1. Nok en forenkling av virkeligheten, slik jeg ser det, er oppfatningen av at kurderne er vestens beste allierte i kampen mot ISIL. Kobane viste både evne og vilje fra PYD/PKKs side til å bekjempe ISIL. Tyrkia valgte da også den gangen å tillate Peshmerga fra KRG å slutte seg til styrkene som
for-svarte Kobane. Jeg var tilfeldigvis i nabolaget i sør-øst da kurdisk ungdom valgte å feire «seieren i Kobane». For meg var det vanskelig å se noe å feire etter den nesten totale ødeleggelsen av Kobane, men PKK feiret implisitt seieren over kurdisk Hizbollah.
Forsterkningen i Kobane fra Peshmergaen var viktig fordi de brakte tyngre og bedre våpen inn i kampen mot ISIL. USA har fulgt opp med å gi PYD ammunisjon, og flere land støtter Peshmergaen i Irak med våpen og trening. Mitt problem er at jeg ikke tror de interne konfliktene i KRG er bilagt. Peshmerga-ministeriet i KRG ledes av det eneste partiet som ikke har egen Peshmerga. KDP og PUK er erkerivaler (og mangeårige koali-sjonspartnere). På samme måte som PYD har tatt seg til rette i Syria har nok KRG tatt mer kontroll i blant annet Kirkuk-området enn araberne i sør setter pris på. Kontrollspørsmålene slik jeg ser det er for eksem-pel: Har PUK og KDP nå, etter så mange år, et felles sikkerhetsapparat i KRG? Hvor stor del av PUKs og KDPs Peshmerga deltar i Peshmerga-ministeriets styrker?
Tyrkia støtter Barzanis KDP som ikke har vært ubeskjedne i sin makthun-ger i KRG. Våpen som i dag er ment å rettes mot ISIL kan i overimorgen brukes i rivaliseringen mellom maktbasene i Erbil og Sulemaniye, skulle uenighetene her blusse opp igjen. PUK står tradisjonelt sett nærmere PKK og PYD.
For Tyrkia har etableringen av et KRG med 1/3 av Iraks petroleumsres-surser og langt større avhengighet av Ankara enn av Bagdad blitt et bevis på at kurdisk statsdannelse (eller autonomi) ikke truer Tyrkias integritet per se. Så hvorfor slik tyrkisk allergi mot et Rojava i Syria? Fordi Rojava 1) ikke har petroleumsressurser som kan avhjelpe Tyrkias behov (det raskest voksende energimarkedet i Europa for tiden), 2) er mer ideologisk fundert i tradisjonen som oppmarsj- og opprinnelsesområde for PKK og 3) kan få strategisk makt dersom de lykkes i å få kontroll over hele grensebeltet.
2. Det er også en alminnelig antagelse at Tyrkia argumenterer for en eller annen sikkerhets- eller flyforbudssone i Nord-Syria for å stanse kurder-nes frammarsj. Her er jeg nok langt på vei enig. Mange tyrkiske politikere argumenterer kraftig for behovet for å kunne gi internt fordrevne syrere en mulighet til å etablere en mer meningsfull tilværelse på nytt i Syria. Andre (og ofte de samme) argumenterer for å sikre en framskutt base til opposi-sjonen i Syria for å ramme Assad. Dette er en dårlig kombinasjon som ikke har noe med beskyttelse av mennesker på flukt å gjøre.
94
NATO: Challenges and Solutions
Nedskytingen av det russiske Su 24-M var også en hendelse som Tyrkia helst skulle vært foruten. Reaksjonene er riktignok mest økonomiske – og de lærde strides om hvem som rammes hardest (anslag over tyrkisk tap justert ned fra ni til tre milliarder USD), men de fyrer oppunder tradisjonell skepsis til Russ-land fra tyrkisk side. Paradokset er jo at Tyrkia ikke tok del i de restriksjonene NATO ellers innførte mot Russland som et resultat av ekspansjonismen mot Ukraina, men er nå rammet av sterkere mottiltak fra russisk side.
Konklusjon
ISIL utgjør både en direkte og indirekte trussel for Tyrkia. Det samme gjør Assad – fordi han ikke lenger kunne klare å holde lokket på trykk-kokeren i og rundt Syria. Tyrkernes første opsjon var derfor å forsøke å arbeide med Assad.
Vi skal huske at hans fars regime blant annet støttet det kurdiske PKK og ga beskyttelse til grunnleggeren Abdullah Öcalan. Det var ikke enkelt å etablere visumfrihet og stimulere mer handel slik Tyrkia gjorde for 6−7 år siden. Da den arabiske våren begynte var Tyrkias daværende statsminister og utenriksminis-ter (dagens president og statsminisutenriksminis-ter) flittige gjesutenriksminis-ter i Damaskus for å gi Assad råd om hvordan dette skulle håndteres. Assad valgte å lytte høflig og så igno-rere det tyrkerne sa, hvilket resulterte i en emosjonell fornærmelsesreaksjon der Tyrkia «over natten» tok til orde for hans avgang.
ISIL som i en tidligere versjon av seg selv utgjorde en del av det som ble opp-fattet som opprøret mot Assad, ble en trussel for Tyrkia idet de seilte opp som ideologisk og sekterisk makthaver. Deres konflikt med det sekulære kurdiske PYD som Tyrkia anser som en gren av PKK veier ikke opp for verken bombe-angrep mot turister eller for den gnisten som dessverre kan antenne ekstrem-istiske islamistmiljøer også i Tyrkia. Tyrkia er derfor etter mitt skjønn en hel-hjertet alliert med store oppgaver (kontroll med fremmedkrigere, flyktninge-og migrasjonsstrøm, finansiering av ISIL, håndtering av kurder-dimensjonen, m.m.) i tillegg kommer de militære oppgavene. Etter nedskytingen kan verken Tyrkia eller allierte ta sjansen på at tyrkisk luftvåpen kan komme i en ny direkte konflikt. Derfor er bruken av tyrkiske baser en viktig symbolsk handling som tyrkiske fly ikke kan bidra til direkte.
Russland har – ikke minst i den senere tid – gjort det klart for oss at de anser at det internasjonale samfunnet ikke kan løse viktige konflikter uten deres med-virkning. Tyrkia går ikke like langt, men anser seg som en viktig global aktør som gjør krav på plass ved bordet i de fleste sammenhenger. Innen NATO
innebærer dette en forventning om å bli hørt og sett i større grad enn før (om mulig).
I Norge vil enhver skihopper som lover på forhånd å hoppe ned bakken bli ledd ut når han lander midt på kulen. I Tyrkia er ambisjonen om å hoppe lengst ofte viktigere enn resultatet.