Debattopplegg
Fagbevegelsen og Europa
Med dette debattopplegget om Fagbevegelsen og Europa inviterer LO til en bred og åpen drøfting av Norges
forhold til Europa.
Debattopplegget redegjør for de ulike alternativ og innfallsvinkler Norge står overfor:
• handelsavtale med EF
• EØS-avtale
• EF-medlemskap
• nordisk samarbeid
• alleuropeisk samarbeid
Debattopplegget drøfter muligheter og kon sekven ser for N orge og fagbevegelsen på ulike områder : h a ndel,
økonomisk politikk, næringsutvikling, sysse lsetting, milj ø, velferd, arbeidsmarked og faglig organisering .
Debattopplegget er utarbeidet av FAFO som h ar samarbeidet med en referansegruppe oppnevnt av LOs sekretariat.
Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) står for distribusjon og organisering av studieringer.
ISBN 82-7422-070-6
~ ~
~ ro
<
~
ro ro
~r;J':J
ro ::l
~ O tTj
=
t-t~
O
~
Debattopplegg
Fagbevegelsen og Europa
>0'
NOIfJ-"g(lllc:tJJtSot .. ØI
FlI::rø ,-..- '}'rf/f:/D4r)
Malestokk 1:41000000
~ ~ ~
",,'
Jon Erik Dølvik, Jon M. Hippe, Axel
W.Pedersen, Dag Stokland
Debattopplegg
Fagbevegelsen og Europa
FAFO-rapport nr. 128
"
© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon, 1991 Grafisk produksjon: PrePress as
ISBN: 82-7422-070-6
Forord
Dette debattheftet omhandler fagbevegelsen og Europa. Kongressen i 1989 gjorde vedtak om at LO skal gjennomføre et bredt rådslag om Norges forhold til utviklingen i Europa ut fra fagbevegelsens verdi
grunnlag og mål.
Store endringer er på gang i Europa. Gjennomføringen av Det euro
peiske fellesskaps indre marked i. 1993 vil endre forholdene for de lan
dene som er medlemmer av De europeiske fellesskap, samtidig som forholdene til andre land i Europa, deriblant også Norge, vil bli endret.
I EF pågår det diskusjoner om et nærmere politisk og økono
misk/monetært samarbeid (union), noe som vil bety generelle endrin
ger i forholdene i Europa. Forslaget om etablering av et europeisk øko
nomisk samarbeidsområde (EØS) mellom EF og EFTA er et annet trekk i den europeiske utviklingen. Videre har endringene de siste årene i Sentral- og Øst-Europa ført til nye utfordringer og problemer som må møtes og løses. Et bredt europeisk frihandelsområde forhandles i dis
se dager mellom EFTA/EF og Øst-Europa.
Utviklingen gjør at norsk fagbevegelse må drøfte om de verktøy vi har brukt til nå, og de forutsetningene vi har lagt til grunn for vårt arbeid, kan anvendes i framtida. Vi må til enhver tid vurdere om den politikken vi har fulgt, de institusjonelle forholdene vi opererer under, og de rammebetingelser vi har hatt, er egnet til å nå våre mål.
I dette heftet diskuteres fem innfallsvinkler til Norges forhold til Europa: den nordiske, den alleuropeiske, EØS-avtale, handelsavtale og EF-medlemskap. Dette er i tråd med vedtak kongressen gjorde om et bredt rådslag.
Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon står ansvarlig for innholdet. Debattopplegget er utarbeidet av Jon Erik Dølvik, Jon M. Hippe, Axel W. Pedersen og Dag Stokland. Vi benytter anledningen til å takke FAFO for innsatsen.
FAFO har hatt hyppige møter og kontakter gjennom hele arbeids
perioden med en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representan
ter fra LO og forbundene. Den har hatt følgende sammensetning:
Esther Kostøi (LO), leder, Jan Kr. Balstad (LO), Kaare Sandegren (LO), Even Aas (LO), sekretær, Sidsel Bauck (HK), Kjell Martinsen (FF), Arthur Svensson (NKIF), Jan Davidsen (NKF), Einar Hysvær (NNN), Terje Moe Gustavsen (St.kartellet), Lars Anders Myhre (NOPEF), Kirsten Sivertsen (NBF), Nils Totland (AOF), Jon Erik Dølvik (FAFO) og Dag Stokland (FAFO).
Det er lagt ned mye arbeid i forberedelsene til dette heftet. Vi håper det vil stimulere og bidra til bred debatt om Norges og fagbevegelsens forhold til Europa.
Vi ønsker lykke til med debatten og studiearbeidet.
Yngve Hågensen Esther Kostøi
Innholdsfortegnelse
DEL
1 •EUROPA I ENDRING
Kapittel l
Fagbevegelsens Europadebatt ...... .... ........ .... .. ... ........ ..... .... .... ...... .... .. ..... . 11 ..
