Mødres psykiske plager

Bjørknes, Larsen, Gwanzura-Ottermöller og Kjøbli (2015) gjennomførte en studie av etniske minoritetsmødre hvor de målte intervensjonseffekten av PMTO på mødrenes psykiske plager.

Psykiske plager blir definert som symptomer av depresjon og angst. Det samme utvalget ble brukt som i Bjørknes m.fl. (2012), altså 96 mødre fra Somalia og Pakistan, og deres barn var 3-9år. Moderatorer som ble undersøkt i denne studien inkluderte familiefaktorer som bestod av etnisitet, mødres utdanningsnivå, sivilstatus, familiestørrelse, mødres alder, og hvor lenge de hadde bodd i Norge. Det ble også sett på foreldrefaktorer som bestod av streng disiplin og positive foreldreferdigheter. Og barnefaktorer som bestod av kjønn, alder og nivå av

atferdsproblemer.

Immigranter som bor i Europeiske land rapporterer at de har signifikant mer psykiske plager enn innfødte. I denne studien viste imidlertid resultatene at utvalget hadde lave nivåer av depresjon og angst ved behandlingsstart, og bare 20 % av utvalget hadde psykiske plager som var over klinisk nivå. Det var signifikante korrelasjoner mellom mødres psykiske plager og faktorer som lav utdannelse, streng disiplin og barn med høye nivåer av atferdsproblemer ved behandlingsstart. Resultatene viste at PMTO ikke hadde signifikant effekt på mødres psykiske plager i dette utvalget. Men på grunn av de lave nivåene av psykiske plager målt ved baseline bør analysene tolkes med forsiktighet (Bjørknes m.fl., 2015).

Bjørknes m.fl. (2015) drøfter muligheten for at det er nødvendig med et større tidsintervall fra intervensjon til oppfølging for å vise mulige effekter av PMTO på psykiske plager. De drøfter videre at en mulig grunn for manglende effekter kan være kulturelle forskjeller, da de fleste tidligere studier er gjennomført på hvite middelklasse mødre, og disse funnene ikke

nødvendigvis er generaliserbare til forskjellige etniske grupper.

73 Resultatene viste videre at familiefaktorene etnisitet og familiestørrelse var signifikante

moderatorer og interagerte med intervensjonsstatus for å predikere psykiske plager ved behandlingsslutt. Mødres psykiske plager økte etter deltakelse i PMTO for Pakistanske immigrantmødre sammenlignet med kontrollbetingelsen, dette var ikke tilfellet for de Somaliske mødrene. Bjørknes m.fl. (2015) drøfter at årsaken til disse funnene kan være den signifikante forskjellen mellom de to etniske minoritetene i scorer ved behandlingsstart, hvor høye nivåer av psykiske plager kan være en risikofaktor for å øke mødres psykiske plager etter deltakelse i PMTO, da Pakistanske mødre scoret høyere på psykiske plager ved behandlingsstart. En reduksjon i mødres psykiske plager ble observert hos mødre i

ventelistebetingelsen som hadde fire barn eller mer, og som hadde barn som var 3 til 5år.

Funnene fra denne studien understreker viktigheten av å ha krysskulturell forskning når en undersøker foreldretrening. En økning i mødres psykiske plager i Pakistanske gruppen indikerer at PMTO kan faktisk ha negativ effekt på enkelte grupper sammenlignet med venteliste kontrollgruppe. Fra dette perspektivet kan immigrasjon bli forstått som en kilde til stress og spenning og som kan øke nivåene av psykologisk stress når foreldrene mottar PMTO. Denne effekten kan redusere positiv foreldrepraksis og øke atferdsproblemer hos barn. Videre tyder funn fra studien på at omfattende intervensjoner kan være nødvendig for mødre med psykiske plager. Det kan være fordelaktig å kombinere foreldretrening med evidensbasert intervensjoner som sikter direkte på å redusere mødres psykiske plager, slik som kognitiv terapi (Bjørknes m.fl., 2015).

9.3 Oppsummering og implikasjoner for praksis

Bjørknes og Manger (2013) fant at mødre som mottok PMTO forbedret foreldrepraksis signifikant med nedgang i streng disiplin og økning av positive foreldreferdigheter. Barna til mødrene som mottok PMTO viste også færre atferdsproblemer rapportert av mødrene sammenlignet med kontrollgruppen. Lærerrapporter viste imidlertid ingen signifikant effekt på atferdsproblemer og sosial kompetanse i barnehagen eller på skolen, men det var en økning i lærerrapportert eksternalisert atferd for barn i PMTO gruppen. Bjørknes m.fl. (2012) fant at PMTO predikerte positiv endring i positive foreldreferdigheter og streng disiplin. Endring i streng disiplin predikerte endring i atferdsproblemer og positive foreldreferdigheter predikerte

74

endring i atferdsproblemer. Begge disse foreldrefaktorene fungerte separat som mediatorer for effekten.

Disse funnene indikerer at PMTO er effektiv i å redusere og forebygge problematferd i hjemmet hos Somaliske og Pakistanske immigranter i Norge. Men resultatene kan ikke generaliseres til skole eller barnehage. På bakgrunn av dette kan det tenkes at skole og barnehage bør bli inkludert i intervensjonen. Videre viser funnene viktigheten av å redusere streng disiplin og øke positive foreldreferdigheter for å redusere atferdsproblemer hos barn fra etniske minoritetsgrupper.

Van Mourik m.fl. (2017) fant at foreldretreningsprogrammer med kulturell tilpasning, spesielt dypstruktursensitivitet, var mer effektiv i å forbedre foreldreatferd. På bakgrunn av dette ser det ut til at PMTO bør tilpasses etniske minoritetsgrupper, i likhet med hva Bjørknes og Manger (2013) og Bjørknes m.fl. (2012) har gjort.

Bjørknes m.fl. (2015) fant at PMTO ikke hadde signifikant effekt på mødres psykiske plager hos utvalget av Somaliske og Pakistanske immigranter i studien. De drøfter imidlertid at nivåene av psykiske plager målt ved behandlingsstart er lave, og analysene bør derfor tolkes med forsiktighet. Videre drøftes mulighetene for at den manglende effekten av PMTO på mødrenes psykiske plager kan være på grunn av for kort tidsintervall og kulturelle forskjeller.

Funnene fra Bjørknes m.fl. (2015) understreker viktigheten av krysskulturell forskning. Da positive effekter av PMTO er funnet for mødres psykiske plager hos majoritetskulturen (Kjøbli m.fl., 2013; Sigmarsdóttir m.fl., 2013), og Bjørknes m.fl. (2015) viser at dette ikke er gjeldende for den etniske minoritetskulturen. Det var en økning av mødres psykiske plager i den Pakistanske gruppen, og dette kan tyde på at PMTO kan ha en negativ effekt på mødres psykiske plager sammenlignet med en venteliste kontrollgruppe. Dette viser at funn ikke nødvendigvis kan generaliseres fra en kultur til en annen, og at det faktisk kan være motsatt effekt.

75