Minoritetsspråklige barn kan ha en additiv tospråklig utvikling, det vil si en utvikling der andrespråket kommer i tillegg til morsmålet, ikke som erstatning for det. Når
morsmålsferdigheter derimot gradvis reduseres, som beskrevet av Lily Wong Fillmore, snakker en gjerne om subtraktiv tospråklighet, et uttrykk som skriver seg fra den kanadiske psykologen Wallace Lambert, som med utgangspunkt i resultater fra studier av tospråklige barn med majoritetsspråk som morsmål, kritiserte forskere som hadde gjort undersøkelser av minoritetsspråklige barn for å trekke negative konklusjoner om tospråklighet på sviktende
33 Forskningsresultatene er basert på undersøkelser av småbarn som lærer to språk samtidig i familien.
34 Siri, to år og to måneder, sa f.eks. ”klappe hand” til sin engelsktalende mor, men da hun oppfattet at moren ikke forsto, rettet hun til ”clap hand” (Lanza 1991:10).
35 Det vil si at kodevekslingen følger mønstre i de to språkene.
72 grunnlag. I sin kritikk hevdet Lambert blant annet at forskerne ikke hadde tatt hensyn til at barna vokste opp i ”subtractive bilingual environments”. Lambert og kollegers
forskningsarbeid i Montreal fikk store koneskvenser for tospråklighetsforskningen36, og det er i dag enighet blant forskere om at det har stor betydning for minoritetsspråklige barn å få en best mulig utvikling både på morsmålet og andrespråket.
Paradis m.fl (2011) advarer sterkt mot å bruke tester som er oversatt fra majoritetsspråket ved kartlegging av morsmålet, selv om ”interpreters or cultural brokers are available”, fordi det er vanskelig å oversette, og fordi oversettelsene kanskje ikke er ”necessarily culturally adapted”
(s. 217). En annen sak, som også nevnes som relevant ved tolkning av resultater, er at betingelsene for morsmålsutvikling er dårligere for minoritetsspråklige enn for
majoritetsspråklige barn (jf. faren for språkbytte i stedet for tospråklig utvikling). Dessuten kan morsmålsferdigheter hos minoritetsspråklige barn ikke sees isolert fra
andrespråksferdigheter. To-/flerspråklige barn kan ikke sammenlignes med enspråklige på hvert av språkene, blant annet på grunn av funksjonsfordeling mellom språkene (se ovenfor).
Både funksjonsfordeling og vekslende dominansforhold mellom språkene kan gjøre testing vanskelig, enten det er morsmålet eller andrespråket som testes. Ifølge Paradis m.fl (2011) er det allment erkjent at tester som er normert for enspråklige barn, kan undervurdere tospråklige barns språkkompetanse. Det er likevel vanlig å bruke slike tester, fordi det ikke finnes
materiell for disse barna, annet enn der en har store grupper barn med samme språk, som f.eks. spansk-engelsk tospråklige i USA og fransk-engelsk tospråklige i Canada. En av farene ved bruk av tester som er normert for enspråklige, er at mellomspråkstrekk lett kan tolkes som tegn på språkvansker. Mange undersøkelser har vist likheter mellom språket til barn som holder på å lære et andrespråk, og barn med språkvansker som har dette språket som morsmål (ibid). Mellomspråksmønstre kan altså bli tolket som språkvansker, dersom den som tolker, ikke har kunnskaper om mellomspråksmønstre.
36 Hakuta (1986) gir en interessant fremstilling av Lamberts og kollegers forskning i Montreal, og av tospråklighetsforskning i kjølvannet av denne kanadiske forskningen. Det henvises til Valvatne og Sandvik (2002/2007:287f) for en gjengivelse av viktige poeng i fremstillingen.
73
Kapittel 7
Kartleggingsverktøy
I dette kapitlet begynner den direkte besvarelsen av første del i utvalgets mandat. Denne delen lyder slik: ”Utvalget skal gi en forskningsbasert vurdering av ulike verktøy som er i bruk i barnehagene i Norge37 og som har som formål å kartlegge barns språk.
Kartleggingsverktøyene skal vurderes i forhold til majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, også barn med nedsatt funksjonsevne”.
Utvalget har valgt å forstå kravet om en forskningsmessig vurdering slik at de enkelte verktøy underkastes en forskningsbasert analyse. Som felles utgangspunkt for analysen er det utviklet en analyseramme (vedlegg 2).