1.1 Innledning . ... .... .......................... ... ......... ..................... "... ... ... 11
1.2 Verdier og virkemidler ................ ..... ....... .................. ....... ... ................. 12
1.3 Fakta og vurdering ... ........ ... ... ... ... .. ... ... ... ... ... .... .. ... 13
1.4 Sektorhensyn og fellesinteresser ....... ... ... ... ... . .... 13
Kapittel 2 Mot et nytt Europa? .... ................ ........... .... . ......... .... ............. ................ ..... . 15
2. 1 Slutten på etterkrigstida .. .. ............................... ................................ 15
2.2 Norges ståsted ..... ..... ... .... ..... .. ..... ... ... .. ... .... . ... .... ... ...... . .... . .......... ........ .. 16 .
2.3 Revolusjon og gjenoppbygging i Øst- Europa ........ 17
2. 4 U-landene og den internasjonale solidaritet . .... ..... ... ........ ... .. ..... .......... .. 19
2.5 Internasjonalisering og regionalisering av økonomien ... ...................... . 20
2.6 Nye utenriks- og sikkerhetspolitiske oppgaver ........... .. ... ................. 22
2.7 Nasjonal fornyelse og europeisk samarbeid ........ .... ... ... ... .. ...... .... .. ........ 23
2.8 Fagbevegelsens utgangspunkt . .. ............. .... ... ............... ... .... 24
Uttalelse fra LO-kongressen 1989 .. ... ... ... ... ... .. 25
Kapittel 3 Norges alternativer . ............... ..... ...... .. .... ........................ ... ...................... 27
3.1 Innledning ... 29
3.2 Medlemskap i EF .. .. .... ... . ... ..... .... ............................... .......... ... .. .... .. .... ... ...... 30
3.3 EØS-avtalen ................ 39
3.4 Handelsavtale mellom Norge og EF ......... 48
3.5 Nordisk samarbeid ........................................................... .. ......... ........... 51
3. 6 Alleuropeisk samarbeid ........ .... ..... .... .... . .... ...... ...... ..... .. ......... .... .... . ... .. .... 56 ..
DEL
2 •DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
Kapittel 4 Næringspolitiske konsekvenser av det indre marked . ..................... 634.1 Bedrifters konkurransevilkår og næringspolitikk .... ... ... ... ... 63
4.2 Offentlige innkjøp og tjenestesektoren åpnes for internasjonal konkurranse ... ..... .... .. ...... ... ...... ... .................... ...... ..... .... .... 64
4.3 Felleseuropeiske regler for næringsstøtten og distriktspolitikken, med visse forskjeller mellom EØS og EF .............. .. ............ ... .... ..... . .... ... ........... ... ... ..... ... .. .. ..... .... ....... . 69 ..
4. 4 Konsesjonsloven endres slik at den ikke forskjellsbehandler norsk og utenlandsk kapital. ... ...... ..... .. . ... ... ... ... .. 72
4. 5 Felles europeiske konkurranseregler, pris- og fusjonskontroll . .... ... ... ... ... ... . ... .. ... ... ... .. ... 73
Kapittel 5
Økonomiske virkninger og muligheter ................................ ...... 75
5.1 Norsk økonomi i 70- og 80-årene ... ... .. ... 76
5.2 Generelle økonomiske virkninger for Norge ... ... 77
5.3 Hva betyr det indre marked for eksportnæringen? ... ... ... ... 78
5.4 Økt konkurranse i hjemmemarkedet - bra eller dårlig for næringslivet og sysselsettingen? ... 82
5.5 Oppsummering: Forskjellige virkninger ved frihandelsavtale, EØS- eller EF-medlemskap ... ... ... 84
Kapittel 6 Investeringer, næringsutvikling og økonomisk politikk ... ... ... ... .... ... ... ... 87
6.1 Investeringer, utflagging og oppkjøp ... ... ... ... 88
6.2 Råvareproduksjon eller videreforedling? ... ... 92
6.3 Hvordan vil det indre marked påvirke mulighetene for norsk økonomisk politikk? ... ........ ..... ..... .......... ........................ ..... 92
DEL
3 •ARBEID, VELFERD OG MILJØ
'. Kapittel 7 Arbeidsmarked og arbeidsmiljø ........................................................... ... 99. . 7.1 Bevegelse av arbeidstakere over landegrensene; ... ... ... 100
7.2 Erfaringer med felles arbeidsmarkeder; Norden og EF .... . ... 101
7.3 Mobilitet på tvers av landegrensene, sosial dumping ... ... ... 102
7.4 EFs direktivforslag om grenseoverskridende arbeid ... ... .... .... 103
7.5 Arbeidsmiljø ... ... .. 104
