2.1.1 Nasjonale prøver for 5. og 8. trinn
Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.
Prøvene er utviklet i forhold til kompetansemål i læreplanen etter 4. og 7. trinn og
gjennomføres på 5. og 8. trinn hvert år. I analysene brukes resultater fra nasjonale prøver for 5. og 8. trinn for årene 2007, 2008 og 2009.
Nasjonale prøver i lesing og regning er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i lesing på norsk og engelsk og i regning. Disse prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemål i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Nasjonale prøver i engelsk skiller seg fra de andre prøvene ved at de tar
utgangspunkt i kompetansemål i ett fag, nemlig engelsk. Prøvene måler ikke hele den engelskfaglige kompetansen, men elevenes ferdigheter i utvalgte innholdsområder.
I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. I 2008 og 2009 er poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som i 2007. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig
sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå (Utdanningsdirektoratet 2009).
De nasjonale prøvene gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5. og 8.
trinn. Mange elever skifter skole fra barnetrinnet til ungdomstrinnet slik at prøvene på 8. trinn ikke sier noe om kvaliteten på ungdomsskolen, bare om hva elevene har med seg av
grunnleggende ferdigheter fra barneskolen. I Skoleporten har skoleeier mulighet til å tilbakeføre resultatene på 8. trinn til avgiverskolene på 7. trinn.
Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, både ved offentlige og private skoler, og at adgangen til fritak er begrenset. Det kan gis fritak for:
• Elever med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter § 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter), og
• Der det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen for eleven (eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i de nasjonale prøvene at eventuelt resultat ikke vil ha nytte ved utforming av opplæringen).
Begge vilkårene i forskriften må oppfylles for at skolen kan fatte vedtak om fritak.
Tabell 2.1 viser andeler som ikke var registrert med poeng i de tre prøvene hvert av de tre årene, noe som indikerer at de ikke har deltatt i samtlige av de nasjonale prøvene. Samtlige elever som inngår i data har deltatt på minst en av prøvene. Våre data viser gjennomgående noe høyere andeler som mangler registrering (”missing”), sammenlignet med de tallene som er rapportert i Skoleportens. Forskjellen er størst på 8. trinn. Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik. En mulig forklaring er at Skoleporten har en høyere andel elever med resultater enn det vi har. En annen mulig forklaring er at andelen elever som har deltatt i Skoleportens rapport, også omfatter noen elever som har deltatt uten å ha fått prestasjonsmål. I våre data finner vi at en del elever verken er registrert med kode for deltatt, ikke deltatt eller fritatt (de mangler rett og slett kode her). De fleste av disse elevene er likevel registrert med resultater på nasjonale prøver, mens noen mangler resultater her. Den gruppen som mangler resultater, er utelatt fra våre analyser.
Tabell 2.1 Andel som ikke har deltatt i nasjonale prøver i engelsk, regning og lesing, etter årstrinn og kull.
5. Trinn 8. Trinn
2007 2008 2009 Totalt 2007 2008 2009 Totalt
Engelsk 2,1 2,4 3,1 2,5 4,1 4,2 4,4 4,2
Regning 2,9 3,7 3,2 3,3 4,1 4,3 4,7 4,4
Norsk 3,1 4,5 5,4 4,3 4,0 6,5 7,2 5,9
Alle 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Tabell 2.1 viser at andelene som ikke har deltatt varierer mellom 2,1 prosent (engelsk, 5.
trinn, 2007) til 7,2 prosent (norsk, 8. trinn, 2009). Generelt er det litt høyere andeler som ikke har deltatt på 8. trinn enn på 5. trinn. Forskjellen er signifikant (0,01 % -nivå). De fleste elevene som ikke hadde poeng, hadde ”missing” eller ingen registrering på variabelen deltagelse, og økningen fra 5. trinn til 8. trinn skyldtes hovedsakelig flere med manglende registrering. Dersom manglende registrering er uttrykk for at man har latt være å møte opp til prøvene, og det er slik at det er de svakeste som ikke har møtt opp, kan det ha noe betydning for forskjellene mellom 5. og 8. trinn. Vi har ingen mulighet til å undersøke dette nærmere i analysene her.
