Metode, innhold, gjennomføring
Veiledning
Veiledningsheftet, som har tittelen Brukerveiledning, begynner med begrunnelser for
systematisk observasjon av barns språk ved 4-årskontrollen, informasjon om bakgrunnen for utvikling av Språk 4, kapitler om barns språk (om forutsetninger for normal språkutvikling, typiske trekk ved fireåringers språk samt kjennetegn på forsinket språkutvikling). Deretter kommer beskrivelse av kartleggingsmateriellet og hvordan kartleggingen skal administreres og resultatene vurderes. I et relativt omfattende kapittel, ”Språk 4 og flerspråklige barn”, er det blant annet grundig redegjort for hvordan kartleggingen skal administreres når barnet har et annet morsmål enn norsk, med særlig vekt på samarbeid med foreldre og ev. tolk. Dessuten omtales vurdering, oppfølging og henvisning av flerspråklige barn til PPT. Veiledningen avsluttes med et kort kapittel om foreldresamarbeid, et noe lengre kapittel om tverrfaglig samarbeid, og til slutt praktisk informasjon om samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og PPT.
Den direkte veiledningen til gjennomføringen av kartleggingen er knapp. Innledningsvis understrekes at det er viktig å skape trygghet både hos barn og foreldre, og at helsesøster må være så trygg på materiellet og bruken av det at hun kan ha oppmerksomheten på samspillet med barnet. Det gis noen generelle råd om hvordan hun kan få til god kommunikasjon med barnet om oppgavene i testen, men i kommentarene til oppgavene er det ingen konkrete forslag til hvordan en kan få til et godt samspill om de ulike oppgavene.
Innhold og gjennomføring
Kartlegging med Språk 4 omfatter følgende:
Oppmerksomhet/samspill Språkforståelse
Talespråk
87 Korttidshukommelse
Tegne- og bokstavoppgave
Generelle spørsmål om barnets motorikk, hørsel, artikulasjon og syn
Oppmerksomhet og samspill skal observeres under gjennomføring av kartleggingen og hele konsultasjonen hos helsesøster, og vurderingen skal føre til avkryssing i skjemaet, ved ”god”
eller ”mindre god”. Det er avkryssingsfelt for vurdering av samspill både med foreldrene og helsesøster. Det er ingen plass for mer nyanserte vurderinger, heller ikke for helsesøsters vurdering av eller refleksjon over hvordan hun selv fungerte i situasjonen.
En bildefolder inngår som en del av materiellet, og er utformet slik at forsiden kan åpnes som to dører. Bak disse skjuler det seg bilder av et rom og et bad. På baksiden finnes seks bilder av en hund som er plassert på, i, ved siden av, foran, under og bak et hundehus.
I oppgave 1 og 2 spørres det om barnet kjenner sitt eget navn og egen alder. I oppgave 3 og 7 undersøker man om barnet kan fortelle om et bilde. Da registreres det hvorvidt barnet bruker fullstendige setninger med ordklasser som adjektiv, pronomen og preposisjoner, og om barnet kan fastslå bildets hovedmotiv og på den måten gi uttrykk for en helhetsforståelse. Oppgave 4 og 9 handler om ordbenevning og artikulasjon. Her rettes oppmerksomheten mot barnets uttale av lyder som s, r, kj, skj. Oppgave 5 er rettet mot barnets forståelse av adjektiv. I oppgave 6 forventes det at barnet kan forklare, med eller uten hjelp av gjenstandene på bildene, hva en bok er, for eksempel. Oppgave 8 tar for seg begrepet ”hvor mange barn er det?” og viser et bilde der ett barn står foran et speil og også er synlig i det, og ett barn sitter i badekaret. Begrepene årsak og virkning tas opp i oppgave 10. På ett av bildene vises en vannkran som det renner vann fra ned i badekaret som er fylt med vann. Oppgave 11 handler om følelser, og barnet skal ut fra bildene definere sinnsstemninger ved å studere
ansiktsuttrykk. I oppgave 13 gjelder det for barnet å forstå eller peke ut tre eller fire
preposisjoner, og til denne oppgaven brukes bildefolderens bilder av hund og hundehus, som beskrevet over. Oppgave 13 og 15 omhandler telling og tallbegrep som ”hvor mange er det?”.
Barnets fargebegrep tas opp i oppgave 14, og til slutt i oppgave 16 skal barnet gjenta en spesifikk setning som helsesøster sier, for å høre om barnets korttidsminne fungerer
tilfredsstillende. Etter disse 16 språkoppgavene er det tre oppgaver som barnet skal gjøre ved hjelp av en penn. Disse er å kopiere en sirkel og et kryss, tegne seg selv og skrive en bokstav.
Sist i skjemaet fyller helsesøster ut informasjon om hvorvidt barnets motorikk, hørsel, artikulasjon og syn er normale eller ikke. Utvalget stiller spørsmål ved at materiellet i
innledningen til brukerveiledningen kalles språkobservasjon, da det snarere er bygd opp som en test. Til slutt omtaler brukerveiledningen samarbeid med foreldre og andre instanser som barnehage eller PPT. Som vedlegg finnes skjema for rutiner for samarbeid mellom
helsestasjon og barnehage, PPT og foreldre.
Kartleggingen er knyttet til de administrative rammene for 4-årskontrollen på helsestasjonen, og er beregnet til ca. 10 minutter. Det vil være ulikt hvorvidt barnet er vant til å forholde seg til denne typen kommunikasjon og situasjon med fremmede voksne og ukjent miljø. Det legges i veiledningen vekt på at oppgavene skal bære preg av lek, og at barnet godt kan leke med gjenstandene mellom oppgavene. Det er den voksne som definerer situasjonen og legger premissene for innholdet i kommunikasjonen. Selv om det skal skje på en lekende måte, styrer kartleggeren samtalen mot å kartlegge barnets språk gjennom fastsatte oppgaver.
