38. årg. Bergen, Torsdag 20. mars 1952 Nr. 12

(1)

l •

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 20. mars 1952 Nr. 12

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 15. mars.

Værforholdene under fisket i uken som endte 15. mars var forholdsvis bra med hel eller delvis utseiling alle dager. Torsk- og skrei- fiskeriene ligger nå tilbake i kvantum i forhold til fjoråret. I siste uke var det bedring

i

fisket

i

Finnmark, men tilbakegang både for Troms og Vesterålen- Yttersiden av Lofoten. Lofotfisket ga betydelig større ukefangst enn foregående uke, men fisket var betydelig mindre enn i tilsvarende uke

i

fjor. Det er notfisket som ikke har slått til på samme måte, og derfor er årsaken til det kvantitative tilbake- fall. Av andre mer betydelige fiskerier nevnes fisket med seigarn, som gir store fangster på Sunnmøre samt en del fangster

i

vest- landsfylkene. Rusefisket og det øvrige kystfiske var gjennomgående bra, og det er rikelig tilgang på fisk nå. Vårsildfisket tok seg en del opp i siste ukehalvpart, idet det satte inn med snurping

i

Bremanger og Kinn. Settegarnsfisket, som en anså som avsluttet i midten av uken, tok seg uventet meget godt opp utfor Egersund lørdag 15. mars.

Småsildfisket

i

Nord-Norge var omtrent som uken før.

Torsk- og skreifislut:

elet f1i·sket

4799 t>onn mot 5076 1tonn i fjor. Det er

hengt 89, sa:ltet 3595 og iset etc. 1115 tonn, produ-

·sert 2695 hl da.mptran, .saLteif: 506 og .iset 1839 hl rogn.

Fra Fim1mark 1mddes det

10:111

ganske g1odt garil1- f,iske på Breivikfj orden, saJnTt a1t gar:n[.iske.t tar s·eg 01J.P for Båtslfj ord. Ukefal1Jgsif:en av t01··sik utgjorde' 1041 ton111 og i alt er det hiUil fisket 10526 tonn 1not 9585 tonn

samt~di.g i

fjor. Dd er bli1tt hengt 1015, saltet 6305, iset .etc. 3206 tonn, prod. 4841 hl damptra111, saltet 1126 og i.set 2286 hl

~rogn.

Trom.s:

Det ·er li,ten cleltagdse i fisket

i

ifylke:t nå. HiJ11esØy hadde u[<>efangst på 79, Berg;

og

Tonsken 98, Troms- Øysuil1d 61 tonn, .mens dert .for T,rmnsØ by 1i tiden

l.

januar-16. :maPs er 'innibralld 137 tonn. I alt er

Vesterålen-Yttersiden:

V ed ukens .slutt tdelt101k det 259 lfarltØy·er i f1itSiket n1ot 278 i forr1i•ge uke. Fangstene er .t.i,l dels .gode. Uke- fang-Jsten for AndØya 1ble 116 .tonn, N Jlksund oppsyns- dis;brilkt 191, BØ 111, Borge 178 og GimsØy 93 to111n.

I a1t er det :bor

V~esterå1en

fisket 5013

og

rror Ytter-

sk1en 2315 tonn -ti:1s. 7328 tonn mot 7 5 73 rt:om1

i

fjor. Det er hengt 1376, saltet 3532, !iset etc. 2420

tonn, pr:od. 4472 hl dan11ptran, tnngs. 715 hl rogn,

suldcers. 577, iset 3338, hermet'i,sert 293 :hl rogn.

(2)

Nr. 12, 20. mars 1952

Lofotfisket:

Det v,ar utr.or alle da,ger, n1en juksa- og notfisket var delvis værhem1111et enkelte {bger. F,iske't i Ve.st-

Lo~oten er nå 'forholdsvi·s m:indre, mens det fiskes for-

holdsvi~s bra i Øst-Lofo1ten, hvor .fis'ket på sluHen av uken også tok seg opp Ø·stenfor Skrova for Brettes-.

nes og Risvær, sl,ik at en går u'i: fra en del fi,s:k har seget Østover. Fisk.en står fremdeles dypt, n1en der er en del bedring i tti1sket :både n1ecl 1garn og 11ot og lit1t svaJkere resultater f.01r line og juksa.

UkefaJ11gs ten kon1 opp ,i

14 170

tonn ;mO't

8141

toa.tn ulken fØr, n1e11

21 614

tonn i :san1i111en1ig111i:ngsuke:n pr.

17.

[rnat·.s i fjor. Det :sa:rnlecle utbyt,te utgjØr

35 736

tonn .mot

43 107

tonn i .fjor og

33 294

tonn i

1950

tpå tilsvarende 6clspnn'kt. Fang,sten iordeler seg såle- des på de ~enkelte reclskaps.g,rupper : Garn 7964 tonn

(~i fjor

10995),

line 7092

(7137),

juksa

11053

(7350), nort 9627

(17 625). I

fisket deltok det den

15.

n1ar's: BMer n1ecl !g'a'ril1 537, line

465,

jul(lsa

2598,

not

1672 -

tilsamn1e111 5272 båter :med

23 586

mann J.Dot ,i ,fjor henholdsvis

655- 724-2822 ---986-

5187 - 22 091.

I værene ~er .det fremmØtt

329

fiske- kjØpere,

153

kjØ,pefartØyer og ·er

,i

drrift 70 tranda111- perier. Fisken er an11rendt :således: Hengt

6936

to111n, ,saltet

23 645

tom1, i.se1t etc.

515 5

to.nn, produse·rt

21 799 hl

dan1ptran, tu111g,s.

12 424

:hl rogn, ~sukkens.

9212,

iset

3083,

frosset

2518 og

hermetisert

5863 hl

rog,n.

Fisken veier: Garl1lfi,sk

430,

Enefisk

380,

juksafis1k

410

og nort:tfis'k

450

kg pr.

100

s1tk. Leverho'ldighetelll

•er l hl av 720 t·i,l

900

kg fisk. T-ranprosenten er

52. I uken

ble elet den

15.

111ars ~innifØrt sal tefor bnd for ,rogn i Lofoten.

sør for Lofoten VaJr fisket snråH n1ecl ttkefang:st for H elgela.nd på

7,

SØr-T.rØndela.g

7

og lVIØre og Rmnsclal

191

tonn. I .sis:tnev1nte fylke er det i a1lt fisket

983

tonn mot

1939

tonn i Æj or san1tidig.

Sam.let utb,ytte a-v skre-i og torsk utgjØr

59 509

toJ.1i11 n101t 67 481 og

63 301

tonn i

1951

den

17.

mars

og 1950

den

18.

1nars. I år er elet hengt

9443,

saltet 37 107, ·Cl!nvendt f·ersk

12 959

to111n, pr·ocluser,t

34 299

lhl tran, anveu1dt

389

hl lever til annen han, saHet

av

'rogn

24 621

hl (derav sUJldærs. 9789), iset

og

hemnetiser1t etc.

19 912

ihl (derav hern1.

6337)

mot

'i

fj_or:

16 618- 41 001 - 9862- 43 583 - 489

~-- 27 588 (3097) -

22 727 (7739).