7.6 Helse, sikkerhet og miljø; standardisering og produktkrav ... .... 104
7.7 Arbeidsmiljø - status i EØS ... 105
Kapittel S Velferd og likestilling .................................... .................................. 107
8.1 Innledning ... 107
8.2 Hvor spesiell er den norske velferdsstaten? ... ... ... 108
8.3 Offentlig sektors inntektsgrunnlag . ... ... ... 110
8.4 Fri bevegelse for personer ... ... 113
8.5 Det sosiale handlingsprogram og norsk velferdspolitikk ... ... 114
8.6 Likestilling ... ... ... ... 115
8.7 Mot en europeisk velferdspolitikk? ... 117
Kapittel 9 Miljøutfordringen .................. ............. ............................................... 119
9.1 Utgangspunktet ... ... ... 1 19 9.2 Miljøvirkninger av det indre marked ... ... 120
9.3 Europeisk miljøsamarbeid ... ... 121
9.4 Miljøpolitikken i EF og EØS ... ... ... ... 121
9.5 Mot en ny miljøpolitikk i EF? ... ... 122
9.6 Norges alternativer ... ... ... .... ... ... ... 123
Kapittel 10
Europeisk fagorganisering ................................ 127
10.1 Innledning ....................................... 128
10.2 Det indre marked og europeisk fagorganisering ............. 130
10.3 Fagbevegelsens krav om en samfunnspolitisk dimensjon .................. 131
10.4 EØS -nye p,'virkningsmuligheter for fagbevegelsen? ....... 135
10.5 Press p" de nordiske forhandlingssystemene ... 138
10.6 Fagbevegelsens organisering i Europa ................... . . 140
10.7 Lokale strategier og konsernfaglig samarbeid ...... , .... , 146
10.8 Grenseoverskridende seklororganisering . . . ............. 149
10.9 Nye konflikler: nasjonalt eller overnasjonalt faglig s."lmarbeid? ... ... . 151
Kapittel 11 Fagbevegelsen og Norges forhold til Europa ... 153
11.1 Utgangspunktet ....................... 153
11.2 Den økonomiske dimensjon ... 154
11.3 Den faglige dimensjon .................... 157
11.4 Den politiske dimensjon ... 161
Ord.liste ... . . . ... 167
DELl
EUROPA I
ENDRING
, I I
,
Fagbevegelsens Europadebatt
1.1 Innledning .... ... ... ... ... ... 11
1.2 Verdier og virkemidler ........... ... 12
Full sysselsetting og økonomisk vekst .... ... 12
Demokrati og deltakelse ..................... ... 12
Likhet og trygghet ........ ... ... ... ... ... 12
Miljø og sikkerhet .............. ... ... ... 12
Internasjonal solidaritet og samarbeid ....................... 12
1.3 Fakta og vurdering ............. ... ... ... ... ... 13
1.4 Sektorhensyn og fellesinteresser ......... ... 13
1.1 Innledning
Formålet med dette debattopplegget er å dra i gang en bred diskusjon i fagbevegelsen om Norges forhold til Europa.
!@" Hvordan kan fagbevegelsen fremme sine verdier og mål i en omver
den som forandrer seg raskt?
Det politiske jordskjelvet i Øst-Europa, internasjonaliseringen av øko
nomien og det fornyete politiske samarbeidet mellom EFTA- og EF-lan
dene reiser nye utfordringer for fagbevegelsen. Endringer i den sikker
hetspolitiske situasjonen, miljøproblemene, arbeidsløsheten og fattig
dommen i Europa krever samarbeid og faglig solidaritet over lande
grensene. I Norge opplever vi arbeidsledighet, bedriftsnedleggelser, kutt i velferdssystemer, økende lønnsforskjeller og større sosiale pro
blemer. Den norske velferdsstaten er kommet under press både uten
fra og innenfra.
Norsk fagbevegelse har vært en drivende kraft i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet. Det er et sentralt mål for fagbevegelsen å videreutvikle den politiske styringen og den demokratiske innflytel
sen over økonomien og arbeidslivet. I en situasjon der markedskrefte
ne er på frammarsj, stiller dette økte krav til faglig og politisk samar
beid både nasjonalt og internasjonalt.
Når de internasjonale vilkårene for både politikken og økonomien endrer seg, er det nødvendig å drøfte fagbevegelsens mål og virke
midler på nytt. Spørsmålet er ikke om fagbevegelsen skal delta i et europeisk samarbeid, men hvordan fagbevegelsen best kan samarbei
de for å fremme sine verdier og mål både i Norge og i Europa.
!@" Hvilke mål har fagbevegelsen for den norske samfunnsutviklingen,
og hvilket Europa ønsker fagbevegelsen å bidra til?
