Grenseoverskridende seklororganisering

På samme må te som tagbevegelsens1ustorie vokste fram med utgangs­

punkt i yrkes- og bransjeorganisering, kan de europeiske bransjekomi­

teene bli viktige bærebjelker i utviklingen av en felles faglig politikk over landegrensene. Euro-LO har 15 bransjekomiteer som er sammen­

slutninger av nasjonale forbund, for eksempel Det europeiske forbund av metallindustriarbeidere (EMF) og Europeisk Nærings- og Nytelses­

middelarbeiderforbund (ECF-IUF).

Det er trolig lettere å tømre et praktisk samarbeid mellom organisa­

sjoner som opererer i samme markeder, bransjer og sektorer, enn i fag­

bevegelsen som helhet. Dels møter de nasjonale forbundene de samme flernasjonale selskapene, dels er arbeids-og produksjonsvilkårene mer like artete og mulighetene til felles opptreden og aksjoner derfor større.

Med et felles europeisk produkt- og arbeidsmarked i bransjene vil det oppstå et mer direkte press for samordning av forhandlinger og krav, samtidig som arbeidsgiversiden delvis er sterkere utbygd og forbin­

delsene tettere til de nasjonale forbundene.

Samarbeid og konkurranse

På den andre siden står arbeidstakere i samme bransje i de enkelte lan­

dene i et mer direkte konkurranseforhold enn på tvers av bransje. I Norge og en rekke andre land hindrer tariffavtalenes bestemmelser om fredsplikt i avtaleperioden deltakelse i internasjonale tariffaksjoner.

Slike forhold gjør det vanskelig å omsette fellesinteresser i praktisk handling. Strukturrasjonaliseringen av bransjene som er ventet å følge med det indre marked, vil i praksis bety en direkte kamp om

sysselset-DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET

ting mellom arbeidstakere, foreninger og forbund i de enkelte landene.

Jo mer stridsspørsmålene beveger seg fra et generelt til konkret nivå, desto sterkere vil solidariteten setb�s på prøve.

Samarbeidet på sektornivå vil derfor kunne bli en avgjørende prø­

vestein for den europeiske fagbevegelsen i årene framover. I praksis er det de nasjonale forbundene som har størst ressurser å mobilisere, som har forhandlingsmyndigheten, og som derfor kan bli brekkstang i å presse fram forhandlinger og avtaler på europeisk plan. Et mulig sce­

nario er derfor at fagbevegelsens vertikale samordning via det nasjo­

nale nivået kan svekkes til fordel for horisontal sektororganisering over landegrensene i takt med internasjonaliseringen. Men en slik sektor­

solidaritet kan samtidig lede til ulikheter og kløfter innad i fagbeve­

gelsen som er velkjent på nasjonalt nivå. Så samles vi om sektoren.

Ulike vilkår i ulike bransjer

Betingelsene for sektorsamarbeid er svært variexende, avhengig av graden av interna jonaIisering og produksjons- og markedsforholdene

i de enkelte bransjen . For eks mpel ex off ntlig viJ:ksomhet kjenne­

tegn t av nasjonale og lokale organlsasjons- og ar·beidsforhold, mens transportsektoren med sin høye mobilitet utgjør den motsatte ytterlig­

het. Transportsektoren kan peke seg ut til et nøkkelområde for inter­

nasjonalt samarbeid. Et annet område er Metallinternasjonalens områ­

de, der kombinasjonen av strategisk økonomisk b tydning, høy orga­

nisasjom�grad, st rke faglige tradisjoner og en vis erfaring med inter­

nasjonal samordning kan gi forut etninger for å gå i bresjen.

Gjennombruddet for 35-timersuka og det tyske lG-Metalis offensive rolle viser at det finn s kreft r å spenne foran fagbe egelsens euro­

peiske samarbeid.

