Det sosiale handlingsprogram og

norsk velferdspolitikk ... . . ....^..^{. .}..^..^{. . .}.. . . ..^..^..^..^..^... . . :. 114 Betydning for Norge . . . ..^{. .}. .^{. . . .}.. . . ..^{. . . . .}.^{. . . .}.. . . ..^..^..^{. . .}.. . . ..^{. .}. 114 Nærmere om atypisk arbeid .^..... . . ..^.......^...^{. . .}.^{. .}..^..^{. .}.^{. . . . .}... . . 114 Hva med den nordiske modellen? ^{. . .}.^{. . .}..^{. .}.^..^{. . . .}...^.. .^{. . . .}..^{. . .}.^{. .}.^.. 115 8.6 Likestilling .^....^{. . . .}.^... . . ...^....^..^.....^..^...^{. . . .}.. . . ...^{. .}..^...^..^.... . .^.. ... 115 Sysselsetting ... ... ... 116 Likelønn, ikke-diskriminering og sosiale rettigheter ^..^....^{. .} 116 Politisk deltakelse og muligheter til innflytelse ....^{. . .}..^... . . 117

8.7 Mot en europeisk velferdspolitikk? .^..^{. .}...^{. .}.. . . ....^{. .}...^{. .}.^{. . . . .}. 117 Diskusjonsspørsmål ^{. . . . .}.^.....^..^{. .}.^....^{. . .}.. . . ....^..^..^{. . . . .}.^...^..^{. . . . .}.^{. . . .}. .^..^. 118

8.1 Innledning

Fagbevegelsen har vært en pådr'

v

^{er i ut}viklingen av

velierdsstaten

^og

i al'beid t for

l

ikestilling^. Mye tyder på at kampen for veLtel'd og lik -s

t

^illi

n

g vil tilspisses i de kommende år.

På tross av at oljesektoren setter Norge i en gunstig økonomisk situ­

asjon, har den norske velferdsstaten slitt i motbakke det siste tiål'et.

Høyrebølgen i 80-årene førte til nedskjæringet· og privatisering^. De sosiale problemene er økend , og det blir større forskje

l

^ler mel lom folk.

Dette er langt på vei felles problemer som hal' l'ammet v l ferdspolitik­ ken. i alle de europeiske land.

Utfordl'ingen for fagbevegelsen er ikke bare å forsvare velferdssta­

ten, men å fornye og intensivere arbeidet fol' velferd og likestilli

n

^{g. En}

politikk for ful l sysselsetting vil antakelig være det viktig te bidraget for å nå fagbevegel ens velferdspoli tiske mål .

Kampen for vel ferd og lik

e

^sti

l

^{l ing} vil stå både på hjemme- og borte­

bane. Både i EF og EØS vil velferdspoJitikken i alt vese

n

^{tlig forbli et}

107

I

.. .

DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ

108

nasjonalt anliggende^. E ntu il virkninger fo ^. norsk elfel'ds-og like­

sti11ingspolitikk er d Is knyttet til mM kte øk nomiske mekarri mer, dels til spørsmålet om u tviklingen av en velferdspolitisk dimensjon innenfor EF-og E0S- amarbeidet.

Diskusjonen i dette kapitlet vil bli konsentrert om seks delspørmål:

• Hvor spesiell er den norske velferdsstaten?

• Kan endringer i Norges forhold til EF påvirke offentlig sektors inn­

tektsgrunnlag?

• Hvordan vil rett til fri bevegelse for personer påvirke norsk trygde­

lovgivning?

• Hva kan utviklingen av felles regler på det sosialpolitiske området i EF og EØS bety for norsk velferdspolitikk?

• Hva vil skje med likestillingen i EF og EØS?

• Er det ønskelig med en velferdspolitikk på europeisk nivå?

8.2 Hvor spesiell er den norske velferdsstaten?

Oppbyggingen av en omfattende velferdsstat er ikke et særnorsk feno­

men. En rekke europeiske land bruker tilsvarende eller større summer til velferdsformål enn vi gjør i Norge.

Den norske helsesektoren er ikke spesielt stor sett i forhold til lan­

dets

samlete ressur er. orge har valgt å begrense omfanget av rent priva­

te helsetilbud, som kommersielle ykehus, for å sikre l ik tilgang til hel­

setjene ter. Dette stiller store krav ti l kvalitet og ressursbruk i den

offentlige helsetjenesten.

