Selv om operasjonene til de russiske Luft- og romstridskreftenes detasjement i Syria ikke kunne påføre IS og den syriske opposisjonen noe raskt nederlag, så er det nå temmelig klart at de russiske luftangrepene har hatt effekt, ved at de har endret balansen i den militære situasjonen i favør av de syriske regjeringsstyr-kene (i tillegg kommer den aktive militære hjelpen til Assad-regimet fra Russ-land og Iran).
Selv under et operasjonstempo som de russiske Luft- og romstridskreftene aldri har oppvist maken til tidligere, har detasjementet hittil ikke lidt verken stridsrelaterte eller ikke-stridsrelaterte (sic!) tap påført direkte av fienden, noe som er en klart positiv indikator.
Unntaket var den russiske Su-24M2 jagerbomberen som ble skutt ned av en tyrkisk F-16C som følge av en hendelse i det syrisk-tyrkiske grenseområdet 24. november 2015. Under den påfølgende russiske operasjonen for å redde crewet fra Su-24M2en ble et russisk Mi-8AMTSh helikopter truffet i lufta av ild fra protyrkiske opprørere på bakken. Etter at det nødlandet ble helikopte-ret skutt i stykker. Dette er de eneste tapene russiske flystyrker kan skilte med i den syriske kampanjen.
For første gang gjorde russiske styrker omfattende bruk av presisjonsvåpen, og brukte for første gang KAB-500S satellittstyrte bomber.
Russland har for første gang brukt konvensjonelle kryssermissiler i strids-handlinger, blant dem det helt nye luftleverte Kh-101-missilet, modifiserte Kh-555 og sjøbaserte «Kalibr».
I operasjonene i Syria brukes UAV, ikke bare russiske, men også iranske, aktivt til etterretning, ildledelse, målangivelse og BDA.
Noen foreløpige konklusjoner om resultatene av operasjonene til de russiske Luft- og romstridskreftene i Syria:
•
I løpet av operasjonene i Syria har de russiske Luft- og romstridskreftene demonstrert at de er stridsklare og evner å utnytte materiellet sitt på et høyere nivå enn noen gang før. De har også vist evne til å opprettholde et høyt operasjonstempo selv på en flybase langt fra hjemlandet. Det gjør også inntrykk at de ikke har mistet fly, verken under alminnelig drift eller under sorties mot fienden.•
Resultatene av de direkte angrepene på fienden er så langt vanskelige å vurdere, tapene til anti-Assad-styrkene ser ut til å være mindre enn for-ventet og den syriske regjeringshæren har så langt ikke vært særlig raske når det kommer til å dra nytte av resultatene fra luftangrepene. Ut fra de offisielle rapportene sitter man igjen med en følelse av at det russiske mili-tære stadig lider av sin historiske sykdom: en tendens til å overdrive resul-tatene av operasjonene sine kraftig og komme med en mengde «overcla-ims».•
Samvirket mellom Luft- og romstridskreftene og de syriske bakkestyrkene ser også ut til å fungere dårligere enn ønsket. Effekten av direkte støtte fra russiske fly til bakkestyrkene ser ikke særlig stor ut, noe som igjen fram-står som en av faktorene som begrenser framgangen i kamphandlingene på bakken. I det store og hele demonstrerer Luft- og romstridskreftenes operasjoner luftmaktens begrensninger – nå også for Russland.•
Til tross for framskrittene de har vist, er de russiske Luft- og romstrids-kreftene i kampanjen i Syria teknologisk sett så langt på nivå med USAs luftstyrker under «Desert Storm», den første krigen mot Irak i 1991. Det vil si at de ligger forholdsvis langt under nivået til vestlige flystyrker i 2015 og 2016. Russerne har tatt i bruk kryssermissiler og presisjonsvåpen, men så langt i begrenset grad, og hovedtyngden av oppgavene løses som før med ikke-styrte våpen.•
De russiske Luft- og romstridskreftene har i løpet av kampanjen i Syria i hovedsak måttet bruke satellittstyrte presisjonsvåpen. Denne formen for styring har sine begrensninger, blant annet når det kommer til presisjon.KAB-500S-bombene og kryssermissilene på 500 kg har ofte større spreng-kraft enn nødvendig for typiske mål i denne krigen, noe som fører til unød-vendig store utilsiktede skader (collateral damage). I tillegg er det fullsten-dig åpenbart at russiske flystyrker har svært få (og i noen tilfeller ikke i det hele tatt) presisjonsvåpen for bekjempelse av bevegelige, små, og godt fortifiserte mål.
