Økonomiske gevinster

I tillegg til de kvalitative gevinstene har vi identifisert betydelige økonomiske besparelser innen gevinstområdene. De 28 gevinstområdene vil samlet sett kunne gi besparelser i størrelsesorden 1,6 og 3,0 milliarder kroner i året. Sett opp mot forsvarsbudsjettet for 2019 på 58,9 milliarder kroner, utgjør dette mellom 2,9 og 5,3 prosent. Dette er med andre ord store absolutte summer, i tillegg til å utgjøre en betydelig andel av det totale ressursforbruket. Minst hver 35. krone som i dag brukes i forsvarssektoren kan med andre ord frigjøres for bruk til nye satsinger. Temaene som har størst potensial for økonomiske besparelser er driftsanskaffelser, EBA og personell og kompetanse, selv om det er stor usikkerhet knyttet til det siste temaet.

Parallelt med denne rapporten har Forsvaret tatt fram et fagmilitært råd. I dette rådet har Forsvarssjefen anbefalt en betydelig større forsvarsstruktur enn den vedtatte strukturen.³⁸⁴ Det er i skrivende stund betydelig usikkerhet rundt hvordan dette rådet tas videre i en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Det er FFIs vurdering at de fleste av gevinstområdene beskrevet i denne rapporten vil ha et større potensial ved en større forsvarsstruktur. Ingen av gevinstområdene vil få redusert gevinstpotensialet. Dette innebærer at Forsvarsdepartementet kan planlegge med en større forsvarsstruktur og høyere ambisjoner for trening og øving enn de økonomiske rammene ellers ville tillatt.

Tabell 11.1 sammenstiller estimatene på hvor store de økonomiske gevinstene vil bli, ved utgangen av 2024, målt som varig reduksjon i kostnadsnivå.

383 Lien, Brage (2019a): Forbedring og effektivisering i forsvarssektoren – realiserte eller bare rapporterte gevinster?

Gevinstrealisering i forsvarssektoren 2017–2018. FFI-rapport 19/01785.

384 Forsvaret (2019): Et styrket forsvar. Forsvarssjefens fagmilitære råd 2019.

Tema Lavt estimat Høyt estimat 1. Materiellinvesteringer 210 mNOK 250 mNOK

2. Vedlikehold³⁸⁵ 72 mNOK 92 mNOK

3. EBA 295 mNOK 500 mNOK

4. P&K 20 mNOK 450 mNOK

5. IKT & Digitalisering 145 mNOK 350 mNOK 6. Styrkeproduksjon 182 mNOK 182 mNOK 7. Driftsanskaffelser 370 mNOK 890 mNOK 8. Lokal forbedring 315 mNOK 315 mNOK

Totalt 1608 mNOK/år 3029 mNOK/år

Tabell 11.1 Samlede gevinstestimater i 2024, fordelt på tema. Alle beløp i millioner 2018-kroner.

Disse summene kan sammenlignes med kravet for ressursfrigjøring i inneværende langtids-planperiode på 1822 millioner 2017-kroner. Det identifiserte potensialet ligger med andre ord noe høyere enn kravet for perioden 2017–2020, som i sin tur lå betydelig over kravet for de to foregående periodene.

De økonomiske besparelsene er i all hovedsak identifisert innen tilretteleggende virksomhet i forsvarssektoren. Rimeligere investeringer i bygninger, vedlikehold av bygg, lavere priser på varer og tjenester, billigere drift av IKT-systemer og mindre behov for manuelt kontorarbeid er eksempler på besparelser som ikke vil påvirke den operative virksomheten. Om lag halvparten av gevinstene ligger innen disse gevinstområdene. Innen områder som materiellinvesteringer, vedlikehold av materiell, personell og kompetanse, styrkeproduksjon og lokal forbedring berører flere av gevinstområdene den operative virksomheten i Forsvaret. For å sikre høy operativ evne må materiellvedlikeholdet fungere bra og materiellet som kjøpes inn må være godt nok. Likeledes må sektoren ha mulighet til å tiltrekke seg og beholde dyktig personell og å styrkeprodusere i henhold til planen. De økonomiske gevinstene innen disse områdene har derfor blitt beskrevet innen gevinstområder og med virkemidler som ikke vil gå på bekostning av operativ evne.

