Nasjonal fornyelse og europeisk samarbeid

D t økt t mpoet i F-int�grasjonen etter stagnasjon n i 70- g 80-åTe­

ne må ses i lys av de enkelte nasjonal tatene og næringslivets vansker med å innhi sine målsettinger. De fell s europ isk utfordringene knyt­

tet til arbeidsløshet, vekst og miljøproblemer synes i tiltakende grad å ligge utenfor den nasjonale politikkens rekkevidd . Planene om å ska­

pe et felles i ndre marked utb:ykker en målsetti.ng om å skape ny fart i den regional økonomiske utviklingen .. P1an ne f r en økonomisk og politisk union i EF er uttrykk for n mål etting om at politikken skal følge etter økonomien for å gjenerobre politisk styring m d rammevil­

kårene i økonomien.

I alle de v stlige land 11ar det de 'iste tiårene skj dd grunnleggende endring r i arbeidslivet og samfunnets organisering. Ny teknologi stil­

ler nye krav til kompetanse og skap r endringer i yrkesmønsb:et.

Revolusjonen av media og informasjonsteknologien har skapt en ny kommersiell interna j nal felleskul tur og nye Dlark der. ye former for organisering av produksjon skap r press for endring a arbeidstid og for økt fl ksibilitet. Ind ustri ysselsettingen har sunket i de fleste land gjennom flere tiår, sysselsettingen j tjene teytend næringer og offentlig sektor har økt. Fagbevegels er blitt mer k nkurranseutsatt og sliter med sviktende oppslutn i ng l mange land.

Uli7chet og omfordeling

Økonomisk vekst kaper ikke automatisk flere arbeidsplasser. Mens en økende del av befolkningen skyves ut av ru'beidslivet, arbeider kjerne­

arbeidsstokken stadig harder . I de fleste land har de sosiale ulikhete­

ne økt. 2/3-sarofunn t, der flertallet får det tadig bedre, mens et øken­

de mindretall støtes ut, kommer nærmere. Alderssammensettingen i befolkningen er i f rd med å forandre seg, det blir flere eldre g færre unge d kommende tiår. Dette stiller nye krav til organ isering av omsorg og velferd . Til sammen reiser russe forandringene grunnl g­

gende spørsmål ved hvordan vI organi erer våre sam furm og fordeler goder og byrder. De tradisjonelle politiske oppskrifter - både til ven­

SlT g høyre - gir i stadig rn:iDdre grad svar på de problemene l står overfor.

(@' Er det mulig å løse omsorgsoppgavene og overvinne arbeidsledig­

heten uten en radikal omfordeling av både inntekter og oppgaver?

DELl = EUROPA I ENDRING

? •

Ideologisk nytenkning

De eur pei ke landene er forskjellige, men står på mang måter i en fel­

les klenune: På den ene siden prøver de å gjen.erobre kontrollen over den ytre /?Ikonomi k utvikling om i økende grad er avhengig av int r­

na jonale forh ld. På den andre siden må d få til en nyorganisering av både prod uk jonen og vel ferden innenfra i hvert enkelt land. Det for­

utsetter omfordeling av oppgaver, goder og byrder og utvikling av nye former for samfwmsstyring og demokrati k del takelse. Etterkrigstida er forbi både på den internasjonale se ne og den hjemlige front.

Denne situasjonen kaller på ideologisk nytenkning og nye politiske visjoner. 1980-årene bJe et histOl; k tiår i europeisk utvikling. K m­

munismen er død. MaJ"kedsl ib ralismen gav ikke svar på samfUlmets pr blemer. Dette skuil åpne nye muligh ter for den demokratiske . arbeiderbev g l en, men arbeiderpartiene sliter med poH tiske i.denti­

t tspt· blemer. D solidariske kreftene er likev l på frammarsj i mange europei ke land etter' 80-årenes konservative bølge.

2.8 Fagbevegelsens utgangspunkt

Den norske Europa-debatten har i hovedsak dreid seg om ja eller nei til EØS, EF eller fortsatt handelsavtale. Debatten er ikke bare preget av at mange oppfatter disse tre alternativene som de eneste mulige, alterna­

tivene oppfattes og å som klare og entydige. Dermed blir det lite rom for t il, høyttenkning og drøfting av hvil ke mål og hvilket Europa fag­

bevegelsen ønsk r. Europa-debatten dl'eier' seg om mer enn om Norge skal satse på en handelsavtale, EF eller EØS. For fagbevegelsen er det viktig å reise debatt om mulighetene til etsamarbeid i Norden og et bre­

dere alleuropeisk samarbeid. Det er derfor fem dimensjoner som er lagt til grunn for fagbevegelsens Europa-debatt:

• Norges handelsavtale med EF

• EØS-samarbeidet

• EF

• Det nordiske samarbeid

• Det alleuropeiske samarbeid

Disse fem dimensjonene danner utgangspunktet for beskrivelsen og drøftingen i neste kapittel.