•
Russiske flystyrker lider under en følbar mangel på utstyr spesielt når det gjelder målanvisning for presisjonsvåpen. Denne oppgaven kan i praksis bare løses av det elektro-optiske «Platan»-systemet til de nye Su-34jager-86
NATO: Challenges and Solutions
bomberne. De russiske UAV-typene som er i bruk nå mangler også prak-tisk talt evne til å anvise mål. I arsenalet til de russiske Luft- og romstrids-kreftene mangler fremdeles de targetingpodene som har vært så typiske for vestlige kampflyvåpen i 25−30 år allerede.
•
I det store og hele sitter man igjen med et inntrykk av at det ikke er antal-let fly eller slagkraften til våpnene som er begrensende for effektivite-ten i operasjonene til de russiske Luft- og romstridskrefeffektivite-tene i Syria, men evnen til å innhente etterretninger. De russiske styrkene har åpenbart ikke tilstrekkelig med moderne innhentingsmidler; som spesialiserte etterret-nings- og rekognoseringsfly, UAVer med et bredt spekter av sensorer og lang rekkevidde eller moderne og effektive rombaserte etterretningssyste-mer.•
De russiske flystyrkene har ingen UAVer med mulighet til å levere våpen.Fordi de åpenbart ikke er tilstrekkelig klare til operativ bruk, har de nye russiske helikoptertypene Mi-28N og Ka-52 ikke blitt sendt til Syria.14
•
Til tross for alle de påpekte utilstrekkelighetene har Syria likevel blitt en uvurderlig arena for de russiske Luft- og romstridskreftene til å prøve ut nye våpensystemer og taktikker. For første gang har de aller mest moderne flytypene, Su-30SM og Su-34 (og nå også Su-35S) løst fullverdige opp-drag. Kryssermissiler og andre presisjonsvåpen er tatt i bruk, man har begynt å integrere UAV i operasjonene og det prøves ut komplekse former for samvirke mellom de forskjellige operative systemene. Luft- og rom-styrkene samler rikelig med verdifull kamperfaring så vel som erfaring med drift og understøttelse av systemene sine.•
Det er også verdt å nevne at operasjonen i Syria så langt ser ut til å ha vært ganske billig for Russland, både økonomisk og i form av forbruk av mate-riell – blant annet fordi en relativt liten del av de russiske Luft- og rom-styrkene er deployert.Hele den uvurderlige erfaringen de russiske Luft- og romstridskreftene har samlet i Syria vil etter alt å dømme bli intensivt brukt i den videre oppbyg-gingen av denne grenen av de væpnede styrkene. Dermed kan det forventes at en rekke av utviklingstendensene i oppbyggingen av de russiske Luft- og rom-stridskreftene vil forsterkes. Sammenlignet med hvordan den kortvarige kon-flikten med Georgia i 2008 framtvang radikale strukturelle endringer i de
rus-14 I mars 2016, da den russiske kampflystyrken begynte å trekke seg ut, ble Mi-28N og Ka-52 først sett i Syria (overs. anm.).
siske Luftstridskreftene, vil deltagelsen til det russiske kampflyvåpenet i den syriske kampanjen på lang sikt ha enda mer dyptgripende følger ettersom erfa-ringene fra Syria er så uendelig mye større. Det er trygt å anta at læringen den syriske kampanjen har gitt vil bli satt ut i livet med stor energi i den videre opp-byggingen av Russlands væpnede styrker.
88
NATO: Challenges and Solutions