• No results found

34. årg. Bergen, Torsdag 18. mars 1948. Nr. 12

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "34. årg. Bergen, Torsdag 18. mars 1948. Nr. 12 "

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fiskets Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

34. årg. Bergen, Torsdag 18. mars 1948. Nr. 12

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang'' s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: wFiskenytf".

Fisker i o v e'r sikt for uken som endte 13. m a r s.

I uken som endte 13. mars var værforholdene høyst utilfredsstillende over størsteparten av ]{ysten, dog noe bedre fo1· Nord-Norges del enn i uken til 6. mars. Vårsildfisket har gjennom uken stadig vært avtakende og har dessuten vært delvis værhindret. Småsildfisket i Tromsfjordene·

har væ1·t ubetydelig, men det antas å være gode utsikter. Torskefish:et' var hind1·et av uvær, men fiskerne har på ny vært ute på de vanlige felter. For Troms og Finnmarks vedkommende viser det seg at fiskefore- komsten.e har forandret seg i mindre gunstig retning. Lofotfisket har vært meget hindret av l'uskevæ1· og det går tregt. Det later til å være bra fiske- tyngde i Vestlofoten. Fra Møre meldes om bra utsikter for to1·skefisket.

Kystfisket for øvrig har væt·t lite. Det meldes om et par gode håbrand- fangster fra fa1·vannepe vest av Shetland og ellers om forekomster på:

Viking banken.

Vårsildfisket.

Værforholdene har hindret fisket ikke så lite - især nordenfor Stad. På Haugesundsfeltene later elet nå til å være praktisk talt slutt n1ed fisket.

I

Eger- sunddistriktet har settegarnskØytene holdt det gående fortrinsvis på Siragrunnen, hvor fisket har vært til dels bra på enkelte flekker. lV1ot slutten av uken slo elet til med en del fiske i Bremanger, hvor elet er satt noen landsteng på opptil 3000 hl, samt har vært tatt noen snurpefangster. På SunnmØre har en del dri- vere ligget klar for å gå ut og prØve med nor ds j Ø garn, men været har hindret.

Ukefangsten av vårsild ble på 200 721 hl og i alt er det nå fisket 3 360 957 hl vårsild, hvorav bl. annet saltet 574 329 hl. Det samlete utbytte av vintersild- fisket er på 7 402 389 hl mot ifjor på samme tid

5 180 15 l hl.

Det later til allerede nå å være en del forekomster av forfangstsild kanskje fØrst og fremst i Sogn og Fjordane og på MØre. Den skal til dels være mer småfallen enn vanlig.

Snuh1:ldjisket.

I Nord-Norge er elet ,blitt tatt 2 snurpefangster i siste uke, nemlig 600 hl på Ersfj ord og 400 hl på Katfjord- begge to i Troms. Utsiktene for fiske

i

Tromsfjorclene er gode, men værforholdene må bli bedre.

Torskefiskeriene.

V ærforholclene ble noe bedre enn i foregående uke, men langt fra tilfredsstillende. Driften ble imidlertid gjenopptatt og det viser seg at forholdene på fiskefel- tene har forandret seg under uværet. Det framholdes således nå både for Finnmark og Troms vedkom- n1ende at forekomstene både av torsk og hyse er min- dre enn de var og til dels viser det seg også å ha seget opp ny og mer småfallen fisk Værforholdene forbØd imidlertid 'mer omfattende forsØk

I P.inn11W1'k sies det å være lodde under kysten og

derfor dårlig med fisket. I siste uke ble elet i Øst-

Finnmark fisket 124 og i Vest-Finnmark 313 tonn

torsk - tils. 437 tonn. I alt er det

i

fylket fisket

(2)

Nr. 12, 18. mars 1948

9839 tonn torsk mot 8518 samtidig i fjor. Det

et

hengt 619, saltet 4345 tonn, produsert 4017 hl tran.

I Tro ms hadde en gj ennomgåencle et par dages sjØvær for de fleste fiskevær. Fangstene ble helst små. En del fiskere drar til Lofoten og noen vet ikke bestemt hvordan de skal innrette seg. En del fartØyer planlegger s j Øsalter-tur til Finnmark. Ukefangsten i fylket ble 663 tonn, best for HillesØy med 186 og Berg og Torsken med 179 tonn. I alt er elet fisket 9018 tonn, hvorav saltet 4465 tonn, hengt 132 tonn, tilvirket 4796 hl damptran og saltet 907 hl rogn.

I

fjor samtidig var partiet på 15 826 tonn.

Fra Vesterålen og Yttersiden av Lofoten forelig- ger ikke elet al j meldinger. Ukefangsten i distriktet som helhet var på 811 tonn - noe mer enn i fore- gående uke - men ellers nærmest smått.

I

V ester- ålen er elet nå fisket tils. 6978 tonn, for Yttersiden (Borge og GimsØy) 2560 tonn- tils. 9538 tonn mot 21 206 tonn samtidig i fjor. Det er hengt 1020, saltet 4043 tonn, produsert 4763 hl clamptran og saltet 712 hl rogn.

Lofotfislr:et

var også i siste uke delvis værhinclret. De stØrste fisketyngcler står nå i V estlofoten, mens det heller ser litt svakere ut med forekomstene i Midt-Lofoten.

I

Øst-Lofoten er elet svært skralt. Garnfisket har fort- satt holdt seg best, mens linefangstene i Vest-Lofo- ten enkelte dager så noe n1er lovende ut. Partiet er nå på 27 805 tonn- ukeØkningen var på 8129 toi1n mot 19 695 tonn tilsvarende uke i fjor. I fjor på samme tid var totalpartiet på 73 776 tonn. Det må nå sies at fisket ligger avgjort svakt an, og det skal meget gode vær- og driftsforhold til for å nå opp i normalårsavkastning. Av årets parti er saltet 18 008, hengt 1695, hengt til rotskjær 9, saltet som filet 759, brukt til ising 6692, til hermetikk 24 og til ferskfilet 618 tonn. Det er dampet 12 089 hl tran, tungsaltet 4314, sukker saltet 3 544, hermetisert 1 l 078 og iset 370 hl rogn. Deltakelsen i fisket er nå på 5030 båter med 19 988 mann mot 5223 båter med 19 842 mann samtidig i fjor. Av kjØpere stasjonert på land er frammØtt 318, av kjØpefartØyer 218. Det er 70 tran- damperier, derav 4 seilende, i drift. Fisken begynner så smått å få lavere leverinnhold.

