Fagbevegelsens utgangspunkt - forhold til Europa.

Ideologisk nytenkning

De eur pei ke landene er forskjellige, men står på mang måter i en fel

les klenune: På den ene siden prøver de å gjen.erobre kontrollen over den ytre /?Ikonomi k utvikling om i økende grad er avhengig av int r

na jonale forh ld. På den andre siden må d få til en nyorganisering av både prod uk jonen og vel ferden innenfra i hvert enkelt land. Det for

utsetter omfordeling av oppgaver, goder og byrder og utvikling av nye former for samfwmsstyring og demokrati k del takelse. Etterkrigstida er forbi både på den internasjonale se ne og den hjemlige front.

Denne situasjonen kaller på ideologisk nytenkning og nye politiske visjoner. 1980-årene bJe et histOl; k tiår i europeisk utvikling. K m

munismen er død. MaJ"kedsl ib ralismen gav ikke svar på samfUlmets pr blemer. Dette skuil åpne nye muligh ter for den demokratiske . arbeiderbev g l en, men arbeiderpartiene sliter med poH tiske i.denti

t tspt· blemer. D solidariske kreftene er likev l på frammarsj i mange europei ke land etter' 80-årenes konservative bølge.

2.8 Fagbevegelsens utgangspunkt

Den norske Europa-debatten har i hovedsak dreid seg om ja eller nei til EØS, EF eller fortsatt handelsavtale. Debatten er ikke bare preget av at mange oppfatter disse tre alternativene som de eneste mulige, alterna

tivene oppfattes og å som klare og entydige. Dermed blir det lite rom for t il, høyttenkning og drøfting av hvil ke mål og hvilket Europa fag

bevegelsen ønsk r. Europa-debatten dl'eier' seg om mer enn om Norge skal satse på en handelsavtale, EF eller EØS. For fagbevegelsen er det viktig å reise debatt om mulighetene til etsamarbeid i Norden og et bre

dere alleuropeisk samarbeid. Det er derfor fem dimensjoner som er lagt til grunn for fagbevegelsens Europa-debatt:

• Norges handelsavtale med EF

• EØS-samarbeidet

• EF

• Det nordiske samarbeid

• Det alleuropeiske samarbeid

Disse fem dimensjonene danner utgangspunktet for beskrivelsen og drøftingen i neste kapittel.

Diskusjonsspørsmål

1) Oppsummer de viktigste økonomi ke og politiske endringene

i Norges interna jonale ramme ilkår og drøft hvilken betyd

ning disse ha ^rf r norsk pø Iitikk (uavhengig av Norges forhold til EF) .

2) Hvilke visjoner bør ligge til grwm for Norges europapolitikk?

Uttalelse fra LO-kongressen

1989:

Fagbevegelsen og Europa

Utviklingen i Europa reiser nye utfordringer for Norge og norsk fagbe

vegelse: Nye perspektiver, både med muligheter og farer, åpner seg.

Norsk, nordisk og europeisk fagbevegelse må møte endringene offen

sivt og ut fra sin faglige ideologi og sine interesser. I Vest-Europa går de tolv land i Det europeiske fellesskap inn i samarbeid om det indre mar

kedet, om teknologi, miljøet og utenrikspolitikken. Samtidig løser øst

Europa seg fra gamle ideologier og økonomiske bindinger. EF-landenes indre marked skal utvikles gjennom fri bevegelse for varer, tjenester, kapital og personer. EFs formål med det indre marked, sammen med det teknologiske samarbeidet og økonomisk politikk, er ny utvikling, vekst og sysselsetting. EFTA-landene søker tilknytning til det indre marked.

øststatene søker i full åpenhet nye veier ut av stillstanden for å gjenrei

se sin økonomi. De vender seg til Vest-Europa. Nye muligheter for økt samarbeid, næringskontakt og kulturelle og økonomiske forbindelser oppstår.

Endringene berører også Norge og norske arbeidstakere. Helt direk

te gjelder det økonomien. Norge er økonomisk, industrielt og handels

messig knyttet til Vest-Europa. Norske arbeidstakere har direkte inter

esse i at norske produkter og tjenester har adgang til det europeiske enhetsmarkedet - bilateralt, sammen med Norden eller gjennom EFTA.

