1 Introduksjon
1.1 Innledning
Alvorlige atferdsvansker er ofte stabile over tid, og uten passende hjelp kan 50-75 % av barn som har alvorlige atferdsvansker fortsette å ha problemer som ungdommer (Nixon, 2002, referert i Kjøbli, Drugli, Fossum & Askeland, 2012, s.145). I barndommen kan
atferdsproblemer skape betraktelig påkjenning for barn, familier og skoler. Barn med atferdsforstyrrelser vil med stor sannsynlighet ha behov for en klinisk intervensjon, og er i stor risiko for å utvikle dårlig helse og sosial mistilpasning som voksne hvis de ikke mottar virksomme tiltak (Moffitt & Scott, 2008). Foreldretrening kan være effektivt i forbindelse med forebygging og behandling av atferdsproblemer (Ogden, 2009). Og foreldretiltak rettet mot barn med atferdsvansker har blitt etablert og evaluert med positive resultater i Norge (Hagen, Ogden & Bjørnebekk, 2011; Kjøbli m.fl., 2012; Ogden & Hagen, 2008).
For at barn skal få passende hjelp gjennom evidensbasert foreldretrening, vil det være nyttig å først finne ut om den er virksom («hva som virker») og deretter finne ut hvem den er virksom for («for hvilke grupper»). Flere studier har vist at endring i foreldrepraksis medierer
påvirkningen foreldretrening har på barnas atferd (Ogden & Hagen, 2008; Bjørknes, Kjøbli, Manger & Jakobsen, 2012). Det vil si at foreldretrening påvirker endring i foreldrepraksis som så påvirker effekten foreldretrening har på barnas atferd. Det er imidlertid også viktig å identifisere moderatorer for å kunne tilrettelegge intervensjonen, øke effektiviteten, og identifisere hvilke familier som kan få størst utbytte av intervensjonen. Moderatorer er variabler som spesifiserer hvem en behandling er effektiv for og består av forhold som allerede er tilstede og påvirker behandlingen. Moderatorer påvirkes altså ikke av tiltaket, men er med på å forklare effekten av tiltaket, slik som kjønn og alder (Jakobsen & Solholm, 2014).
Barn som utvikler atferdsproblemer tidlig i livet har økt risiko for å ha vedvarende problemer inn i ungdomsårene og voksen alder. Denne risikoen involverer antisosiale utfall som voksen (Moffitt & Scott, 2008). Dermed er det viktig å gi barna passende hjelp for atferdsproblemer.
For å nå ut til flere barn i målgruppen vil det også være nyttig å se på effekten av mindre omfattende tiltak, som kort foreldretrening og gruppebaserte tiltak.
2
1.2 Problemstilling
Oppgavens tema er evidensbasert foreldretrening for familier som har barn med atferdsproblemer. Oppgavens problemstilling er:
Hvilke faktorer modererer effekten av evidensbasert foreldretrening, og hvilke implikasjoner har dette for praksis?
Implementering av evidensbaserte behandlinger er anbefalt for å overføre kunnskap fra forskning til klinisk praksis, og for å forbedre kvaliteten på tilbudet (Solholm, Ogden &
Jakobsen, 2014). For å svare på problemstillingen har jeg valgt å legge vekt på «Parent Management Training – Oregon-model» (PMTO) som evidensbasert foreldretrening. PMTO er en behandlingsmetode for barn med atferdsproblemer, som tar sikte på å redusere barnas problematferd gjennom å utvikle og styrke foreldrenes oppdragelsesferdigheter (Kjøbli, Hukkelberg & Ogden, 2013).
Det vil være hensiktsmessig å se på faktorer som modererer effekten av evidensbasert foreldretrening for å se hvilke familier som kan antas å profitere på å motta dette tiltaket og hvilke familier som eventuelt burde bli tilbudt annet tiltak eller et tilpasset tiltak. En
moderator vil i denne sammenhengen forstås som en faktor som påvirker relasjonen mellom foreldretrening og effekten av treningen. Faktorer som modererer effekten av foreldretrening kan gi en indikasjon på hvilke familier foreldretrening vil være nyttig for, og hvilke familier en muligens bør tilby andre alternativer som er bedre egnet for deres situasjon. Det kan også gi indikasjoner på hvordan en kan tilpasse foreldretrening til familier som ikke får det ønskede utbyttet, og vil være nyttig for å kunne hjelpe barn med atferdsvansker og deres foreldre på best mulig måte. Det kan være flere ting som har innflytelse på om et program virker, og jeg vil belyse hvilke faktorer i familien og miljøet, og faktorer hos barnet som har en slik innflytelse på foreldretrening. Videre vil jeg drøfte hvilke implikasjoner dette har for praksis.
