Veiledning
Brukerveiledningene er svært enkelt utformet, med et enkelt språk (en lesbarhet tilsvarende 8.
klassetrinn), og med billedillustrasjoner for å tydeliggjøre ulike oppgavers hensikt, et oversiktlig format og enkle fremgangsmåter.
109 Innhold
ASQ består av 19 ulike spørreskjemaer som foreldre, eller en annen som har daglig omsorg for barnet, skal fylle ut. Det foreligger skjemaer for aldrene 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20, 22, 24, 27, 30, 33, 36, 42, 48, 54 og 60 måneder. Til hvert skjema finnes det et separat
skåringsark (på bokmål og nynorsk). Hvert skjema består av 30 spørsmål om barnets utvikling, seks innenfor hvert av de nevnte utviklingsområdene:
1. Kommunikasjon 2. Grovmotorikk 3. Finmotorikk 4. Problemløsning 5. Personlig/sosialt
6. Generelle spørsmål vedrørende barnets hørsel, syn, tale, språkforståelse, fysiske bevegelighet og helse.
Forståelseslettende bilder ledsager mange av spørsmålene.
Spørsmålene besvares med ”Ja”, ”Av og til” eller ”Ikke ennå” (f.eks. ”Bruker barnet setninger som består av tre eller fire ord?”, ”Kan barnet hoppe slik at begge føttene kommer opp fra gulvet samtidig?”). Ja-responser får skåre 10, ”Av-og-til” gir skåre 5, og ”Ikke ennå” tilsvarer skåre 0.
Det fremheves som viktig at skjemaene fylles ut i en setting der det er tid og mulighet til å prøve ut de ulike aktivitetene som det spørres om. Som regel tar det 10–20 minutter å fylle ut et skjema. Foreldrene kan fylle det ut hjemme, på helsestasjonen, eller et annet naturlig sted.
Utviklingsområdet, Kommunikasjon, omfatter 6 ledd på hvert av de nevnte alderstrinnene, og disse vil følgelig gjenspeile aktuelle nøkkelferdigheter – ”milepæl-ferdighetene” – for alderen.
Ved tre års alder testes eksempelvis impressivt og ekspressivt språk, f.eks. ”Når du ber barnet peke på øye, nese, hår, føtter, ører osv., peker det da riktig på minst sju kroppsdeler?” (Barnet kan peke enten på seg selv, på deg eller på en dukke.) Kartleggingens fokus er her barnets språk, men barnet må samspille for å mestre/besvare oppgavene/spørsmålene. Det betyr at selve kartleggingen kan gi innblikk i barnets samspillskompetanse i de aktuelle situasjonene.
Hva som kartlegges, dreier seg især om reseptiv og produktiv mestring av språksystemet (bortsett fra noe nonverbalt i 12-månedersskjemaet). Progresjonen i utvikling synes å være god når det gjelder å følge med på viktige trekk ved utviklingen frem mot mestring, iallfall når barn har norsk som morsmål.
Gjennomføring
Hvert skjema er enkelt å fylle ut, og det er dessuten presise angivelser på selve skjemaet om hvordan det skal gjøres. Til hvert skjema finnes det et separat skåringsark. Dette skal fylles ut på institusjonen/klinikken/helseforetaket som administrerer ASQ. På skåringsarket markeres skåren for hver oppgave, summen for skårer for hvert område, samt hvordan skåren vurderes i forhold til angitte grenseverdier ifølge referansematerialet. Det angis også hvordan en skal gå frem dersom enkelte oppgaver er ubesvarte, eller hvis barnets alder ved kartleggingen faller mellom intervallene i normgrunnlaget.
Skåringsarket er ment som en hjelp ved oppsummering av informasjon fra spørreskjemaet, ved samtaler med foreldrene og ved sammenligning av barnets skårer med referansegruppens.
110 (Skåringsarket angir hvor mange prosent av barna i referansegruppen som oppnådde de
samme skårene for hvert område som barnet.) Beregning av resultat
Ved beregning av grenseverdi (mellom typisk og forsinket funksjonsnivå) for et alderstrinn kombinerte de norske konstruktørene statistiske kriterier, rasjonelle sammenligninger med amerikanske data og vurderinger av egenarten til fordelingen for det enkelte
utviklingsområdet. Det var ønskelig at ca. 10 % av barna totalt ble identifisert som risikobarn ved hvert alderstrinn. På ett enkelt område skulle da ca. 4 % identifiseres, dvs. de som
fungerte mer enn 2 standardavvik under gjennomsnittet for et aktuelt område. Dette gir en
”cut-off-score” som skal øke sjansene for at en bare identifiserer de reelle risikobarna.