Diskusjonsspørsmål

1) Oppsummer de viktigste økonomi ke og politiske endringene

i Norges interna jonale ramme ilkår og drøft hvilken betyd­

ning disse ha ^r f r norsk pø Iitikk (uavhengig av Norges forhold til EF) .

2) Hvilke visjoner bør ligge til grwm for Norges europapolitikk?

Uttalelse fra LO-kongressen

1989:

Fagbevegelsen og Europa

Utviklingen i Europa reiser nye utfordringer for Norge og norsk fagbe­

vegelse: Nye perspektiver, både med muligheter og farer, åpner seg.

Norsk, nordisk og europeisk fagbevegelse må møte endringene offen­

sivt og ut fra sin faglige ideologi og sine interesser. I Vest-Europa går de tolv land i Det europeiske fellesskap inn i samarbeid om det indre mar­

kedet, om teknologi, miljøet og utenrikspolitikken. Samtidig løser øst­

Europa seg fra gamle ideologier og økonomiske bindinger. EF-landenes indre marked skal utvikles gjennom fri bevegelse for varer, tjenester, kapital og personer. EFs formål med det indre marked, sammen med det teknologiske samarbeidet og økonomisk politikk, er ny utvikling, vekst og sysselsetting. EFTA-landene søker tilknytning til det indre marked.

øststatene søker i full åpenhet nye veier ut av stillstanden for å gjenrei­

se sin økonomi. De vender seg til Vest-Europa. Nye muligheter for økt samarbeid, næringskontakt og kulturelle og økonomiske forbindelser oppstår.

Endringene berører også Norge og norske arbeidstakere. Helt direk­

te gjelder det økonomien. Norge er økonomisk, industrielt og handels­

messig knyttet til Vest-Europa. Norske arbeidstakere har direkte inter­

esse i at norske produkter og tjenester har adgang til det europeiske enhetsmarkedet - bilateralt, sammen med Norden eller gjennom EFTA.

Videreutviklingen av norsk næringsliv og verdiskaping er avhengig av dette.

Utviklingen i Europa må påvirkes av norsk og europeisk fagbevegel­

se. Markedskreftene og kapitalen internasjonaliseres. Kan ikke kapita­

len kontrolleres nasjonalt, må den påvirkes gjennom et økonomisk-poli­

tisk samarbeid i Europa. Liberaliseringen av kapitalbevegelsene er aller­

ede langt på vei et faktum. Mulighetene for nasjonal styring er svekket, og andre nasjonale midler må derfor utvikles og vektlegges (distrikts­

politikk, rentepolitikk, produktivitetspolitikk, skattepolitikk). Felles reguleringer og stimulanser må utvikles gjennom politiske og faglige styringsredskaper i EFTA og EF. Kontroll med fusjoner er påkrevd for å hindre maktkonsentrasjon på kapitalsiden. Samtidig er konsernfaglige rettigheter og en styrket fagorganisasjon nødvendig i hele Europa.

Fagbevegelsen krever derfor en faglig profil på den sosiale dimensjo­

nen, med full sysselsetting som overordnet målsetting.

Europapolitikken må også ta sikte på strenge felles krav til sikkerhet og helse på arbeidsplassen, til konsernfaglig samarbeid og medbestem­

melse i flernasjonale selskaper over landegrensene, til bevaring av det ytre miljø og utbygging av helsevesen, utdanning og sosiale goder.

Dette er viktige mål for arbeiderbevegelsen i hele Europa. Enhver til­

nærming bilateralt eller gjennom EFTA skal ha denne målsetting.

