DEL 3 • ARBEID, VELFERD OG MILJØ
10.6 Fagbevegelsens organisering i Europa
Det indre marked og d n politiske integrasjonen j Europa kan bidra til forskjellige uønsket scenarier for fagbev gelsen:
• Faglig oppsplitting, markedstilpasning og økt lojalitet til egen bedrift Iram fo · felle interesser, slik arbeidsgiverorganisasjonen UNICE
ønsker, er en negativ ytterlighet, Med en slik utvikling kan olidarl
teten forvitre og konkurransen mellom arbeidstakerne øke,
• Sentralisering til et topptungt eur peisk fagbyråkrati er en annen negativ yttedlgh t. En slik utvikl ing vil kjennetegnes av øk ld avs l mellom medlemmer og fagfo 'enlngstoppef, sviktend for
ankring på grwU1plan t og svekket nasjonal forhandlingsstyrke.
Utfordringen for fagbevegelsen. vil være cl fremme samarbeid og orga
nisatorisk ny kapning som kan hindre sl ike uønsk te utviklingstrekk.
Valget er ikke enten å sentralis re til europeisk ni å eller å desentrali-r til l.okalt ni desentrali-rå. ppgav n edesentrali-r å ppnc begge d ledesentrali-r v d en strategisk
knj petangsmanøver:
• styrke innflytelsen over viktige spørsmål som avgjøres i internasjo
nale sammenhenger
• styrke den lokale oppslutningen og forhandlingsstyrken i bedrifter og selskaper
Det er derfor behov for organisasjonsledd både på nasjonalt og euro
peisk plan som kan samordne innsatsen på ulike fronter. (Se figour 10.3 på nes ste side.)
Nasjonal organisering er fortsatt grunnsteinen
Utviklingen langs disse dimensjonene bør ikke gå på bekostning av, men komme i tillegg til g bygge på d agen nasjonale organisasjons
former. Selv m na j nale myndlgh ter kan få svekket b tydlting, vil nasjonalstaten for lang tid framover være den sentrale rammen og utgangspunktet for faglig-politisk handling og forhandling '. Euro
peisk minimumslovgivning og europ i k rammeav tal r kan bidra til å endr de ytr ramm v i lkc rene. M n det vil være på nasjonalt og lokalt tivå fagb veg lsen skal forhandle og vinne politisk gjerul0mslag for å
vid
l'eutvikle arbeid miljø, lønnsforhold, opplæring ogbedrifts-TV[RRNA�JO NAU fAGUG[ �TRAT[GmR
EURO-LO
� -
__ ...__ ......
�� ____________________
�
EUROPEISK -...-
OVERGRIPENDE FAGLIGE
SEKTORORGANISERING _1!11!:3 __ ....e_.
STRATEGIER
..... �. REGIONALT SAMARBEID w
NASJONALE ...
'7
LANDSORGANISASJONER KONSERNFAGLIG SAMARBEID
fragmentering-Solidaritet?
- Hvor går grensen for solidaritet?
- Konsekvenser for nasjonal fagorganisering?
Figur 1 0.3 Ulike nivåer for faglig organisering
demokrati i praksis. En kan ikke vinne tilbake på europeisk nivå det en har tapt lokalt eller nasjonalt. Men omvendt er det heller ikke tilstrek
kelig med lokal kampkraft dersom internasjonale beslutninger under
graver grunnlaget for arbejdsplassene.
I alle europejske land har markedsø wnomien det siste tiåret v unnet fram på bekostning av de nasjonale politiske myndigheters styring av økonomi og arbeidsliv. Spillerommet ved ta�'iffoppgjørene er snevret inn. Selv om internasjonale forhold har spilt inn, har sviktende politisk gjennomslagskraft her hjemme bidratt til at fagb vegelsens målset
tinger er kommet på vikende fron t også i Norge. Trusselen. mot fagbe
vegelsens verdier kommer ikke bare utenfra, den kommer også innen
fra i det no 'ske samfurm. Verdikonfliktene følger ikke landegrensene, men sosiale og politiske skillelinjer. Det er få nordmenn som tror at soli
dariteten kan sikres i Brussel. Men det er en utbredt forestilling at soli
dal'iske v rdier har særlig god grobunn i Norge bare vi kan hindre utenlandsk il1nflytelse. Begge oppfab1inger bygger på ønsketenkning.
Kampen for solidaritet må vinnes både på bortebane og hjemmebane.
