Jeg vil nå gå litt mer inn på den konseptuelle delen, det vil sihvaoghvordanvi skal utnytte de sortiene som produseres. Det er ikke tilstrekkelig å kun tenke på antall gjennomførte flytokt og leverte våpen. Høy sortie-produksjon er ikke nødvendigvis det samme som at man oppnår høy effekt av sortiene. Like viktig er det å klargjøre på hvilket nivå (taktisk/operasjonelt/strategisk) og hvilke mål-typer operasjonene skal gjennomføres på og mot, blant annet fordi det dimen-sjonerer kommando- og kontrollapparatets funksjoner.
F-35 sine iboende egenskaper gjør at den har blitt betegnet som en «game changer» eller som noen har sagt, en «game, set and match changer».
Til tross for svulstige begreper er det ingen tvil om at F-35 endrergametmed hensyn til hva som nå erteknisk muligogmilitært gjennomførbart.Det som tid-ligere verken var teknisk mulig eller militært realiserbart med et fjerdegenera-sjonskampfly som F-16, blir med innføringen av F-35 mulig.
Isolert sett er det å treffe et mål et teknisk spørsmål. Det handler om å ha kapasiteter til å oppdage målene og transportere våpen trygt frem til målområ-det for deretter å treffe målområ-det man ønsker å ramme. Fra et teknisk perspektiv kan kampflyene ha stor ødeleggelseskraft, blant annet fordi angrepene kan utføres med stor presisjon. Men fra det øyeblikket våpenet treffer målet er det andre forhold og mekanismer som virker inn, herunder hvordan motstanderen rea-gerer på maktbruken. Hvorvidt det som nå er teknisk mulig og militært gjen-nomførbart også er politisk akseptabelt er et helt annet spørsmål som jeg ikke skal ta opp i denne artikkelen, men som bør vies betydelig oppmerksomhet i årene som kommer.
FSJ har lagt til grunn at væpnet angrep skal være dimensjonerende for For-svaret. Det russiske Bastionforsvaret kan bidra til å sette et slik væpnet angrep inn i en strategisk kontekst. Behovet for å beskytte Russlands strategiske atom-ubåter er den fremste grunnen til nordområdenes strategiske betydning. Etab-leringen av Bastionforsvaret kan innebære konsentrasjon av styrker med bety-delig rekkevidde: Det kan for eksempel være luftvernsystemer av typen S300/
400 i våre grenseområder, eller endog på norsk territorium for å etablere til-strekkelig kontroll og dermed sikre at målsettingen med operasjonen lykkes.
Med eksisterende systemer, det vil si fjerdegenerasjonskampfly, utgjør slike Anti Access/Area Denial-strategier en betydelig utfordring for motparten. Slike
140
NATO: Challenges and Solutions
strategier kan kanskje sies å væregame changersettersom de forandrer forut-setningene for krigføringen. For å kunne kontre slike A2/AD-strategier tren-ger man egenskapene F-35 representerer. Med innføringen av lavsignaturflyet F-35, væpnet med langrekkevidde presisjonsvåpen og koblet inn i et nettverk med andre egne hær- og sjøstyrker, er det som tidligere verken var teknisk mulig eller militært gjennomførbart nå innenfor rekkevidde. Det åpner for muligheten å nekte motparten å etablere denne kontrollen over vårt territo-rium, vi kan nekte dem muligheten til å konsentrere styrker og dermed øde-legge deres målsetting om kontroll, og slik hevde vår egen suverenitet.
Fremveksten av de russiske Anti Access/Area Denial-strategiene som poten-sielt forandrer hele det strategiske bildet kan hindres gjennom det teknologiske kvantespranget som innføringen av F-35 med LPV-våpen representerer.
Hvis man ser krigføringens utvikling i et historisk perspektiv kan man kan-skje se på Bastionforsvaret og F-35 som et dynamisk våpenkappløp. På den ene siden har det blitt innført stadig ny teknologi – for eksempel femtegenerasjons-fly. På den andre siden har slike nyinnføringer blitt forsøkt møtt med mottrekk – for eksempel Anti Access-strategier som jeg oppfatter Bastionforsvaret til å være et uttrykk for. Det som er sikkert er at vi ikke bør bruke F-35 som en avan-sert F-16. Det betyr at vi med stor kraft nå må begynne å gjennomgå vårt kon-septuelle tankegods med tanke påhvasom skal oppnås av effekter oghvordan det kan oppnås. Sannsynligvis handler ikke dette om en liten justering eller en finpussing av eksisterende konsepter, men en fullstendig transformasjon. For å gjøre det trenger vi kompetanse, samtidig som gamle tanker må forkastes for å gjøre plass til nye.
Femtegenerasjonskampfly krever femtegenerasjonskompetanse
FSJ har i sitt fagmilitære råd anbefalt at generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) skal bli både styrkeprodusent og operativ sjef. GIL får med andre ord et særskilt ansvar for å analysere og planlegge hvordan de taktiske oppdragene skal skape rett effekt – ikke bare at de skal flys og understøttes på en mest mulig kompetent måte. Dette medfører en meget omfattende kulturell, kompetanse-messig, teknologisk og organisasjonsmessig omstilling. I en tid hvor Luftfor-svaret er i ferd med å omstille seg til et mer «operasjonsoptimalisert luftfor-svar» (O2L) som skal kunne håndtere nasjonale krigsscenarioer i påvente av allierte forsterkninger, vil denne type kompetanse være helt avgjørende for å lykkes. Her spiller etableringen av NAOC en helt sentral rolle for å etablere en PTO som nettopp kan adressere denne utfordringen. Helt sentralt i så måte
er prosessene rundt «joint targeting» som er den formelle prosessen som skal gi ønsket effekt, og Luftforsvaret må bygge langsiktig og helhetlig kompetanse som nettopp bidrar til å sikre at de fellesoperative prosessene rundt bruken av F-35 blir så «operasjonsoptimalisert» som overhodet mulig.
Kjøpet av F-35 (JSF) gjør dette spesielt viktig for Norge. F-35 er en felles strategisk ressurs og en bærebjelke i Norges fremtidige forsvar. Evnen til å ana-lysere og utnytte F-35 på et fellesoperativt nivå er svært viktig, og Luftforsvaret får et særskilt ansvar for å forstå og utnytte den riktig for å skape ønsket effekt.
Konklusjon
Den aller største feilen vi kan gjøre er etter min mening å anskaffe et fem-tegenerasjonsfly, samtidig som vi fortsetter med fjerdegenerasjonskonsepter og fjerdegenerasjonskompetanse. Da vil tidenes største investering gi så lite avkastning at vi heller burde skaffet et annet fly og fortsatt som før.
Kort oppsummert; et femtegenerasjonsfly må kompletteres med femtegene-rasjonskompetanse og -konsepter. Vi må bygge et femtegenerasjonsluftforsvar, eller enda bedre: et femtegenerasjonsforsvar. Intet mindre.
142
NATO: Challenges and Solutions