Fisket

i

Finnmark utenom torskefz:skel:

Utenom torsk 1ble det i Finnmark i uken innbrakt:

Hy.se 3 tonu1, 1brosn1e

2,5

tonn, kv.ei1te

24,9

tonn, lflyn- dr,e

9,4

tonn, steinbi~t

22,2

tonn.

Andenes:

Det mekles nå om j ev1nt godt garn- og ltine[is,ke, J.nen at storparten av f.lårt:en er reist derfra.

Rusefis!?et:

Fra st~rekni:ngen Helgdand-NordJmØre 1ble det i uken tilfy:)rt Tronclhe.im

50

tonn lev. ¹t01¹

Sk

og Bergen 20 :tonn. Det er god tilgang 'På lev,ende f.i·sk: også i VestlandSifyllmne.

JYiøre og Romsdal:

Sei,fis:I<:et samler for tiden stØrs~t interes:s,e. Det ta~s gode gar:nlfa111gster på opptil

20

tonn (

2

·setn.) på enkelt far'itØy. Den sa111lede fis,l<>efangst i UJken utgjorde

399

tonn, hvorav 378 tonn sei,

8

tonn hyse og

8,5

tonn 1pig,ghå.

Jlfåløy:

U1kens ,f.isk,epa,rti utgjorde 307,7 tonn, hvorav nevnes

6

tonn tors~k,

30

tonn 'sei,

3

tonn lange,

5

tonn brosnve,

0,6

tonn kveite,

3

to111n sllmte og

260

tonn ,pigghå. Seifisket med garn er begynt og,så for Bremanger nå.

Hordaland:

UkeÆangsten utgjorde

71

tonn, hvorav

13,6

tonn, lev,e11Jcle torsk l

,7

~tonn levende flyndr,e og l·omre,

3,4

tonn d}l)d torsk,

38

t01nn sei,

11,6

tonn pigghå. Sei- lfis.l{)et var :bra e111kelk daJger og pig·håfisket tycle,Jtig i avtagende.

Rogaland:

Uilæfangs,ten oppgis tiJ ca.

100

tonn, s-om hoved- sakelig· ,bes,tår i sei og lyr ·som er f·isket langs ·vest- KanmØy

og

ultifor Utsira.

Skagerakk-:ysten:

U•l<~ens fis;kepanti oppgi1s ti,l .nærn1m-e 50 t01nn 'fisk.

H åbfannj1:sket:

Pet opplyses at :en del båt.er nå er .stukiket t~il ha,vs etter håbr.ancl. I uk·en hadde man en ,enkelt kysttang;st ipå

1600

kg.

Rekefisket:

Fra SJka,gerakkys,ten mddes det om ulkefangsti på lO

000

kg ikoikt.e og

4-5000

kg· rå reker, fra Roga- 1anclon1

6000

kg kollde og l

000

kg rå - !priser hen- .bo1dsvis kr.

4

og

2,05

pr. kg.

Forts. s. 147.

(3)

Nr. 12, 20. mars 1952

Rapport nr. 7 om torskefisket pr.

15/3

1952.

Kg fisk pr. A ..:~ .. 1.

Lever Rogn

An- .11 V CllUC!;,c;

Uke- Tran· An- Total- Damp· til

Distrikt fangst 100 stk. tall

tall fangst Hengt Saltet Fersk tran annen Saltet Fersk

fisk hl lever pro-sent fiske- fr oss. tran m.m.

fark. mann

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

finnmarkvinterfiske 1041 - -

-

^{607 2127} ¹⁰⁵²⁶ ⁵⁾¹⁰¹⁵ ⁶³⁰⁵ ³²⁰⁶ ⁶⁾⁴⁸⁴¹^1a)- ¹¹²⁶ ²²⁸⁶

Troms ... *) 375 300/450 900-1000 45-50 58 316 4799 89 3595 1115 2695 - 506 1839 Lofotens opps.d .... 14170 380/450 720- 900 52 ¹)5272 23586 ¹⁴)35736 ²)6936 ¹²)23645 5155 21799 - ")21636 ⁴!11464 Lofoten forøvrig .. \ 688 350/490 700-1000 45--55 259 - 7328 1376 3532 2420 4472 374 ¹⁰)1292 ⁷)3631 Vesterålen ... . j

Helgeland-Salten ... 7 - - ^-

-

^- ⁶⁶ ²⁴ ⁸ ³⁴ ²⁸ ^- ⁴ 22

Nord-Trøndelag .. - - - - - - -

-

^- ^- ^-

-

^-

-

Sør-Trøndelag ... 7 ^- -

-

^- ^- ⁷¹

-

^- ⁷¹ ^- ¹¹⁾¹⁵ ^- ⁵⁵

Møre og Romsdal. 191 350/400 800- 900 52 748 1729 983 3 22 ⁸)958 464 · - 57 ⁹)615

- - - - -- -- -

Tils. 16 479 - - -

-

^- ⁵⁹⁵⁰⁹ ⁹⁴⁴³ ³⁷¹⁰⁷ 12959 34-299 389 24621 19912

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk ^l Anvendelse torsk

År Finnmark Lofoten Helge- Møre Fersk

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør-

og Tils. Hengt Saltet og Vinterf. Vårf. opps.d. ogVester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn tonn fross.

ålen tonn

1952 til¹⁵

l

a 10526 - 4799 35726 7328 66 - 71 983 59509 9443 37107 12959

1951 -17/a 9585 - 5076 43107 7573 38 21 142 1939 67481 16618 41001 9862

1950 -18/a 10947 - 7729 33294 9870 139 ^- 265 1507 63301 9759 42848 10694

1949 -12/a 6718 - 4358 25822 6416 172

-

¹⁸³ ¹³⁸⁷ 45056 4237 13220 27599

1948 -1a/a 9839 - 9018 27805 9538 379 29 436 1528 58572 3530 31667 23375

1947 -15/a 8518

-

¹⁵⁶²⁶ ⁷³⁷⁷⁶ ²¹²⁰⁶ ⁵⁴³ ¹⁴¹ ⁹⁹⁷ ⁹⁹⁶ ¹²¹⁸⁰³ ²⁰³³⁷ ⁷⁴³⁶² ²⁷¹⁰⁴

1946 -16/a

-

^- ¹¹⁰⁹⁷ ⁷⁴⁵⁵⁹ ¹⁷¹¹⁵ ⁵⁹⁹ ²³⁰ ¹⁴³⁴ ²⁷¹⁶ ¹⁰⁷⁷⁵⁰ ²³¹⁰⁸ ⁶⁷¹³³ ¹⁷⁵⁰⁹

1945 -17 /a ^- ^- 3177 34640 8019 598 112 1145 1924 49615 4993 12210 32412

1944 -18/a 3079 - 12359

l

⁴⁷⁷⁰¹

l

8579 399

l

121

l

¹¹⁶⁵ ¹⁸⁶¹

l

65264 62961 15638 43330 1000 stk.