I

uken måtte elet resp. 860 kg garn-, 940 kg line- eller 960 kg juksafisk til for fremskaffelse av 1 hl lever. Garnfisk veiet 41 O kg, line- og juksafisk 380 kg pr. 100 stk. Tranpro- senten var 50 - uken fØr 51. Det vanlige spØrsmål om hovedtyngden av flåten kommer til å fortsette driften over påske reises n1ed stØrre spenning i år.

Det foreligger ingen visshet for hvordan det går - men i Lofoten mener en at fiskerne ikke kommer til å reise hjem.

Torskefisket for Helgeland ga 3 tonn i ukefangst,

i

Vikna var det fullste\1clig landligge og intet kvan- tum, mens fisket i SØr-TrØndelag ga 25 tonn.

I

JJ!I øre og Romsdal er det bra utsikter for fisket, n1en værforholdene har vært svært dårlige.

I

uken hadde en garnfangster opptil 7-800 stykker på Lesta bukta, SunnmØre og snØrefangster på 300-3 50 stk. Fylkets ukefangst var på 405 tonn og i alt er det fisket 15 28 tonn mot 996 tonn samtidig i fjor.

Det alt overveiende av både fisk, lever og rogn er brukt fersk.

Landets sam,lete torslcefislr:e

har gitt 58 572 tonn, mot i fjor samtidig 121 803 tonn. Det må sies at partiet nå ligger svakt an. Gjen- nomsnittsutbyttet de foregående 10 år var på dette tidspunkt 64 69 5 tonn.

Kystbankfisket var lite siste uke. MØre melder således om et tlkeparti på melloni bare 4 og 5 tonn.

MålØy hadde 20 tonn, hvorav 14 tonn torsk og 6 tonn kveite.

I-I åbrandfisket

I siste uke ble elet ilanclbrakt tils. ca. 25 000 kg hå- brand fordelt på 5 turer. To som fikk 9 og l O 000 kg hadde vært vest av Shetland. For Øvrig var det også bra med fisk på Vikingbanken, men driften lite sammenhengende, grunnet ti vær.

f()Jstfisket for øvrig.

Det for årstiden vanlige seifiske og torskefiske med garn utfor Bremanger-VågsØy har forelØpig gitt svært små resultater - helst grunnet dårlige værforhold. Ellers meldes elet nå også om mindre seifiske i Rogaland - muligens også her grunnet mindre gode værforhold. Fra Stavanger meldes. det at elet fiskes ganske bra for Tananger, hvorfra det i siste uke ble tilfØrt 10 000 kg div. fisk. Fra KarmØy fikk Stavanger 50 000 kg sei. På SØrlandet går elet bare så som så med kystfisket. Det foregår dog noe garnfisk etter lyr og sei, som i uken tils. for hele strekningen Langesund-Flekkefjord ga 12-14 000 kg. Utfor Flekkefjord foregår elet også et for års- tiden vanlig kveitefiske med ukefangst 2500 kg.

Relr:er.

På SØrlandskysten ble elet i uken fisket om lag 8000 kg reker, hvorav elet meste ble solgt innenlands og til Sverige. I Ryfylkefjorclene ble det fisket 1200

kg

reker.

Le'lJCNdefislc.

Det minker etterhvert av med levenclefisken.

I

siste uke ble Trondheim tilfØrt 32 000 kg og Bergen

14 000 kg.

(3)

Nr. 12; 18. m·ars1948

Rapport nr. 7 om torskefisket pr. 1313 1948.

---~~--~----~---~--~----~--~----~---~---~--~--~----~---·

.I(g. fisk pr.

Uke- l

o o

stk.

1 _ _ _ A_nv_e11delse Lever Rogn

Tran- Antall Damp- til

Distrikt

fangst fisk Hl. lever pro- fiske- Antall Total- Hengt Saltet Fersk - Filet tran annen Saltet Fersk

sent fark. m~nn fangst tran m · m.

F innmark y in ter fiske Troms ... . Lofotens opps.d ... . Lofoten forøvrig}

Vesterålen · · · Helgeland-Salten .. . Nord- Trøndelag ... .

437 663 8129 811

3

Sør-Trøndelag . . . 25 sløyd

250-450 380-410

tonn tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

900-1400 35- 60 860- 960 50

l 9839 619 43+5 48421 33 4017 - 777 412

l71

ll16 9018 132 4465 1)4155 266 4796 1261 907 4304

2)5030 19988 27805 8)170+ 4l18767 12)67161 618 12089 - 5~7858 9)11448 - - 95381 1020 4043 6)4472 3 4763 567 712 13)5175

- - 3791 55 3 321 - 176 34 6 289

54 - ~9 - - 22 7 11) - - 24

Møre og Romsdal ... __ 40_5_

1

_ _ 3_00_-_3_50_

1

700-1100 52 142 567 4361 - 33 10)4J3 - - 11)25 - 206

5()7 1456 1528 - 11 3)1450 67 215 - l 10, 16)399

Tils. 10473

---=---

58572 3530 31667 2238ll~l 26056 1887 10270 22257

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark

Lofotens Lofoten

Helgeland Nord- Møre Fersk

forøvrig Sør- Hengt Saltet Fersk

l

Vårf. Troms opp s.d. -Salten Trøndelag Trøndelag og Tils. tonn tonn tonn filet

Vinterf. og Vester- Romsdal tonn

ålen

1948 til13/~ 9839

-

9018 27805 9538 379 20 436 1528 58572 3530 31667 223811 994 1947 -16/3 8518

-

15626 73776 21206 543 141 997 996 121803 20337 74362 25604 1500 l946 -16 /3 - - 11097 74559 17115 599 230 1434 2716 107750 23108 67133 16758 751