EMF legge · st r vekt på betydningen av å bygge opp faglige strate­

gier nedenira i form av konsernfaglig samarbeid og sa mordning av for­

handlinger lokalt og nasjonalt. "Kampen for et 50 ialt charter, lovgiv­

ning og lobby ing overfor EF er utvilsomt vi ktig, men vil ba l iten prak­

tisk verdi dersom ikke fagbevegelsen klarer å bygge ut s1agkraftige organisasjoner på bedrifts- og selskapsnivå (generalsekretær i EMF, Thierron, 1990). EMF prioritexer derfor arbeidet med å utvikle et ufor­

melt bedriftsdemokratisk samarbeid i internasjonale selskaper som ut­

gangspunkt for å bygge ut et nett av lokale avtaler. Tanken er at disse seinere kan gi grunnlag for utvidelse til sektoravtaler, som på lengre sikt kan være med på å rydde grunnen for europeiske rammeforhand­

linger innen bransjen.

Denne strategien legger altså v kt på a t pioner r innen bransjen kan erobre p sisj ner og rettigheter om seinere kan utvides og formalise­

res i forh^andlingsprosed}'l^'er, avtaler og eventuell lo givning for bran­

sjen som hell! t. På tross av prinsipiell motstand fra arbeidsgi erorga.­

nisasjonen hru: EMF fått til avtaler om informasjon og konsultasjon innen en.kelte multinasjonale konserner i Europa, seinest innen Volkswagen-konse^rnet^. Dette tyder på at det er mulig å spille på spen­

ningen mellom arbeidsgivexnes kollektive motstand g d enkelte sel­

skapenes interess r i bedre samarbeidsforhold. EMFs trategi fonltset­

ter imidlertid en faglig tyrke som ikke ex til stede i mange bransjer, I bran jer med svak fagorganisering er det derfor rimelig å forvente at fagb vegel en vil satse sterkere på Euro-LOs felles trategi r for lov­

sikring av etU"opeiske ·ettigheter og bransjeomspennende avtaler.

Euro-FIET har for eksempel i nngått en avtale om fagopplæring med arbeidsgiverorganisasjonene for handels-, kontor- og tekniske funksjo­

nærer. Snarere enn at ew· peisk faglig samarbeid vil bygge på likeret­

ting og standardiserte organisasjonsformer, tyder disse eksemplene på

at det bør utvikles et variert organisasjonsmønster der fagbevegelsens strategier må tilpasses forholdene i de enkelte sektorer og virksom­

hetstyper.

10.9 Nye konflikter: nasj onalt eller overnasj onalt faglig samarbeid?

Den europeiske u tviklingen reiser spørsmål om fagbe· egelsen bør utvikle mer forpliktende internasjonale samarbeidsformer. I hvilke spørsmål bør medlemsorganisasjonene ha vetorett, og i hvilke spørs­

mål bør de europeiske organisasjonsleddene kunne fatte bindende fler­

tallsvedtak? Hvem skal eventuelt ha rett til å forhandle på europeisk plan, og hvordan kan utvikling av krav og godkjenningsordninger sik­

res en demokratisk organisatorisk forankring? Hvor stor frihet skal sekretariatet i Euro-LO ha til å opptre på vegne av medlemsorganisa­

sjonene? For de nordiske landenes fagbevegelser kan disse spørsmåle­

ne utløse vanskelige avveininger mellom demokratiske hensyn, nasjo­

nal selvstendighet og internasjonal solidaritet og innflytelse.

På kongressen i Luxembourg i 1991 vedtok Euro-LO et program for effektivisering av samarbeidet. Spesielt de søreuropeiske medlemme­

ne gikk inn :or å videreutvikle Euro-LO til en reell faglig føderasjon, det vil si en europeisk hovedsammenslutning med bredere fullmakter til å fatte flertallsvedtak med bindende virkning fo med lemsorganisasjo­

nene. De nordiske fagorganisasjonene gikk inn for å fortsette med dagens samarbeidsmodell mellom frie og uavhengige medlemsorgani­

sasjoner.