For hvert enkelt verktøy er fremstillingen slik at verktøyet først beskrives og presenteres, og deretter analyseres ut fra punktene i analyserammen. Deretter gjennomføres diskusjoner av en rekke forhold knyttet til det respektive verktøy, og til slutt vurderes det. Vurderingene foretas dels ut fra analysene, dels ut fra kriterier som er felles for alle verktøyene.
Utvalget oppfatter det ikke slik at mandatet legger opp til gjennomføring av en komparativ analyse eller andre former for sammenligninger mellom verktøyene. Utvalget legger derimot vekt på det at verktøyene er ulike og har ulike formål, teoretiske forutsetninger og metodiske tilnærminger. Utvalget har prioritert å tillegge disse forskjellene stor betydning, og legger vekt på at analysene og vurderingene i høy grad skal respektere de enkelte verktøyenes formål.
Det betyr at analysene av verktøyene i forskjellig grad gjør bruk av analyserammen.
Analyserammen skal forstås som nettopp en ramme, og innenfor denne kan bestemte forhold og spørsmål være mer eller mindre relevante i forhold til det enkelte verktøyet. Utvalget har prioritert å vektlegge presentasjon av relevante analyser av de enkelte verktøyene, snarere enn å sikte seg inn på svært ensartede analyser med vekt på innbyrdes sammenlignbarhet.
På samme måte er det innbyrdes forskjeller på hvor omfattende analysene og diskusjonene av de enkelte verktøyene er. Dette avspeiler forskjeller mellom verktøyene, blant annet når det gjelder hvilke metoder som benyttes, hva som skal kartlegges og veiledningenes omfang.
De enkelte verktøyene er blitt analysert med forskjellige utvalgsmedlemmer som
hovedskribenter. Det er et forhold som ikke kan unngå å få betydning for hvordan verktøyene er blitt analysert. Det skal likevel understrekes at alle utvalgsmedlemmene har bidratt aktivt i beskrivelsene, analysene og vurderingene av alle verktøyene.
Andre fremgangsmåter kunne ha blitt valgt. Ved f.eks. alene å vurdere
språkkartleggingsverktøyene ut fra felles kriterier for alle verktøyene, ville det være mulig å
37Verktøyene som skal vurderes, fremgår blant annet av undersøkelser gjort av Rambøll Management AS rapport Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunene (2008), og Winsvold og Gulbrandsen (2009) Kvalitet og kvantitet. Kvalitet i en barnehagesektor i sterk vekst (NOVA Rapport 2/09).
74 gi en vurdering som kanskje kunne fremstå som mer overskuelig. Denne fremgangsmåten ble valgt bort, da utvalget har vurdert at det vil vanskeliggjøre en tilstrekkelig hensyntagen til de enkelte verktøyenes ulike formål, teoretiske utgangspunkter og pedagogiske anvendelighet.
Likeledes har utvalget vurdert at den her valgte fremgangsmåten med analyser av alle
verktøyene ut fra en eksplisitt analyseramme, vil gi de beste mulighetene til å kunne gi råd til Kunnskapsdepartementet om språkkartleggingsverktøyenes eventuelle fortsatte bruk i
barnehagen.
I dette kapitlet presenteres, analyseres, diskuteres og vurderes hvert enkelt
kartleggingsverktøy, hovedsakelig ut fra de respektive verktøyenes formål og utforming.
Askeladden, TRAS, Alle med og Lær meg norsk før skolestart er kartleggingsverktøy som er utviklet spesielt til bruk i barnehagen. ASQ, Reynells språktest, SATS og Språk 4 er utviklet til bruk i andre sammenhenger, men brukes i noen barnehager.
75
ASKELADDEN
Kort beskrivelse
Formål Screening
Målgruppe Majoritetsspråklige barn 2 til 6 år
Språk Norsk
Innhold Ekspressivt språk Reseptivt språk Persepsjon
Visuelt og auditivt minne Kognitive funksjoner
Metode Standardisert normreferert strukturert test Tidsaspekt 20–30 minutter
Materiell38 Tøypose med 31 gjenstander Registreringsskjema
Håndbok
Resultat Barn deles inn i tre grupper etter en samlet poengsum Utgivelsesår 1994