1952 -15/a 3104

l

-

l

1201

l

8321

l

1716

l

15 l

-

l

18 l

261

l

14636

11 22811

⁹¹⁰⁵

l

3250

1951 -17/₃ 3061 - 1302 9773 1848 lO 5 3'7 522 16558 3923 10114 2521

1950 -18/3 5959

-

¹⁸⁴⁷ ⁷⁷³⁵ ²⁰⁶⁸ ³² ^- ⁶⁶ ⁴⁰² ¹⁵¹⁰⁹ ²³²² ¹⁰²³¹ ²⁵⁵⁶

Anvendelse biprodukter Lofoten

l ... :P~::ci ~~ -1-1 ^~ p.. ^...,.O ~::cl _~ Deltakelse

Ar

^P..^..el 5b~ to~ (J) ~ ^,.';tj~~ 100 stk. Kg fisk

s

^~ ^{... (J)} ^b.O+-l ^{~ ~} ^;±::~ ^{~ ~ ~}

s

^p ^b.O+-l ^VJ ^~ sløyd pr. hl

Kjop•·l Fi•k•·l l ~ ~

(J)~~ o (J) O +-l o (J) f..cb.O

(1;} ro :> ~ (1;} p::j;±:: p:!.~ ^(J)o cd o æ~.s ^{cd cd} ~~ ^(J)^o

t=l~-< -1-1 ~cd_Jj cd VJ ^~-+-' ^(/)+-l 'b.O o r:ljj ^VJ IJ:.l!-< fisk veier lever fart. fark. Fiskere t!:: [ l

1 l l l l 1 l 1

952 til15/a 34299 951 -17/a 43583 950 -18/a 38488 949 -12/a 23630 948 -1a/a 26056 947 -¹⁵/3,66332 946 -16/a 57724 945 -17/3 24544 944 -18/a 241281

389 124621 19912 489 27588 22727 128 22316 17069 7 12'709 15378 1887 10270 22257 3810 35715 28772 2166 55093 17872 320 17149 21058 190 16721 134171

3936 23645

l

⁵¹⁵⁵

13224 26186 3697 7101 22460 3733 2526 9897 13399 1704 18767 7334 16201 47573 10002 19987 14589 6983 4256 10727 19657 5859

l

¹⁴⁰⁸⁴ ²⁷⁷⁵⁸

21799 k1636 11464

l

^380/450 ^720/900^l ¹⁵³ ⁵²⁷²

l

235861 29187 24582 13402 380/480 660/900 196 5187 22091 22333 15473 7376 370/480 860/970 123 3935 15925 15573 9680 8969 410/450 865/970 176 4220 17866 12089 7858 11448 380/410 860/960 218 5030 19988 43521 257.')8 15225 360/400 850/1000 268 5223 19842 41541 43190 9152 357/404 800/940 133 5751 21186 14716 1403q 14031 350/390 850/1030 69 4567 15808 118590 14881 126247 330/410 1995/1110 47

l

⁴⁵⁹² ¹⁷⁰⁰²

1000 stk.

1952 -¹⁵

/a

1951 -¹⁷/a

1950 -18/₃ - l - l - l - 1 1612

- - - - 2991 1

- - - -·- 1541

5510

l

5944

5142

:~i! ^l ^l ^{l ·--}

ⁱ

1) Herav 537 garnbåter, 465 linebåter, 2598 juksebåter, 1672 notfartøyer, hvorav i Østlofoten 344/87/1415/1408, Vestlofoten 178/271/1168j236, Værøy og Røst 15/107/15/28. I fiskeværene er det fremmøtt 329 land kjøpere, 153 kjøpefartøyer og i drift 70 trandamperier. ²) Herav 25 tonn rotskjær a.) Herav tungsaltet 12424 hl, sukkersaltet 9212 hl. ⁴) Herav til hermetikk 5863 hl, ferskrogn 3083 hl og til frysing 2518 hl. ⁵⁾ Herav rotskjær 2 tonn. ⁶⁾ Herav 255 hl hysetran. 7) Herav iset 3338 og hermetisert 293 hl rogn. ⁸) Herav til herm.etikk 341 tonn. ⁹) Herav til hermetikk 181 hl. 10) Herav sukkersaltet 577 hl.

11) Dessuten 64 hl fersk lever. 12) Herav 49 tonn til saltfilet. la) 142 hl lever anvendt fersk. 14) Herav fisket med garn 7964 tonn, line 7092 tonn, juksa 11053 tonn, not 9627 tonn. *) Herav for Tromsø by i tiden 1/1- 16/a 137 tonn.

52 53 51 50 50 49 49 48 46,5

(4)

Nr. 12, 20.-mars 1952

Vintersildfisket pr. 15. mars 1952.

Vårsild All All

Anvendelse

l 112/3-13/31 115/3-16/3

I alt I alt

vintersild vintersild

10/3 11/3 14/3 vårsild storsild

pr. 15/3 1951 til 18/3

Eksportert fersk ...

Saltet ...

Hermetikk • • • • • l • • • • l • • • • • • • •

Fabrikksild ...

Agn ...

Fersk innenlands ...

I alt

Fangstredskap:

Snurpenot , ...

Garn ...

Landnot

...

^'

...

^'

hl hl

1 550 6 320

-

^-

- 2 290

6 320 13 310

- -

5 220

7 875 22140

2 850 13 705 5 025 8 435

- -

Ut-

landet.

Californias sardinfiske fremdeles mislykket.

hl 12 380

-

1670 17 282

-

- 31 332

23 425 7 907

-

Av »Pacific Fisherman<<s utgave for l. februar fremgår det at desember måned ikke avstedkom noen bedring i sar- dinfisket. I Sycl-Kalifornia hadde industrianleggene samlede tilfØrsler på 8111 tonn og pakket 189 986 kasser her- metiske Kalifornia-sarcliner. Pr. l. januar var distriktets samlede tilfØrsler nådd opp i knappe 103 688 tonn og elet produserte hermetikkvantum i l 660 645 kasser. Alt som kunne legges i esker ble pakket - i lØpet av oktober og november nyttet fabrikkene bare 7 42 tonn råstoff til mel og olj efremstilling.

Like dårlig har sesongen vært for fabrikkene · i N orcl- Kalifornia. Ved utgangen av 1951 var elet i San Fran- cisco blitt ilanclbrakt 346 tonn sardiner sammenlignet med 13 910 tonn i 1950, mens elet i Monterey var blitt ilandbrakt 24 754 ·tonn sammenlignet med 47 075 tonn i foregående sesong. I januar måned ble det fortsatt fØrt nlindre mengder sardiner på lastebiler fra Syd- og N orcl-Kalifornia, mens alt fiske i lokale farvann var opphØrt.

Med små utsikter for elet videre fiske gjennom sesongens avslutningsmånecl (januar) var pakkerne meget til- bakeholdne og sØkte å reservere sine lagre for s·ine individuelle markeder.

J

anuarprisene hadde nådd maksimalnivået og det forelå ingen alminnelig notering. Eksportmarkedet var svakt, men man ventet en bedring.

Det sies at fabrikantene var meget uvillige til å skille seg av med sin produksjon. Det opplyses at en rekke pak- kere har sØkt om OPS' (prismyndighei:ene) tillatelse til å heve .maksimalprissatsene. Meglere har tilbudt $ 6,50 for 15 oz. »tall«, natural og S 8,50 for 15 oz. ovale i tomatsaus uten reaksjon fra fabrikantenes side.

