Er det nyttig å bruke fenomenologiske, koreografiske og rituelle «briller» på gudstjenesten slik denne oppgaven gjør? Det ligger i kortene at jeg mener er det. Viktigere er det å spørre om noe forandrer seg for meg eller for leseren etter dette arbeidet med teorien og en
begynnende analytisk anvendelse av den. Kan arbeid med nye språk og forståelsesmåter endre gudstjenesten eller utbyttet vi får av den?
Jeg mener at jeg har oppfylt min målsetning om å gå sammen med andre for å beskrive (sitat fra spørsmål og problemstilling): «Hva skjer i denne gudstjenesten, og hva skjer med meg når det skjer?» På den måten har jeg sammen med respondentene utvikla et språk kan vi bruke for å beskrive messedeltakelse.
Jeg satte meg også som mål å lete etter en modell for det vi kan kalle gudstjenestens performative dynamikk, og jeg spurte: Kan vi fra resepsjonsperspektiv beskrive en gudstjeneste som en veksling mellom rituell deltakelse og mer individorientert kommunikasjon?
Denne oppgaven er et forslag på hvordan det kan gjøres. Begrep fra rite- og performanceteori har vist seg hjelpsomme, men studien har også demonstrert hvordan det oppstår forvirring og vanskelige skjelninger mellom for eksempel det effektiv rituelle og de individuelle uttrykkene.
Kanskje må det flere studier til for å finne begreper som er enda mer presise enn disse?
Samtidig tror jeg at efficiacy-entertainment-»fletta» fra Schechner aldri har vært ment som noe effektivt rydde-redskap, men snarere stikkord for å få fram hvor kompleks samhandling som utspiller seg i performative sammenhenger.
Mer trygg er jeg på at det koreografisk-dramaturgiske blikket er nyttig. Det gir konkrete redskaper for å ta tak i gudstjenestens materialitet, dens fysikalitet og dens ferdigheter. Dette er kompetanse som stadig utfolder seg i praksis – mange prester er koreografisk dyktige, samtidig som det sjelden blir satt slike begrep på vel utøvd liturgi. Jeg ser det som helt avgjørende for utviklingen av framtidens meningsbærende ritualer, at denne praksisnære innsikten får en større plass i akademia. Denne studien er et bidrag i så måte.
Dessuten vil jeg si at kombinasjonen av dramaturgisk språk og en fenomenologisk inngang gir et språk som kan inkludere det vi må kalle intersubjektive erfaringer fra den sida av
gudstjenesten som er både resepsjons- og med-utøversida. Hva jeg og de sju informantene har opplevd kan ikke generaliseres til alle gudstjenester, men utsagn som de vi har delt og som jeg nå har bearbeida, er kanskje den eneste eller beste tilgangen vi har til en
gudstjenestekompetanse som er uhyre verdifull. Jeg mener også at det gir god mening å stille linsa inn mot utøveren, ikke minst mot presten som utøver. Visst er det skisser og biter som er presentert her, men utøverteologi tror jeg er et begrep er kommet for å bli. Om ikke annet er det noe jeg er sikker på at jeg selv søker mot å leve ut når jeg fungerer som prest.
Stemmer det at fellesskap er gudstjenestens hvorfor? Jeg mener materialet har underbygd påstanden. Om jeg har forandra meg i løpet av arbeidet, så er det i hvilken vekt jeg selv vil legge på å fremme opplevd fellesskap som vesentlig dimensjon i gudstjenestelivet. Dette innebærer imidlertid ikke nødvendigvis sosialt fellesskap eller utvida rom for å «være personlig». Det kan også handle om gode kontemplative rom, for eksempel. Poenget er imidlertid at et godt liturgisk kontemplativt rom er et felles rom. Om vi verken har blikk-kontakt eller dialog gående, så er den erfarte «sammenheten» i tid og rom en dimensjon vi ikke har råd til å slippe av syne i den digitale iscenesettelsens tidsalder. Informantene var også langt mindre opptatt av «privat åndelighet» enn jeg trodde, og sånt å si gjelder det også meg.
Når det gjelder spørsmålet om det performative er gudstjenestens hvordan, er svaret noe mer foreløpig for min del. Jeg innser at «det performative» som analytisk vei inn mot
gudstjenesten er et felt der mer nybrottsarbeid gjenstår, og jeg ser at jeg bare delvis kom i mål med å klargjøre og anvende verktøyene jeg har tatt for meg. Det spennende ville være å i enda større grad la teologien få klinge med, da tenker jeg særlig på inkarnasjons- og
sakramentsteologiske perspektiv. Det får bli en annen studie.
