DEL 2 • DET INDRE MARKED OG
6.1 Investeringer, utflagging og oppkjøp
Produktive investeringer er en betingelse for økonomisk vekst og full sysselsetting, og slik sett avgjørende for det offentliges finansiering av velferdsytelsene, næringsoverføringene og distriktspoli tikken. Inter
nasjonalisering innebærer økte investeringer over landegrensene. Det er en utvikling som foregår og vil fortsette, delvis uavhengig av Norges forhold til det indre marked.
De norske investeringene i utlandet har økt i 80-årene. Et kjerneterna i EF- og EØS-debatten er hvordan investeringene i Norge og norske investeringer ute vil påvirkes av Norges forhold til det indre marked.
En kan skille mel
l
om fem ulike former for investeringer:1) Investeringer av norske interesser, statlige eller p1,'ivate, i N rge.
2) Norske i nvesteringer i utlandet ved at pr duksjonen i Norge helt el ler delvis l�gges ned. Dette kan betegnes som utflytting eller
"utflagging".
Investering ne kan være motivert ut fra forventning om reduserte produksjonskostnader grunnet lavere lønn, skatter og sosiale kostnader3) Norske utenlandsinvesteringer, for eksempel ved oppkjøp og fusjoner ute, samtidig som virksomheten i Norge opprettholdes. Denne typen investeringer kan være motivert u t fra ønsket om øk t eksport, markedsnærhet, bredere markedsadgang, und rleverandør- og dis
tribusjonsnettverk og bedret k n kurranseposisjon internasjonalt ("markedsmakt"). Slike investeringer kan styrk den norske delen av virksomheten
4) Utenlandske "oppkjøp" av norske bedrifter som innebærer utenlandsk kontroll med de norske bedriftene. Avhengig av konsernets over
ordnete strategi, kan det føre til gradvis nedbyg
gin
g ("uvennlig oppkjøp"), mens det i andre tilfeller kan innebære en styrking av den norske irksomheten, blant annet ved overføring av kapital, teknologi og bedre innpass j nye m arkeder.S) Utenlandske investeringer i Norge som ikke fører til utenlandsk kontroll av den norske virksomheten ("utenlandske porteføljeinveste
ringer"). Denne typen investeringer, enten det dreier seg om risiko
kapital eller tradisjonelle aksjekjøp, er et uttrykk for at virksomhe
ten vurderes som et sikkert investeringsprosjekt. Investeringene kan ha gunstige virkninger for norsk økonomi.
Investeringer som innebærer enten "utflagging" eller utenlandske oppkjøp i Norge med etterfølgende nedlegging av den norske virk
somheten, er uønsket. På den andre siden er det bred enighet om at norske utenlandsinvesteringer og utenlandske investe inger i Norge som styrker norsk næringsliv og sysselsetting, både er ønskelige og nødvendige. Spørsmålet er om norsk næringsliv vil bli mer attraktivt for ønskete investeringer, og om presset for uønskete investeringer vil øke, innenfor eller utenfor det indre marked?
Reduserte utenlandsinvesteringer ved EØS- eller EF-medlemskap?
Etablering av det indre marked vil forsterke næringslivets ønske om å være "innenfor EF" sammenliknet med i dag. Det er derfor rimelig å anta at E0S- eller EF-medlemskap på grunn av likeverdige konkur
ransevilkår vil føre til redusert press for investeringer i utlandet.
Markedsadgangen vil bedres, d iskrimineringen opphøre, og eksport
bedliftene kan opprettholde konkurransepo isjonen overfor konkurre
r nde bedrifter fra land som deltar i EØS eller EF.
Likeverdige konkurransevilkår ved norsk d Ita kelse i det indre mar
ked kan også bedre Norges posisjon som lokaliseringsbase for større konserner i forhold til det nordiske markedet. Det kan styrke omfang
et av ønskete utenlandsinvesteringer i norsk økonomi.
Fortsatte utenlandsinvesteringer ved EØS- eller EF-medlemskap
EØS- eller EF-medlemskap vil svekke motiver knyttet til handelshin
dringer for å investere utenfor orge. Det er likevel en rekke andre for
hold som vil føre til fortsa tte utenlandsinve teringer.
Viktigst er kanskje bedriftene ønske om nærhet til de stor og kjø
pekraftige markedene, dessuten bedre tilgang til leverandør og distri
busjonsnettverk. Et annet forhold er selskapenes ønske om økt mar
kedsmakt. Hensikten kan være å kjøpe utenlandske bedrifte.r / selska
per, for å utvide kapasiteten eller øke markedsandelene, og å kontrol
lere d gjenværende konkurrentene. Det har sammenheng med at kostnadspl'esset ofte møtes med forsøk på stordriftsfordeler ved økt salg/volum. Sammen med utgifter til forskning og utvikling krever det økte markedsandeler. For større norske konserner kan "kjøp av mar
kedsruldeler" være en betingelse for økt omsetning og eksport. Hydros bruk av inntekter fra sin oljevirksomhet til oppkjøp av u tenlandske kunstgjød e.lbedrifter i BO-årene kan være et eksempel på det siste.