Euro-LO
Euro-LO er en paraplyorganisasjon med 40 landsorganisasjoner fra 21 land. Euro-LO bl grunnlagt i 1973, men har røtter tilbak til 1952 da gruve- og stå:larbeiderne i EFs forJøpel� Kull og ståhm.ionen, innledet faglig samarbeid. TIdlig i 60-årene okste det ham bredere samarbeid llUl.enfor fagbevegelsene i EF og EFTA, som ble knyttet sammen i Euro
LO da EFTA�landene Danmark og England gikk inn i EF tidlig på 70-tallet. I 1974 ble en rekke kristne fagbevegelser og den kommunistorj
enterte CGIL i Italia tatt opp som medlemmer. Seinere er også det kom
munistorienterte spanske CC-OO tatt opp som medlem. Euro-LO representerer altså fagbevegelser med ulik ideologisk og politisk til
knytning.
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
142
Euro-Las medlemsorganisasjoner representerer ca. 40 % av de 110
millioner arbeidstakere fra EF, EFTA, samt Malta, Tyrkia og Kypros. I
tillegg til nasjonale hovedsammenslutninger er 15 europ�iske bransje
komiteer, det vil si, europeiske forbundssammenslutninger, med. Etter de siste års omveltninger er det innledet samarbeid med fagbevegelsen i Øst-Europa innenfor Europeisk Faglig Forum, og flere av de kom
munistorienterte fagbevegelsene i Sør-Europa søker medlemskap.
Tyngdepunktet av medlemsorganisasjonene har forankring i fagfor
bund som organiserer tradisjonelt manuelle arbeidstakergrupper. Men også funksjonærorganisasjoner som TCO i Sverige og det internasjo
nale forbundet for handels-, kontor- og tekniske funksjonærer (Euro
FIET) deltar. Det siste året er akademikerorganisasjoner fra Danmark og Finland blitt medlemmer. Det norske AF deltar i en liten, konkurre
rende organisasjon, CESI, men har meldt interesse for å bli medlem i NFS, Euro-LO og FFI (Den frie faglige internasjonale)
Euro-LO har hittil bygd på et fritt samarbeid mellom selvstendige medlemsorganisasjoner. Organisasjonen fremmer saker av felles inter
esse, medvirker til samordning av tariffstrategier og øver press overfor internasjonale organer som ILO, EF og EFTA. Videre deltar organisa
sjonen i den sosiale dialogen med arbeidsgiverne og EF. Internasjonalt samarbeider organisasjonene i Euro-LO med den Frie Faglige Inter
nasjonale (FFI) og den kristne arbeiderføderasjonen (WCL).
Selv om Euro-Las medlemsorganisasjoner representerer brede arbeidstakergrupper, er det en prioritert oppgave å styrke bevegelsens organisasjon, oppslutning og slagkraft. Euro-LO har i dag et sekretari
at med rundt 40 ansatte og forholdsvis begrensete ressurser. Det er sto
re forskjeller mellom medlemsorganisasjonenes nasjonale styrke og fagbevegelsens ressurser på europeisk plan.
En lang marsj
Fagbevegelsen står både internasjonalt og på europeisk plan foran en lang marsj,
lik
fagbevegelsel' gjorde nasjonalt ved inngangen til dette århundr t: å til kjempe seg forhandlingsrett, få knesatt felles spillere gler for paTtssamarb idet, finne fram. til gnete arbeids-og aksjonsformer og sikI-e rettigheter til innflyt Ise på den politiske styringen av arb idslivet. Dette stiller nye krav til de nasjonale m dlemsorganisa
sjonene. I hvilken grad er de intere sert og villig til å sats r ssurser og
eventuelt avstå myndighet til de europeiske organisasjonsJ.eddene? 1 hvilken grad vil norske tillitsvalgte og fagforeningsmedlemmer bidra
til å bygge opp en sterkere uropeisk fagorganisasjon?
Mot en europeisk faglig føderasjon?
Euro-LO hru' tatt mål av seg til å bli en reell europeisk fagorganisasjon med mandat til å føre forhandlinger med arbeidsgiverne på europeisk plan, på bransjenivå og overfor flernasjonale elskaper. Dette er neppe
ønskelig i lønnsspørsmål. Men når det gjelder rammevilkårene for arbeidsmarkedet, for eksempel for opplæring, arbeidstid, ferie og pen
sjonsalder, vil en bevegelse mot overnasjonale rammeavtaler kunne
sette grenser for splitt- og- hersk-strategier fra arbeidsgiverne.
•
DEFI - Europeisk forsknings m. Ututt TUTB -Teknisk byrå for helse,
Foreløpig har blant annet bransjekomiteene for offentlig sektor (!SKA) og fOT handels og kontoransatte (Euro-FlliT) utviklet europeiske ram
meavtale!' med arbeidsgiverne. Det er også utviklet a taler om iniOl'
masjon og konsultasjon i en del m ultinasjonale selskaper. EFs regelverk (paragraf 11SB) åpne!' for inngåelse av europeiske avtaler. Men Euro
LO har hittil ikke V1Umet fram med sitt krav om å få knesatt rettigheter til tviste- og sanksjonsprosedyrer for slike avtaler i europeisk lovverk.