1945 -10/i, - - 2688 22386 723.5 291 - 1038 1259 34897 2450 7582 23375 1490

1944 -11/a 2319 - 1922 32543 7788 399 24 606 752 46423 3691 10658 30183 1891

1943 -13/s 3831 - 3800 18422 5771 70 - 40 377 32311 1046 2838 24995 3432

1942 -14/a 3566 - 5151 35292 9675 237 64 663 1082 55730 3713 22244 28262 1511 1941 -15/3 7592 -- 5072 31989 10055 180 99 464 1465 59916 12746 23765 16836 3569 1940 -~ 16/

3 17352 - 11624 37671 9384 572 - 336 1387 78332 14108 43589 20635 -

t939 -11/a 21832

-

10320 29460 9885 109 42 378 772 72798 12528 567941 3476 - 1000 stk.

1948.; ... 2932

l

- 122551 6935

l

2387

l

98

l

9

l

127

l

470

l

15213

l

910

l

8196158481 259

1947 ... 2763 - 4264 19059 5447 150 47 305 308 32343 5289 19640 7020 394

1946 ... - - 2842 19381 4494 160 66 436 871 28250 6049 17473 4500 228

Anvendelse biprodukter Lofoten

1::1

- =

s::::a Kg. fisk j , Deltakelse

År Jj cd :-+=s::::a

=-

~!>...: b.os:: "t>s:: ~1::1 -s:: _fj cd ...!:4f:l 100 stk.

1-o ~ b.c~...: ~

=

~= b.o- ~ bf.) l

o..- S::s:: o..- sløyd

pr.

hl

l ~~ l Fiske-l

l 1::1

E..t:: ~~~ o«j..t:: ocn..t:: CIJo CIJO ... o e..t:: oCIJ Q) o C\l en

~(/) ~-

::r:::-

(/) ... ~.~-. ... ~.~-. ... ~~ ~~-~ fisk veier lever :Z~ fark. Fiskere 1-oo

cd Q) 1-o cd ~~

o

,....l ...

o

(/)

1948 ti113/a 26056 1887 10270122257 1704 18767 6716 618 1208) 7858 11448 380/410 l 860/960 218 5030 19988 50 1947 -15/a 66332 3810 35715 28772 16201 47573 9038 964 43521125758 15225 360/400 850/1000 268 5223 19842 49 1946 -16

/a

57724 2166 55093 17872 19987 14589 6569 414 41541 43190 9152 357/404 800/940 133 5751 21186 49 t945 -10/a 16809 264 9208 16893 1920 6416 13294 756 114501 7566 11942 360/400 820/950 54 4284 19508 49 1944 -11/a 17661 165 7620,28579 3345 9415 18832 951 12872. 6200 22561 340/420 940/1084 37 4434 16192 48 1943 -13/a 10139 1335 7268 15511 647 1621 13192 2962 5722 5619 11764 367/415 1114/1275 80 3848 15355 43 1942 -14/a 21255 412 180651 19054 2879 16951 14706 756 11937 14564 12141 300t420 900/1390 84 3994 15377 )38-48 1941 -10

/a

25360 470 15840 23930 10588 13855 5766 1780 12736 11718 14782 390/550 800/1270 68 3897 14758 145-55 1940 - 16fa 38918 2153 29620112618 10355 20890 4428 - 18231 19899 12618 350/450 800/1300 96 6651 22816 45-56 1939 -11/a 34198 1764 26980 16704 7755 20406 14245 - 14245 17331 '16704 340/420 800/1250 225 6531 22688147-54

1000 stk.

1948 ... -

l

-

l

-

l

-

l

4161 46921 1675,1521 -

l l

-

!

-

l

-

l

-

l

-

l

-

l

-

1947 ... - - - - 4187 12273 2351 248 -

-

- - - - - -

1946 ... - - - - 5228 12351 1665 137

-

- -

-

-

- - -

1) Herav rundfrosset 129 tonn. 2) Hvorav 917 garnbåter, 1543 linebåter, 2570 juksebåter, hvorav i Østlofoten 690/401/1873. Vestlofoten 210/94·0/693 og Værøy og Røst 17/202/4. Der er fremmøtt 318 landkjøpere, 218 kjøpefartøyer og i drift 70 trandamperier, hvorav 4 på sjøen. 3) Heri inkludert 152 tonn til hermetikk. 4) Heri inkludert 759 tonn an- vendt til saltfilet. 6) Herav tungsaltet 4314, sukkersaltet 3544 hl. 6) Herq,v rundfrosset 29 tonn. 8) Herav 9 tonn hengt som rotskjær. 9) Herav 11078 hl til hermetikk. 10) Herav 10 tonn til hermetikk. 11) 337 hl lever oppgis brukt til hermetikk.

etc. 12) Herav 24 tonn til hermetikk. 13) Herav til hermetikk 209 hl. 1 4) Leverparti oppgis til 28 hJ. 15) Herav til her- tikk 70 hl.

(4)

Nr. 12, 18. mars 1948

Vintersildfisket pr. 14. mars 1948.

Total- Dagsfangster I alt Total all Mot

I alt

Anvendelse fangst

storsild vårsild 8/3

l

9/3

l

10/3

til 7j3

Eksport. fersk . 651 743 44:2 905 4685 l 500 1520 Saltet . . . 671 353 571601 - 2 728 -

Hermetikk .... 135 989 66157

-

264

-

Fabrikksild ... 2 411 778 2 041 261 51510 61750 24 505 Agn ... 120 395 41281 - l 035 -- Fersk innenl. .. 50174 17 031 30 701 125

I alt 4 041432 3 160 236 56 225 67 978 26150

F angstreåskap:

Snurpenot .... 2 234149 681 068 15 545! 11650 7 510 Garn ... l 713 143 2 472 393 40 680 56 328 18 640

Landnot ... 94140 6 775 -

-

Situasjonsrapport for februar 1948.

