EØS-avtalen mellom EFTA-landene og EF legger opp til et bredt poli
tisk og økonomisk samarbeid. I formålserklæringen slås det fast at par
tene forplikter seg til å arbeide for:
• å etablere et dynamisk og enhetlig økonomisk område, basert på fel
les konkurranseregler og juridiske kontrollorganer
• å ta vare på og videreutvikle miljøet ut fra prinsippet om bærekraf
tig utvikling basert på føre-var-prinsippet
• å videreutvikle samarbeidet på grunnlag av et høyt beskyttelsesnivå for helse, sikkerhet og miljø
• å utvikle den sosiale dimensjon, herunder likestilling mellom kvin
ner og menn og hensynet til forbrukernes interesser
Avtalen innebærer at regelverket for det indre marked, med enkelte unntak, skal gjelde for hele EØS-området. Videre skal partene utvikle felles institusjoner for beslutninger, konfliktløsning og overvåkning av avtalen, og ordninger for gjensidig informasjon og konsultasjon mel
lom EF og EFTA-landene. Regler som skal gjelde i EØS-området, skal vedtas ved enighet mellom EF og EFTA-landene.
Før vi beskriver EØS-avtalen nærmere, skal vi kort gå gjennom den historiske utviklingen bak avtalen.
Historisk. bakgrunn
-EFTA og EF
Etter oppr tteisen av EF i 1957 tok Storbritannia initiativ til et samar
beid mellom de øvrige vest-europeiske landene for å fr nune frihandel
og økonomi k samarbeid. I 1959 ble EFTA (Det etu'opeiske frihandels
forbtmdet) opprettet med Sto 'bri tannia, Danma 'k, Sverige, orge, Portugat Sveits og Østerrike som medl mmer. I Stockholm-konven
sjonen ble grwmlaget lagt for et EFTA-samarbeid uten innslag av over
nasjonal myndigh t. A talen inneholdt nødve.L1.dige minimumsregler
for å fremme am hand eL Hovedmålsettingen var å fjerne toll g meng
demessige handelshindringer for mdu trivarer. Det ble også tatt med
enkelte spesialbestemm Iser for å sikre handel med jordbruk -og fis
keriproduktel". I 1990 bl det etablert fulJ frihandel med fiskeriproduk
ter innen EFTA.
Fram til 1973 eksisterte EF og EFTA side om side som to særskilte fri
handelsområder. Utvidelsen av EF i 1972 til også å omfatte Stor
britannia, Danmark og Irland endret imidlertid forholdet mellom EF og EFTA. Med siktepunkt å etablere et fel le frihandels nu-åde f r ind us
trivarer ble det inngått handelsavtaler mellom hVe.L·t enkelt av de gjen
stående EFTA-landene og EF.
Luxembourg-prosessen
Neste skritt i forholdet mellom EFTA og EF var overgangen til et direk
te samarbeid meL l m EF og EFTA som gruppe fra m idten av 80-årene.
Den nye tilnærmingen mel l m EF og EFT bygde på to forhold: 1 1984 var hel Vest-Europa i realitet n blitt et toll- g kvotefritt område for handel med 111d usb:ivarer. Det andr forholdet gjaldt de omfattend
økonomiske pr bl mene med økt arbeidslø het i mange europeiske land etter 1973. EØS-begrepet knyttes ofte til et møt i Luxembourg i 1984, men det ble ikke avklart hvor langt EFTA-land ne var villige til å gå i et nærmere samarbeid med EF. Luxembourg-møtet startet likevel en prosess som skulle lede fram til en felles europapolitikk for EFTA
landene.
De ambisiøse planene i EF om etableringen av det indre marked gjorde et sak-til-sak-samarbeid på uformelt grunnlag lite egnet. Det
DEL 1 • EUROPA I ENDRING
indre marked reiste en rekke spørsmål som lå utenfor de eksisterende handelsavtalene. Hvis også EFTA-landene skulle delta, var det blant annet nødvendig å etablere egne politiske organer, kontrollorganer og domstoler.