Hvordan deltakelse i det indre marked i seg selv vil påvirke norske
"utflaggings"investel'inger eller utenlandske "uvelmlige" oppkjøp i
Norge, er uklart. Samtidig er det vanskelig å se hvilke økonomiske motiver som skulle føre til at omfru1get av slike uønsk te investeringer skulle tilta ved deltakelse i det indre marked. Spørsmålet om tyring og kontroll med investeringsbeslu tningene vil i tor grad være et nasjonalt spørsmål.
Hvordan påvirke investeringsbeslutninger?
Uansett Norges forhold til det indre marked vil det være et press for uønskete investeringer 'a utenlandsk kapital i Norge, og uønskete utenlandsinvesteringer fra norsk næringsliv. Det betyr ikke at det e.l' Uluulig å påvirke de store selskapenes investeringsbeslutninger. Det sentrale spør målet er hvordru1 og i hvilken grad det er mulig å regu
lere uønskete investeringer? Vi kan skille mellom tre hoved ynspunk
ter:
1) Det ene synspunktet vektlegger strengere kontroll med utenlandsk kapital sanunenliknet med norsk, og ønsker gjennom lovveien kon
trol l med utenlandsinvesteringer i Norge (nåværende konsesjons
bestemmelser) .
2) Det andre synSp'lU1k:tet vektlegger også politisk styring via lovveien, men anser spørsmålet om kapitalens hjemland som mindre viktig i forhold til hvi lke krav som stilles til investeringen (forslag til ny konsesjonslov, se avsnitt 4.4).
3) Det siste synspunktet vektlegger en utvikling av eierstrukturer i norsk næringsliv som er mer robuste overfor utenlandsk overta
kelse.
I det følgende skal vi se nærmere på de tre virkemidlene.
Konsesjonsloven som vern mot oppkjøp?
Erfru'ingene det siste tiåret er at industrikonsesjonsloven har vært lite brukt. De siste årenes hendelser med blant annet STK-Alcatel og
DEL 2 - DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
Viking-Askim viser at nåværende konsesjonsbestemmelser er modne for fornyelse.
Dagens konsesjon bestemm.els r regul rer verken etablerte norske bedrifters utenlandsinvesteringer ellel' "utflagging". For utenlandsk
kontrollerte bedrifter i Norge måtte det i så fall ligge l konsesjonsvil
kårene når eierov rtakels n firmel' t d. På den andre siden kan i ndus
hikonsesjonsloven ha virket prev ntivt overfor uønskete eierskifter.
Strid spørsmålet
i
forbindelse med forslag til ny lndustrikon e na jonal styringsmidl r og unngå EFs bestemmelser om "frie kapitalbeveg Iser". En mer aktiv bruk av dagen konsesj nslo vil mer enn
oppveie det norsk og utenlandsk kapital opplever om ugunstige investeringsbetingelser utenfor det indre marked.
Endrirlg av industrikonsesjonsl ven lik at den lkk forskjell be
handler norsk og utenlandsk kapital, er motstanderne følgelig som uheldig og uønsket. Det b grunnes med at det er fOl'skjell på norsk og u ten landsk kapitaJ i denne amm nheng n. Lettere tilgang for ut n
landsk kapital kan repl'esentere en trussel om oppkj p, " lakting" og utflytting a norsk virksomhet. Det kan i s1n l'ur hemme utviklingen. av teknol gi, kompetanse og for knings- og utviklingsarbeid i norsk øko
nomi. Det er også hevdet at vi kan pore en mer aggressiv linje når det gjelder nedlegging av norsk produksjon fra utenlandske iel'int re sel�
lik for eksempel Vlking-Askim-saken demon tærer.
Norsk og utenlandsk kapital
Ti Jhengerne av 11 rsk deltak Ise i det indr marked undel'streker også betydningen a nasjonal kontroll med investeringene. Men vekten leg
ges i større grad på konsesjonsvi lkårene enn på kontrollen med uten
landske eierandeler. Argumentet r blant armet at utflagging .ikk bar er knytt t til utenlandskeide selskaper.
Videre vurderer tilhengerne en handelsavtale om mindre gun tig for investeringsnivå t j Norge. D t gj Ider omfanget av øn kete mve -teringel' både fra norsk og utenlandsk kapital. Argumentet er for det første at konkwTansevilkårene ved investeringer i Norg vil være d år
l igere eller mer usikTe enn ved investering i et EØS-eller EF-land. For det andre blir kostnadene ved å investere i det indr marked vesentlig lavere sanunenliknet med i dag hvis Sverige blir medlem av EØS eller EF. Grensen m llom Ol'ge og det indre mark d vil da flyttes fra den andre siden av Skagerrak til sven kegren en.