Sverige Nederland Belgia Frankrike V est-Tyskland Danmark Norge Finland Irland Storbritannia

II -- o'=- : .

::.,._ ___ • '_1

40 I

Figur 8.1 Offentlige utgifter til velferdsformål i Norge og utvalgte europeiske land i prosent av BNP, 1987.

Norge bruker klart mindre på sosiale tjenester - eldreomsorg, støtte til funksjonshemmete og barneomsorg - enn våre nordiske naboland.

Heller ikke i forhold til sentraleuropeiske land ligger de offentlige utgifter til sosiale tjenester på et høyt nivå i Norge. Blant annet er den norske barnehagedekningen lav i internasjonal målestokk. Til gjengjeld er kvaliteten høy på barnehagetilbudet i Norge.

Hva med trygdene?

Trygd systemene i Norge og i de øvrige nordiske land skiller seg ut fra trygd systemene i en rekke kontinentale land. I orge har alle eldr og uføre rett til minstepensjon ll.avh ngig av tidligere inntekt og yrkes­

deltakelse. Trygdesy ternene i de fleste land på kontinentet er derimot utel ukkend basert på prinsippet om opptjening. Folketrygden sørger for en viss omfordeling av inntekt mellom menn og k inner og mellom inntektsgrupper. Det er imidlertid et tankekors at mange kvimler i Norge hav ler på minstepensjon til tross for lange perioder med del­

tidsarbeid . år det gjelder nivået på tilleggspensjoner tiL arbeidstakere med lang yrkeskarriere, ligger Norge på ingen måte l fremste rekke.

Innstramminger i tilleggspensjonssystemet som trer i kraft fra 1 . 1 .1992,

forsterker dette bildet.

Den norske sykelønnsordningen fra 1978 blir ofte trukket fram som verdens beste. Det er få land i Europa som har en offentlig sykelønns­

ordning m d 100 % kompensasjon fra første fraværsdag, men i de fles­

te land har sterke grupper i arbeidsmarkedet forhandlet seg fram til supplerende ordninger som gir det samme resultatet. Det spesielle med den norske ordningen er derfor fØl·st og fremst at den sikrer like rettig­

heter for alle arbeidstakere.

Den norske arbeidsledighetstrygden skiller seg ikke ut i et europeisk perspektiv. Den er ikke lettere å få, den er ikke vesentlig høyere enn i

andre land, og en kan ikk gå på trygd spesielt lenge.

Evnen til å opprettholde full sysselsetting har vært et fundament for den norske velferdsstaten. En permanent høy ledighet vil skape store sosiale problemer og bidra til å undergrave norsk vel ferdspolitikk.

Offentlig sektor og kvinnene

Framveksten av offentlig tjenesteproduksjon i Norge har vært et vesentUg bidrag til å nå målet om full syss lsetting og skape arbeids­

muligheter for kvinner. Resultatet er høy kvinnelig Yl·kesd ltakelse i forhold til andre land. Nesten halvparten av de yrkesaktive kvinnene arbeider i offentlig sektor.

o Sverige ' 0 -' Norge

Prosent _ V-Tyskland Frankrike _Spania 100

O O O O

O O

O O O

80 9 O _O ^O O

60 40 20

O 2S-29 30-34 3S-39 40-44 45-49 50-54 5S-59 60-64

Figur 8.2 Kvinnelig yrkesdeltakelse i Norge og i utvalgte europeiske land, 1989-90.

109

I

DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ

1 10

Det er fortsatt slik at kvinner jevnt over tjener mindre enn sine mann­

lige kollegaer, og fortsatt er forskjellene mellom menn og kvinners yrkesvalg store. Slaget om likestillingen er derfor langt fra vunnet.

Skattenivå

Det total^· skattenivået i orge el" høyere em\. j mange EF-land, men klart lavere enn i Sverig og Danmark. Samtidig avviker den norske skattestmkturen på visse områder fra det om er vanlig i andre euro­

peisk land. Indh' kte skatter i f rm av moms og særavgifter på alko­

hol, tobakk, bi ler o v. utgjør en relativt stor del av de totale katteinn­

tektene i Norge. Også dette er et trekk vi har til felles med våre nordis­

ke naboland.

