Selvoppfatningen vår blir påvirket av mange forhold.
”De viktigste kildene er mestringserfaringer, egne og andres vurderinger, sosial
sammenligning og hvordan vi fortolker prestasjoner og opplevelser. Disse erfaringene bidrar til både til etablering av selvvurdering og forventninger på konkrete områder og til selvverd.”
(Skaalvik og Skaalvik, 2005, s.111).
Det er ikke all påvirkning eller vurdering som influerer like sterkt på selvverdet vårt, men vurderinger innenfor områder som vi og miljøet rundt oss verdsetter høyt, blir satt i sentrum av oppmerksomheten. Av den grunn blir dette sett på som psykologisk sentrale områder for utvikling av selvverdet vårt (Skaalvik og Skaalvik, 2005).
4.3.1 Betydning av selvoppfatning
Med selvoppfatning mener vi enhver oppfatning, vurdering, forventning, tro eller viten som en person har om seg selv. Slik har begrepet selvoppfatning mange aspekter og kan brukes i ulike betydninger. Begrepet kan derfor best forstås som en fellesbetegnelse på ulike aspekter ved en persons oppfatninger, vurderinger og forventninger i forhold til seg selv (Skaalvik og Skaalvik, 2005, s.75)
De oppfatningene vi har om oss selv, er et resultat av alle våre tidligere erfaringer, og
tolkningen av disse. Dette er en subjektiv opplevelse, og vår subjektive oppfatning av oss selv vil være avgjørende for våre følelser, tanker, handlinger, og motivet for handlingene.
Når Skaalvik og Skaalvik (2005) tar utgangspunkt i skolen og dens betydning for elevens selvoppfatning, er det fordi barnet som plasseres i skolen og tildeles rollen som elev, ikke har valgt dette selv. Dette er en sosial arena og setting som barnet ikke kan melde seg ut av. Det blir tildelt oppgaver som det selv heller ikke har valgt, og resultatet av det blir vurdert av læreren. Det barnet presterer, er i stor grad synlig for andre, og det å sammenligne resultater er nærliggende. Erfaringer eleven får med seg fra skolen, vil derfor påvirke selvoppfatningen.
Den verdien vi setter på oss selv, henger sammen med selvoppfatningen vår. Å ha en følelse eller opplevelse av lav selvverdi kan ha stor negativ innvirkning på vår mentale helse, fordi
det er en «subjektivt ubehagelig» tilstand (Kaplan, i Skaalvik og Skaalvik, 2005).
Sammenlignet med andre grupper, har mennesker med lavt selvverd flere symptomer på sviktende mental helse (Kaplan, i Skaalvik & Skaalvik, 2005). Et utslag av dette kan være psykosomatiske symptomer som hode- eller magesmerter, eller stress, angst eller depresjon.
Norsk og amerikansk forskning kan vise til sammenhenger mellom selvverd, psykisk stress og selvmordstanker i videregående skole (E.M. Skaalvik, og Ystgaard, i Skaalvik og Skaalvik, 2005).
I pedagogisk sammenheng blir det derfor et etisk anliggende å legge situasjonen slik til rette at elevene kan bevare og utvikle selvverd. Dette blir for oss et overordnet perspektiv i all undervisning og oppdragelse og i enhver organisert aktivitet for barn og unge (Skaalvik og Skaalvik, 2005, s.73).
Også lav selvoppfatning når det gjelder faglige prestasjoner kan ha store negative
konsekvenser for eleven; de har mer stress og angst i prestasjons- og læringssituasjoner enn elever med høyere faglig selvoppfatning, skriver forfatterne.
Selvoppfatningen vår omfatter alle de områdene vi har gjort oss erfaringer. Innenfor instrumenter for å måle selvoppfatning, vil de fleste konsentrere seg om fem dimensjoner:
• Fysisk selvoppfatning, som omfatter utseende og/eller fysiske ferdigheter
• Sosial selvoppfatning, som handler om popularitet og evne til å omgås andre mennesker
• Intellektuell og akademisk selvoppfatning, som er oppfatningen av eget evne- og prestasjonsnivå
• Emosjonell selvoppfatning. Dette kan være angst, ukontrollert sinne, glede eller tilfredshet
• Moralsk eller atferdsmessig selvoppfatning, som kan være spørsmål om en oppfatter seg selv som en som følger vanlige normer, er til å stole på eller oppfører seg pent.