Oppkjøpspress og norsk næringsliv
Sammenliknet med de fleste europeiske nasjon r har Norge en mindr robust ei rstruktm i form av by jerskap, egenkapital og store, lang
siktige investorer. D t gjør norsk næringsliv mel' ål'bar overfor opp
kjøp. Spørsmålet for både tilhengere og mots æ ndere er 11 vordan en kan utvikle mer robuste eierstrukturer for å hindr uønskete oppkjøp. Den store ffentJjge oljeformuen gjør spørsmålet om statens rolle iktig i denne sammenhengen.
Alle medlemsland hal' utviklet sine former for protek joni roe og . ikring av en nasjonal eierbase, uten å bryte m d EFs formelle i kk -dis
kriminerende regelverk. J 'lY kland er bankene og industrien tett am
menv vd gjennom kryssei r kap og styrer presentasjon. Bankene står
for en aktiv industripolitikk, mens industrien på sin side har få proble
mer med finansieringen, også i tilfeUer der egenkapitalen e ' lav. I Frankrike skjer beskyttelsen via statl ige eierintere ser j forretningsban
kene og direkte i industrien. Den svenske beskyttelsen kjenn tegn ved n kombinasjon av krysseierskap, institusjonelle investorer og tek
niske barrierer for selskapskontrolL
Tekniske barrierer for selskapskontroll
For å motstå uønskete oppkjøp har vi i Norge, på samme måte som i Sverige og Europa eners, et system av ulike tekniske barrierer for sel
skapskontrolL Det gjelder i første rekke ulik aksjekla s r (A- og B
aksjer) som omfatte av ulike stemm begrensninger og grader av omsettelighet. EF�kommisjonen forsøker her å legge prinsippet om ikke-d i kri minering til grunn. Ved deltakelse i det indre marked kan detfor våTt system med A-aksjer med høy stemmerett u ten at de omset
te på bø 'sen, og omsettelige (frie) B-aksj r med lav stenunerett, kom
me under press. Dette er foreløpig uavklmt og har så langt møtt sterk motstand fra flere m dl mslm1d og tor deler av det europeiske næringslivet.
Hvilk regler EF velger, vil ha stor b tydning f r norsk næring liv, både for forholdet mellom nasjonale eiergrupperinger og for spørsmå
let om ut nlandske ei randeler og innflytelse. Både blant tilhengerne
g mot tanderne av d t i ndre marked synes det å være enighet om at i uansett trenger overgangsordninget" med u like former for tekniske
barrierer.
!(a1npen om investeringene
EF- og EØS-debatten om oppkjøp og utenlandske .inve terh1ger har i
stor grad fokusert på konsesjonsbestemm 'l ene. Spørsmålet om inves
teringer og orges forhold til EF bø i tillegg ha et større perspektiv.
mternasjonaliseringen av økono ien har ført til en pågående konkur
ranse meUom nasjoner og regioner om å tiltrekke seg kapital og inves
teringer. En nasjonal parallell til denne utviklingen er kommunenes innbyrdes konkurranse m å tiltrekk investeringer og sysselsetting ved utbygging av i.ndu,su·itomte�:, tilr ttelegging av illfrasu'uktur og komn1.unale etableringstilskudd. Pres t fra næringslivet for gtmstige etableringsbetingelser og lavere kostnadsnivå via reduserte skatter, avgifter og lønnskostnader er et u"ekk ved kapitali ti k konkurranse.
Det gjelder også for norske lrk omheter, enten vi er innenfor ell I utenfor det indre marked.
Det kritiske spørsmålet, både for tilhengere og motstandere av norsk deltakelse i det indre marked, er hvordan vi kan unngå at nasjoner
ender opp i en alles kamp mot alle i forsøkene på å tiltrekke seg inves
t ringer for å sikre økonOmisk vekst g sysselsetting.
Økt pIod uktivitet, lønnsomhet og forny Ise kan for det enkelte land bIdra til å redusere pr sset mot en. lik ensidig skatte- g kostnadskon
kurrans . Omvendt vil lav produktivitet og svekkete konkurransevil
kår øke næringslivets press for lønnsnedslag g eduserte offentlige avgifter.
For EØS- og EF-tilhengerne trekker disse forholdene i retning a at nasjonale reguietinger må utfyl les med internasjonalt samarbeid.
Overnasjonalitet kan. være nødvendig for å motvirke internasjonal kapital og multina jonale selskapers forsøk på å spille nasjonale myn
digheter ut mot hve.randre. EF behandle.r nå et direktivforslag om gjen
sidig inn ynsrett i den nasjonale skattelovgivning for å unngå skatte
konkurranse (ikke en del av EØS-avtalen). EF-tilhengerne mener at utviklingen av en leUes og samordnet skatte- og avgiftspolitikk i EF kan bidra til å hindre at na jon 1'S kamp om kapi talen og hwestorene fører
DEL 2 · DET INDRE MARKED OG NORSK ØKONOMI
92
til økt katt konkurranse ("skattedumping") mellom regioner. EF- og EØS-motstanderne mener at N rge vil ha bedre muligheter til å kon
trollere kapitalbev gelsene ved nasjona le lover og internasjonalt sam
arbeid utenfo ' d t indre marked.