Som en fØlge av det mislykte fiske har prisene på sar- dinolje kt·Øpet oppover. I begynnelsen av januar lå prisen

hl hl hl hl hl hl

8 550 12 345 307 664 360 714 668 378 776 429

-

⁶⁶⁸ ^{215 481} ^{574 241} ^{789 722} ^{905 456}

900

-

^{101 359} ^{63 754} ^{165 113} ^{172 542}

13 570 52 668 1 833 195 4 543 866 6 377 061 7 320 212

-

^- ^{7 845} ⁴¹⁷³⁰ ^{49 575} ^{70 271}

250 1.3 10 690 35 707 46 397 57119

- - - -

23 270 65 694 2 476 234 5 620 012 8 096 246 9 302 029

23 250 36130 1 067 755 3 638 458 4 706 213 5 337 673 20 27 964 1 382 329 1966 710 3 349 039 3 854 699

-

^{1 600} ²⁶¹⁵⁰ ^{14 844} ^{40 994} ^{109 657}

på 16 c. pr. gallon og en ventet i Kalifornia ytterligere stigning til 18 c. fØr sesongens slutt. Mel med lavere pro- teininnhold enn de standardiserte 65 pst. ble i Los Angeles notert i $ 146,90 pr. tonn. Det opplyses at mel i forholdsvis store mengder ble tilfØrt Syd-Kalifornia via New Orleans fra Angola.

Ytterligere som fØlge av de .sviktende sardintilfØrsler har rundt om 12 av Kalifornias fabrikanter sØkt om adgang til å opparbeide ansjos, sild eller lign. til mel og olje, men har fått avslag fra California Fish & Game Commission.

Fabrikantene sØkte om å få nytte 20 pst. av clen kvote de hadde for sardiner til bruk for andre sorter råstoff. Tyve prosent av kvotaen 1951/52 for råstoff til mel og olje av sardiner ville ha motsvart 309 tonn for hver av gitte over l 00 fabrikasj onslisenser.

Kalifornias makrellfiske.

Kalifornias makrellfiske ga et fangstutbytte på 58 995 tonn i 1951 og elet ble produsert l 028 809 kasser hermetikk. Utbyttet stod så noenlunde på hØyde med fangsten i 1950 ela det ble fisket 61 081 tonn og pakket l 056 791 kasser. Desember ble den dårligste fangstmånecl på årrekker med bare 882 tonn og ·en pakning på 17 261 kasser.

Fangsten pr. l. desember .fordelte seg med 15 409 tonn på vanlig makrell og 42 704 tonn på

J

ackmackerel (heste- makrell) og hermetikkprocluksj on en med henholdsvis 365 032 og 646 516 kasser. Engrosprisene steg henimot nyåret og senere.

J

ackmackerel ble notert f. o. b. hermetikkfabrikk til $ 6,75, vanlig makrell i $ 7,40, ovale i tomatsaus for eksport (meget liten produksjon) i $ 8 til

8.75.

(Pacific Fisherman - februar 1952).

7,1 mill. kasser herm. størje produsert i USA

i

1951.

Sydkalifornia avsluttet 1951 med en produksjon på 7 135 000 kasser herm. stØrje eller ca. 900 000 kasser mindre enn i 1950. Råfiskmengclen utgjorde 169 500 tonn mot 189 000 i 1950. (Norcl-Kalifornias produksjonstall forelå ikke - men antas i·kke å overstige 150 000 kasser mot

(5)

Nr. 12, 20. mars 1952

fetsild- og småsildfisket 1/1-15/3 1952.

u

Finnmark- Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

^Småsild ^Fetsild

hl hl hl

Fersk eksport ... - - 221

Saltet ... - 1 008 75 Hermetikk ...

.. -

^{18 018} - Fabrikksild ... _{32 649} _{404 745} -

Agn ... ₁₆₆ ₅₁₃ ₁₆₀

Fersk innenlands ... 100 99 231

I alt 32 915 424 383 687

111 622 ks. i 1950 - som for det meste er pakket av im- portert fisk). Med driften omtrent innstillet i desember var råstofftilgangen ytterst liten.

For det inneværende kvartal anslås råstofftilgangen rundt regnet til 25 000 tonn representerende l mill. kasser hermetisk vare. For kommende sesong antydes visse pris- justeringer, således en Økning på 10 dollars pr. tonn for

» Yellov.rfin<< fra $ 310 til $ 320 pr. tonn, men $ 260 pr. tonn for »skipjack« eller et neslag på $ 30. Priser på »bluefin«

og »albacore<< hadde ikke vært gjenstand for diskusjon, idet en foretrakk å vente til fisket etter disse sorter nær- met seg.

Om markedet for herm. stØrje meldes det nå om fastere tendens. Med lagerbeholdninger på hØyest 2 mill. kasser mente en at elet var muligheter for knaphet på herm. stØrje på vårparten. Denne antagelse var basert på at elet ikke var utsikt til ytterligere produksjon av mer enn l mill.

kasser i fØrste kvartal, og at februar og mars ville være store innkjØps- og omsetningsmånecler.

Det var bra omsetning av henn. stØrje i januar, men ikke i de mengder en ventet for februar og fastesesongen.

Det som bekymret pakkerne var den stadige strØm av herm.

tuna i lake fra Japan. Denne import andra til jevnt 100 000 kasser månedlig og lå betydelig lavere an prismessig enn den amerikanske vare. (Fra februarutgaven av Pacific Fisherman).

fiskefrysing er intet remedium mot overfylt marked.

»Frysing av fisk kan ikke lØse problemene med et overfylt mark,ecl. Det fiskekvantum som fryseriene her til lands behandler kan ikke få noen merkbar virkning på de svære mengder som losses under slike perioder. Men hurtigfry-

~ing kan skape en roligere s:ituasjon på et ustabilt marked og hjelpe til med å få nyttiggjort sesongfisken utenfor sesongene.<<

Disse bemerkninger var en del av innholdet av Mr. Sun- derland Smith',s opplysende og realistiske foredrag - elet syvende i rekken av foredrag for lederstaben i fiskehand- lerbransjen, som fant sted i College of Food Technology, C:ranwood Street, London.

I sitt- foredrag omtalte Mr. Sunclerlancl Smith både fros- senfiskens begrensning og muligheter og trakk også opp fryseninær,ingens historie i England siden de dager elet ble drevet »bulk«-frysing, som skapte slik motvilje mot pro-

l

^Småsild

l

^Småsild ^Fetsild ^Fetsild

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

361 - - 221 361

442 -

-

⁷⁵ 1450

7 580

-

- - 25 598

257 - - 32 649 405 002

975

- -

326 14-88

- - - 331 99

9 615 - - 33 602 433 998

cluktet g·j ennom hele krigs perioden da regjeringen oppmun- tret og subsidierte procluksj anen og helt frem til disse dager, hvor prosessens fremtid synes sikret.

»Hva er hurtig-frysingens virkning på fisk<<, spurte JVIr.

Smith. »Den er liten på smaken, skjØnt fisk som er frosset i sin hovedsesong oftest er bedre enn samme sort fisk i fersk til-

~:tand utenfor sesongen. Virkningen på fiskevevet er stor, men om:hyggelig behandLing minsker skadene betydelig.