Det er betydelig sprik i gevinstestimatene i rapporten. For forsvarssektoren vil gevinstrealisering på 3,0 milliarder ha helt andre konsekvenser i form av hvilke satsinger og hvilken struktur som kan finansieres enn dersom 1,6 milliarder blir utfallet. For de fleste gevinstområdene skisserer spennet en reell utfallsusikkerhet, som må håndteres i både et eventuelt krav til realisering fra FDs side og i utarbeidelsen av gevinstrealiseringsplaner. For andre områder handler spennet om at det er behov for en nærmere avklaring av ambisjonsnivå. Bruk av 16 måneders verneplikt er et eksempel på dette, hvor ambisjonsnivået i praksis reflekterer en operativ ambisjon. Denne må

385 Fratrukket driftskostnader på til sammen 48 mNOK.

FD og Forsvaret ta stilling til, og se opp mot øvrige tiltak og anbefalinger i den kommende lang-tidsplanen.

Figur 11.2 viser gevinstestimatene fra tabell 11.1 fordelt på statsregnskapets postnivå. Vi ser at ca. 75 prosent av effektiviseringsgevinstene vil være innen driftskostnader og frigjøre midler på forsvarssektorens driftskapitler. De øvrige gevinstene vil frigjøre midler på materiell- og EBA-investeringsbudsjettene.

Figur 11.2 Samlede gevinstestimater i 2024, fordelt på statsregnskapets postnivå.

Effektiviseringspotensialet som identifiseres i denne rapporten utgjør som nevnt mellom 2,9 og 5,3 prosent av forsvarsbudsjettet. Figur 11.3 viser effektiviseringspotensialet for drifts-kostnader, materiellinvesteringer og EBA-investeringer gitt som andel av disse postene på forsvarsbudsjettet for 2019. Her ser vi at det er driftskostnader og EBA-investeringer som har forholdsvis høyest effektiviseringspotensial, mellom 3 prosent og 6 prosent. Det identifiserte effektiviseringspotensialet for materiellinvesteringer ligger på drøye 1 prosent. Materiell-investeringer er imidlertid det området der det er størst kvalitative gevinster.

Figur 11.3 Effektiviseringspotensial som andel av budsjettpostene i forsvarsbudsjettet 2019.

I rapporten har vi også identifisert økonomiske gevinster som vil komme i perioden etter 2024.

Samlet utgjør disse gevinstene også betydelige summer, mellom 0,95 og 1,35 milliarder kroner.

Disse gevinstene er framstilt i figur 11.4.

Figur 11.4 Samlede gevinstestimater for perioden fra 2025 og utover fordelt på temaene i rapporten.

I tillegg til disse konkretiserte gevinstene har vi identifisert en rekke områder hvor vi peker på tiltak og økonomiske gevinster, men hvor gevinstene ikke er kvantifisert. I de fleste tilfellene skyldes dette at FFI eller andre ikke har hatt tid eller ressurser til å samle alle relevante data og analysere dem, eller at data ikke er tilgjengelig eller av for lav kvalitet. Dette gjelder for eksempel gevinstområde (1B) driftskonsekvenser av materiellinvesteringer og (2A) vedlikehold luft. Disse områdene og de økonomiske gevinstene som kan oppstå fra dem utgjør en overhøyde – en buffer – i tilfelle noen av de andre gevinstområdene skulle vise seg ikke å kunne la seg realisere. Ved å implementere alle anbefalingene i rapporten, ikke bare dem som har kvantifiserte gevinster, vil sektoren stå bedre rustet til å håndtere eventuelle uforutsette hendelser i gjennomføringsfasen.