• No results found

Sikre gevinster fra lokale tiltak i Forsvaret 2024 (8C)

In document 19-01934 (sider 169-172)

Steg 3: Periodisering av gevinster

9 Styrke evnen til lokal forbedring

9.4 Sikre gevinster fra lokale tiltak i Forsvaret 2024 (8C)

I perioden 2009–2017 har Forsvaret rapportert om gevinster tilsvarende 1500 millioner kroner.

Av dette ble 250 millioner kroner rapportert i 2016 og 2017. Som vi allerede har beskrevet var flere av disse gevinstene såkalte fellestiltak realisert av FLO eller FST. De fem DIF-ene Sjø-forsvaret, Hæren, LuftSjø-forsvaret, Cyberforsvaret og HV sto for rundt 400 millioner kroner. Ved å se på hvilke områder disse fem DIF-ene har gjennomført tiltak tidligere, kan vi se på hvilke områder det er et potensiale for å gjennomføre lokale tiltak i neste langtidsperiode. Tiltakene er kategorisert innenfor følgende kategorier365:

Avtaler: Tiltak hvor rammeavtaler og andre avtaler blir inngått eller reforhandlet.

Kostnadskontroll: Tiltak som går ut på å redusere «slakk» eller et overforbruk.

Arealeffektivisering: Tiltak som reduserer EBA-kostandene gjennom avhending og endring i utnyttelse av EBA.366

364 Waage (2016).

365 Kategoriseringen av tiltakene er hentet fra Waage (2016).

366 Gevinster innenfor arealeffektivisering inkluderes ikke her, men omtales nærmere i kapittelet om EBA.

Organisering: Tiltak som går ut på å samle aktivitet og områdestruktur, samt endringer i personellsammensetning eksempelvis ved å konvertere soldathjemler til faste årsverk.

Hjemhenting: Tiltak hvor man går over til å utføre tidligere utsatte aktiviteter internt, eller å etablere en ny aktivitet internt fremfor å sette den ut.

Modernisering: Tiltak hvor ny teknologi og nytt materiell tas i bruk samt ENØK-tiltak.

Figur 9.3 Rapporterte gevinster fra Sjøforsvaret, Hæren, Luftforsvaret, Cyberforsvaret og Heimevernet etter gevinstkategori (millioner 2017-kroner).

Av figur 9.3 ser vi at dersom vi ser bort i fra fellestiltak gjennomført av FLO, er Sjøforsvaret den DIF-en som har rapportert flest gevinster siden 2009, totalt 197 millioner kroner. Sjø-forsvaret har gevinster innen de fleste kategorier, men har en hovedvekt innenfor organisering.

De fleste av gevinstene i denne kategorien er realisert som følge av omorganiseringen i Sjø-forsvaret som er gjennomført siden 2016. Gjennom denne omstillingen er personell flyttet fra stab og støtte og ut til det operative domenet. Det har gitt flere seilingsdøgn, uten tilsvarende økning i budsjetter. Sjøforsvaret selv peker på at de største effektiviseringsgevinstene kan hentes ut gjennom de daglige oppgavene. De peker imidlertid på at de største hindrene for effektivisering er endring av gammelt tankegods og at Forsvaret er en hierarkisk organisasjon med en indre treghet. 367 Ved å fokusere på tiltak som faller inn under kategoriene kostnads-kontroll og modernisering er det et potensiale for Sjøforsvaret til å hente ut ytterligere gevinster gjennom effektivisering av de daglige oppgavene i neste langtidsperiode.

Hæren har rapportert om gevinster på 196 millioner kroner fra lokale tiltak siden 2009. I likhet med Sjøforsvaret har Hæren gevinster innenfor de fleste kategoriene, med en hovedvekt innen-for kostnadskontroll. Siden 2016 har Hærens bevilgninger økt med 5,7 prosent, og Hæren har selv identifisert et potensiale for effektivisering. Det har ikke etter FFIs kjennskap vært gjennomført tiltak for å realisere dette potensialet. Hæren bør studere og la seg inspirere av tiltak gjennomført andre steder i Forsvaret, særlig for tiltak som kan kategoriseres innenfor

367 Fra foredrag av Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes på omstillingskonferansen 2019.

organisering og modernisering. Det er innen disse områdene Hæren må forventes å ha det største potensialet for å effektivisere på lokalt nivå i neste langtidsperiode.