I tilpasningen til EFs indre marked godtar ikke fagbevegelsen svek­

king av norske arbeidsmiljøbestemmelser og faglige rettigheter. Det er samtidig viktig å utnytte mulighetene til å påvirke utviklingen i EF, for­

di det i praksis er vanskelig å ha et miljølovverk isolert fra EF-landene, som utgjør 70 % av vårt eksportmarked. Sammen med EFTA-landene utvikler nå EF fellesstandarder i Europa, og tilpasningsprosessen må organiseres slik at fagbevegelsen får reell påvirkning og medbestem­

melse i de organer der overordnete miljøavgjørelser tas. LO må i større grad utnytte de påvirkningsmuligheter Euro-LO gir.

Det indre marked må ikke få undergrave lov- og avtalefestede lønns­

og arbeidsbetingelser som gjelder i det enkelte land. Det er viktig å ta vare på de demokratiske forhandlings- og avtalesystemer som er eta­

blert i de nordiske land. Samtidig må nordisk arbeiderbevegelse utvide

DELl · EUROPA I ENDRING

•

26

sitt samarbeid på vesteuropeisk nivå og gå inn for omfattende samar­

beid med reformkrefter i Øst-Europa om et utvidet økonomisk og sosi­

alt samarbeid i hele Europa.

Kongressen slutter seg til arbeidet for å gjøre EFTA til et tjenlig red­

skap for Norge og andre EFTA-lands interesser overfor EF. EFTA må nyttes som felles forhandlings organ, fordi vi står sterkere sammen med andre land i framtidas forhold til EF. Derfor må vi styrke EFTA-samar­

beidet og EFTAs organisasjon. Kartleggingsarbeidet mellom EFTA og EF danner nå grunnlaget for debatt i og mellom EFTA-landene med sik­

te på utforming av et forhandlingsgrunnlag. Landsorganisasjonens kon­

gress 1989 forutsetter at rapporten om innhold og organisering av sam­

arbeidet EFTA-EF som er lagt fram, gis en grundig gjennomgang i LOs organer.

Den største utfordringen nå er hvordan Norge håndterer tilpasningen til det indre marked. Fortsatt faglig innflytelse er forutsetningen, også under forhandlingene om tilpasning. Denne tilpasningen må ikke føre til reduksjon av faglige rettigheter. Samtidig blir utvidelsen av faglig innflytelse til konsernfaglige rettigheter og medbestemmelse i europeis­

ke selskaper et viktig mål.

Landsorganisasjonen må ta stilling både til forhandlingsgrunnlag og til resultatet av forhandlingene om tilpasning. Det må gjøres klart hva tilpasningen inneholder og innebærer. Alt skal på bordet.

Medlemskap står ikke på dagsordenen. LO tok folkeavstemningen i 1972 til etterretning. Om medlemskapsspørsmålet blir aktuelt igjen, må det avgjøres ved folkeavstemning.

Kongressen legger vekt på at LO og de enkelte forbund nå analyserer og gir bred informasjon om utviklingen av det indre marked, om for­

handlingene mellom EFTA og EF og om konsekvenser og muligheter for norske arbeidstakere i tilpasningen. Viktige faglige og nasjonale inter­

esser vil i årene framover være knyttet til utviklingen i Europa.

Fagbevegelsen vil ta en offensiv holdning. LO vil ta initiativ til et bredt rådslag om Norges forhold til utviklingen i Europa.

I Europa søker landene i EF et nærmere samarbeid for å utnytte inter­

nasjonaliseringen og styrke det europeiske samfunn gjennom oppret­

telse av det indre marked. Vesentlige deler gjennomføres innen 1993.

Landene i EFTA søker tilknytning til EF-samarbeidet.

Norge må søke det forhold til Det europeiske fellesskap som fremmer norske arbeidstakeres interesser, og som sikrer adgang til det indre mar­

ked. Norsk og nordisk fagbevegelses samarbeid med europeisk fagbe­

vegelse må videreføres og styrkes for å påvirke utviklingen. De politis­

ke og økonomiske endringer i Øst-Europa må nyttes i en tilnærming mellom øst- og Vest-Europa. Norges tilpasning til det indre marked må ikke svekke norske bestemmelser om arbeidsmiljø og det ytre miljø. Det skal trygge velferdssamfunnet og gi kvalitativ vekst og sysselsetting.

Norges alternativer

EFs sosiale charter og det sosiale handlingsprogrammet 35 Få konkrete framskritt ^{. . .}... ... ... 35 Informasjon, konsultasjon og videreutvikling ... .^. Innarbeiding i norsk lov ... . .. . . . .... ... ..

Framtidig utvikling ... ... ^. Sammenligning med medlemskap og handelsavtale .. ^.

