- salmer, fellessang og talekor
- tekstlesing og andre medliturg-funksjoner - nattverdgjennomføring
- samling og utsendelse
3.5 Klargjøring av termer
opp for denne oppgaven. Det må ses i sammenheng med gjennomgangen av det jeg sier om utøvere og med efficiacy- entertainment-gjennomgangen i teoridelen. Uttrykket betegner den siden av forløpet som utøverne styrer i utføringen av ei messe. Når en prest veksler skifter fra spontan fortelling fra eget liv til foreskrevet liturgisk tekst skapes en form for performativ dynamikk. Når menigheten setter seg ned etter å ha sunget stående, er dette en performativ dynamikk som skapes av alle utøver-deltakere. Innenfor prekenen eller innenfor et postludium vil det imidlertid være liten dynamikk, slik jeg tenker det. Prekenen, salmen og musikkstykket har sine egne indre forløp, men den performative situasjonen endrer seg ikke innenfor
utføringen av slike ledd. Dåpsliturgien, derimot, er et enkelt ledd som likevel skifter
performativ situasjon underveis. Om begrepet kan virke forvirrende, er det antakelig fordi det forsøker å dekke i ett begrep noe som er svært komplekst i praksis.
Relasjonell retorikk
er et begrep som særlig er relevant for prestens rolle og bruk av ord – se delkapittel 2.5 Opplevelse
er et ord jeg forsøker å anvende særlig på to måter: Gudstjenesten kan (og bør) fungere som én opplevelse. Da er opplevelsen en slags estetisk-dramaturgisk enhet som blir oppfattet som det. Da mener jeg ikke det folkelige «det var jammen en opplevelse!» som en betegnelse på noe spektakulært, men at en erfaring lar seg skille ut som en enhet. Jeg kan oppleve en tur i skogen som en fredfylt opplevelse fordi den lar seg avgrense av at jeg gikk ut døra og seinere går inn igjen. Men jeg vil neppe si at en hel uke var én opplevelse, den kan ha vært
opplevelses-rik, men neppe oppfatta som helhetlig (med mindre den rammes inn av en reise til og fra et annet sted, for eksempel).121
Jeg kan også bruke opplevelse som et erstatningsord for følelse. Dette henger sammen med det holistiske menneskesynet jeg beskrev i 2.1.1. Den emosjonelle dimensjonen i et menneske er bare én komponent i en helhetlig opplevelse eller erfaring. Om jeg skifter ut spørsmålet
«hva følte du da?» med et «hvordan vil du beskrive den opplevelsen?» er jeg ute etter å åpne opp for at også kroppslige fornemmelser og spontane tanker er legitime deler av en erfaring.
Til slutt, og i sammenheng med refleksjonene rundt hva det er å oppleve, vil jeg minne om at jeg kan bruke uttrykk som nærvær eller tilstedeværelse om det som på gestaltspråket kalles
121 Dewey, Art as Experience.
awareness. Altså et ord for at organismen – det hele mennesket – har kontakt med både indre og ytre virkelighet.
I en tidlig skisse til dette studieprosjektet satte jeg som overskrift «jeg vil skrive om nærvær».
Leseren får avgjøre om det er det jeg har endt opp med å gjøre.
4 BESKRIVELSE OG ANALYSE
Det følgende er en gjennomgang av to gudstjenester med tilhørende samtaler. I de to første delkapitlene for hver gudstjeneste, legger jeg vekt på beskrivelse av hva jeg deltok i, uten inngående analyse. De analytiske perspektivene vil få mer plass i de siste delkapitlene.