Videreutviklingen av norsk næringsliv og verdiskaping er avhengig av dette.

Utviklingen i Europa må påvirkes av norsk og europeisk fagbevegel

se. Markedskreftene og kapitalen internasjonaliseres. Kan ikke kapita

len kontrolleres nasjonalt, må den påvirkes gjennom et økonomisk-poli

tisk samarbeid i Europa. Liberaliseringen av kapitalbevegelsene er aller

ede langt på vei et faktum. Mulighetene for nasjonal styring er svekket, og andre nasjonale midler må derfor utvikles og vektlegges (distrikts

politikk, rentepolitikk, produktivitetspolitikk, skattepolitikk). Felles reguleringer og stimulanser må utvikles gjennom politiske og faglige styringsredskaper i EFTA og EF. Kontroll med fusjoner er påkrevd for å hindre maktkonsentrasjon på kapitalsiden. Samtidig er konsernfaglige rettigheter og en styrket fagorganisasjon nødvendig i hele Europa.

Fagbevegelsen krever derfor en faglig profil på den sosiale dimensjo

nen, med full sysselsetting som overordnet målsetting.

Europapolitikken må også ta sikte på strenge felles krav til sikkerhet og helse på arbeidsplassen, til konsernfaglig samarbeid og medbestem

melse i flernasjonale selskaper over landegrensene, til bevaring av det ytre miljø og utbygging av helsevesen, utdanning og sosiale goder.

Dette er viktige mål for arbeiderbevegelsen i hele Europa. Enhver til

nærming bilateralt eller gjennom EFTA skal ha denne målsetting.

I tilpasningen til EFs indre marked godtar ikke fagbevegelsen svek

king av norske arbeidsmiljøbestemmelser og faglige rettigheter. Det er samtidig viktig å utnytte mulighetene til å påvirke utviklingen i EF, for

di det i praksis er vanskelig å ha et miljølovverk isolert fra EF-landene, som utgjør 70 % av vårt eksportmarked. Sammen med EFTA-landene utvikler nå EF fellesstandarder i Europa, og tilpasningsprosessen må organiseres slik at fagbevegelsen får reell påvirkning og medbestem

melse i de organer der overordnete miljøavgjørelser tas. LO må i større grad utnytte de påvirkningsmuligheter Euro-LO gir.

Det indre marked må ikke få undergrave lov- og avtalefestede lønns

og arbeidsbetingelser som gjelder i det enkelte land. Det er viktig å ta vare på de demokratiske forhandlings- og avtalesystemer som er eta

blert i de nordiske land. Samtidig må nordisk arbeiderbevegelse utvide

DELl · EUROPA I ENDRING

•

sitt samarbeid på vesteuropeisk nivå og gå inn for omfattende samar

beid med reformkrefter i Øst-Europa om et utvidet økonomisk og sosi

alt samarbeid i hele Europa.

Kongressen slutter seg til arbeidet for å gjøre EFTA til et tjenlig red

skap for Norge og andre EFTA-lands interesser overfor EF. EFTA må nyttes som felles forhandlings organ, fordi vi står sterkere sammen med andre land i framtidas forhold til EF. Derfor må vi styrke EFTA-samar

beidet og EFTAs organisasjon. Kartleggingsarbeidet mellom EFTA og EF danner nå grunnlaget for debatt i og mellom EFTA-landene med sik

te på utforming av et forhandlingsgrunnlag. Landsorganisasjonens kon

gress 1989 forutsetter at rapporten om innhold og organisering av sam

arbeidet EFTA-EF som er lagt fram, gis en grundig gjennomgang i LOs organer.

Den største utfordringen nå er hvordan Norge håndterer tilpasningen til det indre marked. Fortsatt faglig innflytelse er forutsetningen, også under forhandlingene om tilpasning. Denne tilpasningen må ikke føre til reduksjon av faglige rettigheter. Samtidig blir utvidelsen av faglig innflytelse til konsernfaglige rettigheter og medbestemmelse i europeis

ke selskaper et viktig mål.

Landsorganisasjonen må ta stilling både til forhandlingsgrunnlag og til resultatet av forhandlingene om tilpasning. Det må gjøres klart hva tilpasningen inneholder og innebærer. Alt skal på bordet.