I januar 1989 inviterte EF-kommisjonens president Delors EFTA
landene til /I et nytt og mer strukturert partnerskap med felles beslut
ning - g administrati organer" . EFTAs regjeringssjefer gav et posi
ti t svar på EFs u tfordring (Oslo-erklæringen). Dette ble startsignalet til en lang kartl gging pr ses og etter hvert forhandlinger mellom EF og EFTA om en EØS-avtale, som skal tre i kraft fra 1 . 1 .1993. Denne stra
tegien fikk bred støtte både i det norske Stortinget og i norsk, nordisk og europeisk fagbevegelse.
I LO-kongressens uttalelse fra 1989 heter det: "Kongressen slutter seg til arbeidet for å gjøre EFTA til et �enlig redskap for norske og andre EFTA-lands interesser overfor EF. EFTA må nyttes som et felles forhandlingsorgan, slik at vi kan stå sterkere sammen med andre land i framtidas forhold til EF. Derfor må vi styrke EFTA-samarbeidet og EFTAs organisasjon./I
Hovedtrekk ved EØS-avtalen
EØS-avtalen legger opp til et bredt politisk og økonomisk samarbeid mellom EFTA-landene og EF når det gjelder økonomi, handel, miljø, utdanning, arbeidsliv, sosiale spørsmål og forskning.
Beslutninger om videreutvikling av samarbeidet skal fattes ved enighet mellom EF og EFTA-landene i EØS-rådet, som består av med
lemmer fra Ministerrådet i EF, EF-kommisjonen og EFTA-landenes ministre. Beslutninger om gjennomføringen av avtalen skal fattes i EØS-komiteen, som består av representanter fra EF-kommisjonen og EFTA. Beslutninger skal fattes med enighet mellom partene, som skal tale med en stemme. I tillegg opprettes et rådgivende parlamentari
kerorgan, en rådgivende økonomisk og sosial komite med represen
tanter for arbeidslivets parter, en EØS-domstol og et overvåkningsor
gan for å kontrollere at konkurransereglene overholdes.
Et hovedelement i avtalen er fastlegging av vilkårene for EFTA-lan
denes deltakelse i det indre marked. Gjennom EØS-avtalen vil de vest
europeiske landene utgjøre verdens største frihandelsområde. EØS er ikke en tollunion, selv om det på enkelte områder skal gjelde felles regler overfor land utenfor samarbeidsområdet.
Som redegjort for i avsnitt 3.1, bygger EFs indr mru:ked på en avvik
ling av fysiske, skattemessige og tekniske hindringer for handel mel
lom deltakerlandene. EØS-avtalen går ikk lik langt. Den bygger på EFs regelverk for det indre marked, men rommer unntak blant annet når det gjelder fiskeri, jordbruk og skatteharmonisering. Avtalen vil føre til at EFs bruk av antid umpingtiltak overfor norsk industri bort
faller (se kapitlene 4 og 5).
Grensekontrollene vil opprettholdes mellom EØS-land og EF-land (fysiske hindringer) . Varer, �enester og personer som passerer en gren
se mellom et EF- og et EFTA-land, kan kontrolleres og registreres.
Avtalen vil ikke innebære at offentlige skatter og avgifter harmonise
res i EØS-området (skattemessige hindringer, se kapittel 8). EF-land som har et avgift nivå over EFs minimumsregler, kan ikke sikre seg mot økt grensehand l, m.en EFfA-landene kan motvirke dette gjen
nom grensekontroller. Avtalen bringer heller ikke Norge inn i en felles jordbruks- eller fiskeripolitikk.
På det politiske området legger EØS-avtalen opp til samarbeid mel
lom EF og EFTA om utdanning, forskning, miljø og den sosiale dimen
sjon. En viktig forskjell fra et EF-medlemskap er at EFTA-landene ikke vil delta i EFs nåværende og planlagte sikkerhets-, forsvars- og
uten-rikspolitiske samarbeid. EFTA-landene vil heller ikke delta i EFs øko
nomiske og mon tære union med felles valuta og felle sentralbank
system. De fleste EFTA-landene har imidlertid på ensidig basis knyttet sine valutaer til EF-valutaen ECU.
EØS-avtalens hovedområder
Avtalen inneholder en prinsipiell erklæring om målene for øko
nomisk, sosial og miljømessig utvikling i Europa - preambelen.