I Europa-debatten står spørsmålet om Norges forhold til EØS og EF i fokus. Men debatten om fagbevegelsens Europa-strategi kan verken begynne eller slutte der. Norsk fagbevegelse må arbeide for å innfri nasjonale og internasjonale mål uansett hvilket forhold vi skal ha til Europa. En viktig oppgave i dag er å trekke med de nye demokratiene
DEL le EUROPA I ENDRING
i Øst-Europa i et samarbeid som omfatter hele Europa. Spørsmålet er om fagbevegelsen best kan fremme disse målene ved en handelsavta
le, en EØS-avtale eller et EF-medlemskap, eller om vi kan finne andre alternativer, for eksempel i nordisk eller alleuropeisk sammenheng?
1.2 Verdier og virkemidler
Striden om Norges forhold til Europa dreier seg både om verdier, fakta
vurderinger og de praktiske konsekvenser av ulike veivalg. Siktemålet for dette debattopplegget er å legge grunnlaget for en åpen diskusjon om forholdet mellom verdivalg og virkemidler. Fagbevegelsens debatt bør ikke innsnevres til tekniske spørsmål om tolltariffer, kvoter og til
knytningsformer. Den bør ta utgangspunkt i fagbevegelsens bærende verdier i oppbyggingen av etterkrigstidas norske og nordiske vel
ferdssamfunn.
Full sysselsetting og økonomisk vekst
Grunnlaget for den norske velferdsstaten har vært den fulle sysselset
tingen. Arbeid til alle er en forutsetning for den enkeltes velferd, og for at de sosiale sikkerhetsordningene ikke blir overbelastet.
� Kan den fulle sysselsettingen gjemeises ved nasjonale virkemidler alene, eller er det nødvendig med et overnasjonalt økonomisk sam
arbeid?
Demokrati og deltakelse
Fagbevegelsen har vært en pådriver i kampen for demokrati. Demo
krati dreier seg ikke bare om stortings- og kommunevalg, det dreier seg om deltakelse og innflytelse i lokalsamfunn, på arbeidsplasser og i øko
nomiske beslutninger.
� Hvordan kan fagbevegelsen bidra til at den demokratiske innfly
telsen over samfunnsutviklingen styrkes både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan?
Likhet og trygghet
Arbeid til alle, sosialpolitikk, tiltak for å fremme likestilling, bolig- og utdanningspolitikk legger grunnlaget for velferd og livskvalitet.
Velferdsstatens mål var ikke bare å legge grunnlaget for likhet og trygg
het, men å sikre reell frihet for den enkelte.
� Er velferdsstaten truet av internasjonalisering, EØS og EF? Kan et forpliktende samarbeid i Europa gi nye muligheter til å videreut
vikle velferden?
Miljø og sikkerhet
Målet om en bærekraftig global utvikling er blitt en stadig viktigere del av fagbevegelsens verdigrunnlag. Bedre sikring av det ytre og indre miljø kan ikke lenger ses løsrevet fra arbeidet for demokrati, likhet og solidaritet.
� Hvordan kan kampen mot miljøtrusselen føres nasjonalt, og hvor
dan kan fagbevegelsen bidra til felles internasjonal innsats?
Internasjonal solidaritet og samarbeid
Faglig samarbeid, sikkerhetspolitikk, fredsspørsmål og internasjonal solidaritet har stått sentralt i fagbevegelsen. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for fredelige løsninger av konflikter mellom land, regio
ner og folkegrupper.
� Hvordan kan fagbevegelsen bidra til sikkerhetspolitiske løsninger i Europa som videreutvikler forholdet mellom øst- og Vest-Europa?
Er det en motsetning mellom deltakelse i EØS eller EF og målet om soli
daritet med u-landene?
De spørsmål om er reist her, vil være sentrale i fagbevegelsens Europa-debatt. Utfordringen er å gi ideelle mål et konkret irmh Id og gjøre prioriteringer når ulike hensyn kommer i strid med hverand.re:
• Hvordan skal nasjonal selvbestemmelse vektlegges i forhold til ønsket om å påvirke utviklingen i Europa?
• Er det mulig å sikre økonomisk vekst og full sysselsetting uten betydelige endringer i næringsstruktur og bosettingsmønster?
Og hvilke hensyn skal i tilfelle veie tyngst?
• Er det en motsetning mellom kamp for et bedre miljø og kamp for full sysselsetting? Hvordan skal fagbevegelsen prioritere hvis slike motsetninger oppstår?
• Er det en konflikt mellom norsk velferds- og likestillingspoli
tikk og ønsket om styrket konkurranseevne og markedsadgang for norske bedrifter i Europa?
• Hvordan skal fagbevegelsens Europa- trategi avveie m 110m nasjonale faglige interesser og hensynet til solidarit t med fat
tigere regioner i Europa? Er dette mot tridende hensyn Uer t sider av samme sak?