Medlemskap står ikke på dagsordenen. LO tok folkeavstemningen i 1972 til etterretning. Om medlemskapsspørsmålet blir aktuelt igjen, må det avgjøres ved folkeavstemning.

Kongressen legger vekt på at LO og de enkelte forbund nå analyserer og gir bred informasjon om utviklingen av det indre marked, om for

handlingene mellom EFTA og EF og om konsekvenser og muligheter for norske arbeidstakere i tilpasningen. Viktige faglige og nasjonale inter

esser vil i årene framover være knyttet til utviklingen i Europa.

Fagbevegelsen vil ta en offensiv holdning. LO vil ta initiativ til et bredt rådslag om Norges forhold til utviklingen i Europa.

I Europa søker landene i EF et nærmere samarbeid for å utnytte inter

nasjonaliseringen og styrke det europeiske samfunn gjennom oppret

telse av det indre marked. Vesentlige deler gjennomføres innen 1993.

Landene i EFTA søker tilknytning til EF-samarbeidet.

Norge må søke det forhold til Det europeiske fellesskap som fremmer norske arbeidstakeres interesser, og som sikrer adgang til det indre mar

ked. Norsk og nordisk fagbevegelses samarbeid med europeisk fagbe

vegelse må videreføres og styrkes for å påvirke utviklingen. De politis

ke og økonomiske endringer i Øst-Europa må nyttes i en tilnærming mellom øst- og Vest-Europa. Norges tilpasning til det indre marked må ikke svekke norske bestemmelser om arbeidsmiljø og det ytre miljø. Det skal trygge velferdssamfunnet og gi kvalitativ vekst og sysselsetting.

Norges alternativer

EFs sosiale charter og det sosiale handlingsprogrammet 35 Få konkrete framskritt ^{. . .}... ... ... 35 Informasjon, konsultasjon og videreutvikling ... .^. Innarbeiding i norsk lov ... . .. . . . .... ... ..

Framtidig utvikling ... ... ^. Sammenligning med medlemskap og handelsavtale .. ^.

DEL 1 • EUROPA I ENDRING

3.4 Handelsavtale mellom Norge og EF ^...^..^{. . . . .}.. . . .. ,... 48 Handelsavtalens innhold ... ... .... ... ... ... ... 48

Tosidige avtaler med EF ... ... ... ... ... ... 48 Selvstendighet og påvirkning .. . . . . . . . . • . . . . . . 48

Økonomisk politikk .....^{. . . .}.^{. . .}.. . . .... . . ..^{. . .};... 49 Muligheter for reforhandling? ... 49

3.5 Nordisk samarbeid ^{. . .}.. . . ..^..^..^..^..^{. . . . .}..^{. .}... 51 Region Norden . . . 51 Det nord i5ke samarb idet i dag . . . ..^..^{. . .}..^..^{. .}..^..^{. . . .}.^{. . . .} 51 Felles arb idsmarked, passunion og arbeidsmiljø ^..^{. . . .}.^. 52 Det nordiske samarb idets røtter ... 52

Norden i EUl'opa ^{. .}..... .^.... ... . ... .... .... ... ... ... ... ... 53

orge i EØS eller .EF .^....^...^....... ... ... 54 orge utenfor EF og EØS ^..... ... ... ... ... 55 3.6 Alleuropeisk samarbeid .. ........^........^{. . . . .}..^.. ... . . . 56

EF, EFTA og Øst-Europa ^..^..^......... . . ..^{. .}.^{. .}.^...... .^{. . .}.. . . ..^...^{. . .} 56

Frihandel avtaler ^{. . . .}.^{. .}..^.,... 56

Er det andre fora for amarbeid? ^..^...^..^{. .}..^.....^............^.. .^...... 57

Europarådet ..^...^.. ..^{. . . .}.. ... ... ... ... ... ... ... ... .... 57

Konferans n for samarbeid og sikk 'het i Europa ... ... .. 58 Norge og -Europa ....^... .... ... ... ... .... ... ... 58

DiskusjonsspørsmåJ ... ... ....^.... ...^..^..^{. . . .}.^{. .}...^....... ....^..^. 59

In document forhold til Europa. (sider 26-31)