41

DEL 1 • EUROPA I ENDRING

28

3.4 Handelsavtale mellom Norge og EF ^...^..^{. . . . .}.. . . .. ,... 48 Handelsavtalens innhold ... ... .... ... ... ... ... 48

Tosidige avtaler med EF ... ... ... ... ... ... 48 Selvstendighet og påvirkning .. . . . . . . . . • . . . . . . 48

Økonomisk politikk .....^{. . . .}.^{. . .}.. . . .... . . ..^{. . .} ;... 49 Muligheter for reforhandling? ... 49

3.5 Nordisk samarbeid ^{. . .}.. . . ..^..^..^..^..^{. . . . .}..^{. .} ... 51 Region Norden . . . 51 Det nord i5ke samarb idet i dag . . . ..^..^{. . .}..^..^{. .}..^..^{. . . .}.^{. . . .} 51 Felles arb idsmarked, passunion og arbeidsmiljø ^..^{. . . .}.^. 52 Det nordiske samarb idets røtter ... 52

Norden i EUl'opa ^{. .}..... .^.... ... . ... .... .... ... ... ... ... ... 53

orge i EØS eller .EF .^....^...^....... ... ... 54 orge utenfor EF og EØS ^. .... ... ... ... ... 55 3.6 Alleuropeisk samarbeid .. ........^........^{. . . . .}..^.. ... . . . 56

EF, EFTA og Øst-Europa ^..^..^......... . . ..^{. .}.^{. .}.^...... .^{. . .}.. . . ..^...^{. . .} 56

Frihandel avtaler ^{. . . .}.^{. .}..^. ,... 56

Er det andre fora for amarbeid? ^..^...^..^{. .}..^.....^............^.. .^...... 57

Europarådet ..^...^.. ..^{. . . .}.. ... ... ... ... ... ... ... ... .... 57

Konferans n for samarbeid og sikk 'het i Europa ... ... .. 58 Norge og -Europa ....^... .... ... ... ... .... ... ... 58

DiskusjonsspørsmåJ ... ... ....^.... ...^..^..^{. . . .}.^{. .}...^....... ....^..^. 59

3.1 Innledning

Den norske Europa-debatten har i hovedsak dreid seg om "ja" eller

"nei" til EØS, EF eller fortsatt handelsavtale. Debatten er preget av at

mang ppfatter disse tre alternativene som de eneste mulige, og at alterna tivene oppfatt s som klare og entydige. Dermed blir det lite rom

for tvi l, høyttenkning og drøfting av·hvilke mål og hvilket Europa vi ønsker. Europa-debatten dreier seg m ID r enn om Norge skal at e på

en hand lsavtale, EF eller EØS. For fagbevegelseJ.1 er det viktig å reise

debatt om mulighetene til samarbeid i Norden og et bredere alleuro­

peisk samarbeid.

Valg under usikkerhet

Norge må velge sitt forhold til Europa und r usikkerhet . En handels­

avtale med EF vil ikk bety at u tviklh1gen i Norge fort etter som før når

de øvrige EFTA-landene enten inngår en EØS-avtale eller øker EF­

medlemskap. Betydningen av EØS avhenger blant annet av om en­

trale EFTA-land kommer med i EF, hvordan EF utvikler seg, og ikke minst hvilke forbindelser de østeuropeiske landene utvikler til EØS og EF. Og et EF-medlemskap kan få ulik betydning, avhengig av om EF fortsetter sin integrasjon i dybden (utvidet overnasjonalt samarbeid), i bredden (flere medlemmer) eller begge deler.

En mer åpen debatt

For Norge og norsk fagb vegelse er det derfor v iktig å skape en mer åpen debatt ^om hvilket Europa vi ønsker, og hvilken retning vi h·or utviklingen kan ta. Det er bred enighet l fagbevegelsen om at Norge ikke skal isolere seg^, og a t i skal fremme politisk samarbeid som

omfatter h le Europa. Det alleuropeiske alternativ knyttes ofte til

ønsket om tettere nordisk samarbeid og om å styrke alleuropeiske in ti­

tusjoner som KSSE og ^Bmoparåd t. Verken EF, EØS eller de foran­

nevnte institu jonene utgjør i dag et reelt alleuropeisk økonomisk g politisk samarbeid^. Spørsmålet er om det kan skapes andre institusj^o­ n r, eller om EF og EØS kan videreutvikles til pilarer i et bredere alleu­

ropeisk byggverk? Og i hvilken sammenheng kan d nord iske land mest effektivt fremme en slik alleuropeisk ut^vikling?

