni informanter kan ikke våre resultater generaliseres. Vi har valgt ut det vi ser som hyppige temaer, det som nevnes av mange. Men vi har også valgt ut etter kontraster og forskjeller. Ellers har vi sett på det som nevnes rettet mot systemets strukturer og samfunnet.
5.10.2 Metodekritikk
Da vi først valgte å skrive om frafall i videregående opplæring, ønsket vi å bruke elever som har falt ut av skolen som informanter. Vi kontaktet Oppfølgingstjenesten for å høre om de kunne hjelpe oss med å komme i kontakt med elever som hadde falt ut av skolen, men de ønsket ikke å formidle informanter til oss av etiske grunner. Vi måtte da finne informanter som kunne belyse dette indirekte, og studieleder satte oss på ideen om å se frafall gjennom representanter fra elevtjenestens øyne. Vi ønsket oss gruppeintervju, vi hadde tanker om at det ville gi interessant diskusjon, og at samspill blant aktører kunne vært spennende å observere.
Det skulle vise seg å være problematisk å samle flere representanter på samme tid og sted. Vi fikk problemer med at informanter trakk seg og ikke hadde mulighet til å stille opp ved bruk
medførte endring av metode svar med mindre diskusjon. Videre gikk vi inn i et felt med lite forkunnskaper om feltet i forhold til dem vi skulle intervjue, og vi var uerfarne med
intervjuerrollen. Med den kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom prosjektet, ser vi i dag at vi kunne fått mer ut av intervjuene om vi hadde stilt bedre oppfølgingsspørsmål og hatt mer kunnskap om hva vi skulle «se» etter. Samtidig erkjenner vi at det alltid i en læreprosess vil være slik at kunnskapen øker etter hvert, og dermed vil tilbakeblikk vise at det finnes flere perspektiver og flere løsningsforslag enn de vi så i starten av prosjektet.
Metoden gav oss også mange sider med informasjonsmateriale, hvor ikke alt var like relevant for det vi ønsket svar på. Det kan ha sammenheng med at vi ønsket å gå åpent inn og ikke legge føringer som gjorde at informanter utelukket noe som de egentlig opplever som sentralt.
Det ble en utfordring å trekke ut essensen av så stort materiale.
Positivt ved denne metoden er at vi fikk mye informasjon fra flere informanter om det samme, dermed kan en tenke at det er et bredt bilde som presenteres, med større gyldighet.