2.1.2 Karakterdata for avgangselevene (10.trinn) våren 2009
I datagrunnlaget for analysene i kapittel 5 inngår karakterdata for samtlige avgangselever (10.
trinn) våren 2009. Karakteropplysninger er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Karakteropplysninger meldes årlig inn fra skolene til Utdanningsdirektoratet. Opplysningene finnes på individnivå og er koplet til kjennetegn ved elevene (kjønn, alder, fødeland,
ankomstår til Norge, søskenforhold) og deres foreldre (utdanning, inntekt, yrkesstatus, fødeland, om de er gift, samboere) av SSB. Opplysningene har SSB hentet fra ulike registre
og er utlevert som avidentifiserte data til NIFU, hvor fødselsnumre er blitt erstattet med tilfeldige løpenumre. I dette datasettet foreligger også avidentifiserte koder for ulike skoler, hvor opplysninger om skolenavn og organisasjonsnummer er blitt erstattet med løpenumre på skolenivå. Dette gjør det mulig å vite hvilke elever som går på samme skole. I tillegg danner dette grunnlaget for å koble individdata sammen med data på skolenivå.
2.1.3 Data på skolenivå
Til datasettene på individnivå er det tilkoplet data på skolenivå fra to kilder: Grunnskolenes informasjonssystem (GSI) og Elevundersøkelsene.
GSI inneholder i hovedsak data om grunnskolen i Norge. Det samles inn omlag 700
opplysninger om hver eneste grunnskole, og i GSI ligger det tall alle år helt tilbake til 1992 da denne innsamlingen startet. Utdanningsdirektoratet setter i samarbeid med SSB premissene for hvilke data som skal samles inn. I GSI finnes informasjon om en rekke ulike tema, inkludert følgende: elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, skyss, leirskole, tilvalgsfag, SFO, IKT, PPT. Opplysningene registreres pr. 1.
oktober hvert år. I analysene brukes data fra GSI for skoleårene 2007-2008, 2008-2009 og 2009-2010.
Elevundersøkelsen har siden 2002 blitt gjennomført av Utdanningsdirektoratet på årlig basis.
Undersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse der hensikten er å la elever få si sin
mening om forhold som er viktige for å lære og å trives på skolen. Målet er å få fram hvordan elevene vurderer læringsmiljøet sitt. Siden 2005 har undersøkelsen vært obligatorisk for skolene å gjennomføre på 7. trinn, 10. trinn og i videregående opplæring trinn 1.
Elevundersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre på våren. For elevene er det frivillig om man vil delta. Vi bruker her svar fra elever på 5. trinn våren 2007, 2008 og 2009, elever på 8.
trinn våren 2007, 2008 og 2009, og fra elever på 10. trinn våren 2009. Elevundersøkelsene gjennomføres også på høsten, men i høstundersøkelsene deltar kun et mindretall av skolene.
Det gir liten merverdi til analysene å inkludere svarene fra høstundersøkelsene. For å unngå eventuell seleksjon i utvalget skoler som gjennomfører Elevundersøkelsene på høsten i stedet for om våren, har vi valgt å utelate disse fra analysene.
Dataene fra Elevundersøkelsen er utlevert på individnivå. Elevundersøkelsen inneholder derimot ingen identifiseringsmuligheter, og svarene kan derfor ikke tilbakeføres til den enkelte elev. Bortsett fra spørsmål om kjønn, spørres det ikke om bakgrunnsinformasjon (kjennetegn ved elevene eller deres foreldre). Elevene på 10.trinn er imidlertid spurt om å oppgi sine karakterer i noen sentrale fag. Det innebærer mulighet til å analysere elevenes besvarelser i Elevundersøkelsen i forhold til deres skoleprestasjoner. Dette gjøres i kapittel 5.
For elevene på lavere trinn, inneholder Elevundersøkelsene ingen spørsmål om skoleprestasjoner. I kapittel 3 og 4 brukes resultatene fra Elevundersøkelsene kun på skolenivå.