Også på utseendet kan virkningen ofte være forverrende.

Fisken mister sin opprinnelige glans, hvilket blant annet er tilfelle for makrell, som ved opptining blir både matt og mØrk.

Skj j6nt hurtig-frysingen hindrer fisken fra å forråtne, blir fiskens holdbarhet etter opptining betraktelig rinnkortet.

Frysingen stanser således bakterievirksomheten, men har ved opptining en Øket mottagelig-het for bakterier.

Vekttap er også noe som må tas i betraktning, fortsatte lVIr. Smith. I hurtig-frysingens pionertid hadde man ofte et vekttap på 75 pst. alene gjennom fordampning ( drip).

Av denne grunn er elet nØdvendig å selge fisken mens den er gj ennomfrossen. «

Utgiftene måtte også tas i betraktning. Hurtig-frysing var en kostbar affære, som krevet både hØyt avly}nnede teknikere og kostbart utstyr. Det hurtigfrosne produkt ville kalkulere 2/6 til 3/6 pr. stone hØyere priser enn ferskfisk (l stone

=

6,35 kg).

Ikke clestomindre, {ortsatte han, »er hurtig-frysingen for tiden en enorm forretning, som vi detalj ister bare Øyner ytter- kanten av. Den kan gjØre meget mer for oss enn vi hittil har bedt den om å gjØre. Den vil fylle hullene i forsynin- gene, som forvoldes av uværsperioder, .og være en motvekt mot de hØye prsier som er rådende under sådan knapphet Dette var for eks. tilfelle nå i jan u ar måned.«

Fryser·iene kan også levere ferdigpakket vare til dem som Ønsker elet Handelen med pakket frossenfisk bØr mest mulig formidles av fiskehandlerne og ikke av kolonialkjy}p- mennene.

»Hurtig-frysing«, fortsatte lVIr. Smith, »vil aldri bli billig, men dette oppveies delvis ved at metoden gir sikkerhet for varens ensartede standard både med hensyn til kvalitet og vekt.

Det er av betydning at man innser at hurtigfrysingen ikke kan gi et produkt noe, som elet ikke allerede innehar på forhånd. Er produktet godt ved frysingen, blir det også

(6)

Nr. 12, 20. mars 1952

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-S. mars 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

He~me-

^iHengtl

Iset _tikk ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk., ... 661 353 307 l - - Sei, .. , ... , .... 557 484 5 lO 55 3

Lyr.,., .... , .. 3 3

-

^- ^-

-

Lange ... 21 19

- -

²

-

Blålange

...

^- ^-

- -

^-

-

Brosme ... 24 21

- -

³

-

Hyse ... 169 165 - 4 -

-

Kveite ... 4 4 -

-

^-

-

Gullfl., rødsp ... ^- - - -

- ^-

Smørflyndre ...

-

^- ^-

^-

Uer ...

- -

^- ^- ^-

-

Skate og rokke 45 45 -

-

^- ^-

Annen fisk .... 39 38 - - l -

Håbrand, ... lO lO - -

-

^-

Pigghå ... 503 503 -- - - -

MakrelJstørj e .. - - - - -

-

Hummer ... - - -

- - -

Reker., ... 23 23 -

-

^- ^-

Krabbe

...

^- - - - -^-

^- ^-

^- ^--~

^-

I alt 2 059 1668 312 15 61 3

Herav til:

Ålesund,, .... 1294 994 300 - -

-

Kristiansund N. 141 138 - -

-

³

Smøla ... 30 19 3

-

⁸

-

Bud-Hustad 7 7

- - -

^-

Ona-Bjørnsund 63 54 9

- -

^--

Bremsnes ^f. . . l . 212 182 ^- lO 20

-

Haram ... 39 39

-

^- ^-

-

Søre Sunnmøre 63 58 - 5 - -

Grip • • • • • • l • • • 71 43 -

-

²⁸

-

Kornstad ... ¹³⁹ 134 -

-

⁵ ^-

Leverkvantum 795 hl. Rogn ^l hl, iset.

godt ved opptmmgen. Derfor b)6r frysingen alltid foregrt ved varens kvalitetsmessige topp-periode.«

lVIr. Smith ga også råd om behancUing av hurtigfrossen

fi~k og sa: » Tin aldri opp mer fisk av gangen tnn De har Øyeblikkelig behov for. Sitt aldri med for store beholdnin- ger - hvis salget er smått, pass ela også på at beholdningene er s1nå. Selg fisken stivfrossen for dermed å tmngrt vekttap, og forandringer i utsende og kvalitet. ForsØk aldri pi\

annen gangs frys.ing; det er umulig å gi produktet cle samme egenskaper på ny.

Der er megen fordom mot frossen fisk<<, tilfØyet J\IIr. Smithc<, og med god grunn. Under krigen ble det frosset i partier så store mengder dårlig fisk, at mange mennesker fikk av- smak på den. 'li håper at clisse dager er frobi. I dag er det ikke noe som skulle s,tå til hinder for at hvilken som helst god fiskesort hurtigfryses på fullstendig vellykkd måte.«

Foredraget ble avsluttet med åpen diskusjon om hnr-- tigfrosne produkters særegne problemer og muligheter.

( F ish T rades Gazette 5. mars).

Diskusjoner om selfangstproblemer mellom Kanada og Norge.

I forbindelse med åpningen av selsesongen ved Nyfuncl- land har den kanadiske fiskeriminister Mr. Robert Mayhev;

uttalt at hans departement håper å kunne få i stand for- handlinger senere i år med Norge og andre interesserte land angående kontroverser i forbindelse med selfangsten.

(Fra The Fishing ^Nel~'s8. mars 1952).

Norsk sild til Hull.

Fra »Fish Trades Gazette« for 8. mars gjengir vi fØl- gende:

Etter å ha vært fors·inket av tåke i 24 timer losset den norske damper »N addod« i forrige uke 4000/1 og 2000/2 kasser sild i Hull. Ytterligere skipninger ventet en sØndag og mandag og muligens dertil en forsendelse i midten av

uken. ·

Hulls s,ildeimportsesong nærmer seg raskt slutten - på stedet antar man i lØpet av en ukes tid. Importen ligger litt hØyere enn i fjor.

» V,i har funnet vår oversj piske handel bra solid, ^·ogkan ikke beklage oss av den grunn<<, var en av kippersproclusen- tenes uttalelse om sesongen.

Britiske husmødre på ^besø~{ fiskehavnene.

British Trawlers' Association, som en tid har drevet på med en opplysningskampanje om fiskerinæringen lan- serer nå ifØlge Fish Tracles Gazette for 8. mars en ny detalj av sine planeT. Denne går ut på å gi husmØdre fra inn- landsbyene adgang til ved selvsyn å studere fiskehavnene og visse trekk av næringens arbeid i disse ^havt~er.

Denne plan som går under navnet ;;Hullo Trawlermen~

vil bli innledet med et besØk av husm,Ødre fra Leeds til Hull.

JO clamer - alle medlemmer av kvinneforenii:ger i Let.cls - :,kal stå opp på fi~kerens klokkeslett om morgenen klokken 5 for å begi seg av .sted pr. automobiler til Hull.