Samtidig reduseres sjansen for å feilaktig identifisere et barn. Grenseverdiene angis i tabell B (norsk manual 2003:52). For alle alderstrinn var rammen for avviket til de amerikanske grenseverdiene +/- 5 poeng.
Det nevnes videre i manualsupplementet (og den amerikanske håndboken) at det ved tolkning av resultatene i mange tilfeller vil være nyttig å ha tilleggsopplysninger tilgjengelig (om risikofaktorer som lav fødselsvekt, fødselskomplikasjoner, kjente sykdommer, miljørisiko osv).
Et hovedformål ved tolkningen av resultatene er å få informasjon som kan angi hva som skal skje videre. På et konkret nivå dreier det seg om å følge retningslinjene nevnt over. (En skåre for ett eller flere utviklingsområder som er lik eller lavere enn grenseverdien på skåringsarket, indikerer behov for en nærmere utredning; en skåre i nærheten av grenseverdien, angir at resultatet bør følges opp, mens en skåre som er høyere enn grenseverdien, angir at barnet på det nåværende tidspunktet trolig er i rute på dette området.) I praksis vil en erfaren fagperson også ta hensyn til en rekke andre forhold ved resultattolkningen.
Det gis presise opplysninger om hvilken kompetanse kartleggeren av barnet skal ha, og at personen ikke behøver å være spesialist innenfor statistisk databehandling for å kunne gjennomføre ASQ, men at kartleggeren i så fall må oversende testresultatet til en spesialist som kan kvalitetssikre og gjennomgå skåringen. ASQ legger opp til tverrfaglig samarbeid og oppfølging av barnet på det grunnlaget. ASQ brukes i barnehager (Rambøll 2008), den har bl.a. blitt observert brukt som en del av en opplæring og i samarbeid med barnepsykiatri.
Institusjonell forankring, pedagogisk praksis og anvendelse
Screeningen har først og fremst som formål å identifisere risikobarn. ASQ passer til bruk innenfor helsestasjoner, PP-tjenesten, barnepsykiatri, pediatri og andre spesialisttjenester.
”ASQ kan brukes i arbeid med uspesifikke grupper som støtte for og komplement til utviklingsvurdering av profesjonelle, eller for å få en tettere oppfølging enn hva som ellers hadde vært mulig. ASQ kan også brukes i forbindelse med spesifikke risikogrupper hvor man ønsker en ekstra tett
oppfølging, for eksempel for tidlig fødte. ASQ kan brukes isolert ved en enkelt anledning, eller man kan lage opplegg for systematisk oppfølging ved flere anledninger (ved jevnlige intervaller eller ved noen utvalgte alderstrinn)” (det norske manualsupplementet, s. 11).
111 I den konkrete kartleggingen anbefaler man i manualsupplementet en arbeidsfordeling:
Skjemaene skal fylles ut av foreldre eller andre som kjenner barnet godt. Det er også egnet til bruk i forskning. Skåring av skjemaet er tenkt gjennomført av det adminstrative personalet ved sykehus, helsestasjon, habiliteringsinstitusjon, PP-tjenesten e.l. Det er utarbeidet normer som setter grenseverdier for hvert alderstrinn (jf. manualsupplementet, Tabell B, s. 52), og en trenger ikke spesielle faglige forutsetninger for å anvende disse, forutsatt at en har lært seg reglene. Tolkningen av resultatene skal gjøres av helsepersonell.
Manualsupplementet angir handlingstiltak for å sikre at risikobarn oppdages. Det understrekes at tolkningen av svarskjemaene skal gjøres av helsepersonell. Følgende retningslinjer er angitt: En skåre for ett eller flere utviklingsområder som er lik eller lavere enn grenseverdien på skåringsarket, gir indikasjon om at det er behov for en nærmere undersøkelse. En skåre i nærheten av grenseverdien, gir indikasjon om at resultatet bør følges opp. Er skåren høyere enn grenseverdien, er barnet på det nåværende tidspunktet trolig i rute på dette området.