Beskrivelse av alternativene

Dette kapitlet gir en kort beskrivelse av de ulike samarbeidsformene som er aktuelle for Norge, og drøfter forskjeller og sammenhenger mel­

lom dem:

• Hva innebærer et medlemskap i EF?

• Hva innebærer E ØS-avtalen?

• Hva innebærer en fortsatt handelsavtale med EF?

• Hvilke muligheter foreligger for et sterkere samarbeid innen

"region Norden"?

• Hvordan kan Norge bidra til et bredere alleuropeisk samarbeid?

I dette kapitlet b skrives bare hovedtrekkene ved ulike alternativer. De mul ige konsekvenser for Norge og for fagbevegelsen av de ulike alter­

nativene blir d røftet i de etterfølgende kapitlene.

DEL l • EUROPA l ENDRING

30

3.2 Medlemskap i EF

Opprettelsen av EF i 1957 var moti e "t ut fra politiske og økonomi ke mål. EFs ^1/ grunnlov", Romatraktaten, la grLUUllaget f r tableringen av et "felles marked" blant de seks opprinnelige deltakerland. F rmåls­

paragrafen fastslo samtidig at økonomisk samarbeid var et middel til å nå overordnete politiske mål: å skape grwullag for arig fr d i Europa. Økonomisk amkvem og overføring av beslutningsmyndig­

het til EFs institusjoner skull bidra til å n dtone nasj nale motset­

ninger i Europa, og legge grunnlaget for et tettere politisk og kulturelt samarbeid over landegrensene.

EFs utvikling har vært preget av bølgebevegelser, men over tid har tendensen gått i retning av økt integrasjon. I sl utten av 60-årene og i begynnelsen av 7Q-åren bl det lagt fram. . id tgående planer f r å bringe EF-sa marbeidet videre i retning a en økonomisk union og en felles velferds- og sosialpolitjkk. Disse planene fikk ikke umiddelbart politisk gjennomslag.

Utvidelsen av EF i 1972 med Danrruu:k, Irland g Sto 'b 'itannia og den økonomiske krisen j kj lvannet a det første o�epri sjokket 1 1973 satte en bremse for en utdypning av det politisk samarbeidet. Roma­

traktatens mål om et felles marked ble ikke realisert fullt ut. I en situa­

sjon med økonomisk krise og tiltakende arbeidsledighet førte de enkel­

t ro dlem land en p litikk som i praksis hindret utviklingen av det felles marked.

I 80-årene ble EF utvidet med de tre "fattige" sør-europeiske land Spania, Portugal og Hellas. Samtidig er EF inne i sin mest dynamiske og turbulente periode siden inngåelsen av Romatraktaten i slutten av 50-årene. Både en fordypning av samarbeidet og nye utvidelser står på EFs dagsorden.

Oppbygging og institusjoner

EF innta!' en særsti lling blant mt rnasj nale organisasjonel' fordi Romatrakta ten innebærer en formell ov rføring av suverenitet fra medlemslandene til EFs institu joner, og fordi deler av EF-lovgivning­

en har dir kte rettskraft i medlemsland n ^. D viktig t institusjonene

i EF-systemet er Kommisjonen, Ministerrådet, Domstolen og Parla­

mentet.

Beskrivelse av institusjonene

Kommisjonen - EFs utøvende organ

Oppgaver: K mmisj nen overvåker at medlemslandene o b dl·jf·

ten følg r pp sin forpliktel er i forhold til Romatra ktaten og annen EF-l -givning. Samtidig har Kommisjonen eneansvar f r å fremme orslag til ny EF-Iovgi ning.

Sammensetning: De fem største EF-land utpeker to kommisjonæ­

rer, mens de resterende land velger en

Ministerrådet - EFs høyeste beslutningsorgan

Oppgaver: Ministerrådet vedtar felles EF-lovgivning i form av

"direktiver" eller "forordninger". Forordninger er umiddelbart bindende både for myndigheter og borgere i de enkelte land, mens d Lr kti er pålegger med lemslandene å bringe nasjonale lov- og avtaleverk i overensstemmelse m d f iles retningslinjer.