For å fremme disse generelle målene har avtalen følgende hoved
områder:
• Likev rrug deltakels i et felles EØS-marked med fri bevegelse fm; varer,
tjenester, personer
og l<apital, gjennom innarbeiding av EFs l vverk, herw1der EFs konkurranseregler• Etablering av egne EØS-institusjoner for videreutvikling, gjen
norpløring og overvåkning av avtalen
•
Styrket
marked adgang for næringer som ikke er dekket av det indre mark d, blant annet for fisk og visse landbruksprodukter• Opphevels av EFs såkalte antidumpingtiltak ( minsteprisavta
ler, kvotao guleringer os .) mot norsk bedriftru'
• R gl r og målsettinger fot" osial politikk, forbrukerpolitikk, miljø ern, utdanning, fo.rskning g bedriftslovgiving
• Opprettels av regionale fond som kal stimuler økonomisk utvikling i fattige regioner i EF
Nærmere om avtalens ulike områder
Utgang pt.mktet for EØS-avtalen er EFs regelverk for de såkalte fire fri
hetene. Forhandlingene har vært gjennomført i fem forhandlingsgrup
per. Det følgende er n kort redegjørelse for de sentrale områdene i avtalen, med utgangspunkt i forhandlingsgruppene:
1) Varer
2) Tjenester og kapital 3) Personer
4) Områder utenfor det indre marked (blant annet sosial dimensjon, miljøvern, FoU, små og mellomstore bedrifter)
5) Rettslige og institusjonelle spørsmål (EØS-organ)
Hensikten med dem1e gjennomgåelsen er i første rekke å gi en stikk
ordmessig oversikt over avtalen, u ten at den er ment å være utfyllen
de. Nærm re beskrivelser og drøftinger av de forskjellige bestemmel
sene er gjort fortløpende i de etterfølgende kapitlene.
Varer
Regelverket for bevegelse av varer vil omfatte mer enn halvparten av det samlete EØS-regelverket. Det gjelder blant annet:
• Felles konkurransepolitikk via ensartete regler. Konkurransereglene vil overvåkes og håndheves av et EFTA organ (se kapittel 4.5 og 5). EFs bruk av antidumpingtiltak bortfaller.
• Statsstøtte. Målet er å bygge ned konkurransevridende statsstøtte i EØS. Et viktig spørsmål har vært muligheter for videreføring av norsk distriktspolitikk. Norge har fått et tillegg i avtalen som åpner for at "svært lav befolkningstetthet" kan anvendes som grunnlag for distriktspolitiske tiltak. Avtalen åpner for videreføring av hoved
trekkene i norsk distriktspolitikk, med mindre noen av tiltakene (i første rekke eventuell direkte pris- og driftsstøtte) vil virke direkte konkurransevridende i forhold til gjeldende regler i EF (se avsnitt 4.3).
DEL 1 • EUROPA I ENDRING
42
• Offentlige innkjøp. Prinsipp t er at større ffentJig innkjøp ska l leg
ges ut på åpent anbud i EØS (se av nitt 4.2 og kapittel S).
• Toll og opprinnelsesregler. Opprinnelsesreglene avgjør hvilke varer som skal være toll frie og dermed omfattes av EØS-r glen om fri sir
kulasjon. Val' r som er produsert l t land ut nfor EØS, vil ikke kun
ne sirkulere fritt i EØS. Avtalen legger opp til en forenkling og for
bedring av gjeldende regler i forhold til handelsavtalen av 1972.
Blant annet ved at produsenter i EFTA-landene gis adgang til å "leg
ge sammen" samtlige produksjonsprosesser som utføres i EØS
apparatet, noe som gir EFTA-produsentene samme vilkår som EF
prod usentene.
Ressurssamarbeidet f rhand les bilateralt, m 110m Norge og EF.
• Jordbruk. Landbruk politikken omfattes ikke av EØS-avtalen (se
avsnitt 4.3). Økt markedsadgang for rundt seksti landbrukspl' duk
t r fra EF, samt økt markedsadgang for flere norske produkt (al< -vitt, blomkål m.v.).