Det fØrste de skal gjØre ved ankomsten ca. kl. 8,15 er {t se på lossingen av fisk fra trålere på fiskemarkedet i Hull og å treffe dokk- ^ogfiskemarkedsarbeiclerne og stille dem f.pprsmål.

Etter frokost vil elet bli gitt en informasjon om tråler- 1Jæringen, dens farer og hØye driftsutgifter. Formodentlig vil Mr. Robert Ross, som er trålerreder og medlem av B.

T. F. v .. cere kåsØr ved anledningen.

Videre skal elet avlegges besØk ombord i en tråler, hvor elet skal samtales med skipperen, og dernest fØr lunsj skal et fryseri (isfabrikk) besØkes.

Forskjellige fiskesorter vil bli demonstrert på et tilvir-

l~eranlegg om ettermiddagen og det er meningen at hver skal få med .seg en porsjon fisk hjem til aftens fØr de på ny forlater Hull kl. 18.

I Leeds vil husmØdrene fortelle medlemmene i de forskjellige foreninger, hva de har sett og hØrt i Hull. Tråler- redere og representanter for Trawlers' Federation's stab vil ,·ise damene rundt på havnen og i (abrikkene. Etter denne

f~>rste eksperimentelle visitt er elet meningen ^åarrangere en lignende utflukt for husmØdre fra Sheffield til Grimsby.

Blant. Leeds-damene vil det befinne seg husmØdre både fra store og små familier. Hensikten med trålerrederneg plan er 8 etablere en bedre forståelse mellom husmf6drene ^og dem som skaffer frem fisken. Det legges for dagen et veld

(7)

Nr. 12, 20. mars 1952 av sympati for minearbeidere og gårdbrukeres problemer Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. januar-- fra publikum, sa en talsmann for trålerforbundet, men folk ^8.mars 1952.

flest har liten kjennskap til trålfiskernes arbeid.

Herring lndustry Board skal sette

i

gang en ennå større reklamekampanje for sild enn i fjor.

I fjor satte Hen·ing Industry Board i gang såkalte sildeuker i oJle britiske byer med befolkning på over l ^{00 000} mennesker. Til kampanjen i 1952 vil The Board overlate de lokale bransjeforeninger tilsluttet National Federation of Fishmongers organisationen og administrasjonen av de så- kalte .sildeuker. Dette vil frigjØre H. I. B.-personell til et utvidet arbeid for salgsfremme i husmorskoler, aftenskoler, skoler, innen kvinneforeninger og i industrielle kantiner.

For å få gjennomfØrt dette arrangement er The Board vil- lig til å bidra med ^f,50 av utgiftene til hver enkelt av de individuelle sildeuker.

The Board har gitt underretning om ovenstående i et brev til foreningene; hvor dessuten en del planer som fortsatt er under overveielse nevnes.

Det er The Bom·ds hensikt å legge hovedvekten pft publis,itet om kippers. Dette vil blant annet bli gjort ve el hjelp av en 16 sidig plakatkampanje, som vil begynne i midten av juni og bli gjennomfØrt i alle stØrre byer pft passende steder. Plakatene vil være i bruk i en periode på 13 til 17 uker, men opphegningsdatoene vil variere slik at en sikrer seg at hver enkelt by vil kunne dra nytte av de forskjellige sildesesonger. I Syd-England for eks. vil pla- katkampanjen begynne senere og vare til begynnelsen 'av flesember slik at hØydepunktet i kampanjen faller sammen med East Anglia-sesongen.

I andre byer, hvor BIE-plakatene ikke vil bli opphengt, vil det bli dradd omsorg for med fremsyning av kort- filmer vedryJrende sild og kippers i de lokale kinematografer.

De i 1951 gjennomfØrte 55 »silcleuker« har gitt erfaringer, som en vil sØke å nyttiggjØre seg.

Således vil sildeukene i 1952 bli åpnet med en sildefro- kost, hvortil representanter for de sivile myndigheter, pres- sen og kvinneforeningene vil bli invitert. Ennvidere vil elet bli avholdt vincluskonkurranseutstillinger 0111 The Boards skjold, samt konkurranser i dyktigheten i behandling av sild samt gjettekonkurranser for betj-eningen i alle detaljforret- ninger i bransjen.

I vindus- og diskutstillingskonkurransen i fjor var elet mange av de mindre detaljister som fant ildce ('t ville inn- late seg på konkurranse med stØrre forretningers romme- ligere resurser og stØrre butikkplass. Konkurransen aktes derfor i år drevet på »hanclicap«basis i forhold til den plass Pom utlegges for hver utstilling for eks. slik at 150 kvadrat~

fot .eller mer stå:r som scratch og at det gis l poeng i avanse for hver 5 kvadratfot mindre utstillingsplass med den fØlge at en forretning som bare kan anvende 50 kvadratfot W nt- stilling på forhånd vil få 20 poeng godskrevet i tillegg til den endelige dommeravgj Ørelses poengsum. (Fra Fish Tra- cles Gazette 8. mars 1952).

Den Islandske trålerstreik bilagt.

IfØlge en melding fra ReykjaYik er den islandske tråler- streik, som ble innledet den 15. februar ved den tidligere tariffavtales utl)6p, blitt bilagt. Det foreligger forelØpig ikke nærmere opplysninger 0111 på hvilket grunnlag.

Fiskesort Mengde

tonn

l

Torsk ... ^{• • o}^{o .} 744 Sei ... , ... 485 Lange ... ·}

Blålange ... ³ Brosme ^..^l^•o ~ • • • • • •14 Hyse ... 12 Kveite . , ... , . , . -·

Svartkveite. , ... - Uer ... , ...

-

Steinbit .... , ... l Pigghå ...

-

Annen fisk ...

1

9 I alt 1268 Lever l 879 hl, tran 920 hl.

Rogn 404 hl, Iset 270 hl.

Anvendelse Iset

l

^Saltet

l

^Hengt

tonn tonn tonn

328 301 115

338 123 24

2 l -

13 - l

12 -

-

^-

- -

-

^-

l - -

- - -

7 l l

701 426 141

Ilandbrakt fisk til Må lø y og omegn i tiden l. januar 8. mars 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl l Hengt l

Fiske~

Iset Herme-

tikk mel

tonn tenn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 30 30

-

^- ^- ^-

Sei • • • l . l • • 59 53 - 6 - -

Lange ^•^l^l^{• •} 30 30 - - - -

Brm:me .... 44 44 - - -

Hyse ... 4 4 - - - --

Kveite .. , .. 2 2 ^- - - -

Gullflyndre - - - - -

-

Skate ... 4 4 - ^- ^- ^-

Annen fisk . l l - ^- - -

Størje ... l. - - - - -

-

Håbrand ... 235 195 - -

-

⁴⁰

Pigghå ... 2135 l 935 -

- -

²⁰⁰

Hummer ...

- - - - -

^-

Reker., .... 4 4 -

-

^-

-

Krabbe ...

- -

^- ^-

- -

- - -^{- - -}^---~- - -- - -

I alt 2 548 2 302 - 6

-

²⁴⁰

1-ielgoland er blitt tilbakegitt til Tyskland.