Kulturell og språklig adaptasjon er tematisert i den amerikanske ASQ-manualen. Med hensyn til språklig adaptasjon anbefales at en bruker barnets ”native language”, og det nevnes at det foreligger oversettelser til spansk, fransk og koreansk (s. 65f). Kulturell adaptasjon gjelder mest om hvorvidt utstyr som foreslås brukt (leker, klær o.a.), kan forutsettes kjent i miljøet barnet vokser opp i (f.eks. er jakke med glidelås ikke vanlig på Hawaii), og hva en kan gjøre når det foreslåtte ikke passer. Kommunikasjonsformen det legges opp til, problematiseres ikke, selv om det er grunn til å stille spørsmål ved om den passer i alle befolkningsgrupper.
Under overskriften ”Advantages and limitations of the ASQ system” (s. 13–14) nevnes det at ASQ ikke passer til alle familier. Noen vil være uvillige og umotiverte, noen kan oppleve det som en fornærmelse å skulle fylle ut skjemaet (mulige årsaker til uvilje og sårede følelser nevnes ikke). Og det er familier ”that are in so much chaos that they are unable to comply”.
Foreldre med ”mental or emotional impairments” kan være ute av stand til å forstå spørreskjemaet. Alternativer er nødvendige i slike tilfeller (s. 14).
Om kulturelle forhold sies følgende i det norske manualsupplementet:
”Ved vurdering av ASQ må man tenke på at referansegruppen besto av bare mødre (ikke fedre) født i Norge. Det er ikke sikkert at referansedataene (inkludert grenseverdiene) kan generaliseres til skjema fylt ut av fedre eller andre omsorgspersoner, selv om det er rimelig å anta at forskjellen ikke skulle være avgjørende. Selv om sammenligninger mellom Norge og USA viser at gjennomsnittlige verdier og grenseverdier for ASQ er svært like (og man kan anta at de er rimelig like i andre sammenlignbare land), må man ta høyde for at kulturell bakgrunn kan spille en rolle for ASQ-svar og skårer. Det hadde vært ønskelig å samle inn referansedata for noen spesifikke grupper mødre med annen kulturell bakgrunn, men inntil slike data foreligger, må man prøve å vurdere ASQ-resultater med forsiktighet og så godt skjønn som mulig når den som fyller ut skjemaet, barnet eller barnets familie har en annen kulturell bakgrunn enn den norske” (s. 16).
Det kan vel hende en del etnisk norske familier også har en kulturell bakgrunn som ikke passer med den typen barn-voksen-kommunikasjon som det legges opp til i ASQ.
Det sies ikke noe eksplisitt om pedagogisk oppfølging utover det at tidlig innsats er et hovedformål, dvs. god, aldersadekvat oppfølging. Eksplisitt er det fokus på oppfølging på
112 systemnivå. Implisitt kan resultatene ha pedagogisk verdi, når de gjennomgås av en
innsiktsfull fagperson (f.eks. spesialpedagog eller PP-rådgiver). Den amerikanske håndboken har et kapittel kalt ”Intervention Activities”, som angir en del aktiviteter foreldre og
førskolepersonell kan anvende ved stimulering av de fem utviklingsområdene på ulike alderstrinn.
Foreliggende erfaringer og undersøkelser
Manualsupplementet nevner også noen svakheter knyttet til ASQ: a) ASQ dekker ikke
spesifikke alderstrinn. Normene gjelder for det alderstidspunktet som er angitt (+/- 1 måned).
b) Dersom man ønsker å anvende ASQ med tanke på å følge opp et barn, må man ha en organisasjon som tar vare på / arkiverer skjemaene og tar ansvar for å følge barnet opp. c) Spørreskjemaet passer ikke for alle foreldre/omsorgspersoner. Noen er lite motiverte for å fylle ut slike skjemaer, og noen forstår ikke spørsmålene.
Det foreligger få norske undersøkelser, men det nevnes i manualsupplementet at forskning er igangsatt.
I manualsupplementet gjøres det rede for svarprosenter i det norske referansematerialet. Det orienteres også om demografiske forhold. I Janson og Squires (2004) påvises det at de norske og amerikanske normene harmonerer rimelig godt.