Fra fiskeriinspektØren i Ivi Øre og TrØ n el el a g, da- tert 9. mars :

V æret har i perioden vært omskiftende med til dels kuling og stor sjØ. Sildefisket har også i februar gitt godt utbytte. Der er tatt rike fangster både med drivgarn og snur.penot, men på grunn a \r den store sildetyngcle har recl- skapstapene vært meget store. Det er flere av drivgarn- fiskerne som har mistet hele garnlenken, og ela elet er van- skelig eller umulig å få nytt bruk igjen er tapene dobbelt fØlelige. Den stØrste silcletyngde har stått mellom SvinØy og Stad, men det har også -vært bra med sild til stede for NordmØre og SØrtrØnclelag. Torskefisket er begynt både for TrØndelag og MØre og Romsdal, men fangstene har hittil vært små. Unntatt herfra er Borgundfjorclen hvor utbyttet hittil har vært bra. Seifisket har i år gitt lite utbytte og må nærmest betraktes som feilslått. Kyst- og småfisket for Øvrig har vært lite omfattende. For TrØndelag har skjell- gravingen gitt godt utbytte. Som fØr nevnt er der stor mangel på silclegarn. Redskaper for Øvrig har elet vært bedre med.

Det svenske sildefiske.

Ut-

landet.

I uken som endte 6. mars ble det i Sverige iland- brakt 1242 tonn trålsild og 1193 tonn snurpesild. Trål- silden er tatt ved V. \Tinga, N. Skagen, Halsebanken og Haken. Snurpesilclen V'~d Skagen. Siden sesongens be- gynnelse l. juli er eler ilanclbrakt 310 tonn garnsild, 44 261 tonn trålsild, 12 421 tonn snurpesild, tilsammen 56 992 tonn

l l

113/3-14/3

vårsild vintersild i 1947 til

11/3 12/3 hl hl 15/3

820 4 340 4415 440 185 l 091 988 l 008 530

- -

-

574 329 l 245 682 1112 846

-- - 15 66 436 202 425 156 741

18116 4 962 16 715 2 218 819 4 630 597 2 751 557

- 700

-

43 016 163 411 89 029

- 255 30 18172 68 346 61448

18 936 10 257 21175 3 360 957 7 402 389 5 180 151

1530 5 777 13 395 736 475 2 970 624 2 445 773 17 406 4 480 7 780 2617707 4 330 850 2 677 266

- -- - 6 775 100 915 57 112

mot

37

939 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er der blitt saltel 22 712 tonn sild, mot i foregående sesong 15 105 tonn.

Omsetningen av fisk og sild i de fyske fiskerihavner Hamburg/Aitona-Cuxhaven-Bremerhaven i 194 7.

Nedenfor fØlger en oppgave over tyske fiskefartØyers fangster ilandbrakt i ovennevnte havner i 1947 sammenlik- net med 1946. Ennvidere framkommer oppgave over im- porten. Tallene for sild gis særskilt.

Antall reiser Tonn 1947 (1946) 1947 (1946) Nordsjødamp.l740 (1793) 140 064 (125 051) Island do. 331 ( 246) 34 630 ( 29 327) Norskekysten 76 ( 4) 8 264 ( 439) Bjørnøya . . . 133 ( 136) 15 983 ( 21 443) Barentshavet 37 ( - ) 5 412 ( - ) Kuttertrålere 1959 (2496) 6 587 ( 8 189) Kystfiske ... 5426 (4151) 2 025 ( l 771) 9702 (8826) 212 965 (186 220) Herav trålsild - 112 517 ( 87 866)

>>Innsendt vare<<- 2 501 ( 3 100) Innførsel av

sild og fisk 1)125 346 (171970) Samlet omsetn. - 240 812 (361 290) Herav sild. . . . - 231 557 (215 311)

Verdi (i 1000 Rm) 1947 (1946) 36 270 ( 38 988) lO 661 ( 9 755) 2160 ( 114) 4 230 ( 5 424) 1419 ( - ) 3 371 ( 6 316) 537 ( l 050) 58 648 ( 61 627) 26 274 ( 20 209) l 5:26 ( 1458)

42 932 ( 86 473) 103 106 (149 558) 57 866 ( 86 298)

Av fiskedampere ble eler således 1947 brakt i land til de tre fiskehavner 204 353 to,nn

mot

ca. 176 000 tonn i 1946 i> 561 000 » i 1938

» 488 000 » i 1937

1) Herav 12 917 tonn i transitt i Tsjekkoslovakia (1946:

4402 tonn).

(5)

Nr. 12, 18. mars 1948 Det tyske trålsildfiske brakte gode resultater. I tiden fra Ilandbrakt fisk til Må l øy og omegn i tiden 1. januar midten av juli til begynnelsen av desember var på få unn- -6. mars 1948.

takelser nær hele trålerflåten satt inn i sildefisket. Fangst- resultatet på ca. 113 000 tonn var atskillig bedre enn fjor- årets på ca. 88 000 tonn (i 1938 var resultatet ca. 161 000 tonn).

(I tillegg til det som er ilandbrakt av damptrålere kom- mer sildefangstene med drivgarn, det såkalte »luggerfiske<<.

For dette fiskets vedkommende utgjorde det oppfiskete kvan- tum ca. 30 000 tonn som ble brakt i land til V egesack, Em- den, Leer og Gliickstadt).

Gode fiskerimuligheter utfor Sør-Amerikas vestkyst.

Muligheter til en videre utvikling av Sydhavets fiskerier, i særdeleshet stØrjefisket, finner en langs SØr-Amerikas vest- kyst framfor i Mid-Pacifie. Det er Dr. Milton J. Lobell som har gitt uttrykk for f;itt syn på denne sak til »Pacific Fisherman<<, like fØr han i slutten av november måned returnerte til SØr-Amerika hvor han skal vie sitt arbeid utelukkende til en videre u-::'1ilding av de chilenske fiskerier.