Den l. mars 1952 kl. 12,15 lot den schleswig-holsteinske ministerpresident Frieclrich-\!Vilhelm Li1bke, den tyske for- 1Jundsregj er:ings flagg, ennvidere flaggene til landet Schles-

\vig-Holstein, Øya Helgoland og Europabevegels·en gå til tops på et sted i nærheten av Helgoland havn. På dem1e måte ble Øya på ny innlagt under tysk forvaltning. Til

~te de under flaggheisingen var flere representanter for for- bunds- og provinsad111inistrasj on en samt 200 helgolendere.

I havnen lå ca. 25 fartØyer med alle flagg oppe, hvorav flere fiskekuttere. (Allgemeine Fischwirtschaftszeitung - S.

mars 1952).

(8)

Nr. 12, 20. mars 1952

Linefisket ved Vest-Grønland 1951.

Linefisket ved Vest-GrØnland samlet i 1951 en betydelig stØrre deltakelse enn i foregående :år. Deltakelsen kom opp i 62 farkoster med en mannskapsstyrke på 1.207 mann. I 1950 deltok 37 linefarkoster med 677 mann.

For å få en bedre utnyttelse av sesongen ble avreisen fra Norge skutt noe fram for de fleste båtene. Den fØrste kom til Fær,ingerhavn 22. mai og innen utgangen av denne måned var ytterligere 32 farkoster ankommet til feltet.

Overfarten fra Norge tok for de fleste 8-10 dager.

Om fisket .skriver den offentlige vraker som var sta- sjonert i Færingerhavn:

»De av våre båter som begynte fisket så tidlig som i slutten av mai fikk så å si ingen fisk. FØrst noen dager ut i juni kom fisket i gang med jevnt over gode fangster fra 3-5000 stk. pr. dØgn på 12-18 000 angler. Fisket fore- gikk på Bananbanken, Fyllas bank, Fiskenesbanken og en

båt ved Holstenborg. .

Fisken var tynnere og mindre enn foregående ·år med liten leverholclighet. Den stØrste og beste fisken etter fØrste levering kom fra Fiskenesbanken. Fisken fra Holstenborg var av god kvalitet men småfallen. Skipperen på m/s

»HerØyholm<< driftet ved Holstenborg i begynnelsen av juni måned 1939. Fisken var ela meget stor, av god kvalitet og godt levret.

Har snakket med færØyvær.inger som har driftet her etter kveite i mars måned og fØrst i april. De fikk ingen kveite, men meget torsk som var av god kvalitet med rogn og stor leverholdighet. Fisket for:egikk på bankene på 60 favner. Det ble også ·tatt .gode fangster i begynnelsen av mai. Da var fisken utgytt og av ringe kvalitet.

Det har vært små mengder av torsk inne i fjordene i år.

Ute på bankene har elet vært observert rikelig med torsk.

Fisken begynte tidlig å gå opp i sjØen, allerede i slutten

C:tV juni. Det har vært store forekomster av sild og lodde.

Dette kan nevnes som en mulig årsak til elet dårlige fiske.

Det var en hel del trålere p.å feltet i denne sesong, mest franske. En del har fisket godt. I midten av august var 2 islandske trålere inne og fylte vann. De hadde fisket henholdsvis 80 tonn på 6 dager og 240 tonn på 17 dager på Fyllas bank. FærØytråleren »Sjurclarberg« fisket 340 tonn fra slutten av juli til midten av august. En annen båt leverte fØrst .i september til d/s »N orco« 195 tonn fisket på lO dager ved Kapp Farvel. Fisken var småfallen.

Fisket var i år atskillig dårligere .til tross for en betydelig hardere drift. De er flere båter i denne sesongen som har trukket l 000 000 angler. Det ble med godt resultat driftet lengre syd enn tidligere. Fisken herfra er en del mindre og ~tynnere. Fisken fra Holstenborg var også i år gjennomgående den beste når en unntar fangstene fra Disko.

Disko-fisken er stor og av god kvalitet, bedre jo lengre nord.

Det har vært bra driftsvær fra l. juni tii 24. juni.

Etter denne tid og til 15. august var fisket meget stormhindret, unntatt feltene syd for

J

ulianehaab og nord for Store Helle. Fra

15.

august til

15.

septc.mber var været bra på hele feltet, men atskillig tåke på kysten. Fra 15.

september var fisket delvis stormhindret.

«

De mest benyttede fiskefelter var Holstenborg, Banan- banken, Store Hellefiskebank og Disko. Fra disse felter bh om lag 7 5 pst. av den samlede fangst brakt i land. Regnet pr. effektiv fiskedag synes utbyttet av fisket p.å Bananban-

ken å h::t vært stØrst. Utbyttet var her 4,0 tonn saltfisk pr.

effektiv fiskedag. Fordelingen av fangsten og antall effektive fiskedager på fangstfelter er usikker da en savner spesifikasjon av fisketid og utbytte i de tilfelle hvor båtene har fisket på flere banker i lØpet av samme tur.

Liksom i foregående sesong foretok de fleste farkostene S turer til fiskefeltene. For flåten under ett var det gjen- nomsnittligt turtall 4,6. Det er da også regnet med siste fangsttur ela fangsten ble losset i Norge. Fangstutbyttet for de .turer som ble foretatt med lossested i Færingehavn, lå på gjennomsnittlig 56 tonn saltfisk. Dette var l tonn mer enn i foregiående sesong men det tok denne gang noe lengre tid å få full fangst. Varigheten av turene gikk således opp fra 18-19 dager pr. tur til 21-22 dager pr. tur. Herav utgjorde den effektive fisketid gjennomsnittlig 16-17 dager.

Dette fØrte til at gjennomsnittsutbyttet pr. effektiv fiskedag gikk ned fra 3,8 tonn saltfisk i 1950 til 3,5 tonn saltfisk i 1951.

6 båter foretok i august en tur hver til Labrador på spe- sielt kveitefiske. De fikk et samlet utbytte på 140,2 tonn.

Det utgjorde ca. 1,4 tonn kveite pr. effektiv fiskedag. Den

!lvrige clel av kveitefangsten ble tatt på kombinerte torsk- og kveiteturer til de vanlige fiskefelter ved V est-GrØnlancl.

Tre båter kom tilbake til Norge i september. De fleste fortsatte fisket ut denne måned og forlot feltet i fØrste halvdel av oktober

På den siste tur brakte båtene gjennomsnittlig en last på 49-50 tonn saltfisk hjem til Norge. Det samlede hjem- fy5rte kvantum utgjorde 14 762,8 tonn salttorsk. Av dette ble 7352,7 tonn brakt i land i Ålesund og 7410,1 tonn i Kri- :. tiansuncl. I slØyd fersk vekt er kvantLtmet beregnet ;l ut- gjØre 25 392 tonn til en :fØrstehåndsverdi av 14,3 mili. kr.

Gjennomsnittsprisen ble således 56 Øre pr. kg liksom i foregående år. Fangsten av kveite kom opp i 363 tonn.

lJerav ble 83 tonn hjemfØrt til Norge og resten eksportert direkte fra feltet. Tranproduksjonen utgjorde om lag 1965 fat. Dessuten var elet et kveiteleverkvantum på 7 tonn.