Utfordringen ved å avgrense i dimensjoner er at det er vanskelig å fange opp kompleksiteten i selvoppfatningen, det blir gjerne kvantitativt. Dimensjonene går også over i hverandre, og det er kun deler av en persons selvoppfatning som elev, for eksempel, som fanges opp på skalaer som måler akademisk eller sosial selvoppfatning.
bygger på selvoppfatningen i flere fag, eller en spesifikk selvoppfatning på å være god i matematikk.
4.3.2 Ideell og reell selvoppfatning
Vi skiller mellom en ideell selvoppfatning, som handler om hvordan vi ønsker å være, og den reelle selvoppfatningen. Mens den reelle selvoppfatningen omfatter elevens oppfatning av hvordan han faktisk er, kan den ideelle selvoppfatningen farge en persons vurdering av seg selv; mer mot slik en ønsker å være eller fremstå.
Avstanden mellom egne prestasjoner og det ønskebildet personen har av seg selv, vil kunne få konsekvenser for hans selvvurdering. Hvordan personen ønsker å se seg selv, vil da kunne fungere som en standard som han ser seg selv i forhold til. (Skaalvik og Skaalvik, 2005, s.81) Det er ikke uvanlig å ha urealistiske forventninger og drømmer, spesielt i barne- og
ungdomsårene, men det trenger ikke å få store og uheldige konsekvenser for vår
selvoppfatning, fordi vi etter hvert modererer idealene våre i retning av det som er oppnåelig for oss. Da blir avstanden mindre mellom det vi ønsker å oppnå og det vi reelt oppnår. Der denne justeringen ikke skjer, kan det utvikles nevrotiske mønster, fordi stadig å oppleve å komme til kort og frustrasjon over ikke å klare å innfri sine mål vil kunne ”skape psykiske problemer og kunne føre til psykososial mistilpasning (Winge, og James, i Skaalvik &
Skaalvik, 2005).
4.3.3 Selvverd
Selvverd innebærer at en har en ballast av trygghet som gjør at en aksepterer, respekterer og godtar seg selv, akkurat slik som en er, innbefattet både sterke og svake sider. I situasjoner hvor en opplever selvverdet sitt truet, vil en bli opptatt av hvordan en virker på andre. I en skolesituasjon vil lavt selvverd gi seg utslag i at elevene er mer utrygge, de er redd for å dumme seg ut og de er engstelige for å be om hjelp i de situasjonene de skulle trenge det (Skaalvik & Valås, i Skaalvik & Skaalvik, 2005).
Selvverd er, i følge forfatterne en viktig faktor i livskvalitet, og det har en klar sammenheng med psykisk helse. Symptomer som angst, depresjoner, søvnløshet, magesmerter og hodepine er mer uttalt hos personer med lavt selvverd.
4.3.4 Mestringserfaringer
”Med mestringserfaringer menes tidligere erfaringer med å mestre oppgaver tilsvarende de som vurderingene gjelder. Mestringserfaringer øker forventningene om å klare tilsvarende oppgaver, mens erfaringer med å mislykkes svekker forventninger om mestring.” Skaalvik &
Skaalvik, 2005, s. 92-93). Særlig i begynnelsen av læringsprosessen er det å mislykkes en uheldig erfaring, fordi det vil svekke forventningene om at en vil greie tilsvarende oppgaver (Bandura, i Skaalvik og Skaalvik, 2005). I motsatt fall vil det å lykkes med en oppgave i startfasen, og gjentatte gjerne ganger, styrke forventningene om mestring. Overfører vi dette til skolen, kan man si at det vil være lærerens ansvar å sørge for at elevene får
mestringsopplevelser tidlig i læringsprosessen. Det er av avgjørende betydning at elevene blir gitt oppgaver som de har forutsetninger for å mestre, men det er også viktig med utfordringer av passe vanskelighetsgrad for den enkelte, slik at en kan strekke seg mot nye mål. Disse målene må være individuelle. Dette vil igjen stille store krav til tilpassing av undervisningen, mener Skaalvik og Skaalvik (2005).
Nettopp forventning (eller attribusjon) til seg selv er viktig i denne sammenhengen. Det å forvente dårlig resultat ut fra en ukontrollerbar årsak, som dårlige evner, gjør at en lettere gir opp enn dersom man forventer dårlig resultat på grunn av en for lav innsats. Dette fordi en da kan opprettholde troen på at egen (og høyere) innsats nytter og vil gi resultater i form av bedre karakterer, for eksempel. Da vil årsaken til resultatet man oppnår, være kontrollerbar.
”Det å attribuere dårlige resultater til evner har også negativ effekt på elevens selvvurdering og forventninger”, skriver Skaalvik og Skaalvik (2005, s 108).