Dr. Lobell var for en del år tilbake tilknyttet Division of Commercial Fisheries av Fish and Wildlife Service. For ca. 3 år siden ble han sendt til Chile sorh leder av en kom- misjon som hadde i oppdrag å foreta nærmere undersØkelser med hensyn til Chiles Fiskerier. Arbeidet ble utfØrt for Chiles regning og er nå avsluttet.

Et Chilensk regjeringskontor »Corporation de Fomento de la Produccion« har nå anmodet Dr. Lobell om å tre fast inn i dets tjeneste, og han har trukket seg tilbake fra stil- lingen i Fish and Wildlife Service, for å tre inn i sitt nye verv.

Dr. Lobell tror at stØrjeforekomstene i Mid-Pacific er meget spredte og at japanerne kunne utnytte dem bare på grunnlag av sin lave levestandard, små lØnnskrav og ube- grenset adgang til arbeidskraft. Han stiler seg tvilende til spØrsmålet om det vil være regningssvarende å drive disse fiskerier på amerikanske betingelser.

SØr-Amerikas kyst derimot er rikt betenkt med fiskeri- muligheter, som ikke utnyttes, omfattende albacore (fisk av makrellfamilien), sardiner, sverdfisk, hummer, Østers, hai, yellowfin-tuna (stØrje), boniter, sild og ansjos.

»For å fiske trenges elet fisk, markeder, kapital og er- faring. Chile har sikkerlig nok av fisk. Tilsynelatende har elet også markeder. Det mangler kapital og det mangler til en viss grad erfaring.

Jeg er imponert over de chilenske fiskere. De er meget sindrige og arbeiclssomme og ligger langt hl)yere enn gjen- nomsnittet av de Latin-amerikanske fiskere som type be- traktet.

F orretningsleclelsen er våken og framskrittsvennlig, <<

sluttet dr. Lobell.

Svensk »oversikt av fisket.«

Vi tar fØlgende utdrag av »Svenska Viistkustfiskaren<<s februarnummers fiskerioversikt.

I den senere tid har vinterens sildefiske vært hyppig omtalt i dagspressen. Saken er at elet har vært uvanlig godt med sild over et stort område SV og V av Måseskjær.

IfØlge mange fiskeres mening skal elet ikke ha forekommet så store silclemengder siden den forrige innenskjærs silde- periode i 1878-97.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk ..

...

41 41 - -

Sei • • • • • • • • • • l l ' l 7 7 -

-

Lange ... l. 39 39

- -

Brosme l l • • • • • • • • 16 16 - -

Hyse ... 7 7

- -

Kveite ... 2 2 -

-

Gullflyndre • • l • • • -

-

- -

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ... , ... -

-

- -

Håbrand ... • • • l - - - -

Pigghå ... 1)1 665 1565

-

-

Hummer ... -

-

-

-

Reker ... 4 4 - -

I alt l 783 1683

-

-

1) Herav 100 tonn til guano.

Fisket har vært meget tungt og fangstene heller Økende enn avtakende. Det har vært betydelig reclskapsskacler. Sil- dens kvalitet har vært god - stor og fet. i de senere år har elet helst vært tatt småsild og det hØrte til sjeldenhetene at elet ble tilfØrt storfallen sild om vinteren. I år er fm·hol- clet elet motsatte - silden er stor og fra forskjellig hold framsettes den formodning at elet hermed er inntruffet en ny sildeperiocie. Andre derimot holder på at tiden for en ny periode ennå ikke er inne. Under cliskusj on en over ses ofte det faktum, at de sildeperioder som historien omtaler i de fleste fall gjelder s1lclefisket innenskjærs. Da silden forlot skjær gården etter fm rige periode stod den i mange år i store forekomster utenfor kysten for etterhvert å tynnes mengdemessig ut og til slutt utebli helt. Legger vi denne tanke til grunn for resonnement i spØrsmålet og fortsetter refleksjonene kan det meget vel tenkes at elet ennå vil medga et ti-år fpr silden viser seg innenfor skjærene. Det kan også hende at forflytningen Østover kan gå meget fortere såfremt de rette forutsetninger er til stede.- Eldre fiskere vet å berette at det i noen h iØr silden kom i 1878 fantes bra silcleforekomster vest for KosterØyene. Silden ble tatt i garn med stØrre masker enn i de garn som nå brukes i makrellfisket. Problemet sildens vandringer er et emne som har gitt vitenskapsmennene meget å tenke på. Hittil synes det ikke å ha lyktes dem å lØse spØrsmålet og derfor fort- setter de med arbeidet.

I år har vadfisket vært særskilt begunstiget av gode værforhold. I den tid da silden holdt seg på dypt vann var vadfiskerne alene om fisket, fordi trålerne ikke kunne ta silden på slike dyp. I de siste uker har imidlertid trålerne gått i gang med sildefangst i de Øvre vannlag. ForsØkene hermed har i det store og hele falt heldig ut. Et lag fra Ronniing var det fØrste som prØvde med en særskilt kon- struert trål. Senerehen har de fleste trålere fortsatt med dette, men benyttet seg av sine vanlige trålredskaper og har også fått sild i dem. En vismann har sagt at elet ikke fore-

Forts. s. 444.

(6)

....

~ 1\.)

Norges utførsel av fiskeprodukter fra . januar 28. februar og uKen som endte 28. februar .