ETTERORD
Midt i innspurten, mellom fiksing av fotnoter og justering av for dristige påstander, kom musikkspilleren min med en tolkning av Bach-koralen «Wie soll ich dich empfangen».
Spilleren sto på «tilfeldig avspilling», så jeg ble litt overraska, og brått rørt. Ikke bare fordi tolkningen til Tora Augestad i Music for a While er så usannsynlig vakker (kvaliteten i utøverkunsten!), men også fordi tittelen går rett inn i noe jeg tror arbeidet mitt handler om – på dypet: Hvordan skal vi ta imot Jesus? Hvordan skal vi ta imot hverandre? Hvordan kan Gud gjennom gudstjenesten ta imot meg og oss?
I et performativt perspektiv er det lett å miste trosdimensjonen av syne. Liturgien er likevel det den er fordi den samler (mer eller mindre) troende mennesker. Å skrive om hvordan er å sette hvorfor i parentes, og det gjør at selveste nåden kan forsvinne ut av synsfeltet.
Derfor er jeg glad for at jeg avslutter dette arbeidet på vei mot adventstida. Da får jeg hjelp til å igjen styre blikket mot det enkle og underfulle: Gud som blir barn. Som blir kropp.
Hjelpeløs og mottakende. Gud som kommer nær, som vokser og handler i verden på tross av menneskenes tilkortkommenhet – for å gi oss løfter om å redde oss ut av det onde og vonde.
Når det kommer til stykket, er det kanskje det eneste gudstjenesten handler om: At Gud er på ferde, og vi stiller oss til rådighet. Vi og jeg.
LITTERATUR OG VEDLEGG
Litteraturliste
Transkriberte gudstjenester og gruppesamtaler finnes hos forfatteren i dokumenter angitt som Verbatim Bymisjonen (19 s.) Verbatim Dnk (18 s.)
*
Balsnes, Anne Haugland, Solveig Christensen, Jan Terje Christoffersen og Hallvard Olavson Mosdøl (red.) Gudstjeneste à la carte – liturgireformen i Den norske kirke. Oslo:
Verbum, 2015.
Blom, Lynne Anne og L. Tarin Chaplin. The Intimate Act of Choreography. London: Dance Books, 1982/ 2nd ed.1989
Brinkmann, Svend og Steinar Kvale. Interview - introduktion til et håndværk, København:
Hans Reitzel, 2015
Brinkmann, Svend og Lene Tanggard. Kvalitative metoder – en grundbog. 2. udg.
København: Hans Reitzel, 2015. s. 29-53
Cox, Harvey. Dårarnas fest – en teologisk essay om fest og fantasi. Stockholm: Aktiebolaget 1972 (Original: The feast of fools. Massachusetts: Harvard Uni. Press, 1969)
Danbolt, Lars Johan, Leif Gunnar Engedal, Hans Stifoss-Hanssen, Knut Hestad og Lars Lien.
Religionspsykologi. Oslo: Gyldendal 2014
Dewey, John. Art as Experience, New York: Berkley Publishing Group 1934/2005.
Glomnes, Eli. Alt jeg kan si – språk, virkelighet og subjektets stemme, Oslo: Cappelen Damm, 2005.
Glomnes, Eli. Forkynnelse som kommunikativ adferd, Hovedoppgave. UiO, 1986.
Gaarden, Marianne. Prædikenen som det tredje rum. København: Anis, 2015
Gran, Anne-Britt. Vår teatrale tid – om iscenesatte identiteter, ekte merkevarer og varige mén, Oslo: Dinamo, 2004.
Gunnes, Gyrid. «The ordo of care: A hermeneutical dialogue between Gordon Lathrop’s liturgical theology and practices of care in the Open Church of Our Lady,
Trondheim.» Studia Theologica - Nordic Journal of Theology, 02 January 2016, Vol.70(1), s.74-96
Hagen, Ingunn. Gudstjenesteleken. Oslo: Verbum, 2002.