1.3 Fakta og vurdering
I fagbevegelsens Europa-debatt vil verdier brytes mot vurderinger av hvilke muligheter den europeiske utviklingen kan gi.
Kan fagbevegelsen for eksempel gjennom de politiske organer i EØS eller EF oppnå innflytelse på ytre forhold som vi ellers bare måtte til
passe oss? Kan overnasjonale reguleringer være en hjelp til å oppnå eller fastholde faglige rettigheter som ellers ville gått tapt? Eller vil tvert imot et nærmere forhold til EFs indre marked svekke fagbevegel
sens stilling, undergrave velferdsstaten og styrke de krefter som ønsker et større spillerom for markedskreftene? Kan EØS og EF på sikt utvikle rammer for et bredt alleuropeisk samarbeid, eller finnes det andre veier for internasjonal innflytelse og samarbeid i Europa?
Svarene på disse spørsmålene avhenger både av kunnskap og vur
deringer. Den enkeltes standpunkt vil for det første bygge på vurde
ringer av utviklingsmulighetene og de politiske styrkeforholdene i Norge, for det andre på vurderinger av retningen og styrkeforholdene i EØS og EFs politiske og økonomiske utvikling.
1.4 Sektorhensyn og fellesinteresser
Endringer i Norges forhold til EØS og EF kan slå ulikt ut for forskjelli
ge sektorer og næringsgrener i Norge og dermed også for forskjellige deler av fagbevegelsens medlemmer. Dette kan skape interessemotset
ninger og endringer i styrkeforholdene innad i fagbevegelsen. Ut
fordringen er å finne en felles plattform som best mulig balanserer interessene i ulike deler av medlemsmassen uten at helheten går tapt.
Uansett finnes ikke noen mulighet for å velge status quo og la alt bli
?
DEL 1 • EUROPA l ENDRING
I
14som det har vært. Ut fra endringene i det norske samfunn og i våre internasjonale omgivelser må fagbevegelsen gjennomdrøfte både mål, prioriteringer og virkemidler. Europawdebatten reiser nye utfordringer og gir muligheter for nytenkning og videreutvikling.
Mot et nytt Europa?
2.1 Slutten på etterkrigstida ....... ... ... ... ... 15
2.2 Norges ståsted ... ... 16
Norsk modell under press ... 16
Internasjonale utviklingstrekk ... 17
2.3 Revolusjon og gjenoppbygging i Øst-Europa ................. 18
Konkurranse og samarbeid øst-vest ... 18
Økte folkevandringer? ... ... ... 18
Norden og Øst-Europa ... 18
Alleuropeisk samarbeid? ... 19
2.4 U-landene og den internasjonale solidaritet ........... 19
Innvandringspolitikk og økonomisk samarbeid ... 19
Norges u-Iandspolitikk og EF ... 19
2.5 Internasjonalisering og regionalisering av økonomien. 20 Økt makt til flernasjonale selskaper ... ... ... .... 20
Utenlandsinvesteringer og kamp om markedsandeler .... 21
Regional integrasjon ... 21
Nye vilkår for politisk styring ............ ... ... 22
2.6 Nye utenriks- og sikkerhetspolitiske oppgaver .............. 22
Europa, USA og Norges rolle ... 23
2.7 Nasjonal fornyelse og europeisk samarbeid .................... 23
Ulikhet og omfordeling ... ... ... 23
Ideologisk nytenkning ... 24
2.8 Fagbevegelsens utgangspunkt ....................................... 24
Diskusjonsspørs1l\ål ............... ... ... ... 24
Uttalelse fra LO-kongressen 1989 .. ... ... 25
2.1 Slutten på etterkrigstida
Når en skal diskutere Norge og fagbevegelsens forhold til Europa, er det nødvendig å løfte blikket og tenke i historiske linjer.
1& I hvilken grad har Norges internasjonale omgivelser forandret seg?
Hvilke utviklingstrekk kan en vente i framtida? Gir Norges nåvæ
rende politikk svar på dagens og morgendagens utfordringer?
Den andre verdenskrigen førte til en ny politisk og økonomisk orden i Europa. "Jernteppet" kløyvde Europa i to fiendtlige blokker. Vi gikk inn i 40 år med kald krig, både militært, politisk og økonomisk.
Ved inngangen til 90-årene er vi vitne til dramatiske omveltninger.
Sovjetunionen og det sovjetiske imperiet i Øst-Europa har gått i opp
løsning. Jernteppet og den kalde krigen er forsvunnet. Demokratiet er på frammarsj. Samtidig har fortrengte nasjonale og etniske motset
ninger blusset opp og gitt grobunn for splittelse, fremmedhat og ny
nazistiske tendenser i flere land. I Vest-Europa pågår en vidtgående økonomisk og politisk integrasjon.
