Informantene i denne undersøkelsen mente at skolen gjør mye bra og at det er bra, men de savnet mer systematisk jobbing. Automatikk og systematikk i overgangen mellom
ungdomsskole og videregående skole mente de også var et område som kunne ”redde” flere elever.
Noen beskriver skolens opplevelse av utviklingen i videregående, i forhold til nasjonale direktiver og planer. De forteller om at skolen opplever å få ting trædd nedover hodet.
Utviklingen i samfunnet, der den ene reformen avløser den andre, har ført til større krav til skolen, samtidig som de økonomiske rammene kan oppleves som relativt beskjedene av dem som jobber i videregående skole.
Til slutt vil vi ta frem at skolen slik den er i dag, ikke passer for alle. Det er en
gjennomgangstone fra de fleste informantene. Noen hadde meninger om hvordan skolen kunne endre dette, mens andre så på det som en normal utsiling; den er ikke for alle, rett og slett.
Referanser og litteraturliste
Aakvaag, G. C (2008). Moderne sosiologisk teori. Oslo: Abstrakt forlag
Befring, E. og Tangen, R. (red), (2001). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Befring, E. (2002). Forskningsmetode med etikk og statistikk. Oslo: Det Norske samlaget Bjørndal, I. (2005). Videregående opplæring i 800 år – med hovedvekt på tiden etter 1950.
Halden: Forum Bok
Dahlgren, K. og Ljunggren, J. (red.) (2010). Klassebilder. Oslo: Universitetsforlaget Dale, E. L, (2008). Fellesskolen – reproduksjon av sosial ulikhet. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag
Dale, E. L og Wærness, J. I (2003). Differensiering og tilpasning i grunnopplæringen. Rom for alle – blikk for den enkelte. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag
Dalen, M. (2004). Intervju som forskningsmetode. En kvalitativ tilnærming. Oslo:
Universitetsforlaget.
Damsgaard, H. L (2010). Den profesjonelle lærer. Profesjonalitetens mange ansikter. Oslo:
Cappelen Akademiske Forlag
Damsgaard, H. L. (2007). Når hver time teller. Oslo: Cappelens Forlag as
Damsgaard, H. L. og Kokkersvold, E. (2011). Ungdom på ville veier. Oslo: Unipub
Eide, K. (2005). Tvetydige barn: om barnemigranter i et historisk komparativt perspektiv. Dr polit. Bergen: Universitetet i Bergen.
Elvsås, E. (2011). Utbrent som 18-åring. Aftenposten. Hentet fra:
Falck, T og Nyhus O.H. (2009). Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne. Hentet fra:
Folkehelseinstituttet (2011). Rapport 2011:5 Barnepass fram til 18 måneder. Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder, språklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 år.
Hentet fra:
Glenna, H. (2009). Færre elever slutter i videregående skole. Hentet 2.6.2010 fra
Grimen, H. (2009). Samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Oslo: Universitetsforlaget Grønmo, S. (2007). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget Gudmund Hernes (u.å). I Wikipedia. Hentet 11.10.11 fra
Habitus (u.å.). I Wikipedia. Hentet 20.03.2012 fra:
Heggen, K., Jørgensen, G. og Paulgaard, G. (2003). De andre: ungdom, risikosoner og marginalisering. Bergen: Fagbokforlaget
Hernes, G. (2010). Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring.
(Fafo-rapport 2010:03)
Hernes, G. (1974). Om ulikhetens reproduksjon. Hvilken rolle spiller skole., Oslo: Norges allmennvitenskapelige forskningsråd
Krange, O. og Øia, T. (2005). Den nye moderniteten. Ungdom, individualisering, identitet og mening. Oslo: Cappelen akademiske forlag
Kunnskapsdepartementet (2010). Fakta om frafall. Hentet 30.05.10 fra
Kunnskapsdepartementet (2009). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa.
Hentet 3.6.2010 fra Kvalem, I. L og Wichstrøm, L. (red), (2007). Ung i Norge. Psykososiale utfordringer. Oslo:
Cappelen Akademiske Forlag
Manger, T., Lillejord S., Nordahl, T., Helland, T. (2009). Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget
Markussen, E. (2011). Frafall i videregående skole- i Norge og i andre land. Bedre skole Nr.1 Markussen E. (red), (2009). Videregående opplæring for nesten
alle. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag
(2008). Bortvalg og kompetanse Gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant 9749 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002. Hovedfunn, konklusjoner og implikasjoner fem år etter. (NIFU step nr.13)
Nilsson, Roddy (2009). Michael Foucault – en introduktion. København: Hans Reitzels Forlag
Nordahl, T., Manger, T. (2005). Atferdsproblemer blant barn og unge. Bergen:
fagbokforlaget.
