Håndboken tar ikke eksplisitt opp temaer knyttet til kartlegging av barn med funksjonsnedsettelser. Implisitt åpner den imidlertid for dette, forutsatt at barnets funksjonsnivå gjør det mulig å samspille om testmateriellet på foreskrevet måte.
Kombinasjonen av deltester er begrunnet i logopedisk arbeid med barn med språkvansker som ofte er forårsaket av ulike typer nevrologiske avvik. Det sies videre i håndboken at testen kan være nyttig for logopeder ved førstegangsundersøkelse av barn. En kan anta at dette er slik formulert fordi en logoped eller annen fagperson med kompetanse om funksjonsnedsettelser, f.eks. utviklingshemning, hørselshemning eller oppmerksomhetsforstyrrelser, ventelig kan få informasjon om barnets funksjonsnivå ved å anvende Askeladden.
Diskusjoner
Askeladden er et utviklingspsykologisk orientert screeningmateriell som har som formål å identifisere barn med ekspressive språkforsinkelser fra 2–6 år, med henblikk på videre utredning eller pedagogisk oppfølgning i barnehagen. På bakgrunn av beskrivelsen av dokumentasjon for validitet vurderes det som usikkert om verktøyet er egnet til å beskrive sentrale trekk ved barns ekspressive språk i alderen 2 til 6 år, samt å avdekke
språkforsinkelser eller -avvik innenfor det aktuelle alderstrinnet. I tillegg til det som er trukket frem der, må det nevnes at testen bare gir begrenset informasjon om barns ekspressive
ordforråd, og at deltesten om setningskonstruksjon er lite egnet til å undersøke syntaktisk utvikling. I håndbokens kommentar til denne deltesten understrekes det at en må være varsom med å tolke svake resultater som uttrykk for at barnet har problemer med
setningskonstruksjon.
Screeningverktøyet avdekker som helhet bare visse deler av barnets samlede språkferdigheter.
Siden formålet er å identifsere barn med språkvansker, er det en mangel at språkforståelse ikke inngår i testen. Dette gjelder særlig ved kartlegging av de minste barna, siden
språkforståelse i toårsalderen kan forutsi senere språkutvikling (jf. SATS-håndboken). Som det fremgår av beskrivelsen av dokumentasjon, er testen heller ikke så velegnet for de eldste alderstrinnene (jf. takeffekten). Når det gjelder testens egnethet for de eldste barna, må det også nevnes at kommunikative ferdigheter ikke inngår, heller ikke lese- og
skriveforutsetninger som fonologisk oppmerksomhet, bokstavkunnskap m.m. Askeladden vil ikke kunne stå alene hvis målet er å fange opp barn med forskjellige språklige utfordringer, både her og nå og i forhold til senere lesning.
Videre kan man si at ordvalget i veiledningen lett kan bli vurderende når personalet senere snakker om resultatene og poengene barna har fått. Eksempelvis beskrives resultatet på s. 19 som ”godt” eller ”dårlig”. Hvilke signaler sender det til en virksomhet som normalt ikke skal vurdere måloppnåelse (jf. rammeplanen 2011), og til foreldrene? Ord kan lett ”sette seg” og reprodusere oppfatninger om et barn som at det ”er” på en bestemt måte eller ”kan” eller
”ikke kan” noe. Ved at materiellet også er inndelt i alderskategorier (år og måneder) blir det tydelig at det legges vekt på hva som er typisk for ulike aldre og trinn, noe som ytterligere kan understreke dette å klare noe eller ikke å klare det.
82 Askeladden bygger på en kartleggingsmetodikk hvor barnet skal sette ord på ulike gjenstander som den voksne trekker opp av en tøypose. Selve metodikken minner på noen punkter om språkstimuleringsmetodikk anvendt i barnehagen, f.eks. ”språkposer”, som er svært mye brukt i barnehagene, spesielt når det gjelder språkarbeid rettet mot minoritetsspråklige barn (Nyborg 1996). Det kan være en fordel at det er en form for kjent type materiell for pedagogisk
personale, og at barnet er kjent med den typen kommunikativt samspill og den typen situasjon med voksne. Det kan bety at samspillsformen er kjent for barnet, og at de i barnehagen er vant til at en voksen har med en tøypose med ulike ting som de snakker om og som barna setter ord på. Det er samtidig grunn til å være ekstra oppmerksom og kritisk til utvalget av objekter og ord. Her har konstruktørene av Askeladden på forhånd valgt ut hvilke ord og begreper barna skal kunne. Dette vil være ulikt fra barn til barn, avhengig av hvilke kulturelle og språklige miljøer de er en del av. Det fremgår heller ikke av håndboken hvorvidt det er gjort
vurderinger eller undersøkelser for å gjøre utvalget så representativt som mulig.
