Individvariable

Nedenfor gjennomgås konstruksjonen av elevvariable som inngår i analysene.

Innvandrerbakgrunn

Elevenes innvandrerbakgrunn er konstruert som en variabel med fem verdier. Det skilles mellom innvandrere; de som selv er født i utlandet, og etterkommere; de som er født i Norge.

Begrepet ”innvandrerbakgrunn” dekker begge disse gruppene. Det skilles også etter landbakgrunn. For å unngå for små grupper, brukes det i de fleste av analysene en grov inndeling av landbakgrunn der det kun skilles mellom to grupper. I tråd med SSBs anbefaling når det er behov for en todeling av verdens land, er gruppe 1 definert som EU/EØS-land, USA, Canada, Australia og New Zealand, mens gruppe 2 omfatter Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. For å bevare en viss leservennlighet har vi valgt å bruke betegnelsene ”vestlig” og ”ikke-vestlig” i tabellene her.²

I enkelte av analysene i kapittel 3 og 4, vil vi likevel bruke en mer fininndelt inndeling av landbakgrunn. Dette omfatter analyser av gjennomsnittlig standardisert poengskår etter opprinnelsesland blant elever med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

I tabell 2.2 vises en femdelt fordeling av elevene på 5. og 8. trinn etter om de er innvandrere eller etterkommere, fra vestlige eller ikke-vestlige land, eller om de tilhører

majoritetsgruppen. Det er denne inndelingen som i hovedsak brukes i tabellene fremover.

2 SSB har valgt å ikke lenger bruke begrepene ‘vestlig’ og ‘ikke-vestlig’, men i stedet bruke verdensdelene som standard gruppering. I de tilfellene hvor det er behov for en todeling av verdens land anbefales det at denne delingen gjøres slik at den ene gruppen kalles ‘EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand’

og den andre ‘Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom

Tabell 2.2 Elever etter innvandrerbakgrunn, trinn og kull. Prosentvis fordeling.

5, Trinn 8, Trinn

2007 2008 2009 Totalt 2007 2008 2009 Totalt

Innvandrere fra ikke-vestlige land

2,8 2,7 2,5 2,7 3,1 3,4 3,5 3,3

Innvandrere fra vestlige land 0,7 0,9 1,0 0,8 0,7 0,9 1,0 0,9

Etterkommere fra ikke-vestlige land

4,0 4,3 4,6 4,3 3,6 4,0 3,9 3,8

Etterkommere fra vestlige

land 0,3 0,3 0,4 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3

Majoritetsgruppen 92,2 91,8 91,5 91,9 92,3 91,4 91,4 91,7

Sum 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Antall (N) 59358 57898 59065 176321 60100 60851 62404 183355

Botid

I enkelte analyser inngår variabelen botid. Variabelen er konstruert ved å gruppere elever født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre (innvandrere) etter når de immigrerte til Norge.

Variabelen skiller mellom tre grupper; de som kom til Norge når de var 1) 0-2 år, 2) 3-6 år, og 3) 7 år eller eldre.

Foreldres utdanningsnivå

Variabelen ”foreldres utdanningsnivå” er konstruert med utgangspunkt i nivået til den forelderen som har høyest utdanningsnivå. Utdanningsnivå er identisk med utdanningsnivå i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000, se SSB 2006). Nivåene ”ingen

utdanning og førskoleutdanning”, ”barneskoleutdanning” og ”ungdomsskoleutdanning” er slått sammen til nivået ”Ungdomsskoleutdanning eller lavere”. Utover dette har vi valgt ikke å aggregere de ulike nivåene i NUS2000. Analysene vi gjør utover i rapporten viser høy korrelasjon og en nærmest rettlinjet sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og

elevenes prestasjoner. Vi finner for eksempel en klar forskjell mellom elever som har foreldre som bare har fullført videregående grunnutdanning (fullført og bestått utdanning på 11-12 klassetrinn), elever med foreldre som har fullført treårig videregående utdanning, og elever med foreldre som har tatt påbygging til videregående utdanning (utdanning utover 13.

klassetrinn ved høgskole ikke godkjent av Kunnskapsdepartementet, forkurs i høyere utdanning, teknisk fagskole). Vi har derfor valgt å beholde inndelingen mellom disse tre utdanningsnivåene.