Materiellet tar sikte på å appellere til alle barn i 4-årsalderen, med enkle illustrasjonsbilder som viser situasjoner hentet fra hverdagslivet, og det sies direkte at dette er ”gjenkjennelig for barn uavhengig av språklig bakgrunn” (Brukerveiledningen 2008:8). Språklige, sosiale,
88 kulturelle eller andre forutsetninger kan imidlertid være ulike for ulike barn. Det blir således ikke problematisert hvorvidt denne kartleggingssituasjonen kan være mer eller mindre kjent for ulike typer barn.
Registrering og vurdering av resultatet
Kartleggingen gjennomføres i den rekkefølgen som beskrives i instruksjonen, og barnets svar på hver oppgave registreres fortløpende i skjemaet ved å krysse av for hvorvidt barnet mestrer oppgaven eller ikke. Ved de fleste oppgavene er det mulighet for også å notere barnets
utdypende eller avvikende svar.
Brukerveiledningen (2008) oppgir at det kan være vanskelig å si sikkert hvor grensen går mellom det normale og avvikende for barn i denne aldersgruppen (s. 10). På bakgrunn av forskningsresultater beregnes at ca. 10–15 % av alle førskolebarn har ulike former for språk- og kommunikasjonsproblemer. Det legges til en feilmargin på 10 %, og en anbefaler derfor nærmere vurdering av de barna som faller blant de 20–25 % dårligste. Gjennom utprøving av Språk 4 er det 394 barn fra 4;0 til 4;9 år med norsk som morsmål, som danner grunnlaget for normering. Resultatet fra den gjennomførte utprøvingen er beskrevet sist i veiledningen (s.
23). Tabellen inneholder bare tall for hvor stor andel som har gitt riktig svar på hvert
spørsmål, ikke noen samletall for flere eller alle spørsmål. Det er vanskelig for den som skal vurdere barnets prestasjon, å trekke noen konklusjon på bakgrunn av dette.
Reliabilitet, validitet, troverdighet
Validitetsmål for Språk 4 er ikke undersøkt (jf. denne rapporten, kap. 6, om generelle krav med hensyn til standardiserte tester). Testens reliabilitet er ikke etterprøvd. Det kreves andre metoder for å undersøke hvorvidt Språk 4 sin kategorisering av barn er valid. Det er heller ikke publisert informasjon om grunnlaget for utvelgelsen av de språklige dimensjonene barnet screenes for i Språk 4. Mest sannsynlig er dimensjonene inkludert på grunnlag av
konstruktørenes kliniske erfaring med barn i typisk og forsinket/avvikende språkutvikling, samt på teori om språkutvikling og kunnskap om typiske trekk ved fireåringers språk.
Institusjonell forankring og anvendelse
Språk 4 skal gjennomføres av helsesøster på helsestasjonen, og er ikke utformet for
barnehagebruk. Som tidlgere nevnt, forutsettes det at den som gjennomfører kartleggingen, har tatt kurs innen generell språkutvikling, språkvansker, forståelse for observasjon og vurdering, samt praktisk kunnskap om gjennomføring av kartlegging og vurdering av barnas svar (Brukerveiledningen 2008:16). Kursets lengde er to til tre dager, og det er
utdanningsinstitusjoner som gjennomfører kursene (Oxford Research 2008). I undersøkelsen fra Oxford Research (2008) nevnes det at kvalifikasjonene som kurset skal gi, bare i liten grad handler om flerspråklige barn (Brukerveiledningen 2008:87).
Viktigheten av tverrfaglig samarbeid understrekes, uten at det presiseres nærmere. I en brukerundersøkelse gjennomført i Sandnes kommune (2009) får også pedagogiske ledere / førskolelærere / styrere et spørreskjema med spørsmål om hvordan de ser på samarbeidet mellom helsesøster og barnehagen når det gjelder barn med sen språkutvikling, uansett hvilket morsmål barnet har. Det tyder på at et visst samarbeid forekommer, men eksakt hvordan det fungerer, fremkommer ikke i den nevnte rapporten. Det kommer ikke tydelig frem at
kartleggingen skal skje på et bestemt sted, men implisitt ligger det at den skal gjennomføres på helsestasjonen i et skjermet rom hvor barnet, foreldrene og helsesøster er til stede. Det
89 nevnes at barn kan reagere ulikt i slike situasjoner. Noen barn kan ha en ”dårlig dag” eller være sjenerte, slik at de ikke får vist hva de kan. Da må de få en ny konsultasjon.
Involvering av foreldre
Foreldrene er viktige samarbeidspartnere for å kunne vurdere barnets språkkompetanse.
Foreldrene skal allerede i innkallingen til 4-årskontrollen ha fått informasjon om Språk 4 og den ”helhetsvurderingen” (Brukerveiledningen 2008:15) som gjøres, der språk bare er ett av flere tema som kartlegges. Det nevnes at det er viktig at foreldrene ikke opplever
språkkartleggingen som en ”test” (s. 15). Samtale mellom helsesøster og foreldrene etter kartleggingen er vesentlig for at foreldrene skal kunne være bevisst på sin egen rolle i barnas språkutvikling. Foreldrene skal oppleve at deres vurdering av eget barn er verdifull. Når det gjelder flerspråklige barn, er det i veiledningen tips til spørsmål til foreldrene om barnas talespråk, språkforståelse og barnets språkbruk. Det understrekes også at i tilfeller der barnet trenger videre henvisning til f.eks. PPT, skal det alltid skje i nært samarbeid med foreldrene (s. 11).