Materiellet er egnet til å screene ett barn om gangen, og barns evne til samspill vies ikke spesifikk oppmerksomhet. Det snakkes om at situasjonen ”bør” (s. 4) være lekbetont for at barnet ikke skal føle seg vurdert. Samtidig blir barnets muligheter til å leke med gjenstandene begrenset. De får lov til å leke, men helst ikke under pågående screening, da det kan gjøre barnet trett. Etterpå får barnet gjerne leke med gjenstandene, ”gjerne som belønning” (s. 4).
Den formuleringen er problematisk å ta til seg, ettersom barn leker dersom de finner mening med det, og formuleringen speiler et syn som ikke viser forståelse for hvordan barn fungerer.
Videre finnes det en viss rekkefølge som skal følges under testen, og barnet får f.eks. ikke se ned i posen der gjenstandene ligger (taktil formoppfatning), men skal kjenne på dem først, før de tas opp av barnet og legges på bordet. Ettersom verken samspill eller lek understrekes som viktige, og fokus for screeningen er å kontrollere hva barnet kan og ikke kan, kan situasjonen bli noe kunstig. Dessuten kan den voksne være helt ukjent for barnet (en person som barnet kjenner, kan være med, men har da klare restriksjoner), og foruten å stille spørsmål, innenfor en mengde områder som legger beslag på barnets tid, skal den som tester, også skrive ned resultatet i tall for til slutt å kunne gi poeng for barnets kunnskaper. Dette krever en spesiell evne til å kunne oppfatte hvordan barnet har det, og hvordan det kanskje kan oppleve det å være alene i en uvanlig og fremmed situasjon, der en ukjent person spør om emner barnet kan oppleve usikkerhet rundt, noe som selvsagt kan påvirke resultatet. Det nevnes også litt om dette i håndboken, og at det ikke bør settes inn tiltak etter en screening, og dessuten at en ny screening bør gjennomføres minst 1 måned etter den første. Dertil nevnes det at barnets dagsform, trygghet i situasjonen osv. kan påvirke testresultatet, men det sies ikke noe om hvordan dette kan unngås. Inntrykket er at testen skal gjennomføres uten avbrudd. Det sies ikke noe om hvordan den som gjennomfører testen, skal handle dersom barnet ikke vil delta.
Vurderinger
Formål
Screening av førskolebarn i alderen 2–6 år med det formål å påvise språklige forsinkelser, for deretter å kunne tilrettelegge innsats for enten å forebygge eller avhjelpe språklige problemer hos barn.
Utviklet for hvilke sammenhenger og hvilken type personalkompetanse
Materiellet er utviklet til bruk i barnehagen, og er i prinsippet beregnet for bruk av alle. Det forventes likevel at fortolkningsarbeidet ivaretas av personale med forutsetninger for å kunne gjøre dette, men det er ikke tydelig hvilke spesifikke forutsetninger som kreves.
83 Barn med majoritets/-minoritetsbakgrunn
Materiellet er utviklet med henblikk på barn med majoritetsbakgrunn. Utvalget vurderer at materiellet ikke egner seg til å kartlegge norskferdighetene til barn som er i ferd med å lære seg norsk som andrespråk.
Barn med nedsatt funksjonsevne
Materiellet er ikke utviklet med tanke på barn med nedsatt funksjonsevne, og til tross for at det kanskje kan anvendes i visse tilfeller, er det ikke generelt egnet i forhold til disse barna.
Validitet, reliabilitet, troverdighet
Materiellet oppfyller i begrenset omfang krav om validitet, reliabilitet og troverdighet. Ut fra foreliggende dokumentasjon (jf. analysen) og diskusjonen ovenfor ser Askeladden ut til å ha relativt høy reliabilitet, men det er en del usikkerhet knyttet til validiteten.
Teorigrunnlag og -anvendelse
Materiellet bygger på utviklingspsykologiske tradisjoner med vekt på individets utvikling, og på neuropsykologiske aspekter innenfor spesialpedagogiske tradisjoner.
Ut fra et språkteoretisk perspektiv er det avgrensede deler av barnets samlede språkferdigheter som kartlegges. Testen vil ikke kunne stå alene hvis målet er å fange opp barn med ulike språklige utfordringer.
Veiledningen
Veiledningen er tilfredsstillende i forhold til hvordan testen konkret skal gjennomføres, mens testens forutsetninger og prioriteringer er mindre tilfredsstillende beskrevet.
Pedagogiske konsekvenser og sammenhenger
Det gis ikke eksplisitt veiledning i hvordan testens resultater kan følges opp i pedagogisk praksis.
Barns medvirkning
Testen er styrt av den voksne, og barnet forventes å delta positivt og respondere på de gitte oppgavene. Barnets medvirkning skal altså foregå innenfor en forhåndsdefinert og begrenset ramme. Selv om det oppfordres til at testen skal tilrettelegges som en lek, må det forventes at det foreslåtte testarrangementet kan komme til å virke kunstig for barnet.