Hagen, Ingunn. Et blikk utenfra – veiledning på kroppsspråk. Bekreftet 23. okt 2018:
https://www.lederkilden.no/tema/generell_ledelse/ledelsesteknikker/et-blikk-utenfra-veiledning-pa-kroppsprak, 2005
Halle, Magnus. Liturgi og mening: En modelldeltakeranalyse av enkelte ledd i Tøyenkirkens hverdagsmesse. Fordypningsoppgave i Teologi, Universitetet i Oslo, 2018
Hellemo, Geir (red.) Gudstjeneste på ny. Oslo: Universitetsforlaget, 2015.
Hernes, Leif, Gro Lauvland, Margunn Sandal: Tusen millioner stjerner og en venn – en orgeldansefortelling. PDF tilgjengelig på https://www.kulturradet.no/kunstloftet/vis-artikkel/-/kl-pb-08-tusen-millioner Publisert 04.07.2013
Hostrup, Hanne. Gestaltterapi – indføring i gestaltterapiens grundbegreber. København:
Hans Reitzels forlag, 1999.
Høibye, Hege: Teologien i gudstjenestens performative aspect. Fordypningsoppgave i Teologi, Universitetet i Oslo, 2016
Johnsen, Elisabeth Tveito (red.): Gudstjenester med konfirmanter: en praktisk-teologisk dybdestudie med teoretisk bredde. Oslo: IKO-forlaget, 2017.
Johnsen, Elisabeth Tveito. Religiøs læring i sosiale praksiser, Doktoravhandling. UiO, 2014.
Kirkerådet. Gudstjeneste for Den Norske Kirke. Oslo: Eide, 2011
Kullerud, Dag. Kirkens Bymisjon / Respekt – omsorg – rettferd. Oslo: Aschehoug, 2005.
Kvalbein, Margrete. «Body awareness and liturgical reform», paper til konferansen Religion and the politics of the body. Reykjavik, 2009.
Kvalbein, Margrete. Henvendt. Overgitt / Kroppen i Guds hus Oslo: Verbum, 2015 Kvalbein, Margrete. «Hva skal kirkekunsten gjøre?» i Kirke og kultur nr. 3, 2009.
Kvalbein, Margrete. «Trygghet og utfordring – når gudstjenesten speiler seg i kunsten» i Luthersk kirketidende, juli 2009.
Lathrop, Gordon W. Holy things – a Liturgical Theology, Minneapolis: Fortress press, 1993.
Lillebø, Anne Anita. «Kyrkjekroppen» i St. Sunniva, nr. 1-2, 2004.
Lægdene, Stig (red.) Samfunnet i gudstjenesten. Praktisk kirkelig årbok 2009, Tromsø, Kirkelig utdanningssenter i nord, Brøytebil forlag 2009
McCall, Richard D. Do This - Liturgy as Performance. Notre Dame, Indiana: University of Notre Dame Press, 2007.
Modéus, Martin. Mänsklig gudstjänst – om gudstjänesten som relation og rit. Stockholm:
Verbum 2005
Neumann, Iver B. Mening, materialitet, makt: En innføring i diskursanalyse. Bergen:
Fagbokforlaget, 2001.
Nielsen, Bent Flemming. Genopførelser – ritual, kommunikation og kirke, København: ANIS, 2004.
Nielsen, Erik A. Den skjulte gudstjeneste, Danmark: Amadeus,1987.
Nordhaug, Halvor. ... så mitt hus kan bli fullt: en bok om prekenen. Oslo, Luther, 2000.
Norske Kirkeakademier/Kirkerådet. Kunsten å være kirke – om kirke, kunst og kultur. Oslo:
Verbum, 2005.
Repstad, Pål og Irene Trysnes (red.). Fra forsakelse til feelgood: musikk, sang og dans i religiøst liv – Religion som estetiserende praksis (forskningsprosjekt), Oslo: Cappelen Damm akademisk, 2013.
Repstad, Pål, Anne Løvland og Elise Seip Tønnessen (red.) Sanselig religion. Oslo: Verbum, 2014.
Repstad, Pål. Religiøst liv i det Moderne Norge. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 1996.
Ricoeur, Paul: «What is a text? Explanation and understanding» i J.B. Thompson (red.):
Hermeneutics and the human sciences, New York: Cambridge University Press, 1981.
Rønkilde, Jette Marie Bendixen. «Kroppen som troens spejl – hen imod en teologisk somatologi». Dansk teologisk tidsskrift 3/08 s. 188-203
Samset, Helga. Håndbok for tekstlesere, Oslo: Verbum 2009.