DELl • EUROPA I ENDRING
I kampen om lederskapet i verdensøkonomien utfordres USA både av Japan og EF. Samtidig skjerpes spenningene mellom nord og sør ved den økonomiske stagnasjonen og den stadig dypere gjeldskrisen i u
landene. Den globale trusselen mot miljø og klima kaster dystre skyg
ger over den internasjonale utviklingen.
Norges internasjonale omgivelser har forandret seg radikalt. Nye oppgaver og målsettinger kommer i fokus. En overordnet utfordring i Europa er å hjelpe folkene i de østeuropeiske landene i deres kamp for demokrati og velferd. Dette krever nye rammer for samarbeid mellom øst og vest. Norges nåværende former for politisk og økonomisk sam
arbeid med Europa ble utformet på grunnlag av etterkrigstidas makt
politiske regime: NATO som sikkerhetspolitisk garantist og EFTA som ramme for handelssamarbeid med Vest-Europa. Spørsmålet er om dis
se utenrikspolitiske virkemidlene er tilstrekkelige i dag, og om de er til
passet de oppgaver vi står overfor i morgen?
2.2 Norges ståsted
I debatten om Norges forhold til Europa er det viktig å ta utgangspunkt i en nøktern vurdering av det norske samfunnet og den internasjonale utviklingen. Det er ikke bare våre internasjonale omgivelser som har endret seg. Det norske samfunnet har gjennomgått viktige forandrin
ger de siste tiår. For å erobre faglig og politisk innflytelse er det viktig å skille mellom utviklingstrekk som skjer uavhengig av norsk politikk og utviklingstrekk som kan påvirkes nasjonalt.
Norsk modell under press
I løpet av SO-årene har forestillingene om Norge som et velferdspolitisk forbilde slått sprekker. Økonomiske problemer, arbeidsløshet og sosial utstøting har skapt press og køer i velferdsstaten. Som følge av endringer i ideologi og politiske prioriteringer er privatisering og ned
bygging av sosiale ordninger kommet på dagsorden. Spillerommet for markedskreftene har økt.
Sentrale økonomisk-politiske styringsmidler er lagt ned, og myn
dighetenes evne til styre økonomien er svekket. I løpet av SO-årene ble penge- og kredittpolitikken liberalisert, renta styres av markedet, bolig
markedet ble deregulert, og kapitalen beveger seg fritt over landegren
sene. Krona er knyttet til EF-valutaen ECU. Liberaliseringen gav støtet til jappebølgen og spekulasjonsøkonomien som seinere har skapt gjeldsproblemer og bankkrise. Norge er blitt stadig mer avhengig av olje- og gassvirksomheten, mens sysselsettingen i fastlandsindustrien har sunket drastisk.
Disse endringene har skapt et hardere samfunn med økte ulikheter og konflikter. Utviklingen i SO-årene viser at samfunnet er blitt vanske
ligere å styre bare med nasjonale politiske virkemidler. I økende grad står Norge overfor oppgaver vi har felles med andre europeiske land.
Denne utviklingen har sammenheng med internasjonale foran
dringer, men har skjedd uavhengig av Norges forhold til EF eller EØS.
Gjennom etterkrigstidas internasjonalisering av økonomi og sam
funnsliv er landene i økende grad blitt avhengig av hverandre. Det er likevel ikke slik at problemene i det norske samfunnet ensidig kommer utenfra, og at de kan møtes ved at vi skjermer oss mot omverdenen. Det norske samfunnet står overfor press for fornyelse både innenfra og utenfra. Uansett forholdet til EØS eller EF vil Norge være avhengig av et samarbeid med landene i Norden og Europa for å løse problemene knyttet til arbeid, velferd og miljø. Spørsmålet er hvordan Norge kan finne fram til samarbeidsformer som best samsvarer med våre interes
ser og mål.