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Fersk l Frossen Frossen Frossen Frossen f F r~ss nt brisling e Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk , Fersk l Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsild fetsild for~an

1

gst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild orilandgs og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

Sl d sild s småsild

TOLLSTEDER - - - 1 - - - - 1 - - - - 1 - - - ----~---- - - 1 - - - 1 - - - - Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.IStat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.\ Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045 4051-16 4051 405• 4052 4053 407 4061 4064

l

. tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn 1 tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Frednkstad . . . - - - - - - - - - - - 1 - - - - - - - - -

Oslo . . . - - - - - - - - - - - l - 184 130 3 l 41 - l -

Kristiansand S. . . . - - - 1 - - - - - - - - l - 5 - - - - - - l

Egersund . . . 3 350 3 350 - l - - - - - - - - - - - - - - - - -

Stavanger . . . - - - l - - - l 511 500 l 011 - - - 7 - - - l

Kopervik . . . . - - - - - - 150 25 125 - - - -

Haugesund... 13 550 3 154 10 396 - - - 540 293 247 - - - 5 - - - -

Bergen... 33 971 3 368 30 603 - - - 2 800 917 1883 - - - 5 359 2 751 31 26 1842 - 88 33

Florø ... - - - - t i - - - - -

Måløy . . . - - - - - - 200 - 200 - - - 800 45 11 - 2 - 2 -

Ålesund . . . 13 313 999 12 314 - - - 2 803 233 2 570 - - - 449 135 2 - 114 - 7 2

Molde . . . - - - - - - 391 - 391 - - - 3 - - - - - - -

Kristiansund N. . . - - - 843 - 843 - - - 210 43 8 - 16 - 6 l

~~~:d_h_e~~

: : : : : : : :

= = = = = = ~03 = ~03 = =

l

= ~42 1~36

_ 4 _ 5

~92 =

_}_8 _:1

Svolvær . . . - - - - - - - - - - - j - 353 290 - - l - - 4

Tromsø . . . - - - - - - - - - - - - 2 548 1457 3 - 859 - 50 2

Hammerfebt . . . - - - - - - - - - - - l - 356 226 2 - 120 - 3 -

Vardø . . . - - - l - - - - - - - - l - 2 253 796 - - l 412 - 25 3

Andre . . . - - - 1 - - - - - - - - - j - 116 22 - 5 19 - 67 3

I alt.~ 64 184 lO 871153 3131-=--=- - - 9 741 l 968 7 773-=--=-~ - 14 896 7 231-69 ~ 5TI8 - _ - 327 70 I uken-1)-.-. . - . -7-18-3 -5 -87-1,-__ -1-3_-13 - -_ ---~--- -~ - _ - -1-81-7 -1-6-06---21-1 - - -

---1 -

911 164 - - 2 - - - _ - --47-6 - _ - 60 15

1) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil su=en av uketallene ikke alltid ste=e med tallene for »i alt«. Dessuten vil opp~avene fra noen av de nordligste

Fersk Fersk

F<~k l

F«•k Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk

TOLLSTEDER - - -- - ---~--- - -- - - Stat. nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.l Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 405.5.5i-59

412 409 405s 4141 4142 41P 410 416 62.63.65.66

8.112.13.15 tonn

l

tonn tonn tonn tonn l

tonn tonn

l

tonn l tonn

Fredrikstad ...

-

- - - - - - - -

Oslo ...

-

- 2 - - - - l 5 l

Kristiansand S . . . .

-

l -

-

- - - - l - 4

Egersund ...

-

l -

-

- - - - i - -

Stavanger ... - - -

-

- - - - 6

Kopervik ... -

-

- - - -

-

- -

Haugesund ... - -

-

5 -

-

- - -

Bergen ... - l 11 314 159

-

3 97 3

Florø ...

-

- - 6 - - -

-

-

Måløy ...

- -

l 732 - - 2 5

Ålesund ... - - 2 138 16 - - 24 9

Molde ... - - l l -

-

-

-

l

Kristiansund N. .. - - l 121 -

- -

8 6

Trondheim ... - l 20

-

- - l 83 l

Bodø ... -

-

- - - - - -

-

Svolvær ... - - - - 2 - - l 55

Tromsø ... - - 04 -

- - -

109 -

Hammerfest ... - - l - -

-

- 4

-

Vardø ... - l 6

-

-

-

- 10 -

Andre ... - - -

-

-

-

41

343 -

Ialt.~ - - 3 - 1 0 9 1317 177 91 luken~ - - 1 - , - = -

---sa

--r4 - 8'J 4

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppg]ørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hitt!l i år.

Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tørrfisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen mala:ell annen fisk i alt

rilet torsk sei filet hyse

- - - - - - -

417 4.518.19

1

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. 4202·4216 Stat. nr.

4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422 423-431 433-38

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- - - -

-

- - -

- -

39 l

-

- - - - 38 - -

-

- -

-

-

- - - - -

- -

- -

- -

-

- -

l

-

30 - - -

-

- - 30 - -

51 -

-

- - - - 51 - -

- -

-

- -

- - - - -

503 67 2 127 - - 5 298 4 2 320

- - -

-

-

-

- - -

23 - - - - - - - 23 -

11

-

- -

-

- - - 11 117

-

-

- - - - - -

- -

204 5 - 180 14 - - - 5 14

274 239 - - 32 2 - - l 25

-

-

- -

-

- - -

-

-

81 76 5 - - - - 441

264 158 97 - - 9

-

- - 29

l

-

l

-

-

-

- - - -

4 - -

-

- 3

-

- l

-

13 13 - - - - - - - -

1498

559 ----ros

- - -~ ~

--r.t

- - 5 - 417 45 2 946

~ - - -

275 ITO -=--1-=- 156 - 151

Klipp- fisk i al

Stat. nr.

439-43

tonn

- - -- -

-

-

422 -

-

1880 - 3·737

-

-

-

- -

-

l 6 040 133

~

_,.

.!"' ...

90 3

~ C/)

...

co .p.

CXl

(7)

~ ..(::~.

w

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardo ... . Andre ... .

I ah.~

I uken1 ) ....

TOLLSTEDER

Fredrikstad ...

Oslo ...

Kristiansand S. . ..

Egersund ...

Stavanger ...

Kopervik ...

Haugesund ...

Bergen ...

Florø ...

Måløv ...

Ales~nd ...

Molde ...

Kristiansund N. ..

Trondheim ...

Bodø ...

Svolvær ...

Tromsø ...

Hammerf~st ...

Vardø ...

Andre .... ' ...

Ialt.~

I uken~

Saltet sild vårsild storsild fetsild skjærsild Nordsjø- islands- brisling Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Krydder sild l Krydder saltet Saltet fisk Saltet rogn Røykt H sild ummer R k e er skalldyr Andre Herme-tikk Sild em el F-" k 1s erne IlT angme l

~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ ~ _ _ _ ~-- brisling ~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ i alt _ _ _ _ _ _ Stat. nr. Stat. nr. Stat. 444n 4441 4442 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. 4443 4444 444nr. 6 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.IStat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4440 444 St. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.ISta,t.

nr~

1 4451 4452 [4461 -562 47231-z 460 466 469 1~~:=~~ 473-97 12131 12132 1226 '

l tonn

84 94 443 377

1462

2~2

t011.11

2 69

309

tonn tonn tonn tqnn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

12

l 5

84 - - 4 41

92 - - - - - -

374 - - - - -- -

306 - l 2 68 - 17

- - - - - -

- - - -

1151 - - 2 - 6

- - - -

- - - - - -

l

28 494 107

196 lb9 276

- 222

= -1= = = - - - - -

- - - l - - - - 32 38 - -

4

- - - 2 - - - 8

tonn

2 13 l 27 13 24 4 22 2 17 59 2 15

tonn tonn

49- 79

3 427 299 330 l 615 56 96 98 90 376

ton tonn tonn

15

75

s.

l ~ ~l l~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

;~~~

286 -380_ 2 212