Konklusjon
Det vurderes at Askeladden kun er egnet til bruk i barnehagen i forhold til majoritetsspråklige barn, under hensyntagen til de mange forbehold som er omtalt i det foregående.
84
SPRÅK 4
Kort beskrivelse
Formål Screening
Målgruppe Majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, alder 4 år
Språk Norsk, oversatt til arabisk, somali, tamil, urdu, tyrkisk, vietnamesisk Innhold Oppmerksomhet/samspill
Språkforståelse Talespråk
Korttidshukommelse Tegne- og bokstavoppgave
Generelle spørsmål om barnets motorikk, hørsel, artikulasjon og syn Metode Standardisert normreferert strukturert test
Tidsaspekt Ca. 10 minutter Materiell39 Bildemateriell
Kartleggingsskjema Brukerveiledning Sjekkliste med ord
Resultat Det regnes ikke ut noen samlet skåre, men barn som mestrer færre oppgaver enn 75–80 % av barna i utprøvingen av testen, betegnes som risikobarn.
Utgivelsesår 2004/2008
Analyse
Opphav og formål
Konstruktører
Språk 4 er utviklet av amanuensis Erna Horn, Institutt for spesialpedagogikk, Universitet i Oslo, og spesialpedagog Astrid L. Dalin. Materiellet kan bestilles hos Designtrykkeriet (spraak@designtrykkeriet.no). Konstruktørene har copyright.
Bakgrunn
Utviklingen av Språk 4 startet i 1999, med et tverrfaglig samarbeid mellom støtte- og habiliteringsenheten ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo og
helsestasjonen og barnehageseksjonen i Grorud bydel i Oslo. Ifølge brukerveiledningen var bakgrunnen for initiativet dels et ønske fra byrådet i Oslo om å kartlegge norskferdigheter hos flerspråklige barn, dels et ønske fra mange helsesøstre om mer systematisk språkkartlegging ved helsestasjonenes 4-årskontroll. Språkvurdering hører med til helsesøstrenes oppgaver ved fireårskontrollen, og ble på det tidspunktet gjort på grunnlag av en uformell samtale med barna og opplysninger fra foreldre.
Formål
39Jf. litteraturliste for kapittel 7 for referansen til Horn og Dalin (2008), som omfatter det samlede materiellet til Språk 4.
85 Formålet med Språk 4 er å ”fange opp de barna som strever med sin språktilegnelse for å
kunne sette inn hjelp på et tidlig tidspunkt” (Språk 4. Brukerveiledningen, Horn og Dahlin 2008:5). Gjennom en systematisk tilnærming søker en å oppnå en mest mulig objektiv vurdering av 4-åringenes språkferdigheter. Det understrekes at det er viktig å sette inn tiltak tidlig. Særlig understrekes viktigheten av samarbeid med andre instanser, som henvisning til PPT og tiltak gjennom barnehagen.
Målgruppe
Målgruppen for Språk 4 er barn i fireårsalderen, både majoritets- og minoritetsspråklige.
Ifølge brukerveiledningen skal flerspråklige barn med god norskkompetanse kartlegges på norsk, men det er viktig også å få et bilde av barnets morsmålskompetanse, med hjelp fra foreldre og eventuelt tolk. Hvis barnet har svake norskspråklige ferdigheter, skal det om mulig kartlegges på morsmålet, med foreldre eller tolk som oversettere, eventuelt med oversatt kartleggingsskjema. Materiellet er oversatt til arabisk, somali, tamil, urdu, tyrkisk og
vietnamesisk. Når en kartlegger barnets morsmål, skal en også prøve å få et bilde av barnets norskferdigheter.
Kompetansekrav
Helsesøstre er i utgangspunktet den faggruppen Språk 4 er utviklet for. Brukerveiledningen tar for seg ulike forutsetninger for å kunne bruke verktøyet. Den som kartlegger, skal ha gjennomgått et kurs som omhandler ”generell språkutvikling, språkvansker, forståelse av hva observasjon måler og praktisk kunnskap om gjennomføring og vurdering av barns
besvarelser” (Brukerveiledningen 2008:16). Det forutsettes at de som kartlegger, har gjennomgått et kurs som behandler disse delene. Videre sies det at for å kunne kartlegge, vurdere og følge opp resultatene, kreves ferdigheter innenfor sju spesifiserte områder:
Gjennomføring av kartleggingen
Vurdering av resultatet
Formidling av observasjonenes utfall til foreldrene
Vurdering av tiltak
Kontakt med oppfølgingstjeneste ved behov
Samarbeid med oppfølgeren
Erfaringsspredning, vurderinger og justering av egen kompetanse samt samarbeid