I resten av dette kapitlet beskrives en del endringer i orges inter
nasjonale omgivelser som i hoved al< har skjedd uavhengig av norsk politikk. Svært kort kan disse forandringen oppsummeres i følgende ti punkter:
Internasjonale utviklingstrekk
1) Internasjonaliseringen gjør landene stadig mer avhengig av hverandre, samtidig som det skjer en regionalisering av den øko
nomiske utviklingen
2) Striden mellom de regionale handelsblokkene USA, Japan og EF, og liberaliseringen av verdenshandelen i regi av GAT T, påvir
ker små lands økonomiske vilkår
3) Omveltningene i Sovjet og Øst-Europa skaper et akutt behov for økonomisk og politisk samarbeid i Øst-Europa og mellom øst- og Vest-Europa
4) Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er radikalt endret,
Warszawapakten er opplø t, KSSE-samarbeidet styrket, og den framtidige rollen til ATO, EF og Vestunionen er uklar
5) Gjenforeningen av Tyskland har skapt en ny stormakt i Europa
6) EF er et europeisk ledd i regionaliseringen; EF er utvidet fra seks til tolv land og er blitt en dominerende økonomisk og poli
tisk kraft i Europa
7) Sentrale østeuropeiske land ønsker EF-medlemskap, i første omgang gjennom assosieringsavtaler
8) EF TA-landene inngår en bred økonomisk og politisk sam
arbeidsavtale med EF innenfor EØS, sentrale EFTA-land søker medlemskap i EF
9) Den globale trusselen mot miljøet øker
10) U-landene synker ned i stadig dypere fattigdom og gjeldskrise
HVA BETYR DISSE FORANDRINGENE FOR NORGES INTERNASJONALE FORANKRING OG SAMARBEID?
2.3 Revolusj on og gj enoppbygging i Øst-Europa
Flere tiårs økonomisk, økologisk og sosialt vanstyre har brakt de øst
og sentraleuropeiske samfunnene på grensen av sammenbrudd.
Undertrykte etniske og nasjonale spenninger har brutt ut i åpen kon
flikt, slik vi for eksempel har sett i Jugoslavia.
Med kollapsen i kommandoøkonomienes interne handelssystem (COMECON) er landene nå kastet ut i konkurransen på verdensmar
kedet. Bortfallet av samhandelen innen COMECON har ført til drastisk produksjonsfall og eksplosjon i arbeidsløsheten. Landene i Øst-Europa kan ikke mestre denne omstillingen og komme seg ut av krisen uten storstilt hjelp utenfra.
DELl e EUROPA I ENDRING
. ' ..
18
D ter t· gnet mange dystre spåd mm r f r hva som kan kj i de sentral- g ø teurop i ke land ne. D nødvendige forutsetninger for demokrati, markedsøkonomi og velferdso 'dninger må bygg s opp fra bunnen a . Fo.reløpig er ønsket om in e teringer fra vestlige selskap r i lit n grad innfridd. På l ngr ikt kan. n ikke utelukke større vestlige investeringer i øst, dels for å vinn framtidige mark dsposisjoner, d Is som utgangspunkt for eksport vestover. Mange frykter at Øst-Europa skal omdannes til en bakgård for vestlig, kolonial utbytting av billig arbeidskraft og naturressurser på energi- og mineralsiden.
Konkurranse og samarbeid øst-vest
Flere av de østeuropeiske landene har en produksjonsstruktur som lik
ner på den norske. Eksporten består av kraftkrevende industri, fored
ling av mineralske råvarer og energieksport som omsettes på marke
dene i Vest-Europa. Allerede i dag konkurrerer deler av norsk kjemisk og elektrometallurgisk næringsliv med lavprisprodukter fra øst
Europa. Utvidet økonomisk og energipolitisk samarbeid mellom EF, EFTA og d østeuropeiske landene kan r presentere nye utfordringer, men. også muligheter for deler av norsk nælingsliv. Det foregår nå for
handlinger om handelsavtaler mellom østeuropeiske land og EF og EFTA. Tsjekkoslovakia, Polen og Ungarn vil tr ss m tstand i enkelte
EF-land sannsynligvis oppnå fri markedsadgang for en del jordbruks
produkter, stål og tekstiler til EF-markedene.
Norsk næringsliv har kompetanse og kapital til å medvirke i forny
elsen og utbyggingen av næringslivet i Øst-Europa. Med Norges geo
grafiske plassering kan forhold n ligge til r tte for samarbeid indus
trielt og på tran portsiden både i gasS- og oljevirksomheten. i Barentshavet, via "nordøstpassasj 1/ og over østersjøen. Utbygging
a det økonomiske sama)'beidet med landene i Øst-Europa krever støt
te fra politi k myndigheter. dag organiser s og finansieres den domi
nerende bistanden via EF, blant annet gjennom den europeiske utvik
lingsbanken. Et viktig spørsmål er hvordan de nordiske land kan spil
le en mer aktiv og selvstendig rolle.
Økte folkevandringer?
Fattigdommen, miljøkrisen, de økonomiske problemene, etniske mot- etninger og tendensene til oppsplitting av na jonal tatene kan utløse folkevandringer vestover. Hittil har hundretusenvis av eksiltysker vendt tilbake. Polakkene strønuner til vestlig gråmarkeder. Om kort
tid vil Sovjetunionen liberalisere sine utvandringsr gler, g fra hele Øst-Emopa kommer strømmer av arbeids økere. Dette har fått mange til fl frykte at jernteppet kan bli erstattet av nye murer i Ew·opa.