Psykometriske kvaliteter ved den amerikanske utgaven av ASQ, inkludert validitet, interskårer og test-retest reliabilitet, samt mål for indre konsistens, er blitt grundig
dokumentert i løpet av 20 års forskning ved Universitetet i Oregon. Konklusjonen er at ASQ skårer høyt på alle slike mål.
Minoritetsspråklige barn
ASQ er ikke systematisk utprøvd i forhold til minoritetsspråklige barn. Konstruktørene av ASQ fremhever selv at det er beklagelig, og angir at det ved bruk av ASQ må tas forbehold for barn med annen kulturell og språklig bakgrunn enn norsk. Det kan likevel være en korrelasjon med den amerikanskutviklede utgaven av ASQ, som er utprøvd på barn med ulik kulturell og språklig bakgrunn.
Til tross for ovennevnte forbehold er verktøyet tydeligvis også ment for barn med andre morsmål enn norsk (jf. det norske manualsupplementet, der det nevnes at en bør ha
informasjon om norskferdighetene til den som fyller ut skjemaet (s. 15), og at en må ”prøve å vurdere ASQ-resultater med forsiktighet og så godt skjønn som mulig når den som fyller ut skjemaet, barnet eller barnets familie har en annen kulturell bakgrunn enn den norske” (s. 16).
Det er problematisk å språkkartlegge minoritetsspråklige barn med ASQ, enten det er på norsk eller på morsmålet. På norsk kan en ikke vurdere språkutviklingen ut fra alder, og på morsmålet kan to forhold gjøre det vanskelig å identifisere barn med språkvansker. Det ene er at morsmålet ofte har relativt dårlige utviklingsvilkår når det er et minoritetsspråk (avhengig av hvor mye det brukes i familie og nærmiljø), det andre er at forskjeller mellom språk gjør at en ikke uten videre kan bruke spørsmål som er utformet for vurdering av norskferdigheter, til å vurdere et barns ferdigheter på et annet språk.
113
Barn med nedsatt funksjonsevne
De milepælene som inngår i ASQ, må på et visst tidspunkt antas å skille spesielt godt mellom barn i typisk og i avvikende/forsinket utvikling. Forventningen er at alle barn på sikt mestrer de aktuelle milepælene, men i ulikt tempo. Ulike typer funksjonsnedsettelser kan imidlertid lede til avvik i utviklingsmønstre. Disse vil rimeligvis variere sterkt avhengig av grad og type funksjonsnedsettelse.
Dersom et barn med en identifisert funksjonsnedsettelse skal kartlegges med tanke på systematisk oppfølging, må en tilrettelegge kartleggingen på måter som gjør det mulig for barnet å samspille om oppgavene, slik at valide resultater sikres. Foreldrene til barnet vil vanligvis være dyktige til dette, eventuelt under veiledning av fagpersonell.
Et moment er i denne sammenhengen at barn med funksjonsnedsettelser normalt vil ha til dels svært ulike kompetanseprofiler innenfor de fem områdene. Skal foreldrene da ha tilgang til de spørreskjemaene som er utarbeidet for andre (oftest yngre) alderstrinn, med tanke på å
avdekke ikke bare hva barnet ikke mestrer, men også hva det mestrer? Hvis en åpnet for en bred anvendelse av flere skjemaer samtidig, ville en kunne få et interessant bilde av barnets nærmeste utviklingssone innenfor ulike områder (jf. Vygotskij). Det ville vært en
kostnadskrevende, men faglig interessant fremgangsmåte. Ofte vil slike dynamiske kartleggingsstrategier være de mest relevante ved kartlegging av barn med
funksjonsnedsettelser. Men dette vil variere med type og grad. Er et barn sterkt synshemmet, men ellers såkalt ”intakt”, vil tilrettelegging for taktil berøring og verbale forklaringer i mange tilfeller kunne være tilstrekkelig tilpasning.
Det fremgår ikke av veiledningen hvilke tilpasninger som skal gjøres dersom barnet har markerte funksjonsnedsettelser som hindrer kartleggingen. I praksis vil disse variere sterkt, og de kan vel derfor vanskelig kommenteres i generelle vendinger. Barnets foreldre er oftest de som vet best her.
Diskusjoner
Screeningen er rettet mot det å finne barn med store språklige forsinkelser.