Spania

Italia

Storbritannia Vest-Tyskland

Belgia Norge

Nederland Danmark Sverige

80 I

III

Inntektsskatt/trygdeavgift Moms og særavgifter

D

^Andre

100 I Skattenivå i % av BNP

Figur 8.3 Skattenivå og skattestruktur i Norge og i utvalgte europeiske land, 1988.

8.3 Offentlig sektors inntektsgrunnlag

Finansieringen a v offentlig �enester og overføringer foru tsetter stor skatteinntekter.

Høy

^skattesat er og et br dt skattegrunnlag er sam­

men med en stor verdiskapning viktige fundamenter for velferdssta­

ten.

Hvordan kan et EF-medlemskap, en EØS-avtale eller fortsatt han­

delsavtale påvirke norsk skattepolitikk og dermed finansieringen av velferdsstaten?

Skattepolitikken er ikke direkte berørt av EØS-avtalen. Formell har­

monisering av moms og særavgifter er derimot en aktuell problemstil­

ling hvis Norge søker medlemskap i EF.

Skattepoli tikken kan komme under press uansett hvilken tilknyt­ ningsform Norge velger^. Hensynet til konkurran eevnen spillet

økende rolle i den hjemlige skattepolitiske debatten. Med frie kapital­

bevegelser kan de enke1te nasjonalstater bli tvunget til å konkurrere om

investeringer ved å tilby lave satser i kapital- og bedriftsbeskatningen.

De seinere årene er det en rekke eksempler på at land reduserer satse­

ne i personbeskahungen og i arbeidsgiveravgiftene som et virkemid­

del for å bedre konkurranseevnen. Det gjelder også i Norge.

Muligh tene til å finansiere en stor offentlig sektor er i siste instans avhengig a politisk vilje i Norge og av . ekst og konkurran edyktig­

het j norsk økonomi.

EF-medlemskap og de indirekte skattene

EF har i en årrekke arbeidet med harmonisering av moms- og særav­

giftssystemene i medlemslandene i forbindelse med planene om det indre marked. Sommeren 1991 kom Ministerrådet til enighet om over­

gangsregler for de indirekte skattene som skal gjelde fra 1 . 1.1993 fram ti1 1997. Når det indre markedet trer i kraft, skal moms- og særavgifts­

system ne legges om i EF slik at avgiftene ikke lenger oppkreves ved grensepassering^, men inne i det nkelte land. Videre vedt k Mini ter­

rådet å innføre minimumssatser for moms og aIkohol- og tobakksav­

gifter. Momssatsene på standardvarer skal være minimum 15 % og på visse nødvendighetsvarer minst 5 %. Fo særavgiftene er det i tillegg vedtatt målsatser, som medlemslandene ikke har lov til å bevege seg bort fra.

Med dette vedtaket er det i prinsippet fritt fram for medlemslande­

ne å opprettholde bøyere satser enn de felles minimumssatsene. EFs

regler vil derfor i liten grad legge formelle føringer på norsk avgifts­

politikk^. Virkningene for Norge vil først og fr mst være knytt t til

avviklingen av grensekontrollen og utsiktene til en økning av grense­

handelen^. Etter 1993 kan forbrukerne i EF fritt reise og handle i nabo­

land med lavere moms og særavgifter. Det kan i sin tur tvinge høy­

satsland som orge til å justere ine satser nedover mot det nivået som gjelder i nabolandene. Det er vanskelig å gi presise anslag for twa det­

te kan bety for Norge ved et eventuelt med lemskap. Effektene avhen­

ger av avgiftspolitikken i Sverige og Danmark, som i dag har høyere satser på en del områdel' eIm orge. Det er viktig i d nne sammenhen­

g at Danmark i en overgangsperiode fram til 1997 har fått anledning til å opprettholde kvotebegrensninger på pri atp rsoners import av sprit og tobakksvarer.

Felles miljøavgifter i EF

EF har andre skattepolitiske initiativel' på dagsordenen. EF^-landene el'

blitt enige om å innføre felles miljøavgifter i EF i form av en avgift på CO2-utslipp g en gener 11 avgift på energi ( e for ø rig kapittel 9). EP innfører slike avgifter av miljømessige hensyn, men miljøavgifter kan samtidig utgjøre en kjæl'kommen ny inntektskilde for de nasjonal statskassene. U tviklingen av felles miljøavgifter fOl'hindrer ikke at enkelte medlemsland kan legge seg på høyere satsel� sa lenge slike avgifter ikke involverer grensekontroll eller virker proteksjonistisk.