Kongressvedtakene innebar en styrking av det europeiske organisa­

sjonsnivået på flere måter. Sekretariatet kal bygges ut, styret, som er det øverste organet, skal utvides til å omfatte representant r for de europeiske bransjekomiteene og obser· a tører fra regionalkomlte ne, kvinne- og ungdomskomiteene. Forholdet mellom hovedsammenslut­

ningene og bransjekomiteene i styret er 3 : 1. I tillegg skal sekr tariatets representasjon i styret styrkes, og fullmaktene til sekretariatet og styret ble utvidet. Til sammen betyr dette at de nasjonale hov dsammenslut­

ningenes innflytelse kan bli svekket til fordel for de europeiske organi­

sasjonsleddene. Utvikling av europeiske forhandlinger kan trekke i samme retning. Fortsatt gjenstår imidlertid mange avklaringer av hvordan ansvars- og arbeidsdelingen mellom de europeiske og de nasjonale organisasjonsleddene i praksis skal utformes.

Ulike nasjonale tradisjoner

Uenighetene mellom de nordiske og de søreuropeiske fagbevegelsene om organisermgen av det europeiske samarbeidet tilsvarer den striden som pågår i EF om forholdet mellom overnasjonal og nasjonal beslut­

ningsmyndighet. Mens mange av sør- og mellomeuropeerne er til­

hengere av å bygge opp EF i retning a v en overnasjonal forbundsstat ­ føderasjon - ønsker mange av de nordiske land og fagbevegelser en mer forsiktig utvikling der medlemslandene samarb ider etter mel­

lomfolkelige prinsipper. Dette bunner delvis i ulike utgangspunkter og tradisjoner når det gjelder fagbevegelsens styrke: Flere av de søreuro­

peiske organisasjonene og tildels Tue står svakt på nasjonalt plan og håper at Euro-LO kan gi styrke til gjennombrudd på EF-nivå, mens de sterkere nordiske organisasjonene fester større lit til sin nasjonale styr­

ke og forhandlingsevne. Uenigheten dreier seg også om prinsipielle spørsmål knyttet til hvor langt det er riktig å utvikle en felles europeisk faglig organisasjon, og om ulike faglige kulturer som skal knyttes sam­

men.

DEL 4 ^• FAGLIG SOLIDARITET

152

Det grunnleggel;lde spørsmål t for fagb vegelsen er likevel ikke om en kal være for eUer imot et mer fOlpliktende internasjonalt samar­

beid. Faglig innflytelse er ikke en gitt kake der det bUr mindre til hver ved tetter internasjonalt samarbeid. Utfordringen er for det første å finne fram til hvilke saker som best kan håndteres internasjonalt, og hvilke som bør løses nasjonalt og lokalt; dernest å finne fram til orga­

nisasjonsformeI som sikrer demokra tisk forankring og imtflytelse for rnedlemmene og medlemsorganisasjonene. Samarbeid mellom fagbe­

vegelsene i No den kan være en viktig faktor f r å motvirke uønsket senh·alisering og byråkratisering av det europeiske faglige samarbei­

det.

Diskusjonsspørsmål

1) Drøft hvordan europeisk lovgivning og forhandlinger kan bidra til å styrke eller svekke det faglige arbeidet i Norge.

2) Drøft fordeler og ulemper med å satse på lovveien kontra avta­

leveien på europeisk plan. Ta utgangspunkt i konkrete saker, for eksempel retten til konsernfaglig samarbeid.

3) Står målet om lokal og n�jonaJ faglig styrke i motstrid til målet om innflytelse på europeisk plan, eller er disse målset­

tingene tvert imot helt avhengig av hverandre?

4) Hvordan bør norsk fagbevegelse stille seg til at Euro-LO får myndighet til å fatte beslutninger som er bindende for med­

lemsorganisasjonene? I hvilke saker kan dette være hensikts­

messig?

5) Hvordan kan fagbevegelsen bidra til å bygge opp kompetan­

se og ressurser for deltakelse i internasjonalt samarbeid?