Det foreligger solide og klare normer og mål for ASQ som test. ASQ er en screening av flere av barnets utviklingsområder, deriblant språk. Formålet med ASQ er å finne barn med
språklige eller andre utviklingsmessige vansker. Det er foretatt en kontrollundersøkelse for den norske utgaven av ASQ, som opprinnelig er konstruert i amerikansk kontekst. ASQ er normert til å identifisere barn med språklige vansker. En kan lykkes i å fange opp risikobarn tidlig, samt vurdere et barns utvikling på en helhetlig måte, der ulike utviklingsområder sees i sammenheng. En mulig utilsiktet betydning kan være at det kan bidra til mindre samarbeid mellom helsepersonell og pedagogisk personell forutsatt at bare helsepersonell kan tolke resultatene.
Når det gjelder kommunikasjonen det legges opp til gjennom ASQ-skjemaene, er det problematisk at den er sterkt preget av kommunikasjonsmønstre som ikke er vanlige i alle miljø. For eksempel er det ikke naturlig for alle foreldre å vise sitt litt over 1 ½ år gamle barn bilder av forskjellige dyr og si ”Vis meg kattungen” eller ”Hvor er hunden?”, eller å gi et 4 ½ år gammelt barn beskjeden ”Klapp i hendene, gå til døren og sett deg”. ASQ kan være et godt
114 verktøy i familier der det er vanlig å snakke slik til småbarn, men egner seg ikke for alle, noe som også fremgår av den amerikanske håndboken (jf. tidligere informasjon om dette).
I forbindelse med oversendelse av ASQ-materiellet fra Nasjonalt kompetansesenter for sped- og småbarns psykiske helse, har utvalget mottatt artikler fra Foreldre og Barn og Helsesøstre 1-2010. Av disse fremgår det at ASQ er tatt i bruk i en del barnehager, der den inngår i forberedelse til foreldresamtaler (både foreldre og barnehagepersonale gjennomfører kartlegging før samtalen). Det er uklart ut fra artiklene om verktøyet brukes på alle barn i disse barnehagene, og ved hvilken alder. Utvalget har ikke kjennskap til undersøkelser som sier noe om bruk av ASQ i barnehager.
Vurderinger
43Formål
Screeningverktøy som skal fange opp barn mellom 4 måneder og 5 år som trenger en nærmere undersøkelse.
Utviklet for hvilken sammenheng og hvilken type personalkompetanse
Verktøyet er utviklet for bruk innenfor helsestasjoner, PP-tjenesten, barnepsykiatri og andre spesialisttjenester.
Barn med majoritets-/minoritetsbakgrunn
Verktøyet er ikke egnet til å språkkartlegge barn med minoritetsbakgrunn.
Barn med nedsatt funksjonsevne
Verktøyet er ikke egnet til å kartlegge barn med nedsatt funksjonsevne.
Validitet, reliabilitet, troverdighet
Verktøyet er relativt tilfredsstillende for majoritetsspråklige barn, med forbehold om at det ikke passer like godt for barn fra alle miljøer (jf. tidligere problematisering av
kommunikasjonsformens kulturelle bias).
Teorigrunnlag og -anvendelse
Psykologisk utviklingsteori innenfor psykologisk kartleggingstradisjon. Det er hele bredden i barnets utvikling som søkes kartlagt, og språket utgjør kun en mindre del.
Veiledningen
Veiledningen som instruerer foreldrene i å besvare testen, er tilfredsstillende. Tolkning av data skal foretas av utdannet fagpersonale med annen kompetanse enn den som vanligvis er representert i barnehager.
Pedagogiske konsekvenser og sammenhenger
Pedagoger er ikke involvert i tolking av kartleggingen. Det er ikke mulig å utlede pedagogiske konsekvenser på bakgrunn av testens resultater.
Barns medvirkning
43 Det er bare kommunikasjonsdelen av ASQ som ligger til grunn for vurderingene.
115 Barnet forventes å reagere på spørsmål stilt av barnets foreldre, som registrerer barnets
reaksjon i skjemaet. Testgjennomføringen preges dermed av en voksen som barnet kjenner, men rammen for barns medvirkning er forhåndsdefinert.
Konklusjon
ASQ er ikke utviklet for barnehagen, og vurderes egnet til bruk i barnehagen kun under hensyntagen til de forbehold som er omtalt i det foregående.
116