Fortsatt store sosiale forskjeller i prestasjonsnivå

Sosioøkonomisk bakgrunn kan (og bør) måles på flere måter. I sosiologi opereres det gjerne med tre dimensjoner, som i moderne sjargong knyttes til Pierre Bourdieus kapitalbegrep - sosial, kulturell og finansiell kapital (Bourdieu 1986). I følge Bourdieu vil disse tre funda-mentale dimensjonene summeres opp i ett univers av symbolsk makt og ulikhet. Den finansielle komponenten dominerer de to andre, selv om disse to også er dominante. Det er primært på symbolplanet at sosiale ulikheter konfronteres og settes i scene. Samtidig vil slik ulikhet peke ut over symbolplanet og over til reelle forskjeller i familieressurser: Får eleven hjelp med å skrive stilen sin og med å løse de siste regneoppgavene når det er behov for det, og hvilken kvalitet er det på denne hjelpen? Har eleven eget rom med hjemme-PC og internet-tilknytning? Er det høy grad av ”boklighet” og (skole)faglige diskusjoner i hjem og nærmiljø?

Benyttes fritiden til skolekomplementære eller skolekonkurrerende aktiviteter? Spørsmålene er ment å illustrere hvordan elevenes familiebakgrunn også kan referere til svært konkrete og håndfaste sosialøkonomiske ressurser som har relevans når elevene skal orientere seg, og forberede seg til å yte i skolehverdagen (se for eksempel Knudsen 1980).

Den sentrale indikatoren på kulturell kapital er foreldrenes utdanning, mens ulike former for inntekt benyttes som indikator på familiens finansielle ressurser. Sosial kapital refererer blant annet til sosiale nettverk, eller det som Coleman kaller ”families, friends and firms”

(Bourdieu 1986, Coleman 1990). I dette avsnittet benyttes foreldrenes utdanningsnivå som mål på elevenes sosiale bakgrunn. Inndelingen i foreldreutdanning er basert på første siffer i utdanningsklassifiseringen NUS2000. Hvis foreldrene har ulik utdanning, registreres deres høyeste fullførte utdanning. Foreldre med ukjent utdanning, ingen utdanning og utdanning på barneskolenivå er gruppert sammen.

Vi benytter ikke inntektsmål i dette avsnittet, men henviser til diskusjonen i avsnitt 5.6. Det bør likevel understrekes at indikatorene for foreldrenes inntekt (målt i tiprosents-grupper) og foreldrenes utdanning er høyt korrelert (se tabell A5.1 i Vedlegg til kapittel 5). Den høye korrelasjonen mellom foreldrenes utdanningsnivå og inntekt betyr at når foreldrene karakteriseres etter utdanningsnivå, må vi ha in mente at vi også snakker om økonomiske ressurser. Selv om Norge har en flat lønnsstruktur og godt utbygde økonomiske

velferdsordninger, vil en rangering av familier etter inntekt og utdanningsnivå i et begrenset antall kategorier utrykke mye av det samme: At elever har ulike sosialøkonomiske ressurser som får kulturell betydning og som dermed også får stor relevans for elevens utbytte av skolegangen. Her brukes utdanningsnivå som mål på komplekset av slike ressurser.

Figur 5.7 Gjennomsnittlig poengsum (ny definisjon), etter foreldrenes høyeste registrerte utdanningsnivå.

Figur 5.7 illustrerer at det er store sosiale forskjeller i prestasjonsnivå. Vi observerer en glassklar trappetrinnslignende økning i gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter hvert som det høyeste fullførte utdanningsnivået til foreldre øker. Vi observerer det som på fagspråket kalles en sosial gradient i prestasjoner, og sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnets prestasjonsnivå i grunnskolen er nesten lineært langs nivåskalaen. Det samme fant vi i kapittel 3 og 4. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at både mors og fars

utdanningsnivå er assosiert med elevens prestasjonsnivå på 10. trinn, noe som implisitt uttrykker at også sivilstand har statistisk innflytelse på prestasjonsnivået. Dette kommer vi tilbake til i avsnitt 5.5. I gjennomsnitt oppnår en elev med foreldre som er utdannet på

bachelornivå 6,4 grunnskolepoeng mer enn en elev med foreldre som er utdannet på

videregå-27,3

ende nivå 1 eller 2. Den gjennomsnittlige forskjellen i grunnskolepoeng mellom ytterpunktene i statusfordelingen – foreldre utdannet på forskernivå/doktorgradsnivå versus foreldre med ingen utdanning eller maksimalt barneskolenivå – er 18,8 poeng på skalaen fra 0 til 60. Denne forskjellen må betraktes som meget stor.²²

Figur 5.8 Gjennomsnittlig eksamenskarakter i utvalgte fag med skriftlig og muntlig eksamen (jf. Tabell 5.8), etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå.