Hvordan skal fagbevegelsen. møte denne utfordring n?
Norden og Øst-Europa
For norsk fagbevegels" er d.et t viktig mål å tøtt opp om n positiv utvikling i ø t-EUl·opa. På europei k plan har Eur -LO opprettet et
europeisk faglig forum for å orgml.iser faglig ø t-vest-samarb id. Også norsk fagbevegelse driver praktisk hjelp i oppbygging n a ny demokra tisk fagbevegel . Men ut n et storstilt samordnet program for øk norui k og politisk støtte fra e t vil fagbev gelsen innsats monne lite. Hvordan kan Norge og de andre landen i orden medvirk i et slikt samarbeid? Kan dagens nordiske samarbeid utvides østover til Baltikum og over Kolahalvøya tj) Russland? Norge stiller seg positivt til frihandel med de v st uropeiske landene. Men i hvilken grad er Norge innstilt på å fjerne handeJshindringer overfor de varene øst
Europa har å selge, for eksempel landbruksvarer, stål og tekstiler?
Alleuropeisk samarbeid?
Ifagbeveg Lsen er det enighet om å bidra til å skape et bredt alleuro
peisk amarbeid. Mange mener at Norge best kan bidra til dette ved å stå utenfor EF og EØS og satse på samarbeid
i
Nordiske regi g via alleW'opeisk institusjoner som feks. KSSE og Europarådet. Samtidig er det en realitet at de østemopeiske landene sjøl orienterer seg mot EF.
Og som nevnt r det EF-landen og spesielt Tyskland som både yter mest hjelp og hru: hånd om organi etingen av støtten. Polen, Tsjekkoslova.kia og Ungarn forhand l r nå om assosi ringsavtal r som skal lede til m dlem kap på lang sikt. S ntrale krefter i EF har tatt til
orde for en hurtiger utvidelse av EF og drøfting av nye tilknytning - former f r de østlige landene. D tte reiser flere pørsmål:
• Hva kru') EFs østorientering bety for mulighet ne til å. utvikle alter
native alleuropeiske samarbeidsformer?
• Kan EØS-samarbeidet bli en ramme for utvidet samarbeid østover?
• Hvilken rolle kan Norden spille i samarbeidet østover?
2.4 U-landene og den internasj ona1e solidaritet
Utviklingen i den tredje v rden setter den l'egi nale utviklingen i Europa jet dystertTelieff. U-landene har det siste tiåret oppI vd en ved
varende f rerring i de økon mi ke "bytteforholdene", kombinert med befolkningsvekst, politi k ustabilitet og økologisk ubalans . r samspill med den stadig dyp re gjeldskrisen har dette drevet store områdej' inn i desperat fattigdom. Særlig er dette tilfellet i Afrika.
Kombinasjonen av fattigdom, utarming og økonomisk krise kan gi økt innvandring til Europa fra ord-Afrika og Midtø ten.
Innvandringspolitikk og økonomisk samarbeid
år de jndI-e grensene ill llom lan.denes arbeidsmarkeder i EF og EØS
kal bygges ned, kan det skape pr s for å innføre en strengere fell s innvandringspolitikk i "VI st-Europa. Den illegal :innvandringen er allerede omfattende og vanskelig å stanse selv med sb .. nge kontrolltil
tak ved de ytre gren ene.
Alternativet til en oppbygging av strengere :ilUwandI'ingskontroll kan være økonomisk samal'beid g utviklingshjelp til avsenderregio
nene. Mye tyde1' på at dette vil ta lang tid og lik gjel'n kan forsterke utvandl·jngspresset. Europas muligheter til å fremme vekst om mon
ner til u-landene og Øst-Europa amtidig, er begI' n et. Fattigdommen i u-landene og de potensielle folkevandringsbølg ne fra øst og sør representerer store utforru'inger for de vestlige demokratiene og deres samal'b id både økonomisk, menneskerettslig og politisk.
Norges u-Iandspolitikk og EF
Norge politikk overfor den tredje verd n e· ikk uavhengig av orges forhold til EF. D rsom orge blir med i EF, vil vi også delta i EFs felles handelspolitikk ovexfor land utenfor. Dette vil på avgrensete områder gså være 'Wfelletved en EØS-avtale. Mang hru' klitisert EF for å være en proteksj nistisk blokk om utestenger u-landenes varer. Det gjelder ikke minst landbl'uksvarel� som er u-landenes viktigste eksportpro
dukt. Dette er et stort stridsemne i GATT-forhandlingene, der u-lande
ne krever liberalisering av jordbrukshandelen i verden. På grunn av motstand fra EF står arbeidet i stampe. EF er Norges beste allierte i den
ne striden om fortsatt skjerming av landbruksproduksjonen, selv om EF ikke er så restriktive som Norge.