Schechner, Richard. Performance theory, NewYork: Routledge 1988/2003.
Schøien, Kristin Solli. Hvordan øve hellige handlinger?: en profesjonsdidaktisk studie av øving av muntlige ferdigheter innenfor en norsk presteutdanning. Doktoravhandling.
Åbo akademi 2011.
Shusterman, Richard. Pragmatist aesthetics – living beauty, rethinking art, 2. ed. USA:
Rowman and Littlefield, 2000.
Sigurdson, Ola: Himmelska kroppar – inkarnation, blick, kroppslighet, Göteborg: Glänta produktion, 2006.
Stausberg, Michael og Steven Engler (red.) The Routledge Handbook of Research Methods in the Study of Religion. New York: Routledge, 2014.
Stephenson, Barry. Ritual. A Very Short Introduction. New York: Oxford University Press, 2015. E-bok/Kindle-versjon.
Taylor, Charles. Autentisitetens etikk. Oslo: Cappelen, 1998.
Thomassen, Merete. «Gudstjenesten som speiling av det individuelle eller kollektive subjekt?» i Kirke og kultur, nr. 08, 2008 s. 522-533
Tjørholm, Ola. Kirken – troens mor, et økumenisk bidrag til en luthersk ekklesiologi. Oslo:
Verbum 1999.
Torgauten, Tor Ivar. Sammen skal vi bygge menighet – når mennesker med utviklingshemming blir kirkens veiledere. Oslo: Verbum, 2006 Veiteberg, Kari. Kunsten å framføre gudstenester: dåp i Den norske kyrkja.
Doktorgradsavhandling. Acta theologica, Universitetet i Oslo, 2006.
Veiteberg, Kari. 2008. «Gudstenesta som performativ praksis». Kirke og Kultur nr. 113 (2002): s. 105–17.
Vedlegg
Vedlegg 3: Informasjon og forespørsel til samtaledeltakere
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet «Jeg og vi – en studie av hverdagsmesse og høymesse»
Jeg studerer kristendom og vil skrive en masteroppgave om hvordan gudstjenester oppleves.
Jeg vil gjerne spørre deg noen spørsmål etter hverdagsmessen den……….(dato ) Du er valgt ut etter anbefaling fra presten som holder gudstjenesten.
Jeg trenger at du er tilstede under gudstjenesten, at du er villig til å dele dine tanker om den i en liten gruppe i etterkant. Vi blir totalt 4-5 personer tilstede i gruppa og det vil bli gjort notater og et lydopptak.
Spørsmålene vi skal samtale om vil særlig handle om hvordan du opplevde det å delta i gudstjenesten:
Ble du en del av et fellesskap, eller var du «alene»? Hva gjorde at du kunne slappe av eller at du ble mer våken? Var gudstjenesten én opplevelse eller «mange ulike»? Var det noe som berørte deg spesielt eller noe som opprørte deg?
Du svarer bare på spørsmål som du synes er ok å svare på der og da.
Hva skjer med informasjonen om deg?
Alle personopplysninger vil bli behandlet konfidensielt. Det er bare jeg som leder prosjektet,
veilederen min på universitetet, en som hjelper til med å skrive ned alt som sies i lydopptak og sensor som vil ha tilgang til opptak og notater.
Dere skal ikke kunne kjennes igjen i oppgaven jeg skriver på grunnlag av opptak og notater. Unntak er dersom noen av de som er nevnt over kjenner igjen en stemme fra tidligere kjennskap og ut fra de få opplysningene som gis om stedet der gudstjenesten er gjennomført.
Prosjektet skal etter planen avsluttes i november 2018.
Lydopptak vil i ettertid oppbevares utilgjengelig for andre enn prosjektleder og destrueres etter 2019.
Frivillig deltakelse
Det er frivillig å delta i studien, og du kan når som helst trekke ditt samtykke uten å oppgi noen grunn.
Dersom du trekker deg, vil alle opplysninger om deg bli anonymisert.
Dersom du har spørsmål til studien, ta kontakt med Margrete Kvalbein
(mobil 995 77 287). Veileder ved teologisk fakultet Merete Thomassen kan også kontaktes.
Studien er meldt til Personvernombudet for forskning, NSD - Norsk senter for forskningsdata AS.
