Internasjonalisering og regionalisering av økonomien. 20

Endringene i den politiske situasj^onen i Europa hal' sammenheng med endringer i den internasjonale økonomien. Flere utviklingstrekk bærer bud om viktige endringer j rammene for de enkelte lands økonomi:

• endringer i den internasjonale arbeidsdeling, økt rivalisering mel­

lom USA, Japan og EF

• den tredje industrielle revolusjon og datateknologiens gjennom-brudd

• fri kapitalb vegelse og usikkerhet i valutasystemene

• vekst i produksjon u ten vekst i sysselsetting

• flernasjonale selskaper får større makt over økonomiene

• press for liberalisering av verdenshandelen via GATT

• økt regionalisering av produksjon og markeder

Globalisering er et tidsriktig stikkord som viser til at markedskonkur­

ransen og de multinasjonale selskapenes virk omhet i økende grad blir

verdensomspennende. R gionaliseringen innebærer at den ^økonomis­ ke utviklingen i økende grad konsentreres til regionale vekstsen tre som omfatter flere land. Sentral^-E^uropa er en slik region. Disse utvikl ings­

h'ekkene betyr at en økende del av den økonomiske virksomheten kjer på tvers a land gre.n ^ne regionalt g ut ruor nasjonalstat n s kon^­ troll .

Økt makt til flernasjonale selskaper

En drivende kraft i denne utviklingen er de flernasjonale selskapene.

Mange av dem har en omsetning og en intern handel som er større enn BNP i mange små land . Om lag 1/4 av vCl'denshandelen foregcU^' internt i flernasjonale selskaper^. De flerna jonale selskapene legger opp sin

virksomhet ut fra internasj^onale planer. De organiser l' og lokaliserer

produksjon, distribusjon, for kning og administrasjon ut fra hvOl' det er mest hensiktsmessig for å erobre mal'kedsmakt, senke kostnader g omgå skatter, innenfor sel kapets overordnete strategi. De enkelte dat­

terselska pene bl ir d rmed ofte brlkk r i et spill der det ikke er de loka­

le eller nasj nale intere sene i produksjon eller sy selsetting som er sty^­ rende. Utviklingen ved Viking-Askim, EB og STK-Alcatel kan ill ustr -re dette. Konsernene kan delvis sette markedskreftene ut av spill

der-som de ut fra konsernstrategiske hensyn vil erobre kontroll med prio­

riterte markeder. Det sier seg selv at disse selskapene kan utøve stor innflytelse og har maktmidler som nasjonale politi ke myndigheter ofte har lite å stille opp overfor. I kampen om inv steringer og arbeid -plasser, eller stilt overfor trusler om flytting av produksjon, kan na jo­

nale myⁿdigheter bli satt under hardt press.

Veksten i de flernasjonale konsernene reiser nye ppga er for fag­

b vegelsen. Når de strategiske avgjørelsen fatte i moderselskap i andre land, blir de nasjonale bedrift demokratiske rettigheter av begrenset verdi. Og når k nsernet kan spille fagforeningene i datter­

selskap i forskjellige Land ut mot hverandre i tarifforhandlingene, blir nasjonal solidaritet utilstrekkelig^. Dette r bakgrunn n for den euro­

peiske fagbevegelsens kamp for fenes europeiske rettigheter til kon­

sernfaglig amarbeid. De flernasjona le selskapene skaper ikke bare konsentrasjon (sentralisering). Oppdeling av lskapene i lvstendige resulta tenheter (divisjonalisering) og desentralisering kan bidra til å splitte opp fagforeningene og forhandlingssystemet.

Utenlandsinvesteringer og kamp om markedsandeler

Gjennom flere tiår har det skjedd en kraftig økning i verdenshandelen . Dette har i liten grad skjedd ved a t de enkelte landene spesialiserer seg i bestemte næringer. En vesentlig del av varebyttet mellom landene skjer innenfor de samme bransjer og næringer. Den økonomiske inte­

grasjonen og sammenvevningen over landegrensene skjer i økende grad ved markedsmotiverte investeringer. Forutsetningen for å vinne markedsandeler er ofte at bedriften er lokalisert i markedet. Selv om kostnadsforhold og naturlige fortrinn spiller en viktig rolle, preges konkurransen stadig sterkere av kampen om kundenes oppmerksom­

het, der markedsføring, service, leveringssikkerhet, kvalitet og presi­

sjon får økende betydning. Dette er noe av bakgrunnen for at norske selskaper i BO-årene har økt sine investeringer i utlandet, særlig i EF, og at utenlandske selskaper kjøper opp norske bedrifter. For små land er det viktig å sikre nasjonal eierkontroll og medvirke til lokalisering av moderselskapene i internasjonale konserner i hjemlandet, både for utviklingen av arbeidsplasser og for industriell kompetanse.

Regional integrasjon

I 70-årene var d t bekymring i mange indu trial iserte land for at pro­

duksjonen skulle flyttes til lavko tland i den tredj v rden. I praksis har dette baT skjedd i en viss utsb:ekning. Riktignok har enkelte a iati ke utvikl ingsland tilkjempet seg en viktig rolle i verdensøkonomien. Men u-landenes krise, transportkostnaden og tidsfaktorens økte betydning ser ut til å h indre en ytterligere utplassering av produksjonen i fj rne land. Tvert imot hevder mange at det omvendte skjer, at investorene vender hjem til de industrielle sentra. Liknende mønstre er tydelige i Europa: Trass i betydelig vekst i middelhavslandene går de tunge investeringsstrømmene mot de sentrale kjøpekraftige områdene i Mel lom-Europa.

hlternasjonali eTingen er altså kjelUletegnet v d en kombinasjon av global spredning og regional konsentrasjon av d n industri ile pro­

duksjonen: Regionale vekstsentre kan en fume i Stillehavsr gionen, enkelt deler av Latin-Amerika, l Nord-Am rika og Europa. Slike regi­

onale vekstpoler er ofte kjennetegnet av velutviklete nettverk med gjensidige handelspolitiske og kulturelle forbindelser, felles infrastruk­

tur og gjensidig utfyllende næringsstruktur.

I Europa har enkelte utpekt de nordiske land og østersjølandene som

.. sørafrikanske SADC-landene (Mosambik, Zimbabw , Zambia, Ang la o.a.) har plan r om t tort felles marked med Sør-Afrika som motor når

De internasjonale utviklingstrekk som er beskrevet i dette avsnittet, rei­

ser nye s ørsmål både for fagbevegel^sen og for politike^rne. inter­

vist. I denne situasjonen kan EF komme til å innta en sentral rolle i den sikkerhetspolitiske utformingen av det nye Europa.

Europa, USA og Norges rolle

Fagbevegelsen har alltid vært en tilhenger av internasjonalt samarbeid for fred og nedrustning. Nedbyggingen av blokkene i EUl' pa og utvik­

ling av en mer selvstendig europeisk sj kkerhetspolitikk er t framskritt.

Samtidig er mange i norsk fagbevegelse skeptiske til at EF kan bli en sikkerhetspolitisk stormakt i Europa.

Hvilken utenriks- og sikkerhetspolitisk rolle ønsker Norge å spille i det nye Europa? Norge er strategisk plassert som et flankeland i NATO i Sovjetunionens nærområde. Nordflanken vil trolig få en viktigere rol­

le i USA og NATOs globale forsvarsstrategi . Hvis Norge står utenfor EFs sikkerhetsssamarbeid, reiser dette spørsmål om hvordan Norge ' skal unngå å havne i en utenrikspolitisk posisjon med økt avhengighet av USA.

2.7 N asj onal fornyelse og europeisk