Veiledning
En ambisjon med verktøyet er ifølge verktøyets håndbok at det skal være så enkelt at ”alle”
som arbeider med barn, og som skoleres, skal kunne bruke det. Logisk nok er da håndboken også formulert på et enkelt og først og fremst prosedyrebeskrivende nivå.
Håndboken er på 34 sider, og er inndelt i en rekke avsnitt som beskriver formålet og målgruppen for screeningverktøyet, hvordan testen skal gjennomføres, testens innhold, det teoretiske grunnlaget for Askeladden samt normeringen og den statistiske bearbeidingen av materialet.
I håndboken angis for hver deltest hva formålet med deltesten er, hvordan den skal gjennomføres og hvordan det skal beregnes poeng. Boken er relativt detaljert i forhold til hvordan de enkelte strukturerte testene skal gjennomføres og skåres, med angivelse av en rekke eksempler. Det finnes kun en meget begrenset beskrivelse av hvorfor de enkelte dimensjonene er inkludert.
Innhold
Screeningtesten er delt inn i 9 strukturerte deltester. Den skal påvise avvik innenfor først og fremst semantiske, fonologiske og syntaktiske ekspressive språkområder, og teste ut noen vanlige årsaksfaktorer til disse ved å inkludere deltester som fokuserer på perseptuelle og kognitive funksjoner.
De ni deltestene inneholder følgende:
1. Objektbenevning 2. Artikulasjon 3. Farger
4. Setningskonstruksjon 5. Taktil formoppfatning 6. Funksjon og relasjon 7. Visuelt korttidsminne 8. Auditivt kortidsminne 9. Kategorisering
De språklige områdene avdekkes via gjennomføring av en rekke strukturerte tester ved hjelp av en tøypose med 31 gjenstander (objektbenevning), repetisjon (artikulasjon),
modellsetninger (setningskonstruksjon), berøring av objekter (taktil formoppfatning), objektutpeking (farger samt funksjon og relasjon), visuell og auditiv korttidshukommelse.
Det er ikke angitt om Askeladden er basert på empirisk viten/undersøkelser med henblikk på utvelgelse av hvilke språklige dimensjoner som inngår i screeningen. Mest sannsynlig er dimensjonene inkludert på grunnlag av konstruktørenes kliniske erfaring med barn i typisk og forsinket/avvikende språkutvikling. For hver deltest gis det en svært kort beskrivelse av
78 motivasjonen for hvorfor de enkelte språklige dimensjonene er valgt, men det fremgår ikke i hvilken grad det teoretiske grunnlaget har konsekvenser for valg av språklige dimensjoner.
Gjennomføring
En voksen som har erfaring med barn, er kartlegger. Som omtalt ovenfor er materiellet først og fremst laget med tanke på førskolelærere og andre som arbeider med førskolebarn, men spesialpedagoger og logopeder kan også ha nytte av materiellet som screeningverktøy.
Kartleggingen er lagt opp som lekbetont samhandling om konkret materiell og leker (de ni strukturerte deltestene), dvs. tilsiktet å være på førskolebarns premisser. Kartleggingen skal gjennomføres som en lek der barnet ikke skal kjenne seg vurdert. Den kan foregå på gulvet eller ved bordet, avhengig av behov og ønsker. Hvis kartleggeren er ukjent for barnet, kan en voksen som kjenner barnet, være til stede under kartleggingen. Kartleggingen bør foregå med minst mulig forstyrrelser, og det er derfor ønskelig at kartlegger og barn er alene i rommet.
Kartlegger skal sikre god kontakt, og i kombinasjon med et lekbetont materiell, god motivasjon hos barnet.
De ni deltestene gjennomføres i den rekkefølgen som de har i håndboken. Det finnes eksplisitte instrukser til kartlegger om hvordan de enkelte deltestene skal introduseres for barnet, og hvordan de enkelte gjenstandene skal presenteres. Det gis dessuten en rekke konkrete anvisninger til kartlegger om hvordan de enkelte deltestene gjennomføres hvis ikke barnet i første omgang følger anvisningene. Etter hver gjenstand i hver deltest noterer
kartleggeren barnets svar i et registreringsskjema som kalles et noteringsark. Det angis at testen tar omkring 20–30 minutter å gjennomføre.