Fra 2009 til 2018 har Luftforsvaret rapportert om gevinster tilsvarende 119 millioner kroner.

Den største andelen av de rapporterte gevinstene er innenfor kategorien avtaler, som nå håndteres sentralt av FLO Strategiske anskaffelser. Luftforsvaret har få tiltak registrert etter 2014. I perioden siden dette har Luftforsvarets driftsbudsjetter økt reelt med 8,5 prosent, og det har vært flere endringer i både struktur og organisasjon. Det peker mot et potensiale for å effektivisere innen Luftforsvaret, særlig ved hjelp av kategoriene organisering, modernisering og kostnadskontroll.

Cyberforsvaret har rapportert 78 millioner kroner i gevinster fra effektivisering siden 2009, fordelt på åtte tiltak. Den største andelen av gevinstene kommer fra et tiltak som innsourcet personell i 2016. De øvrige tiltakene er realisert gjennom avtaler. Cyberforsvaret har også planer for å digitalisere og omorganisere sine tjenester i løpet av neste langtidsperiode. Dette vil gi betydelige gevinster innenfor flere av gevinstkategoriene som modernisering, organisering og kostnadskontroll. I tillegg vil disse tiltakene gi betydelige kvalitative gevinster.

Det er kategoriene kostnadskontroll, organisering og modernisering som særlig peker seg ut som relevante områder for å effektivisere lokalt neste langtidsperiode. Totalt har alle DIF-ene realisert 250 millioner kroner innenfor disse kategoriene i perioden 2009–2017.368 Dette er gevinster som kom i tillegg til gevinster fra andre typer tiltak. Ved å fokusere på tiltak innenfor disse kategoriene må det ansees som realistisk at Forsvaret kan realisere en tilsvarende sum lokalt i neste langtidsperiode som i årene fra 2009–2017. Imidlertid vil det være flere gevinst-områder vi peker på i rapporten som vil treffe DIF-ene i Forsvaret. For eksempel vil omfattende forbedring og effektivisering av driftsanskaffelser, styrkeproduksjon og digitalisering369 føre til betydelige kvalitative og kvantitative gevinster som kan hentes ut lokalt. Vi anser det imidlertid som reelt at Forsvarets DIF-er også kan identifisere og gjennomføre gevinster som vil gi effekt ut over det vi har pekt på i neste langtidsperiode, men for å unngå dobbelttelling reduserer vi estimatet til 150 millioner kroner.

Dersom vi skulle fordele dette estimatet på 150 millioner kroner ut på de ulike DIF-ene pro rata, ville det innebære dette 29 millioner kroner i Luftforsvaret og 26 millioner kroner for Hæren i hele perioden. Fordelingene av et eventuelt krav internt i Forsvaret bør imidlertid håndteres og vurderes av Forsvarsstaben sentralt. Det kan være tilfeller der store DIF-er har et relativt lite potensiale som følge av nylige endringer og motsatt.

Det må påregnes omstillingskostnader for å hente ut gevinstene lokalt i Forsvaret. Disse omstillingskostnadene vil særlig knytte seg til personell som avsettes for å planlegge, gjennomføre og følge opp forbedring og effektivisering. I tillegg er det sannsynlig at det må påregnes enkelte investeringskostnader som knytter seg til lokale forbedringer. Vi estimerer

368 Flere av tiltakene som det pekes på i de øvrige kapitlene i rapporten vil også kunne kategoriseres innenfor disse kategoriene, og må realiseres lokalt. Vår vurdering er likevel at det er et potensiale for å realisere lokale gevinster ut over det vi eksplisitt kan peke på.

369 Se kapittel 0, 7 og 8.

disse omstillings- og investeringskostnadene til å være mellom 2 og 10 millioner kroner.

Forsvaret bør imidlertid se på om det kan etableres et system, der det sentrale nivået i Forsvaret deler på risikoen med DIF-en dersom gevinster fra et tiltak ikke realiseres. Det vil være et insentiv for å få gjennomført tiltak lokalt.

Totalt gevinstpotensial for Forsvaret for lokale tiltak vurderes til å være om lag 0,5 prosent av etatens driftskostnader. Dette utgjør 38 millioner kroner årlig, og bygger seg opp mot 150 millioner kroner mot slutten av 2024.

In document 19-01934 (sider 169-172)