I enkelte analyser skilles det i tillegg mellom foreldre med ulik type fullført utdanning på videregående nivå: Enten yrkesfaglig eller studiekompetanse. Dette er for å undersøke betydning av å ha foreldre med yrkesfaglig eller akademisk orientert utdanning, når utdanningsnivå holdes konstant (se flernivåanalysene i kapittel 3 og 4).

Tabell 2.3 viser fordeling av elevene på 5. og 8. trinn etter foreldrenes utdanningsnivå for de tre kullene som inngår i analysene. Tabellen viser en relativ betydelig økning i andelen elever med foreldre med høyere utdanning bare for disse tre kullene. Det kan indikere en viss

mobilitet i elevmassen i den norske skole, med hensyn til sosio-økonomisk bakgrunn. På bare to år, fra 2007 til 2009, har andelen av elevene som hadde foreldre med høyere utdanning steget fra 45,6 til 49,7 på 5. trinn, og fra 43,0 til 45,9 prosent på 8. trinn. Nærmere analyser tyder på at det er et sammenfall av flere ulike faktorer som forklarer den sterke veksten.

Foreldre til de aktuelle elevgruppene vil typisk være i aldersgruppen 40 – 49 år; tall fra SSBs statistikkbank viser at andelen med høyere utdanning i denne aldersgruppen økte med 1,3 prosentpoeng fra 2007 til 2009. Enkel sannsynlighetsteori tilsier at andelen foreldrepar hvor minst en har høyere utdanning har økt enda mer. I tillegg ser vi fra datamaterialet at det forekommer store endringer fra år til år i antall foreldre med bestemte utdanningskoder på sekssifret nivå, som enten kan skyldes reelle tilfeldige svingninger fra år til år, eller

endringer/forbedringer i SSBs registrering og koding av utdanning, noe som også forekommer ganske ofte.

Andeler elever med foreldre med høyere utdanning på skolenivå er også beregnet på basis av denne individvariabelen. Variabelen inngår som kjennetegn ved elevsammensetningen ved skolen (aggregert elevkjennetegn).

Tabell 2.3 Elever etter foreldres utdanningsnivå, trinn og kull. Prosent.

5. Trinn 8. Trinn

2007 2008 2009 Totalt 2007 2008 2009 Totalt

Ukjent utdanning 3,1 2,8 2,8 2,9 2,5 2,9 2,9 2,8

Ungdomsskoleutdanning eller lavere

8,8 8,1 7,5 8,1 9,7 9,6 8,6 9,3

Videregående,

grunnutdanning 5,6 4,8 4,2 4,9 6,9 6,0 5,5 6,1

Videregående, avsluttet utdanning

32,1 31,8 31,3 31,7 32,9 32,6 32,3 32,6

Påbygging til

videregående utdanning

4,9 4,7 4,5 4,7 5,0 4,9 4,9 4,9

Universitets- og

høgskoleutdanning, lavere nivå

33,8 35,2 35,9 34,9 32,0 32,8 33,7 32,8

Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå

10,5 11,2 12,3 11,3 9,6 9,9 10,8 10,1

Forskerutdanning 1,3 1,5 1,5 1,4 1,4 1,3 1,4 1,4

Totalt 100 100 100 100 100 100 100 100

N 59 358 57 898 59 065 176 321 60 100 60 851 62 404 183 355

Far og mors arbeidsmarkedstilknytning

Variablene ”far sysselsatt” og ”mor sysselsatt” på elevnivå er dikotome elevvariable med verdi 1 dersom disse kjennetegnene er oppfylt, og verdi 0 ellers (i henholdsvis 2005, 2007 og 2008 for de tre kullene). På basis av disse variablene har vi også beregnet tilsvarende andeler på skolenivå.

Familiesituasjon

Elevenes familiesituasjon er beskrevet ved elevvariablene ”foreldre gift/samboende” som er en dikotom variabel med verdi 1 dersom kjennetegnet er oppfylt og verdi 0 ellers, ”antall søsken” og ”paritet”, som eventuelt er nummer i søskenflokken. Dette gjelder samme år som de nasjonale prøver ble foretatt. For den første variabelen har vi beregnet en tilsvarende skolevariabel, som er andelen elever med gifte eller samboende foreldre.