Beregning av resultat. Resultatet av testen beregnes i poeng. Det blir gitt poeng (0–3 poeng) for hver deltest (avhengig av hvordan barnet har klart seg). Det er angitt eksempler på svar som gir henholdsvis 0, 1, 2 og 3 poeng. Poeng noteres i noteringsheftet. For hver deltest regnes den totale skåren ut (maksimal skåre for hver deltest er angitt). Når testen er fullført, telles deltestpoengene sammen og skrives inn i poengfeltet ved hver deltest i noteringsheftet.
Både deltestsummene for de ni deltestene og totalsummen for alle deltestene føres deretter inn i et profilskjema på forsiden av noteringsarket. Barnets samlede resultat regnes ut ved å sammenligne barnets samlede skåre med normeringen. Det er angitt ni alderskategorier, og barnet sammenlignes med den normen som svarer til barnets alder.
Det er angitt ”cut-off-skårer” som angir når en samlet skåre gir grunn til ytterligere observasjon eller tiltak. I tillegg har en valgt å bruke persentilverdi 25 % i beregningen av grenseverdi mellom ”ikke-avvikende” og ”kanskje-avvikende” poengsummer for hver alderskategori, kalt observasjonsgrense. Barn som får en poengsum som er lavere enn dette, bør observeres nærmere. Materiellet har dermed lagt en forholdsvis høy ”cut-off-skåre” ved at barn som skårer mellom 25 %- og ca. 5 %-persentilen, plasseres i en observasjonsgruppe.
Barn under 5 %-persentilen, eller mer presist, 5. ordens polynom (minimumskåren for hver alderskategori) (tiltaksgrense) vurderes å ha problemer, og skal derfor utredes ytterligere.
Kjønnsspesifikke forskjeller i skåre er angitt.
Validitet, reliabilitet og troverdighet
Det foreligger en standardisering av Askeladden basert på 372 barn i alderen 2;0 til 6;11 år, men det er ikke nærmere klarlagt hvilken populasjon Askeladden er utviklet på bakgrunn av.
Det foreligger opplysninger om barnas alder, men ikke om kjønnsfordeling, foreldrenes bakgrunn m.m. Det er derfor ikke mulig å vurdere om standardiseringen oppfyller de vanlige
79 kravene om representativitet, utover det at barna er rekruttert fra et bredt utvalg på 21
barnehager i Bergen.
Basert på normeringsdata er det utarbeidet analyser for å undersøke testens evne til å skille mellom de ni aldersgruppene. Analyser viser at testen differensierer mellom ulike
aldersgrupper, men også at det trolig allerede fra 40 måneder (men i hvert fall fra 50 måneder) forekommer en takeffekt, dvs. at de fleste deltester ikke er særlig sensitive for de eldre
aldersgruppene; de blir for lette, og unnlater å skape variasjon innenfor en aldersgruppe.
Det er dermed begrensninger i måten Askeladden er normert på med hensyn til hvilken aldersgruppe den er utformet for. Testen. som spenner fra 2 til 6 år. endres ikke
innholdsmessig, noe som kan være tilstrekkelig valid hvis f.eks. den prediktive evnen fra tidlig til senere tilegnelse vektes høyt. Det krever imidlertid særlige overveielser i forhold til både valg av metode og valg av konkrete gjenstander – de ordene som er velkjente for eldre barn, er det ikke nødvendigvis for yngre barn. Derfor vil det være viktig å vite hvordan de enkelte objektene er valgt ut i forhold til bestemte barnegrupper. Det er ikke tilstrekkelig tydelige begrunnelser for hvilken funksjon oppgavevalg om taktil formoppfatning har.
Da de fleste deltestene ikke er særlig sensitive for de eldre aldersgruppene, kan en liten
(tilfeldig) poengforskjell utgjøre forskjellen mellom to ulike innsatsgrupper, noe som kan bety at barnet kanskje ikke får hjelp. Det påpekes også i håndboken at screeningen har en takeffekt i de eldre alderstrinnene. Dette understreker også at det innenfor den typiske utviklingen kan være vanskelig å bruke de samme gjenstandene for så ulike aldersgrupper.