Selv om det er noen forskjeller i foreldreutdanningseffekten mellom fag, er det jevnt over store sosiale forskjeller i prestasjonsnivå også i praktiske fag. Vi har illustrert dette i figur 5.8 (jf. Tabell 5.8) som viser sammenhengen mellom eksamenskarakterer og foreldreutdanning i ulike fag:

• I norsk, engelsk og matematikk er det store sosiale forskjeller også til eksamen.

• Valgfagene fransk, tysk og spansk representerer noen interessante unntak fra dette mønsteret. Det gjennomsnittlige prestasjonsnivået blant elever med lavt utdannede foreldre (ingen utdanning/ukjent utdanning/barneskolenivå) er her blant de høyeste i grunnskolen. En mulig forklaring kan være at disse elevene kanskje prøves i sitt eget eller foreldrenes morsmål (eller et tilgrensende språk).

22 Påbygging til videregående opplæring omfatter utdanninger på klassetrinn 14 eller høyere som ikke er godkjent som høyere utdanning, for eksempel forkurs til universiteter og høgskoler og tekniske fagskoler som dekker et bredt spekter av ulike fagfelt (IKT, mekaniske fag, elektro med mer), videreutdanninger som er definert som påbygging til videregående nivå, for eksempel en rekke helse- og sosialfagsutdanninger

1

• Elever som har foreldre med meget lav eller ukjent utdanning presterer også i

gjennomsnitt litt bedre enn elever som har ungdomsskoleutdannede foreldre i fag som matematikk (skriftlig) og religion, livssyn og etikk.

Figur 5.9 Andel elever som har null poeng, lav poengsum og høy poengsum på 10. trinn 2009, etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå. Prosent. Lav poengsum:

maksimalt 28 poeng på skalaen fra 0 til 60. Høy poengsum: Minimum 48 poeng på skalaen fra 0 til 60.

Null poeng Maksimalt 28 poeng (laveste 14,5%) 48 poeng eller høyere (høyeste 17,6%)

Tabell 5.8 Gjennomsnittlig eksamenskarakter i utvalgte skriftlige og muntlige fag på 10. trinn 2009, etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå. Ikke-lineær korrelasjon eta. og forklart varians (eta-kvadratet)

Foreldrenes

Det er også interessant å se på sammenhengen mellom foreldrenes utdanningsnivå og sjansen for at elever får svært lav eller svært høy poengsum i grunnskolen. Denne sammenhengen er forsøkt illustrert i figur 5.9. Figuren viser en ganske sterk bivariat statistisk effekt av

foreldreutdanning på andelen elever som oppnår en poengsum som befinner seg blant de 15 prosent svakeste og blant de 18 prosent beste ved avslutningen av ungdomsskolen i 2009.

Elever som har null poeng er også overrepresentert i miljøer der foreldrene har svært lav utdanning, særlig hvis foreldrene har ukjent utdanning eller maksimalt har fullført barneskolen. Vi ser at 19 prosent av elevene i denne sosialgruppen har null poeng, mens andelen i hele kullet er 2,6 prosent.

Når vi utvider sammenligningsgrunnlaget fra de svakeste 2,6 prosent i poengsum til de svakeste 15 prosent, observeres meget store forskjeller i andel med svake karakterer når elevene rangeres etter foreldrenes høyeste utdanningsnivå. Analogt, når vi fokuserer på de beste 18 prosent av elevene i 2009. Hvis foreldrene har høy høyere utdanning har 40 prosent av elevene en grunnskolepoengsum blant de 18 prosent beste. Hvis foreldrene har fullført ungdomsskolen er det fire prosent av elevene som presterer blant de 18 prosent beste.

Analogt, hvis foreldrene har fullført ungdomsskolen er det 35 prosent av elevene som har en grunnskolepoengsum blant de 15 prosent svakeste, mens den tilsvarende andelen er tre prosent hvis foreldrene har høy høyere utdanning.

Den ikke-lineære korrelasjonskoeffisienten (eta) i tabell 5.8 angir den statistiske effekten av foreldrenes utdanningsnivå på elevens eksamensresultater ved avslutningen av grunnskolen.

Her ser vi at det er til eksamen i norsk hovedmål, matematikk og engelsk (både skriftlig og muntlig i disse fagene) at de sosiale forskjellene i eksamensresultater er størst, statistisk sett.

Elever som er klassifisert som vestlige innvandrere, det vil si at de er født i et ikke-vestlig land med utenlandsfødte foreldre, er også overrepresentert blant elever med null poeng ved avsluttet grunnskole (14 prosent). Ikke-vestlige etterkommere (født i Norge med foreldre født i et ikke-vestlig land) har en tilsvarende andel på 6 prosent. Blant majoritetselevene er andelen med null poeng 2,5 prosent.