6) Hvordan kan samarbeidet og arbeidsdelingen mellom LO, for­

bundene og sentrale og lokale ledd i det internasjonale faglige samarbeidet forbedres?

Fagbevegelsen og Norges forhold til Europa

11.1 Utgangspunktet ^{... . . ..... . .}.^{.. . . .. .}.^.. .^{. . . . .}.^{. . . ...}.^{. .}....^......^{. . .}.^{. .}.^..^{. . .}..^{. ...} 153 11.2 Den økonomiske dimensjon . . . ...^{. . . . .}.. . . ....^.... . . ..^{. .} 154 Eksportmuligheter og hjemmemarkedskonkurranse ^{... . .} 154 Likeverdige konkurransevilkår? ^{. . . .}.^... . . ... . . ..^{. .}.. . . ..^.. .^. 154 Omstilling i hjemmemarkedene? . . . ... . ....^{. .}. . . ..^.... . . ..^{... . . .} 155 Internasjonalt handelsregime i endring ^..^....^{. . . .}.^{. .}..^{.. .}.^{. . .}.^{... ..} 155 Økonomi, sysselsetting og velferd . . . ... . . ... . . ..^..^{. . . .} 156 Økonomisk politikk ^{. . .}.. . . ... . . ...^{. . .}.^{. . ..}. . . .. . . .. ..^{. .}.^...^{. .} 156 11.3 Den faglige dimensjon . . . ..^{.. .}.^{. ... .. .. . ... . . .. .. . .}. .^..^{. .. .}..^..^{. .} 157

Internasjonaliseringen har svekket fagbevegelsen

nasjonalt . . . 157 Tariffkampen internasjonaliseres . . . ..^{. . .. .. .}.. . . ... . ... . . . ... . . 157 Økt ledighet svekker fagbevegelsen ^{. . . .}..^.....^{. . . . ...}.^...^{. ... . .}.^{. . .}. 158 Utvidelse av bedriftsdemokratiet .^{. . .. . . ..}.^..^{. ... . . . ...}..^{. .}. .^{... . ... . . .} 158 Nasjonalt og europeisk faglig arbeid ... 158 Sterke motkr fter mot den sosiale dimensjon ^{. ...}..^{... .}.^{.. ..}.^.. 159 Innflytelsesmuligheter? ^... . . ... . . ..^{. .}.^{. . . . ....}.^... . . ..^{. . . . ... . . .} 159 Nordisk faglig samarbeid . . . ... . . ... . . ... . . 159 Interessekonflikter og fellesinteresser . . . ... ...^{... ...}.. . . ....^{. .} 160 Forskyvninger i organisasjonsmønster? . . . ... . . 160 11.4 Den politiske dimensjon . . . ... . . ... . . .. .^{... ..}.^....^..^{. . . .}.^..^{. .} 161 Troskap mot målene - troløshet mot midlene? . . . ..^{. . . . .}.^{. .} 161 Endringer i Norges utenrikspolitiske forankring? .^..^{. ..}.^{. .}. 162 Miljøkrisen og den tredje verden .^..^... . . .. .^..^{. . .}.^{. . .}.^{. . . . .}.^{. . .}.^{. ..}... 162 Politisk strid i EF . . . .. .. . . .. . .. . . ..^.. .^..^{. ..... . . .}. .. . . ..^...^{. . . .}.^{. . ..}.^{. .} 163 Selvbestemmelse g overnasjonalitet . . . ... . . ... ..^{. . . .}.^..^..^.. 163 Skiftende frontlinjer ... 164 Norge, Norden og All-Europa ^..^... . . ..^{. . . . .}..^..... . . ...^{.. .} 165 Diskusjonsspørsmål ... ... 165

11.1 Utgangspunktet

Europa-debatten berører viktige verdispørsmål. Samtidig dreier debat­

ten seg om faktiske vurderinger av utviklingen i Europa og hvilken betydning den kan ha for Norge. Det er umulig å forestille seg at Norge, og norsk politikk kan fortsette som om ingenting har hendt. Samtidig kan ikke fagbevegelsens Europa-debatt innsnevres til et spørsmål om hva som kan �ene norske interesser på kort sikt. Utfordringen er å gjø­

re de valg på kort sikt som vi tror er best egnet til å fremme fagbeve­

gelsens mål og Interesser i Norge, Europa og verdenssamfunnet på lang sikt. Dette krever både evne til å erkjenne hvilke utviklingstrekk som skjer uavhengig av vår vilje, og dristighet og blikk for hvordan vi kan påvirke skjebnen og øke spillerommet for valg.