Samtykke til deltakelse i studien
Jeg har mottatt informasjon om studien, og er villig til å delta
--- (Signert av prosjektdeltaker, dato)
Vedlegg 4: INTERVJUGUIDE, feltarbeid hverdagsmesser vår 2018 FORBEREDELSE TIL GRUPPA:
Før gudstjenesten (skriftlig/muntlig): Dere vil få en del spørsmål i gruppe etterpå. Det blir ingen «eksamen» med riktige og gale svar, men en samtale der du kan få sette ærlige ord på hvordan du opplevde å være med på gudstjenesten. Du er med i gudstjenesten akkurat som du føler for eller pleier, men det kan være lurt å være litt ekstra oppmerksom på om det er noe som forandrer seg underveis og om du kjenner at noe skjer i kroppen din. For eksempel om noe får deg til å slappe av (om føler deg ekstra vel eller kjeder deg?) eller til å bli litt spent (begeistret, forvirret eller provosert?).
Før samtalen (muntlig): Dersom jeg spør «Hva skjedde med deg da…» er det et spørsmål som ikke er ute etter at det skal ha skjedd noe spesielt stort, det betyr bare at du kan sette ord på om du kjedet deg eller ble spesielt våken, om du opplevde at noe rørte deg eller provoserte deg eller noe annet. «Ingenting» er også et mulig svar. Noen av spørsmålene jeg stiller, stiller jeg sånn at jeg kan få vite – ikke bare hva du mener, men hva du opplever som hele deg.
Oppvarming og tilhørighet (kort):
Hvordan er det å være med i Bymisjonen?
Hva setter du (dere) pris på (har hatt glede av) så langt? Er det noe du mistrives med?
Til gudstjenesten, overordna:
Hvordan vil du beskrive denne gudstjenesten (gt)?
Hvordan var det å være på den? Var det noe som distraherte deg i dag?
Hva likte du? Var det noe du mislikte?
Hva gjorde at du valgte å komme hit i dag?
Hva gjør at du synes det er godt å være på gt?
Har det hendt at du angrer at du har gått på gt.. ? Kan du huske hva som hendte da?
Deler av gt:
SAMLING
Hva skjedde som åpnet gudstjenesten?
Hva var det som satte i gang gudstjenesten for deg?
Hvem la du merke til hvem som gjorde noe i første del?
Hva la du merke til? Skjedde det noe i kroppen /med deg – kropp, tanke, følelse?
ORDET
Hva la du merke til fra teksten(e) som ble lest i dag?
Var det noe med måten det ble lest på som du la spesielt merke til?
Hva handlet teksten om?
Hva skjedde med deg mens … leste?
Hva la du merke til fra prekenen i dag?
Var det noe med måten … snakket på som du la spesielt merke til?
Hva var det viktigste som ble sagt, tror du?
Hva skjedde med deg mens … prekte?
Hva tror du det var viktig for … å få fram?
SALMENE
Hvordan vil du beskrive salmene som ble sunget i dag?
Hvordan var det for deg å synge med? – Hvis du ikke sang med, hva gjorde at du ikke sang?
Hva skjedde med deg under salmesangen?
BØNN
Hvordan vil du beskrive den delen av gt der vi ba sammen?
La du merke til noe spesielt?
Hadde du selv noe på hjertet som ble viktig for deg under bønnen?
Husker du om noen av temaene det ble bedt om traff deg spesielt?
Hva skjedde med deg under bønnen?
MÅLTID
Kan du beskrive hva som skjedde før nattverden? – og under?
La du merke til noe spesielt?
Hva skjedde med deg under nattverden?
SENDELSE
Hvordan kunne du merke at gt nærma seg slutten?
Hva la du merke til i den aller siste delen av gt?
Kan du beskrive hvordan det var å være deg i avslutningen av samlingen?
Overordna 2:
Om du skulle fortelle om et høydepunkt i gt – hva ville det være?
Hva gjorde dette med deg?
Fantes det steder i gt der du «falt ut» – tenkte på noe helt annet, glemte hvor du var el.l.?
Husker du hva som foregikk før/mens det skjedde?
Var det noe som irriterte eller provoserte under gt?
Hvordan kunne du merke det?
Hva skjedde i gt på det tidspunktet?
Merka du om du ble spesielt berørt eller begeistra på noe tidspunkt?
Fortell!
Er det ellers noe du vil si om det å være deg på gudstjeneste i Bymisjonen?