Skattekonkurranse eller felles EF-regler?

Videre diskuterer en i EF å samordne bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Gjennomføringen av frie kapitalbevegelser kan føre land en ut i en uheldig innbyrdes konkurranse om å senke nivået på kapital^- og bedriftsbeskatningen^, og det er blitt vanskeligere for na,sjonale myn­

digheter å hindre skatteunndragelser^. Dette er som nevnt et problem alle land står overfor.

EF arbeider med å utvikle systemer for gjensidig innsyn som kan for­

hindre skatteunndragelser og hvitvasking av penger, og EF-Iandene­

diskuterer å harmonisere kapital- og bedriftsbeskatningen. Utvik­

lingen av felles EF-regler kan bli et viktig bidrag til å opprettholde en effektiv kapital- og bedriftsbeskatning som finansieringskilde for de nasjonale velferdsstatene.

Problemet med skattekonkurranse kan også oppstå i forhold til tryg­

deavgifter og personlige iJmtektsskatter. Hittil har ikke flytte strømme­

ne j EF hatt et slikt omfang a t de kan regnes som noen vesentlig trussel

mot de nasjonale skattesystemene^. 0kt mobilitet av personer med høy

DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ

1 112

inntekt og høy marginalskatt kan på sikt skape behov for felles regler som kan forebygge uønsket skattekonkurranse.

Utviklingen av felles EF-regler på skatteområdet blir hemmet av kravet m enstemmighet i Ministerrådet. Hensynet til velferdsstatens finansiering kan tale for innføring av flertallsbeslu tninger på skatte- g avgiftsområdet. Dette er et spørsmål som d i kutere på EFs regjering -konferanse om den politiske lmion.

EF-medlemskap -fordeler og ulemper

Ved medlemskap i EF kan særavgiftene på alkohol og tobakk bli pr s­

set n dover. Norske myndigheter står imidlertid fritt til å kompensere dette gjennom økt beskatning av andre kilder. En eventuell senkning av avgiftene på alkohol og tobakk betyr likevel tap av et helsepolitisk virkemiddel.

Ved et medlemskap i EF vil Norge kunne delta i EFs beslutningsor­

ganer når det gjelder den videre utviklingen av EFs skatte- og avgifts­

politikk.

EØS-avtalen og skattepolitikk

Skattespørsmål har ikke vært et tema i EØS-forhandlingene, og de norske grensekontrollene blir ikke berørt av EØS-avtalen. Dermed vil Norge ha muligheter til å opprettholde moms og særavgifter på et høy­

ere nivå enn de øvrige europeiske land. Det kan likevel oppstå prak­

tiske og politiske problem r med å opprettholde den nåværende avgiftsstrukturen der om Sv rige gjennomfører store reduksjoner i sine moms- og særavgiftssatser. Det vil føre til økt grensehandel over Kjølen og skape behov for en nitid og ressurskrevende grensekontroll.

Den store offentlige sektor i Sverige setter imidlertid gren.ser for hvol' langt svenskene kan gå i retning av avgiftsreduksjoner.

Skattekonkurranse og hensynet til norsk konkurranseevne kan i praksis i nnsnevre mulighetene til å ha vesentlig høyere satser i kapital­

og b driftsbeskatningen og i personbeskatningen enn det som gjelder internasjonalt. Ska ttepoJitikk n i EF-landene vil dermed uansett legge føring r på norsk politikk.

EØS-avtalen åpner for et utvidet samarbeid mellom EFTA-landene og EF om miljøpolitikken. Det kan gi Norge en mulighet til å påvirke utviklingen av felles miljøavgifter i hele EØS-området.

Handelsavtale og skattepolitikk

Ved en fortsatt handelsavtale vil Norge bevare formell frihet i skatte­

politikken. Likevel er det, som ved EØS-alternativet, spørsmål om hvor stor den reelle politiske handlefriheten vil være. Faren for skattekon­

kurranse gjelder også selv om Norge står utenfor EF og EØS.

Spørsmålet er hvilken politikk det faktisk er mulig å få til i Norge gitt de .internasjonale rammevilkår og styrkeforholdene i norsk politikk.