...

DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET

'.

154

D tt kapj tJ t oppsummerer en del nøkkelpunkter fra de tidligere kapitlene. EUl'Opa-debatten har både en økonomisk, en faglig og en politisk dimensjon. Hvilke valgmuligheter har vi? Hva må vi, hva kan vi, og hva bør vi gjøre?

11.2 Den økonomiske dimensjon

Uansett hvordan en snur g vender på argumentene, er Europa-debat­

ten tungt forankret i økonomiske problemstillinger. Oppfatninger av verdier og mål brynes mot oppfatninger av hva som er økonomisk mulig. Alle fløyer i Europa-debatten argumenterer innenfor en forstå­

elsesramme der det er viktig å videreutvikle sysselsettingen og den økonomiske levestandard i Norge.

Gjennom flere tiår er norsk økonomi blitt stadig mer avhengig av olje- og gassvirksomheten, mens verdiskapningen i andre næringer har stagnert. Industrisysselsettingen har sunket drastisk og er nesten lavest blant landene i Europa. Det gjør norsk økonomi svært sårbar for sving­

ninger i internasjonal økonomi. For fagbevegelsen er det derfor et sen­

tralt mål å styrke mulighetene for videreforedling i Norge. Videre­

utvikling av velferdsstaten og sysselsettingen er avhengig av økt ver­

diskaping i fastlandsøkonomien. Det er derfor viktig at norsk nærings­

liv får likeverdige konkurransevilkår i de europeiske markedene, som mottar 80 % av eksporten vår.

Eksportmuligheter og hjemmemarkedskonkurranse

De ulike syn i den økonomiske debatten bygger delvis på motstriden­

de vurderinger av de faktiske virkninger av endringer i Norges forhold til Europa, men kanskje i sterkere grad på ulike prioriteringer av hvil­

ke hensyn som er viktigst. Mens mange tilhengere av EØS-avtale og EF-medlemskap legger stor vekt på hensynet til konkurranseevnen for norske eksportnæringer, legger tilhengere av handelsavtale større vekt på hensynet til de skjermete hjemmemarkedsnæringene.

De sentrale økonomiske problemstillingene er drøftet i kapitlene 4, 5 og 6. Kort formulert dreier debatten seg om hvordan Norge bør av­

veie mellom bedre muligheter for konkurranseutsatt produksjon ved deltakelse i det indre marked, og mulige kostnader knyttet til økt kon­

kurranse og omstillinger i skjermete sektorer.

Likeverdige konkurransevilkår?

Det indre marked vil gi økte vekstimpulser i norsk økonomi uansett Norges valg. Det synes å være bred enighet om at norsk eksport vil stå sterkere med likeverdig deltakelse og felles konkurranseregler i det indre marked, og at dette kan ha en gunstigere virkning for investe­

ringen i Norge enn om vi står utenfor. Eksportmulighetene kan styr­

kes i EØS og EF med fri bevegelse for tjenester, likeverdig adgang til offentlige iru.1kjøpsmarkedel� fjerning av antidumpingvåpenet, delta­

kelse i pol itiske og økonomiske nettverk som er viktige ved fordeling av kontrakter, samt lavere kostnadsnivå og likeverdige konkurranse­

vilkår.