~~~ 22~!

51 l l__JI l -

41152

l 22

~

- ! l 23 - l -

1

l -83 1 oo4 451 296 4 s! 6 l

2~~

48 1 --

~-6-584[

l 202 - 1 90 [ -s_

69

Damp- Bottle-~ Avfalls-

s,,_

i

Andre l Råmedi- Blank-

Brun-~

Brun· Kveite- Selol· e nose og Sil;ie- tran og Herdet Stearin Fett~ Fiske- kobb~- Annet forstoffer medisin-

sin tran tran blank tran Hå tran oljem.v. J sperma- olJe tran- fett m.v. syrer lim Guano skinn og

tran tran

"ttolje l grakse klappm. Stat. nr.

l

Sht M

--~~--

207.461-65 1 -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.

nr.,

Stat. nr. Stat. m:. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.

nr.,

1502.20n.221

Stat. nr.

1214-16.

15031•2 1504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 15112 1512 1514 1542n 1546 1547 1681. 1901n 2318.19 2320.21.4 724-

23. 28.314.32

tonn hl

l hl

l

hl hl hl hl kg l hl hl hl l hl l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l tonn

-

-

- - 37 - -

-

l - - 288 l - 5 342 - - -

-

- 4)1243

l

-

- 310 - l 069 566 - 956 1_:9711~4 l 1190 - l 035 -

- -

-

-

- l

-

- - - l - - - - - - - - - - - -

-

-

-

- - -

l

- - - - - l - - - - - - - - -

-

-

-

2-)15 -- -- -- - - -

-

l - -

-

- -

-

- - 30 - -

-

- - -

l - - - - - - - - - - - -

3)594 - l - - - -

- -

- - - - - - l

-

lO 4 ';"46 467 llSs84 898 - 3 017 4o6ill4o - 6 839 - - - 40 43 2

-

- - - - - - - - - -

-

-

-

-

-

- - - -

-

35

-

- - - - - - - - - - - - - - - - -

- 5 547 - 195 3 - - l 015 517 - 1182 - - 5 - - - - - -

- - . - - - - - -

- -

- - - - - - - - -

- 200 - 94 - - - -

l - - - -

-

- - 35

-

- -

-

- - - - - - - - -

-

- - - - - -

-

- -

-

- - - -

-

- - - i l -

-

- -

-

- - - -

-

-

-

54 - - 322 - - - - - - -

-

- - - - - - -

-

- - - 547

-

- - - - - - - - - - - - - - -

- - - l

i

- -

-

- -

-

- - - - - - - - -

- -

- - - -

-

- - - - - - -

- -

- - - - - -

- 2 - - - - - l 314\ - l l -

-

1176 - - - 5)223

-

708 lO 805 467 18111 1504 3 973 4 0321 2 801 1201 8 309 1035 6 518 - - 5 - ~

--w

48 1970

-=--1 2 082 1-467 9122 ~ ----r73 ----uTi---sl7

--so

----u9 ---s4f

-ru

- 2 0 1 - - - 7 7 3-

2) Tariff nr. 1225: Krabbemel 15 tonn. 3 Tariff nr. 1225 : Rognmel 594 tonn. Tollsteder som ikke har innsendt skjema for uken 23.-28. februar: Mo

:z ....

...

.!"'

...

90 3 s:u,

ø ...

co A (X)

(8)

Nr. 12, 18. mars 1948

U t l a n d e t, forts. fra· s. 441.

kommer noe nytt under solen. Denne fiskemetode et heller ikke ny i vinter. Det har tidligere Yært gjort mange forsØk på å fiske stimfisk i de Øvre vannlag, men det har aldri lyktes til fullkommenhet. Vi vil minne om at vinteren 1943 da det forekom store mengder brisling inne i fjordene, da begynte mange fiskebruk å fiske brisling både med små landvad og tråler, som ble trukket oppe i vannet og fangstene ble iblant til og med ganske store. I lØpet av de senere år har også noen båtlag fra Foti) lagt ned ikke lite arbeid og ut- fØrt en del eksperimenter med liknende forsØk.

I januar måned har det foregått et ganske rikt torske- fiske i ØstersjØen. Også bå~er fra vestkysten har deltatt i dette fiske, og levert sine fang·ster i Halland. Danske fiskere har i januar drevet et stort torskefiske i Østkanten av Dog- gerbank. I lØpet av de fØrste måneder av 1947 gjorde danskene svært gode fangstturer i dette farvann og det be~

rettes at fangstene bestod av en helt ny sort eller type torsk.

Påny japansk fiskehermetikk på det ameri- kanske marked.