Om orge velger å stå utenfor det indre marked, vil trolig nærings­

livet kreve kompensasjon for dårligere markedsadgang i f rm av gun­

stige rammevilkår - blant annet på skatteområdet. Det kan bli van­

skelig å stå imot slike krav hvis det samtidig er tendenser til utflagging og synkende investeringer i Norge.

Finansieringen av offentlig sektor er avhengig av en positi utvik­

ling ⁱ norsk øk nonti. J kapittel S drøftet vi risikoen for at Norge vil oppleve lav re økonomisk vekst og en svakere konkurransesituasjon, dersom vi velger å stå utenfor det indre marked. Formell frihet i skat­

tepolitikken må derfor vurde 'es opp m t eventuelle negative effekter for norsk økonomi ved å stå utenfor EF g EØS. Høye skattesatser kan ikke redde velferdsstat n hvis skatt�grwuuaget skrumper.

Med en fortsatt handelsavtale vil Norge være uten direkte innflytel­

se på EFs skattepolitikk og utviklingen av miljøavgifter i EF og EØS.

Hvis EF-og EØS-landene \l"edtar regler og avgifter som monner både miljøpolitisk og statsfinansielt, blir det lettere for N rge å innføre lik­

nende avgifter på hjemmebane. Sterkere overnasjonal regulering i skat­

te-og miljøspø:rsmål kan altså få gunstige irknIDger for norsk offent­

lig sektor selv om Norge i kke selv deltar direkte.

8.3 Fri bevegelse for personer

EØS-avtalen og et eventuelt medlemskap i EF innebærer at Norge for­

melt blir en del av et stort europeisk arbeidsmarked med fri bevegelig­

het for arbeidstakerne. Borgere fra et annet EF- eller EØS-land skal ha rett til å ta jobb i org , og norske mynd igheter vil i så fall ha plikt til å gi oppholds tillat Ise. Videre kan borgere fra andre land i en periode på tre måneder ta med seg arb id ledighetstrygd fra hjemlandet og oppholde seg i Norge for å søke jobb. Tilsvarende rettigheter vil gjelde for norske lønnstakere og arbeidsløse som søker seg til et annet EF­

eller EØS-land.

Retten til fri bevegelse i EF har hittil bare omfattet arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende samt deres familier. I 1990 vedtok EF tre nye direktiver som sikrer fri bevegelse for studenter og alders- og ufø­

repensjonister. Forutsetningen er at disse gruppene ikke skal være til økonomisk byrde for vertslandet. Direktivene er innarbeidet i EØS­

avtalen.

Teknisk koordinering av trygder

For å legg til rette for fri bevegelighet har EF u tviklet regler for teknisk koordinering av medlemslandenes trygdesystemer. Regl ne omfatter a l.ders-, uføl'e- og etterlattepensjonel� ykeh'Ygd, fødselspermisjon, arbeidsledighetstrygd og barnetrygd . Koordineringsreglene, om også skal gjelde i EØS, forbyr diskriminering etter na jonal itet, og de skal sørge for a t arb idstakerne ikke taper trygderettigheter når de tar jobb

i et annet land. Pensjoner skal beregne forholdsmessig etter den fak­

tiske oppljeningstid i de nkelte land, og opp�ente trygderettigheter skal utb tales selv om personen flytter ut av landet.

I praksi avviker ikke disse reglene vesentlig fra de bilateral avta­

len vi allerede har med en rekke land i og utenfor EF. Norske trygde­

regler må likevel endres på visse punkter ved en EØS-avtale og et EF­

medlemskap.

Konsekvense1' for folketrygden?

Reglene for tildeling av arbeidsledighetstrygd må endres slik a,t nO.r ke arbeidsløse kan ta med seg norsk ledighetstrygd til et alU\et EF-/ EØS­

land i en tremåneder periode. Et annet eksempel er reglene for tilde­

ling av bametrygd. De må endres slik at EF-/EØS^-borgere som arbei­

der i Norge, fål' rett til norsk barnetrygd selv om barna oppholder seg

i et annet EF-land.