For å nå ut til flere barn i målgruppen vil jeg også å se på virkningen av foreldretrening i grupper og hvilke familier dette eventuelt egner seg for. Ved bruk av gruppeintervensjoner benyttes tiden til rådgiveren effektivt, og flere kan motta foreldretrening samtidig. Deltakerne kan også lære ved å observere andre gruppemedlemmer, få tilbakemeldinger fra andre og ved å gi andre tilbakemeldinger (Gelso, Williams & Fretz, 2014). Gruppeintervensjoner kan også
3 være hensiktsmessig for å skape et samhold og fellesskap som kan øke
mestringsmotivasjonen (Vogt, 2016). For å nå ut til flere barn i målgruppen kan også
korttidsintervensjoner være et alternativ. Korttidsintervensjoner koster mindre og krever færre ressurser enn fullskala behandlinger (Kjøbli & Bjørnebekk, 2013). Dermed kan flere familier motta behandling og flere barn i målgruppen kan få tilbud om intervensjon.
Det ville også vært interessant å se på implementeringskvaliteten av PMTO i Norge og faktorer ved behandling som kan moderere effekten av PMTO. Hukkelberg og Ogden (2013) har blant annet funnet at behandlingsintegritet predikerer reduksjon i foreldrerapportert eksternalisert atferd og arbeidsallianse er relatert til mindre endring i problematferd. Jeg vil imidlertid ikke fokusere på faktorer ved behandlingen i denne oppgaven, men legger vekt på faktorer ved barnet, foreldre og miljøet. Jeg vil fokusere på barn i aldersgruppen fire til tolv år, da dette er målgruppen for PMTO intervensjonen, og vil dermed ikke gå utover denne aldersgruppen. Videre vil jeg legge størst vekt på nordisk forskning innenfor temaet.
1.3 Oppgavens inndeling
Oppgaven begynner med en introduksjon av tema og presentasjon av problemstilling samt gangen i oppgaven. Kapittel to omhandler den metodologiske tilnærmingen og kildesøket brukt i arbeid med denne oppgaven. Kapittel tre er en presentasjon av begreper som er sentrale i oppgaven. Dette er begreper som evidensbasert behandling, moderatorer, atferdsproblemer og atferdsforstyrrelser, utviklingsmønstrene til atferdsproblemer, komorbiditet, risikofaktorer og beskyttende faktorer knyttet til atferdsproblemer.
I kapittel fire presenteres det teoretiske grunnlaget for PMTO og hva PMTO som
behandlingsmetode består av. Funnene fra den første norske effektivitetsstudien av PMTO og dens oppfølgingsstudie blir presentert og diskutert.
Kapittel fem omhandler gruppebasert PMTO og «foreldreveiledning» (BPT) som alternativer til individuell PMTO. Gruppebasert PMTO presenteres før jeg går igjennom sentrale
empiriske undersøkelser knyttet til gruppebasert PMTO og drøfter av hvilke implikasjoner tildeling til gruppebasert foreldretrening kan ha for praksis. Deretter er det en presentasjon av
«foreldreveiledning» (BPT), et kortvarig foreldretreningsprogram som kan være et mindre
4
omfattende alternativ til individuell PMTO. Jeg vil fokusere spesielt på resultatene fra de norske effektstudiene og hvilke implikasjoner de har for praksis.
Kapittel seks omhandler langtidseffekter av foreldretrening. Et premiss for foreldretrening er at endringen av foreldrepraksis vil føre til endring i barnas problematferd som vedvarer over tid. Det vil være en sammenligning av langtidseffekter ved det omfattende
foreldretreningsformatet PMTO og korttidsformatet BPT.
Kapittel sju er en gjennomgang av sentrale empiriske undersøkelser knyttet til faktorer i familien og miljøet som kan påvirke effekten av evidensbasert foreldretrening. Faktorer i familien og miljøet jeg vil se på er sosioøkonomisk status, foreldrenes psykiske plager og påvirkning fra jevnaldrende. Det vil være en drøfting av hvilke implikasjoner funnene fra disse studiene kan ha for praksis, og hvilke faktorer som modererer effekten av evidensbasert foreldretrening.
Kapittel åtte er en gjennomgang av sentrale empiriske undersøkelser knyttet til faktorer hos barnet som kan påvirke effekten av evidensbasert foreldretrening. Faktorer hos barnet jeg vil legge vekt på er barnets kjønn, barnets alder, problembelastning ved behandlingsstart, ADHD-komorbiditet og CU-trekk. Det vil være en drøfting av implikasjoner disse faktorene kan ha for praksis, og hvilke faktorer som modererer effekten av evidensbasert
foreldretrening.
Kapittel ni omhandler PMTO gitt til etniske minoriteter. Det vil være en gjennomgang av sentrale empiriske undersøkelser knyttet til PMTO gitt til etniske minoriteter. Og en drøfting av hvilke faktorer som kan moderere effekten av evidensbasert foreldretrening gitt til etniske minoriteter, som kulturell tilpasning og mødres psykiske plager.
Kapittel ti er avslutningen på oppgaven, hvor hovedfunn skal oppsummeres og konklusjon i forhold til problemstillingen skal trekkes. Avslutningsvis vil jeg presentere forslag til videre forskning- og utviklingsarbeid.
5