• Tekniske handelshindringer. Et av de sentrale målene med EØS-avta
len har ært n dbygging av ulike tekniske handelshindringer ved
fell S regler for standarder og prod uktkrav. D isse spørsmålene berø
rer helse, sikkerhet g miljø, og av lalens formål paragraf har lagt et høyt b kytt Is sni å til grum, for det v idere samarbeidet innen EØS. N rg kan videreføre merkeb stemmeiser og forbud mot asb t, løsemidl r o.l. (se avsnittene 7.5, 7.6 g 7.7).
• Energi. Energipolitikk i EF reguleres i dag nasjona l t, men det pågår en p li tisk dragkamp mellom m dl mslandene om innh Idet i en
eventuel l felles en l'gipolitikk ("EFs indre energimarked "). I tillegg pågår det forhandlinger mel lom 28 land, i og utenfor EF, m et eur -p isk energicharter. Hovedtrekk ne i norsk energipoliti kk og for
val tnin.gen av energiresstITsene endres ikke a EØS-avtalen.
• Offen.tlige handels1I101'/.opoler. Medi i naldep tet og Stat ns kornforr t
ning er ut til å miste sine monopolsi tuasjoner. Vinmonop lets til-1ing når det gjelder im,pOl't og detaljjomsetning, er u klar. Med hen
ViSnll1g til Virunon polets helse- g sosialpolitikk mener represen
tanter for regje 'ingen å ha belegg for at Vinmonompolet kan fort
sett ro idag. En beting Ise et at ordningen i kke virker k nkur
ransevridende.
Kapital
ogtjenester
Utgangspunktet i EØS-avtalen er at nasjonale og utenlandske investo
rer ikke skal forskjellsbehandles, og at det ikke skal være hindre for kapitalb vege1ser over landegrensene. Det får i første rekke virkning
er ror valutareguleringen og viss konsesj nsb stemmeIser. oppheve kravet om at bligasjonslån lagt ut i det norske markedet må ha norsk emi j0l1s1eder.
• Konsesjonslovgivning. Avtalen innebærer at konsesjonsbestemmelser som forskjellsbehandler utenlandske og innenlandske investorer, oppheves. Det gjelder i første rekke industrikonsesjonsloven og lov
om fin.an ieringsvirksomhet. Avtalen hindrer derimot ikke bruk av konsesjonsvilkår som likestiller norsk og utenlandsk kapital. NOl'ge hal' en overgangsordnlng fram til 1995 for å a vv ikle forskjellsbe
handlend konsesjonsregler. Norske myndigheter arbeider med for
slag til nye k nsesjonsbe temmme]ser (se avsnittene 4.4 og 6.2).
Konsesjonsplikten ved kjøp av landb 'uks- og skogseiendommel' kan beholdes, på samme måte som be temmelsene om bo- og drive
plikt. Reglene for utlendingers kjøp av fritidseiendommer kan opp
rettholdes.
Eiendomsretten og forvaltningen av olje- og gassressursene til
ligger nasjonale myndigheter og berøres ikke av EØS-avtalen.
EØS etablerer felles r gler fo handel med �enestel' mellom deltak r
landene. De viktig te oml'åden der norske regler vil tilpasses EØS, er finansielle tjenestel� transport og t lekommunikasjon.
•
Finansielle tjmestel'.
Avtalen vil i første rekke berøre bank, forsikring og hand J med verdipapirer. D t vil blan.t ann t innebære at enkeltpersoner og bed rifter kan tegne livsforsikring og skadefor ikringer, med unntak av yrkesskadeforsilaing, på tvers av landegren ene.
Banker og kr dittinstitusjoner skal kunne opprette filialer direkte i andre EØS-land. Tilsynet med filialen vil tilligge myndighetene i det landet der banken har hovedbase, basert på gjensidig g dkjen
ning av tilsynsregler.
• Transport. Avtalen omfatter vei- og jernbanetransport, skipsfart og luftfart, både når det gjelder felles konkurranseregler og ordninger med konsultasjoner mellom EØS-landene ved utbygging av vei- og jernbanenett. Generelt kan avtalen gi norske tran pOltb drifter bl' -dere markedsadgang. Avtalen åpner for såkalt kabotasj _ Det vil si at en tTansportbedrHt kan ta interne oppdrag i et annet land, noe det ikke har være anledning til tidligere.