I til legg til slike form l le tilpasning r kan det bli behov for ndrin­

ger i de eksisteren.de trygde�'egler for å unngå urimelig store trygde­ utbetalinge:r til utenlandske borgere om har arbeidet i Norge i en kor­

ter p riode. Reglene for beregning av u førepensjon ble nylig endret slik a t ikke utlendinger skal kunne gjøre bav på fun uførepensjon fra folketrygden etter et kortvarig opphold i Norge^. Liknende endringer kan bli aktuelle for overgangsstønad til enslige forsørgere, hvis denne

trygden blir inkludert i koordineringsreglene.

113

1

DEL 3 ^.. ARBEID, VELFERD OG MILJØ

1 14

8.5 Det sosiale handlingsprogram og norsk velferdspolitikk

Arbeidet med den sosiale dimensjon i EF er omtalt i kapittel 3. EFs sosi­

ale charter om arbeidstakernes grunnleggende rettigheter ble under­

tegnet av elleve statsledere i november 1989. EF-kommisjonen la sam­

tidig i sitt sosiale handlingsprogram opp til utviklingen av en "sosial sokkel" av minstestandarder i EF når det gjelder arbeidsvilkår, med­

bestemmelse i arbeidslivet og sosial sikkerhet (se også kapitlene 7 og 10). Handlingsprogrammet omfatter tilsammen 47 tiltak som Kommi­

sjonen ønsker gjennomført innen utgangen av 1992.

De viktigste velferdspolitiske direktivforslagene som ble varslet i det sosiale handlingsprogrammet, dreier seg om:

• beskyttelse av gravide kvinner i arbeidslivet

• foreldrepermisjon

• regulering av arbeidstid

• arbeidsvilkår og sosiale rettigheter for deltids og midlertidig ansat­

te (atypisk arbeid)

• pensjonsalder

• adgang til utdanning og arbeid for motorisk funksjonshemmete Videre er det allerede framlagt, eller det skal i løpet av 1991-92 legges fram, forslag til henstillinger vedrørende rett til betalt ferie, barnepass, målsettinger og standarder i trygde- og sosialhjelpssystemene og tiltak for å bedre de eldres situasjon. I tillegg til direktiver og henstillinger har EF-kommisjonen utarbeidet handlingsprogrammer på områder som likestilling, funksjonshemmete, barn og ungdom og langtidsarbeidslø­

se.

Ennå har arbeidet med det sosiale handlingsprogrammet gitt få kon­

krete resultater i form av vedtatte direktiver. Det er sterke motkrefter både i EF-systemet og EØS når det gjelder å utvikle felles regler på det sosiale området. Beslutningsprosessen i EF hemmes av at det er strid om hjemmelsgrunnlaget, og av kravet til enstemmighet.

Betydning for Norge

EØS-avtalen slår fast at EF- og EFTA-landene skal samarbeide om utviklingen av en sosial dimensjon som kan omfatte hele EØS-områ­

det. En eventuell utvikling av felles velferdspolitiske regler i EF og EØS kan få betydning for norsk velferdspolitikk på flere måter:

• Felles regler i EF og EØS kan i noen tilfeller bidra til å heve standar­

den i forhold til det eksisterende norske lov- og avtaleverket og utgjøre et bolverk mot innstramninger.

• Felles regler i EF og EØS kan motvirke tendenser til sterkere mar­

kedskonkurranse og sosial dumping. Dette kan i sin tur begrense konkurransepresset på våre hjemlige rettigheter.

Mange av de forslagene til minimumsregler som EF-kommisjonen hit­

til har lagt fram, vil få liten praktisk betydning i Norge. Det er fordi en rekke av våre ordninger i dag ligger på et vesentlig høyere nivå. I den norske debatten har det vært uttrykt bekymring for at Norge i praksis kan komme til å tilpasse velferdspolitikken til minstestandardene i EF og EØS. Her er det ingen automatikk. Den viktigste politiske striden om standarder i velferdspolitikken vil komme til å stå på hjemmebane, uansett om vi velger en fortsatt handelsavtale, EØS-avtale eller med­

lemskap i EF.

Nærmere om atypisk arbeid

Av de direktivforslagene som EF-kommisjonen har fremmet på det sosiale området, er det grunn til å nevne direktivene om arbeidsvilkår

og sosiale rettigheter for deltidsansatte og midlertidig ansatte (dIrek­

og sosiale rettigheter for deltidsansatte og midlertidig ansatte (dIrek­

In document forhold til Europa. (sider 109-117)