NOU 2009 18 (2009). Rett til læring. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Hentet 30.05.10 fra
Opplæringsloven (1998) (LOV 1998-07-17 nr 61). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet 20.03.2012 fra:
Opplæringsloven (2003) (FOR 2003 04-05-450). Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hentet 20.03.2012 fra:
Opplæringsloven (2006) (FOR-2006-06-23-724). Forskrift til opplæringsloven, Hentet
Overland, T., (2007). Skolen og de utfordrende elevene. Om forebygging og reduksjon av problematferd. Bergen: Fagbokforlaget
Prieur A. og Sestoft C. (2006). Pierre Bourdieu. En introduksjon. Gylling: Narayana Press Sandberg, N. og Høst, H. (2009). Videregående opplærings historie. I: Markussen E. (red).
Videregående opplæring for nesten
Sandberg, S. og Pedersen, W. (2006). Gatekapital. Oslo: Universitetsforlaget
alle. (s. 27-51). Oslo: Cappelen Akademiske Forlag
Skaalvik, E. M. og Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget
Solhjell, B. V (2009). Utdanningslinja: Kamp mot frafall er jobb nr. 1. (Pressemelding 12.6.2009. Nr.31-09) Hentet 30.05.10 fra
Statistisk sentralbyrå (2010). Hentet 1.april
St. meld. Nr. 30 (2003-2004) (2004). Kultur for læring. Hentet 20.03.2012 fra:
St. meld. nr.44 (2008-2009) (2009). Utdanningslinja. Hentet 20.03.2012 fra:
Tangen, R. (2001). Skolelivskvalitet og elevkår- elevers egne erfaringer i møte med
videregående skole. I: Befring, E. og Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk, (s.457-478). Oslo:
Cappelen Akademisk Forlag
Telemark fylkeskommune (u.å.). Hjemmeside Skien videregående skole. Hentet 30.05.10 fra
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. Bergen: Fagbokforlaget
Utdanningsdirektoratet (u.å.), Veileder til programfag tilvalg. Hentet 15/2-11fra
Wilken L., (2008). Pierre Bourdieu. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag
Wormnes, O. mfl. (1996). Vitenskap- enhet og mangfold. Oslo: Ad Notam Gyldendal Øia, T. (red) og Strandbu, Å. (2007). Ung i Norge. Skole, fritid og ungdomskultur. Oslo:
Cappelen Akademiske Forlag
Østtveit, K. (2011). Mener anti-mobbekampanjer bør rettes mot lærere. Aftenposten. Hentet fra:
Oversikt over tabeller og figurer
Figur 1 Illustrasjon av elevenes læringsmiljø Tabell 1 Frafallstall
Vedlegg
Svar på søknad til NSD vedlegg 1
Intervjuguiden vedlegg 2
Samtykkeerklæring vedlegg 3
Invitasjon til aktuelle informanter vedlegg 4
Informasjonsskriv til informanter vedlegg 5
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Intervjuguide
Tema 1: Elevtjenesten
• Hva er ditt kjerneområde i jobben?
• Elevtjenestens utvikling: hvor lenge har elevtjenesten vært organisert på denne måten, og hvordan var det tidligere?
• Hvilket formål har e.t., og hvilke styrende dokumenter forholder finnes?
• Kan du fortelle om din funksjon i elevtjenesten?
• Hvordan synliggjøres deres tjenester for brukergruppen?
• Hvilke andre faggrupper kunne evt. vært representert i e.t. slik du ser det?
Tema 2: Systemet i forhold til skolen (andre samarbeidende systemer)
• Hva er frafallsprosenten på deres skole?
• Hva er det i skolen som kan føre til at elever faller ut eller velger å slutte?
• Hva gjøres i skolen for å forebygge frafall?
• Hvem samarbeider elevtjenesten med i dette arbeidet?
• Hvordan foregår dette i praksis? (konkrete eksempler)
• Hvilken beslutningsmyndighet har elevtjenesten, hvilken forpliktelse følger med deres tiltak?
• Er det noe du tenker hindrer deg i å gjøre det du tenker som hensiktsmessig for å forebygge frafall? (Konkrete eksempler)
Tema 3: Eleven
• Hvorfor henviser lærer elever til dere?