Avtalen innebærer blant annet felles regler om vekt og dimensjo
ner for lastebiler, samt kjøre- og hviletid.
Fra 1998 vil alle personbiler eldre enn fire år innkall s til kontr li hvert annet år, og følgelig føre til stor omlegginger av norske kon
trollnltineT. Alle ttmge kjøretøyeT (over 3,5 tonn) skal kontrolleres hvert år.
Fri bevegelse for personer
Endringer i reglene fo ' arbtddssøkende mellom EØS-land berører spørsmål knyttet til al'beidsmarkedet, utdanning og kvalifikasjoner, sosiale rettigheter, innvandring og grensekontroll.
• Arbeidsmarkedet. I EØS-avtalen er hovedregelen at enhver EØS-bor
ger har rett til å oppholde seg i et medlemsland inntil tre måneder for å søke arbeid, forutsatt at vedkommende ikke faller landet til økonomisk byrde. Får vedkommende arbeid, har han/hw1 rett til opphold. I motsatt fall kan den. arbeidssøkende bli bedt om å f date land
t
(s avsnittene 7.1 og 7.2). Studentel; skoleelever og pensjonjster kan gså bosette seg i et annet EØS-land uten å søke oppholds
tillatelse, forutsatt at de har egen finansi ring.
Avtalen gir Norge en b skyttelsesklausul som kan iverksettes hvis deler av arbeidsmarkedet som følge av stor arbeidssøking fra EØS
land skulle utvikle seg svært ugunstig. Bruk av klausulen kan møtes av mottiltak fra andre EØS-land.
Norge kan innføre bestemmelseJ.· for å hindre sosial dumping ved at norske Jønns- og arbeidsvilkår ved lov b l ir gjort gjeldende oven
for utenlandske beruuter / al'beidsta kere på (midle -tidig) oppdrag i Norge (se avsnittene 7.3 og 7.4).
DEL 1 • EUROPA I ENDRING
'.
• Utdanning. Avtalen legger opp til gjensidig godkjenning av utdan
ninger med mer enn tre års varighet. Det er stor uenighet i EF om samordning og gjensidig godkjenning av håndverksfagene, og utdanninger under tre år er følgelig ikke regulert i EØS-avtalen.
Prinsippet for godkjenning av ulike sertifikat og autorisasjoner er at hvis et bevis er utstedt av de rette myndighetene i et land, så skal de også godkjennes i de andre. Også i dette tilfellet gjelder det yrker med minst tre års utdanning.
• Trygde- og sosiale rettigheter. Prinsippet i avtalen er at EØS-borgere som får arbeid i et annet land, har de samme trygderettighetene og opp*ningsbetingelsene som landets egne borgere. Til grunn for trygdeytelsene ligger blant annet at trygdeordninger som er oppar
beidet i et EØS-land, skal kunne følge personen ut av landet. Videre gjelder at rettigheter opparbeidet i ulike land, skal kunne summeres for å fylle minstekravene for rett til pensjon.
Personer som oppholder seg i Norge uten arbeid, vil ikke ha ret
tigheter i norsk helse- og sosialsystem. Avtalen omfatter EØS-bor
gere, flyktninger og statsløse.
I praksis avviker ikke EØS-reglene om teknisk koordinering av trygdereglene vesentlig fra de avtalene Norge i dag har med en rek
ke land i og utenfor EF (se kapittel 8).
• Innvandring og grensekontroll. Grensekontrollen reguleres ikke av EØS-avtalen, og vil fortsette som i dag. Asyl- og flyktningpolitikken vil ikke omfattes av avtalen (se avsnitt 7.1).
Områder utenfor det indre marked
I tillegg til reglene for bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital omfatter EØS-avtalen samarbeid på en rekke forskjellige områder som sosialpolitikk, forbrukerpolitikk og miljøvern. Gjennomgående kjen
netegnes disse samarbeidsområdene av nasjonal politikk, der EFs regler kommer som tillegg.