Foreløpig har fagbevegelsen derfor vært avhengig av at
arbeidsgiver-143
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
144
ne frivillig kommer til forhandlingsbordet. Euro-LO og UNICE sitt fel
les forslag om høringsrett og lovgivning via europeiske avtaler overfor EFs Traktatkonferanser kan innebære et framskritt. mellom lovveien og avtaleveien? Og i hvilken grad er medlemsorgani
sasjonene villig til å avstå makt og suverenitet til overnasjonale orga
nisasjonsledd?
] 1990 var metall rganisasjonene i Europa ute i forhandlinger i en rekke sentrale medlemsland der blant annet arbeidstidsreduksjoner stod på dagsorden. Dette er et eksempel på tariffspørsmål som vans
kel ig kan vinnes uten inte111asjonal samtidighet og samordning i gj
11-nomføringen. Tysk lG-Metall, som j 1984 kjempet en hard strid for kor
tere arbeidstid, møtte den gang sterk motstand fra arbeidsgiverne, blant annet med argumenter om at kortere arbeidstid ville svekke kon
kurranseevnen. Arbeidsplassene ville bli truet, arbeidstakerne i ulike land ble att opp mot hverandre. Seinere viste det seg at fagforbund i
Belgia og Nederland allerede hadde fått kjempet fram slike ordninger.
Dette eksemplet illustrerer hvmdan en bedre internasjonal samordning
av d t faglige al·beidet kan styrke fagbevegelsens gjelU10mslagskraft. J mal 1990 forhandlet lG-Metal l i Baden-Wiirttemberg fram en avtal om 35 timers arbeidsuke innen 1995. Denne avtalen vil trolig bli retnings
givende for fagforblmd i hele Europa etter at Euro-LO har satt 35-timersuka som prioritert hovedsak i sitt arbeidsprogram for de kom
mende år.
Europeisk forhandlinger og fellesnordisk opptreden?
En eventuel l utviklin.g mot europeiske forhandImger og avta ler er ikke uproblematisk for fagb vegeisen. Innen Nordens Faglige Samorgan
isasjon pågår en debatt om hvilken holdning de nordiske fagbevegel
sene skal innta. I NFS' debattopplegg pekes det på at økningen i vel
fel"dsnivå, spesialiseringen og individualiseringen av arbeidslivet rei
ser nye krav til fagbevegelsen. Arbeidet må i sterkere grad knytte sam
men lønnsspørsmål og kamp for arbeid til alle, utdanning, opplæring og bedre arbeidsmiljø. I forhold til eu ropeiske forhandlinger reises en rekke spørsmål ti l debatt:
• Retten til konsernfaglig samarbeid krever rammedirektiver som fastslår retten til informasjon, konsultasjon og medbestemmelse på konsernnivåer. Men i hvilken grad bør det være et krav at arbeids
takernes m dbesteml11else skaJ skje gjerulom de faglige organisa jo
ner? I mange EF-land skjer medbestemmelsen gjennom ulike direk-te valgte samarbeidsråd (Workers councils), noe som også foreslås i EFs nye regler.
• Hvordan kan den internasjonale fagbevegelsen kjempe fram rettig
heter til støtte- og sympatiaksjoner over landegrensene?
• Hva skal eventuelle emopeiske forhandlinger kunne omfatte, og
hvem skal kUlUle hU1gå dem? Hvordan skal grenseoppgangen mel
lom bransjeavtaler og generelle avtaler skje?
EF-kommisjonen arbeider for tida med utvikling av et felles juridisk rammeverk for forankring av europeiske avtaler. Dette arbeidet peker i retning av at generelle europeiske avtaler kan få allmenn rettskraft (Erga/Omnes-prinsippet) gjennom vedtak i EFs råd. Dette kan skape
gratispassasjer-problemer, det vil si at resultatene av fagbevegelsens arbeid tilkommer alle, også uorganiserte. Videre arbeides det med utforming av ordninger for en europeisk arbeidsrettsdomstol. Den kan få ansvaret for:
• registrering og offentliggjøring av avtaler
• mekling etter oppfordring fra partene med bindende avgjørelser
• å rådgi Kommisjonen
• å reise saker vedrørende forhandlingsprosedyrer
• å fortolke rettstvister
Dersom et slikt system blir gjennomført, reiser det en rekke spørsmål for fagbevegelsen: Hvordan berøres tariffpartnenes autonomi? HvH
ken rolle får nasjonale parlament og nasjonale arbeidsretter? Hvilke nasjonal godkjenning ordninger skal gjennomføres? Hvordan kan regionale avtaler innarbeides? Og hvilken rolle kan de nordiske sam
menslutningene og bransjeorganisasjonene utvikle?