Det er også gjennomført analyser av den enkelte deltests evne til å skjelne mellom de ni aldersgruppene. Det viser seg at særlig deltest 1 (Objektbenevning) og 2 (Artikulasjon) er gode til å skjelne mellom aldersgruppene, men at det særlig er ikke-signifikante forskjeller på skårene mellom alderskategori 1 og 2 for deltest 23 (Farger), 8 (Auditivt minne) og 9
(Kategorisering).
I analyser av korrelasjonene mellom barnas skåre på de enkelte deltestene og den samlede skåren for de ulike aldersgruppene, fremgår det at de forskjellige deltestene er fra svakt (f.eks.
taktil formgivning) til høyt (f.eks. objektbenevning) korrelerte med den samlede skåren, noe som peker på at testen vurderer forskjellige aspekter av språktilegnelsen, men at de alle er korrelert.
Mens analyser viser at det ikke er kjønnsforskjeller med hensyn til den samlede skåren, er det signifikante forskjeller mellom skårene til jenter og gutter på tre av deltestene, der jentene skårer høyere.
Reliabiliteten er blitt undersøkt ved hjelp av test/retest, der 30 barn er testet to ganger med 2–
3 måneders mellomrom. Det er beregnet test-retest-reliabilitet for testen, som viste høy konsistens mellom de to vurderingene.
Det foreligger ingen validitetsberegninger for Askeladden (håndboken, s. 33), men noen barn er blitt undersøkt med både Askeladden og andre tester, og resultatene på Askeladden, Reynells språktest og ITPA ble sammenlignet for fire tilfeldig utplukkede av disse barna.
Sammenligningen viser god overensstemmelse mellom resultatene på Askeladden og Reynells språktest og ITPA, men det finnes også avvik. Konstruktørene konkluderer med at en ikke kan trekke slutninger ut fra bare fire barn, men nevner at resultatene på Askeladden
80 generelt ”synes å stemme meget godt med den kliniske erfaring logopeder har med
bedømming av barns språknivå” (s. 34).
Institusjonell forankring, pedagogisk praksis og anvendelse
Som konstruktørene selv understreker, gir et barns kartleggingsresultat ikke direkte anvisninger for pedagogiske tiltak. Dersom barnet fungerer svært svakt, dvs. under ca. 5.
persentil (tiltaksverdi), bør det umiddelbart settes i gang ekstraordinære (spesial)pedagogiske tiltak. Dersom det fungerer under ca 25. persentil, bør det henvises til utvidet kartlegging ved andrelinjetjenesten, mest typisk PPT.
Håndboken understreker at verktøyet bare omfatter et utsnitt av språket og språklige
forutsetningsfunksjoner, og at en derfor ikke bør sette i verk språkstimulering på bakgrunn av testresultatet alene. Konstruktørene er tydelige på at selve testresultatet ikke leder til
pedagogiske tiltak. Askeladden anses ut fra dette først og fremst å være utviklet for det formål å identifisere risikobarn, eventuelt for nærmere utredning ved f.eks. PPT. Det fremgår av håndboken at videre anvendelse av resultatene i pedagogiske tiltak skal gjøres i samarbeid med fagpersoner med språklig og pedagogisk kompetanse. Det er en innsiktsfull tolkning av testresultatet ved en fagperson som er kvalifisert innenfor både språkutvikling, språkvansker og pedagogikk, som kan lede til relevante pedagogiske tiltaksplaner. Håndboken gir ikke eksplisitte instruksjoner for hvordan en etterfølgende pedagogisk praksis kan innrettes slik at den understøtter barnets språktilegnelse på de områdene der testen har vist at barnet har behov for støtte.
Det finnes ikke videre anvisninger om hva kartleggere skal gjøre etter bruk av verktøyene. En må altså finne frem til tiltak ved hjelp av en fagperson som har spesielle forutsetninger for å tolke resultatene inn mot pedagogiske tiltak, dvs. en fagperson med kompetanse om
språkutvikling, språkvansker og (spesial)pedagogikk.
Hvis målet er at verktøyet skal stå alene, mangler det testøvelser på områder som kommunikative ferdigheter og lydlig oppmerksomhet, som kan peke frem mot senere språkferdigheter.
Foreliggende erfaringer og undersøkelser
Så vidt utvalget vet, foreligger det ingen teoretiske undersøkelser eller rapporter angående praktiske erfaringer med materiellet.