Det er derimot uenighet om hvor store og hvor viktige disse forde­

lene er. Norge·har i dag i hovedsak tollfri industrihandel med EF. Store deler av norsk eksport bygger i dag på råvarer og energiintensive pro­

dukter som etterspørres på verdensmarkedet, og avsetningsmulighe­

tene for oljen og gassen vil i liten grad bli påvirket av den tilknyt­

ningsformen Norge velger.

Spørsmålet må imidlertid ses i forhold til de langsiktige mål og stra­

tegier for næringsutviklingen i Norge. Hvis målet primært er å bevare

den eksisterende næringsstrukturen, kan Norge trolig klare seg bruk­

bart med en handelsavtale. EFs bruk av antidumpingvåpenet og den økte konkurransen fra Øst-Europa er likevel en usikkerhetsfaktor.

Handikapet med ulike konkurransevilkår vil antakelig betales med noe lavere vekst og dermed mindre spillerom i den økonomiske poli­

tikken. Det kan gi dårligere vilkår for sysselsettingsvekst.

Deltakelse i det indre marked kan gi muligheter for å utvikle et bre­

der · næringsgrunnlag m d mindre avhengighet av olje-, gass-og kraft­

eksport. Fox �enestesektore:n og nye vekstbransjer med økt foredling og høyere kompetan.s krav vil mulighetene til likeverdig markedsad­

gang og bredere deltakelse i den økonomiske, kulturene og politiske integrasj nen kunn.e gi gew'1 ter. Medvirkning i økonomiske nettverk knyttet til Jeverandørsystemer, FoU-programmer, industripolitikk, regionalpolitjkk og større samarbeidspro j kter j EØS og EF kan sti­

mu lere nyskapningen i norsk næringsliv.

Omstilling i hjemmemarkedene?

Balansen i norsk utenriksøkonomi og dermed den økonomisk-politis­

ke handlefriheten er ikke bare avhengig av eksporten, men også av importen. Med en handels a tale kan Norge fortsa tt skjerme deler av økonomien mot internasjonal konkulTanse. Ved deltakelse i det indre marked vil konkurransen og i mporten øke i tidligere skjermete sekto­

rer, med mindre bedriftene kan levere bedre og/eller billigere produk­

ter enn sine utenlandske konkurrenter. I EØS er jordbrukssektoren og dermed nærings- og nytelsesmiddelindustrien fortsatt skjermet, til for­

skjell fra et EF-medlemskap som vil kreve betydelige omlegginger i landbrukspolitikken.

Konkurranseevnen og dermed arbeidsplassene i konkurranseutsatt ektor er avhengig av utviklingen i de skjermete sektorene, og om­

vendt. Hvis orge pprettholder en skjennet sektor med lav re effek­

tivitet og betydelig høyere ko tnader enn nabolandene, kan det ha negative virkninger for de konkuJ:l'anseutsatte sektorene.

Et nøkkelspørsmål er derfor hvordan Norge kan få til en effektivise­

ring av våre skj rmete og hjemmekonkurrerende næringer. Tilhen­

gem.e av EØS g EF mener det indre markedet kan gi positive bidrag til en nødv ndig omstilling på hjemmebane, samtidig som. eksportmu­

lighetene bedres. Motstanderne mener denne konku uansen i kke vil bidra til den ønsket "trin:uniL1.g" av hjemmemarkedsnæringene, men tvertimot røTe til en " knock ut". Uenigheten dreier seg altså om hvor raskt åpningen og effektiviseringen av norsk innenlandsøkonomi bør skje, og om effektivisering best kan skje med konkurranse utenfra eller ved beskyttelse mot konkurranse.

Internasjonalt handelsregime i endring

De økonomiske og næringsmessige effektene for Norge avhenger av hele det handelspolitiske mønster som er under utvikling i Europa.

Hvis Sverige og Finland deltar i det i ndre marked og Norge står uten­

for, kan dette skape en vanskeligere konkurransesituasjon r r d ler av norsk næringsliv. Bredere og eventuelt favorisert markedsadgang for de østeurop iske landene i EØS og EF kan trekk i samme retning. Det pågår nå forhandlinger om økt frihandel mellom EF, EFTA og ø teuro­

peiske land. Både breder politiske l :lål og næringsøkonomiske hensyn tilsier at Norge bør ta aktivt del i en slik utvikling.