EØS-avtalen forplikter ikke EF-landene rettslig utover det det som er nedfelt i EF-retten (Romatraktaten og rettsakter som er vedtatt med hjemmel i denne). Derimot bygger avtalen på et sett av politiske for
pliktelser for samarbeidet. De er nedfelt i:
• avtalens forord ("preamble"), som blant annet uttrykker medlems
landenes vilje til å forbedre det ytre miljøet og arbeidsmiljøet, basert på prinsippet om bærekraftig utvikling og føre-var-prinsippet, like
så betydningen av å utvikle den sosiale dimensjon. Det siste komm
mer også til uttrykk ved at EFTA-landene i erklæring har gitt sin støtte til EFs sosiale charter (se kapittel 10)
• protokoler, som blant annet inneholder en rekke målsettinger for samarbeidet i form av politiske anbefalinger og erklæringer, eller ved at de inngår direkte i avtaleteksten
Avtalen legger opp til at EFTA-landene skal delta i EFs forsknings- og utviklingsprogram (ERASMUS) og utdannings- og utvekslingspro
gram for ungdom (COMETT). Dessuten åpner avtalen for norsk del
takelse i EFs samleprogram for finansiering av miljøtiltak og EFs for
brukerpolitiske handlingsprogram, som blant annet tar opp helse-, sik
kerhets- og miljøkrav til varer. Avtalen gir økt adgang til EFs forskjel
lige programmer for små og mellomstore bedrifter.
Oppbygging og institusjoner
Etableringen av et felleseuropeisk økonomisk samarbeidsområde innebærer en rekke rettslige og institusjonelle spørsmål. Hvordan skal en sikre at bedrifter overholder konkurransereglene, eller at offentlige
myndigheter følger reglene for anbud? Hvem skal dømme når det opp
står tvister og uenighet om avtalens innhold? Hvem skal ta initiativ, og hvem skal utrede nye tiltak i EØS? Hvordan skal EFfA-landene kunne påvirke beslutningsprosesser i EF?
Løsningen på disse problemene er opprettelse av egne EØS-organer basert på et såkalt topilarsystem. Hovedprinsippet er etableringen av et system for gjensidig konsultasjon og informasjon mellom EFTA og EF. Det opprettes EØS-institusjoner som motsvarer institusjonene i EFTA og EF. De rettslige og institusjonelle forholdene er fastlagt i EØS
avtalen.
Ikrafttreden før 1 . januar 1993 forutsetter at samtlige 19 lands nasjo
nalforsamlinger og EF-parlamentet har ratifisert avtalen.
EØS-Rådet består av ministre fra EF-landene, representanter fra EF-kommisjonen og EFTA-landenes minister . Rådet skaJ utfor
me politiske retningstinj r, følge opp avtalens gjennomføring og ha ansvaret for eventuelle eJ.1dtlnger i EØS-traktaten. Vedtak kre
ver enstemmighet i rådet. Norge kan dermed i prinsippet blokke
re EØS-vedtak fordi EFTA baserer seg på enstemmighetsprinsip
pet.
EØS-Komiteen består av representanter fra EFTA og EF-Kom
misjonen. E0S-Komit en skal sikre gjennomføring av avtalen, vedta nye EØS-regler og sørg for løpende gjensidig konsultasjon og informa jon om saker som er under utvikling i EF og EFTA. I
tilknytning til Rådet og Komiteen opprettes et Sekretariat.
EØS-Domstolen skal dømme i tvister mellom EF og EFTA, i spørsmål om EFTA-lands håndheving av avtalen og i anker i saker knyttet til konkurransereglene. Domstolen for EØS settes sammen av 5 dommere fra EF-domstolen og tre fra EFTA-lande
ne. EFTA-dommerne deltar på rotasjon mellom hvert lands opp
nevnte dommere.
Som i EF-systemet opprettes det en såkalt førsteinstans-dom
stol i EØS som kan overprøve avgjørelser fattet av EFTAs over
våkningsorgan i konkurransesaker.
Parlamentarikerorganet består av et likt antall representanter fra EFTA-landenes parlamenter og EF-parlamentet. Organet skal bidra til dialog, kontakt og forståelse mellom EFTA- og EF-lande
Parlamentarikerorganet består av et likt antall representanter fra EFTA-landenes parlamenter og EF-parlamentet. Organet skal bidra til dialog, kontakt og forståelse mellom EFTA- og EF-lande