Det er grunn til å tmderstreke at det er usikkert om disse planene vil
bli satt ut i livet. Både UNICE og flere nasjonale regjeringel' er kritiske, og beslutningene vil høyst sannsynlig kreve enstemmighet. Planene illustrerer likevel problemstillinger som er på dagsorden både innen europeisk fagbevegelse og i EF, og som kan bli viktige for norsk fagbe
vegelse i framtida uansett forhold til EF.
Opprustning av kompetanse
Forsterket internasjonalt samarbeid krever opprustning av kompetan
se og organisasjon i fagbevegelsen. De tillitsvalgte vil i framtida i øken
de grad måtte opptre innenfor flerkulturelle sammenhenger. Det stiller nye krav til opplæring i språk, faglig-politiske tradisjoner i andre land, internasjonal økonomi og arbeidsrett. Euro-LO har derfor etter dansk initiativ opprettet "en europeisk faglig skole" for felles opplæring av tillitsvalgte. Likeledes har fagbevegelsen opprettet et europeisk insti
tutt (Teknisk Miljøbyrå) som arbeider med helse, sikkerhet, miljø og europeisk standardisering. Euro-LO har også et eget forskningsinsti
tutt, Det europeiske faglige institutt (DEFI), i Brussel. Dette samarbei
der med fagbevegelsens forskningsinstitutt i medlemslandene, men er langt mindre og fattigere på ressurser. Foreløpig kommer midlene til Euro-LO i stor grad fra EF-kommisjonen, samt noe fra EFTA og EFTA
land.
Internasjonale aksjons/ond?
I framtida vil de nasjonale fagbevegelsene trolig i økende grad måtte bidra med økonomiske midler til slike fellestiltak. Hvis en ønsker ster
kere europeiske samarbeid, må en også utvikle europeiske kampmid
ler. Det forutsetter trolig felles aksjons- og streikefond, slik for eksem
pel de nordiske arbeidsgiverforeningene og hotell- og restaurant
arbeiderforbundene i Norden har opprettet. På Euro-Las kongress i
1991 ble det vedtatt å opprette et fellesfond. Det kan gi håndfaste prø
velser på den internasjonale solidariteten. Hvordan avveie mellom investeringer på Thorbjørnsrud, på Sørmarka, på Youngstorget, i Brussel og i Øst-Europa?
Bransje- og regionsamarbeid
I dag foregår det faglige samarbeidet i Eur()pa på flere nivåer. Den fel
lesfaglige kontakten med EF, EFTA og UNICE skjer via Euro-LO. Men det konkrete og praktiske faglige samarbeidet på tvers av landegren
sene skjer i hovedsak gjennom de europeiske bransjeinternasjonalene, for eksempel ISKA for offentlig sektoransatte, Euro-PrET for handel og
DEL 4 • FAGLIG SOLIDARITET
'.
, I 146
kontor, EMF for jern- og metallorganiserte. Det er i disse organisasjo
nene tarifforhandlinger blir samordnet, og tiltak og aksjoner overfor multinasjonal konserner organiseres. Arbeidsdelingen likner i stor grad på forholdet mel lom 1.0 g forbunden.e i orge. På ikt kan det
te skape spenninger mellom sektorinteresser og f Uesinteresser i noIsk fagbev gelses internasjonal engasjement. Videre v kser det fram såkalte interregionale k nuteer for samarbeid o er landegrensene j bestemte områder ( ikke ulikt samorganisasjonenes rolle i Norge). På nordisk plan skj r d tte gjennom NFS. Kan kj kan d t n -di ke regi
bW1dene i større grad orienterer eg ro t sine europeiske paraplyorga
nisasjoner på bekostning av LO?
Faglig-politisk samarbeid
På nasjonalt n ivå bygger fagb vegelsene på et fagl ig-politisk samar.
beid med sosialdemokratiske og sosialistiske partier. I orden skjer d tt gjennom SAMAK, som er et forum for drøftinger og informasjon mellom de sosialdemokratiske parti ne og landsorganisasjonene. En delene av EF-kommisjonen. I dette perspektivet kan Euro-LO øve inn
flytelse på den europeiske utviklingen, ikke bare gjennom resolusjoner og forhandlinger, men også gjennom allianser med progressive politis
ke krefter i EF- og EF-landene.