• Opplever du at dere kommer i tilstrekkelig kontakt med de elevene som dere kan hjelp med tanke på å forebygge frafall. Evt. Hvorfor ikke?
• Uttrykker elever tanker om (nær eller lang) fremtiden. (Eksempler)
Tema 4: Tiltak- arbeidsmetoder til å forebygge frafall
• Hvilke fremgangsmåte bruker du (”prosedyrer”)?
• Hvilke arbeidsmetoder bruker du (verktøy”)?
• Hvilke tiltak iverksettes?
• Hvordan følges evt. tiltak opp og av hvem?
• Hvordan blir det evaluert og av hvem?
• Hva kan forbedres for at flere elever blir i skolen slik du ser det? (Både elevtjenesten og skolen generelt)
Tema 5: Resultat- tanker fremover
• Resultat av arbeidet som gjøres, hvordan måles evt. suksess?
• Fortelle konkret suksesshistorie
• Hva synes du at dere får bra til, i arbeidet mot frafall?
• Er det noe du ønsker kunne fungert bedre, ønsker/trenger mer kunnskap om?
• Hypotetisk spørsmål: hvordan hadde frafallet vært uten elevtjenestens arbeid?
• Hvor realistisk er det at alle fullfører? (Begrunne svaret)
• Hvordan tenker du virkeligheten er i forhold til det bildet som kommer frem i media?
• På hvilken måte merker dere i e.t. regjeringens satsing mot frafall i vgs. den siste tiden?
Vedlegg 3
Samtykkeerklæring
Skien, den……….Undertegnende ”navn” gir sitt samtykke til å være med i intervjuundersøkelsen i forbindelse med mastergradsarbeidet til Hanna Andresen og Marit Tangen. Jeg er gjort kjent med retten til å la være å svare på spørsmål underveis i intervjuet, samt muligheten til når som helst å trekke meg fra intervjuet, uten å måtte begrunne hvorfor.
Jeg er også informert om hvordan opplysningen jeg gir skal oppbevares og brukes, og er kjent med at intervjuet i sin helhet tas opp på lydfil.
Underskrift:………..
Vedlegg 4
Porsgrunn 20/9-10
Kjære representant fra elevtjenesten
Vi er to studenter ved høgskolen i Telemark som er i gang med en masteroppgave om frafall i videregående skole.
Temaet er satt på den politiske dagsorden og regjeringen har erklært storsatsing mot frafall i videregående skole. Det finnes mye forskning på tematikken. Vi vet mye om hvem disse elevene er, men lite om hvilke erfaringene elevtjenesten har i arbeidet mot frafall. Fordi elevtjenesten er en hjelpetjeneste som er tilgjengelig for alle elever, håper vi dere kan hjelpe oss til å få større innblikk i frafallsproblematikken.
Intervjuene vil ligge tilgrunn for analyse, som vi vil presentere i masteroppgaven. Alt vil bli anonymisert, det vil ikke komme fram hvilke skoler som har deltatt i undersøkelsen.
Deltageren kan avstå fra å svare på spørsmål han/hun ikke ønsker å besvare. Vi er ikke ute etter fasitsvar, men den enkeltes erfaringer innenfor sitt arbeidsfelt. Intervjuet vil ta ca. 1 ½ time og vi kan være fleksible med å finne sted og tidspunkt som passer deg.
Vi setter stor pris på om du vil delta!
Hilsen Hanna og Marit
Vedlegg 5
Hei! Skien, oktober 2010
Takk for at du stiller opp til dette intervjuet!
Som nevnt i invitasjonen, er frafall i videregående skole tema for oppgaven, og vi har valgt å prøve å se det fra elevtjenestens perspektiv. Dette fordi vi tror dere sitter med unik erfaring fra feltet. Resultatet vil bli analysert og presentert i masteroppgaven.
Det er i stor grad dine personlige erfaringer som profesjonsutøver i elevtjenesten vi etterspør, og vi ser frem til å snakke med deg!
Du kan når som helst velge å trekke deg fra intervjuet, eller avstå fra å svare på spørsmål i intervjuguiden. Intervjuet vil bli tatt opp på lydfil. Den vil bli slettet ved prosjektets slutt.
Slutt for prosjektet er satt til 1. august 2011.
Ta gjerne kontakt dersom det er noe du lurer på, vi er å treffe på: (telefon nummer).
Vår veileder er (hans navn), det er mulig å ta kontakt med han ved å sende mail til: (hans mailadresse)
Vi ser frem til å treffe deg!
Vennlig hilsen
Marit Tangen og Hanna Andrèsen