Jeg deltok på to hverdagsmesser og én høymesse, men en av hverdagsmessene vil kun fungere som støttemateriale, ettersom gruppesamtalen her skilte seg tydelig fra de to andre samtalene i omfang122. Alle gudstjenestene foregikk i tidlig sommer, i treenighetstiden i kirkeåret. Jeg gjennomgår gudstjenestene som helhetlige forløp, men har valgt å legge særlig vekt på element som ble kommentert direkte eller indirekte i samtalene. Dermed blir
gruppesamtalen integrert i beskrivelsen av gudstjenesten, og får ingen selvstendig gjennomgang. Jeg går mer i detaljer i den første analysen enn den andre. Her var
gudstjenesten såpass kort og enkel at det lot seg gjøre å gjøre en tilnærma full analyse, mens høymessa hadde så mange detaljer som kunne kommenteres at jeg ble nødt til å velge en mer overflatisk eller stikkprøve-aktig gjennomgang.
Jeg har selv gjort transkriberingsarbeidet. Ettersom enhver overføring fra ett medium til et annet innebærer en grad av tolkning og utvalg, betrakter jeg dette arbeidet som første ledd i analysen. Jeg har valgt et mellomnivå når det gjelder detaljer som er med i transkripsjonen:
Jeg har utelatt direkte irrelevante kommentarer/avbrytelser og partier med mye støy og usikkerhet om hva jeg hører. Jeg har i liten grad tatt med informasjon om pauser i
talestrømmen, forandringer i volum el.l. Jeg har kun notert meg slike ting, samt lyder som sukk eller forandringer i tonefall, der jeg så det som relevant for analysen.
Arbeidsprosessen for øvrig kan beskrives på denne måten: Etter feltarbeidet ordnet jeg lyd, trykt materiale, stillbilder og egne notater. Jeg begynte transkriberingen med samtalen etter hverdagsmesse, og fant i prosessen ut hvilket detaljnivå jeg skulle legge meg på. Derfor har jeg noe mer transkriberte «mellomsamtaler» i materialet fra første messe enn fra de som fulgte. Jeg valgte også bort å transkribere materialet fra hverdagsmesse 2. Jeg fortsatte så med samtalen etter høymesse før jeg begynte å transkribere begge messene. Jeg forsto i arbeidet med hverdagsmessa at gjennomgangen av samtalen ga meg en slags «briller» å se selve
122 Lydopptak og stillbilder fra hverdagsmesse 2/ sekundærmaterialet, oppbevares ut prosjektperioden, men verken messe eller gruppesamtale er transkribert, også av avgrensingshensyn.
gudstjenesten gjennom. Gruppesamtalene ble mitt verktøy for å prioritere innenfor et materiale som lett kunne bli for stort for rammene for denne studien. Det tydeligste eksempelet på hvordan gruppesamtalene har fått lov til å påvirke hvordan jeg analyserer gudstjenestene, er at jeg gir prekenen større plass enn jeg hadde forestilt meg på forhånd, mens bevegelses- og handlingsdimensjonen, som jeg har stor faglig interesse for, har veket noe plass ettersom dette ble lite kommentert av respondentene.
Gjennomgangen er delvis kronologisk og delvis temaorientert. Det vil si at de første to
delkapitlene beskriver en setting og et førsteinntrykk av menighet og rom, delkapittel tre gir et riss av messeforløpet, mens de resterende delkapitlene går mer tematisk til verks.
Hverdagsmessa får et eget delkapittel med betraktninger fra sekundærmaterialet. En grunn til at jeg inkluderer dette, er at jeg for høymessens del kan bruke Gudstjenesteboka som kilde for de grunnleggende valgene i formen, mens jeg i mindre grad har basert meg på skriftlig
materiale om hverdagsmessa.123
I sitatene fra transkriberte samtaler har jeg fjerna dialektord av personvernhensyn. Av samme hensyn er jeg ikke veldig detaljert i skildring av rom og menighet, men forsøker å konsentrere meg om informasjon som får fram hvordan fellesskapsopplevelser fremmes eller hemmes, særlig i lys av hvordan informantene omtaler sine samlinger. Informantene omtales også som respondenter. Dette er for språkvariasjonens skyld, og har ikke betydningsforskjell.
Egne feltnotater er ikke transkribert fra håndskrift til datadokument. Jeg bruker kursiv for å markere gjengivelse av feltnotater i denne delen av oppgaven.