I »Pacific Fisherman<<s januarutgave opplyses det at de fØrste konsignasjoner av japansk hermetisk krabbe har nådd det amerikanske marked. Det er krabbe av merket

»Geisha Brand« som er framkommet og levert både i San

Francisco og Seattle. ·

De til Seattle ankomne partier bestod av ca. 10 000 kasser, mens de til San Francisco ankomne partier hittil er ukjente. Allerede tidlig i desember måned ble de fØrste vognlaster japansk krabbe videresendt fra importhavnene

til Chicago, Boston og Detroit.

Det ble antydet en pris av

$

54 pr. kasse

a

96 halv- esker, men det vites at tilbud skal ha ligget så lavt som

$

52.

En direkte sammenlikning med de amerikanske priser er vanskelig på grunn av noe stØrre eskeinnhold i det orien- talske produkt. En hadde inntrykk av at prisfastsettelsen på den japanske vare ville vise seg like tØyelig som for- dums, idet varen utelukkende var blitt produsert for eksport.

De amerikanske konsumenters reaksjon på elet japanske produkt imØteses med stor spenning blant amerikanske krabbefiskere og pakkere. Det er tydelig at hØyere ameri- kansk politikk er tilbØyelig til å oppmuntre denne japanske industri, skjØnt omsetningen vil skje på bekostning av ame- rikansk næringsliv.

De amerikanske importØrer som står som mottakere av krabbeskipningene hittil sies å ha gjort sine forretninger som fordums direkte med Mitsui bortsett fra at forretnin- gene må godkjennes av de amerikanske myndigheter i Japan.

Hermetisert russisk krabbe skal være ankommet fra Orienten til San Francisco, hvor den offereres til

$

54 pr. kasse

a

96 hal vesker. Dette gir

$

27 pr. kasse

a

48

halve i likhet med amerikansk pakning, men de orientalske esker er noe stØrre enn våre.

Varens kvalitet sies å være fremrakende. Det forelig- ger ikke fullstendige detaljer, men pakningene sies å inne- holde om lag 40 pst. leg-meat (klo- og benkj Øtt), hvilket kan tyde på at råmaterialet er den koreanske krabbe og ikke konge-krabbe.

Portugal vil opprette særskilte soner for tråling.

I »Le Marin<< for 4. mars 1948 skrives fØlgende:

Det portugisiske (offisielle) fiskeriorgan » J ornal do Pescador« bebud~t i desembernummeret 1947 en publika-

WRIGHT & EDDIE, LTD.

Adm direktør: ANDREW WRIGHT

Hovedkontor: Union Quay, North Shields Telegramadr.: tHalibub, North Shields

Spesialitet: NORSK SILD og FISK

Avdelinger: LONDON, GLASGOW, ABERDEEN Sl MON &. SIGM. BRODATV

Etablert 1902 STOCKHOLM, Kungsgatan 24 Telegr.adr.

~Brodatym~

Kjøper tran, fiskolje, fiskelim, .fiskemel. Tilbud ønskes.

B. HÅRSAKER A.S • Trondheim

ITelegramadresse: «Tis_ksaken Rikstelefon 24700 ·privat 228S.Z

Eksport av SHd og Fjsk - Hvalkjøtt Kjøper aUe sorter Rev f6r

H. KIRKEMO

MEK. VERKSTED OSLO

Telegramadresse: PRESTO Rikstelefon . . . 41 64 99 Verkstedet ... 41 21 73

FRYSERIANLEGG

"Fl L ETER l NGS MASK l NE R

sjon om regulering av trålfisket. Det skal etableres visse soner hvor fangst med trål er tillatt og andre hvor elet er forbudt.

Dette offisielle dokumentet bestemmer videre hvilke fartØytyper som skal brukes, antyder den gunstigste kon- struksjon og hvilke båter som er mest anvendelig til de forskjellige fiskerier, fastsetter de geografiske grensene for Atlanterhavs-fiske og behandler for Øvrig mange andre spØrsmål av teknisk art, vedrØrende mannskapet, fiskens be- handling o. s. v., o. s. v.

Portugal interesserer seg sterkt for alt som angår fiskerne og staten unnlater aldri å ile dem til unnsetning når det trengs og den kan. Denne gangen gjelder det familiene til de 150 fiskerne som omkom under tragedien den 2. desem- ber 1947, da flere båter led skibbrudd. Fiskeridepartemen- tet er nylig pålagt å sØrge for de etterlatte på alle måter.

I november 1947 brakte de portugisiske trålerne i land 3512 tonn fisk. Samme måned losset sardinfiskefartØyene 17 245 tonn sardiner .. Portugiserne nærer mistro til trålen.

litteratur.

Anderson, Clarence L. and Robert K. Pederson : The smoke-curing of fish and the application of a controlled methocl to the proces. Rep. techn. l. Dpt. of Fisheries.

State of Washington.

Stainless steel gear. Wire lang - line employecl alike in drift and bottom fishing. Pacific Fisherman, No. 2, p.

27. Seattle 1948.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Etter juridisk embetseksamen i 1928 arbeidet han som dommerfullmektig og som sakfØrer, inntil han, i 1934 ble oppsynssjef for vintersildfisket på ·strel(- ningen

Utgitt av Fiskeridirektøren. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Annonsepris: PristariH fåes

Langs kysten har det overveiende vært gode væ1·forhold - bankfisket til havs har vært noe genert av no1·dlig kuling. Lang kysten foregår en del srnåsildfiske. Brislingfisket

Den påtenkte organisasjon må nær- mest tenkes som en sammenslutning av mer viten- skapelige foreninger for ernæringseksperter, idet dels FN' s Ernærings- og

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til

Utsiktene for seifiske har vært gode, ela elet har vært meget sei til s,tecle, men værforholdene har også hindret dette fiske.. Fangstene er tatt på Nordre isa

sluld~ere, i vaskeribransjen etc. Det er allerede blitt påvist at den sØrafrikanske stock- tish er et særskilt godt råmateriale for eggehviteproduk- sjon. De,t vil

Argentinas saltvannsfiskerier er i stand til å levere et antall fiskesorter i bra kvantite(.er og den nåvæ- rende produksjon kunne sikkerlig Økes til å dekke en