Sammensetning: Ministenådet b står av fag tatsrådene fra hvert av EFs medlemsland. Hvert av de fire store EF-landene har ti stemmer i Ministerrådet, mens for eksempel Danmark og Irland

har tre stemmer. I noen saker åpner Romatraktaten for at Min­

isterrådet kan treffe beslutninger med alminnelig flertall av stem­

mene, i andre saker kreves det 3/4 flertall, og i atter andre kreves det enstemmighet.

Domstolen - EFs "høyesterett"

Oppgaver: Domstol TI dømmet· i tvister mellom individer, bedrif­

t f, EF-insti tusjon r og d enkelte medlemsland, og Domstolen avgir uttalelser om fortolkning av EF-retten.

Sammensetning: Domstolen er sammensatt av en dommer fra hvert av de tolv medlemsland pluss en ekstra dommer for å UlUl­

gå stemmelikhet.

Parlamentet - EFs parlamentariske forum

Oppgaver: Parlamentet var, i hvert fall fram til 1987, i hovedsak et høringsorgan med liten formell beslutningskompetanse.

Sammensetning: Representantene til parlamentet velges ved direk­

te valg i EFs medlemsland. De fire største EF-land velger 81 repre­

sentanter hver, mens for eksempel Danmark og Irland velger hen­

holdsvis 16 og 15 representanter.

Tollunion

EF er en tollunion. Det betyr at alle kvoter og tollskranker mellom EF­

landene ^{l l}UlbYl^'de^s er avviklet. Vider_e har medlemslandene felles ytre tollskranker, g EF fører en felles handel politikk overfor land utenfor EF. Det betyr blant annet a t EF opptrer am.] t i GA TI, og at EF har han­

delsavtaler og a so sierings av taler med eⁿ laⁿ.g rekk land i Europa og den tredje verden.

Felles jordbruks- og fiskeripolitikk

Jordbl'llksp litikken var et sentralt element i EF- amarbeid t helt fra

start n. Den felles jordb^ruk politikken b står a t sinnrikt y t m med garanterte minstep^ri^ser_, som understøttes av subsidier g reg^ule^ringer

fra EFs entrale myndigheter. Det har vært sterk trid innad i EF om jordbruk st^øtte s ^{m l}egger b slag på brorparten av EFs bud jett. EF

jordbrukspolitikk er nå til fornyet debatt, ikk minst som følge av for­

handlingene i GATT del' USA og laⁿd i den tredje ve^rden presser på for å avvikle subsidi r og i mportrestriksjoner. Utviklingen i EFs jord­

brukspolitikk synes å gå i retning av lavere minstepriser, redusert pro­

duksjonsstøtte og økt vekt på bruksstøtte fordelt ut fra miljø- og res­

surshensyn.

Et liknende, men mindre omfattende system med minstepriser og subsidier finnes innen fiskerisektoren. EF tok opprinnelig sikte på en vidtgående samordning og liberalisering av fiskeripolitikken i "det fel­

les EF-hav". Men siden begynnelsen av SO-tårene har de enkelte med­

lemsland fått tildelt nasjonale fiskekvoter basert på den historiske for­

deling av fangstene. Hovedprinsippene for EFs fiskeripolitikk er fast­

lagt i avtaler som løper fram til år 2003.

Ny giv i SO-årene

Framlegginga av Kommisjonens "hvitbok" om gjennomføring av et indre marked i EF fra utgangen av 1992 satte ny fart i EF-samarbeidet.

Hvitbokas planer for det indre marked er et ambisiøst og konkret for­

søk på en gang for alle å få til et felles marked innenfor EF.

Kommisjonens formann, Jacque Delors, argumenterte for at en

ned-DEL l ^• EUROPA I ENDRING

32

bygging av barrierer for handel og fri konkurranse over landegrense­

ne var nødvendig for å få fart på den europeiske økonomien, bekjem­

pe arbeidsløsheten og forbedre EFs konkurranseevne overfor USA og Japan.

Planen vant oppslutning hos EFs medlemsland, og denne enigheten ble formelt bekreftet med inngåelsen av Den europeiske enhets akten i 1986. Enhetsakten representerte den første endring av Romatraktaten siden EF ble opprettet.

De viktigste elementene i enhetsakten

• Traktatfesting av målsettingen om etablering av et enhetlig marked i EF uten indre grenser fra 1.1.1993.

• Traktatfesting av målsettingen om etablering av et enhetlig marked i EF uten indre grenser fra 1.1.1993.

In document forhold til Europa. (sider 25-178)