Samtid ig pågår det en dragkamp i GAlT om liberalisering a ver­

denshandelen. Landene i den tredj verden kreve nedbygging av eksistexende tollmurer, kvoteordninger og subsidieordninger i de rike vestlige land, særlig i forhold til jordbruksvarer og tekstiler.

Libe-155

I

DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET

ralⁱs ring i lj nestesektoren står også sentralt. Som et lite land med en åpen økonomi hal' · orge en . ter sse i mest mulig ordnete konkur­

ranseforhold både på det eW'opeiske markedet og på verdensmarke­

det. Internasjonal fagbevegelse kr vel' innføring av en sosialklausul i

GA TI knyttet ^ti^l faglige rettigheter og arbeidsmiljø som betingelse f r

økt frihandel.

Økonomi, sysselsetting og velferd

For å kunne mestre arbeidsløshetsproblemet og finansiere velferds­

ytelsene er det viktig å opprettholde vekstevnen i norsk økonomi.

De1takels j det indre Jnarked via EØS- eller EF-medlemskap vil sikre

at det ikke oppstår nye barrierer og negativ konkulTansevridning for nor k næringsliv i Europa. Det kan skape forutsigbare vekstbetingel­

ser og nye muligheter for norsk prod uksjon^. Samtidig vH det indre marked skjerpe konkurransen, og det er ingen automatikk som sikrer

at det er norske bedrifter som høster gevinsten .

De mulige positive v irkningene komm r ikke av seg selv. F reløpig

er h vediImtrykket at flertallet av norske bedrifter er dårlig forberedt

på å møte det indre marked . De inneruiksøkon m iske viJ:.kningene

sjonslovene forbedres, at ei rstru.kturen i norsk næringsliv styrkes og

at systemet for kapitaltilførsel (bankene) gjenoppbygges.

En viktig foru tsetning for fagbevegelsen er at vi kan sikre en for­

svarlig sosial og l"egional fordeling av byrdene knyttet til omstillinge­

ne. Dette avhenger både av norske bedrifters og bransjers vne til å for­

nye seg, og av hvilken nasjonal økonomisk og næl'ingspoliti k strategi

en klarel' å bli enig om i Norg . I EØS kan Ol'ge videreføre hoved­

trekkene i distriktspolitikken, selv om deler av Vil'kemi dlene må legges om fra driftsstøtte til strukturtiltak. Beskyttelsesklausuler gir mulighet

til å sette deler av avtalen ut av kraft dersom det opp tår al orlige pro­

blemer i bestemte næring r.

FOl' fagbevegelsen er det en forutsetning at norske myndigheter

u tvikler et forpliktend.e, langsiktig omstill ingsprogram for bedrifter og

person r i utsatte bransjer, for å møte utfordringene fra det indre mar­

eringsgrunnlag for offentlig virksomhet. Det innebærer både mulighe­

ter og farer for norsk økon misk p litikk. orge il neppe få store pro­

blem r med å fylle kTiteriene for deltakelse i den økonomiske og mone­

tær unionen i EF, om vi skulle ønske en slik deltakelse. Oljeøkonomien gjøt at Norge har bedre muligheter enn andr europeiske land til å finansiere offentl ig sektor og priOl'it re h nsynet til ysselsetting j den økonomiske poli tikken. På den andre siden kan høye inntekter fra olje og gass bli en sovepute som hindrer en nødvendig økonomisk omstil­

ling.

Norsk økonomi er svært avhengig av internasjonale forhold. Vår mulighet til å oppnå og opprettholde full sysselsetting vil blant annet

a henge av den økonomiske politikken som bill' ført i EF. Hvis etable­

a henge av den økonomiske politikken som bill' ført i EF. Hvis etable­

In document forhold til Europa. (sider 151-0)