Det samlede utbytte av linefisket kom opp i 26 490 tonn til en fØrstehåndsverdi av 16,3 mill. kr. Fangstutbyttet i 1950 utgjorde 17 128 tonn til en verdi av 10,2 mill. kr.

Linefisket ved Vest-Grønland 1951.

Farkosten es Antall Antall Far kostenes

hjemstedsfylke fiske- gj .snittlige

n1ann

farkoster lengde l tonnasje fot br.reg.t.

Rogaland • • • o . o 7 136 120 228

Hordaland

...

¹ 4- 81 121 260

Bergen ... 2 40 117 17LJ-

Møre og Romsdal 35 695 114 198

Sør-Trøndelag

...

4 74 100 157

Nordland ... 2 36 92 144

Troms ^•^o• • • • • • • • 4 70 93 123

Finnmark ... 1 18 91 141

Andre fylker ^•^l ^{• •} 3 57 112 210 62 l 1207 l 113

l

¹⁹⁴

1 For en av disse foreligger elet ikke oppgaver over far- kostens størrelse.

(9)

Nr. 12, 20. mars 1952 Linefisket ved Vest-Grørtland 1939, 1949-51.¹

1939 1949 1950 1951

Antall farkoster

...

24 34 37 62

Antall mann ... 447 459 677 1207

Fangstutbytte: tonn 1.000 kr. tonn 1000 kr. tonn 11000 kr. tonn 1000 kr.

Torsk • . . . . • . • • • . . . . l . 8.254 1.254 10.686 5.050 16.688 9.312 25.392 14.258 Kveite ^{• • l} ^{• • • l}• • • • • • l 108 113 26 53 ² 178 300 ³ 363 664 Torskelever ... K veitelever ... 410 2 201 5

-

4

-

43

-

262

-

585

72~ l

^1.345²⁵

1 Salt fisk er omgjort til fersk, tran omgjort til lever. I verdien er gjort et anslagsvis fradrag for foredlingskostnader. 2 Inklusive 162 tonn eksportert direkte fra feltet. ³Inklusive 280 tonn eksportert direkte fra feltet.

Linefisket ved Vest-Grønland 1950-51.

Ant. eff.

Fangstfelt fiskedager 1950 l 1951

Svarten huk

.. -

16 Umanak

...

38 14 Disko

...

334 454 Store Hellefisk-

bank

...

258 589 Holstenborg

..

301 997 Sermersut ^l ^{• • •} 22 40 Sukkertoppen .

l+

25 Lille Hellefisk-

bank ^{• • • l}^{• •} 7 25 Banan banken 393 719 Fyllas bank

..

94 238 Fiskenes banken 94 172

Danasbanken ..

-

4

Is blinken ^l ^{• • •} 148

+

Fredrikshåp

..

87 62 Arsuk og

Sto røya

....

152 62 Arsukfjorden .. 13

-

Nunarsuit

....

69 29 Julianehåp

..

71 149 Kitsigsut

....

- 22 Ialt ...

,209~

1362·1·

Uoppgitt... . . I alt ... .

j

l

Fangstmengde Gj .sn.fangst (salttorsk) pr. eff. f.dag.

1950

l

¹⁹⁵¹ 1950 /1951 tonn tonn tonn tonn

- 71,4

-

^4,5

122,2 68,7 3,2 3,3 1431,5 1510,6 4,3 3,3 1207,6 1997,5 4,7 3,4 1052,4 3050,9 3,5 3,1 48,7 132,2 2,2 3,3 56,7 92,5 4-.0 3,7 21,1 95,3 3,0 3,8 1432,1 2908,1 3,6 4,0 326,1 921,4 3,5 3,9 358,9 635,4 3,8 3,7

- 11,7

-

^2,9

488,9 9,4 3,3 2,3 34-9,4 227,9 4,0 3,7 472,9 192,6 3,1 3,1

38,7 - 3,0 -

293,0 112,7 4,2 3,9 295,7 514,9 4,2 3,5

- 74,0

-

3,4

7995,9112 627,21 3,8 1706,6 2135,6

3,5

9702,5/14 762,8/

Sammenliknet med foregående sesong var farkostene denne gang jevnt over noe stØrre. GjennomsnittsstØrrelsen

·var 113 fot (194 br.reg.tonn) mot 105 fot (170 br.reg.tonn) i 1950. 14 av farkostene var på 80-99,9 fot, 32 på 100- 119,9 fot og 15 på 120 fot og over. (Oppgave over stØrrel- sen mangler for en båt). De fleste av farkostene var bygd av stål.

I denne sesong var elet bare en tråler som drev fiske ved Vest-GrØnland mot 3 trålere i foregående sesong.

Denne fisket på Bananbanken, Fyllas bank og Danas bank i tiden fra 28. august til 17. september.

Oversikt, forts. fra s. 140.

Vårsildfisket:

Settegaru1lHsket har vært betraktet som slutt gjennom s1torpa1,ten av uken. Imidlertid satte det lØrdag .inn med godt fiske på Klettagnmnen utfor Egersund hvor 78

fa~rtØyer

fikk ca. 28 000 hl. Ellers !har snur- pef.isket vært det

toneang~vende

med spredte rran:gslter mellom

Ka~nmØyn1orådet

og S.unmØre fØrst i uken og :fra

fr·ecla~g

konsentrert i farvannet ut for Bremanger,

·i FrØysjØen og ved Kvanhovden. Snurpe1fan.gsten i dette område

hes·kr~ives

som bestående i overveiende mest

forfa~ngs1tsi.ld.

Ukefang•sten ut1gj orde 150 311 hl og i alt er det av vårsi1cl fisk·et 2 476 234 hl, hvorav 'saltet 215 481 hl. Det s.a•mlede

vil1!ters~il.clutbybte

ut:gjØr 8 096 246 hl, hvorav i:set .for eksport 668 378, sal1tet 789 722, hermetisert 165 113, ;til s·ildolj e og mel 6 377 061, agn 49 575, fer.sk i1nneniands 46 397 hL I fjor, den 18.

rHars var det oppfis1lmt tils. 9 302 029 hl.

.Småsildfiskct:

Det opplyses at vænf,orhol.dene har vært noe ujevne for silcldis'ket. Deltakelsen har

i

uken for elet meste beståltt i mindre snurpefartØyer, men fra :neste uke

ay

regner en med at også en ·del av de nord-no.rslke snurpere som ha·r deltatt

i

vinter.sildf,is,lcet vil ta fatt med småsild en. ·ukefang.s.ten

i l'~

ord-Norg··e utgjorde 27 910 hl n1ot 27 150 hl uken fØr. Av fangsten ble J 4 l 00 hl tat:t

i

Finnmark, hvorav på Re.p;parofj ord 10 600, Lenri•s:fjord og Lang,fjord i AHa 2rl00 og ·på Bergsf}orcl

i

Loppa 1400 hl. I T rom.s ble det fisket 13 810 hl, hvorav på Maur·sund 'i SkjervØy 11 600, U1sfjord 1460, Ersfj.ord 350 og Kalfjord 400 hl.

Abonner på Fiskets Gang!