Visning av Misjon i ide og praktisk handling

(1)

Misjon i ide og praktisk handling

AV ANDREAS AARFLOT

Misjollskall og [orskerglede. Festskrift til O. G. Myklebust. Universitetsfor- laget, Oslo 1975.

Det h~rermed IiI delle ~rsuforklar- Iige hendelser at professor Olav Gullorm Myklebust har rukket ~ bli 70 ~r. Selv om vi ville betvile det nAr vi m¢ter den energiske skikkel- sen, vitner ^11;\ et innholdsrikt fest- skrift ugjenkallelig om at~rem~lsdag

en er el faktum. Det hac blitt et fest- shift sam cr Ycrdig den allsidig bcga- vedc og mangfoldig velorienterte pro- fessor Myklebust. Vi kan bare glede ass over at redaksjonskorniteen med professor N. E. Bloch-Hoell i spissen hac Hht i stand denne inspirerende jubileumshilsen til den unge 70-iir- ingcn. Han hac sannelig Cortjent dcttc

cUer sin mangcc\rige innsats i norsk kirkeliv, p~ Menighetsfakultetel og i norsk misjonsvirksomhct i srerdeles- het.

NAr jcg er blitt bed! am A skrive naen lilljer am delle fcstskriftet, cr del ikke lell ~ gj~redet i form av en vanlig anmcldclsc. Men noen reflek- sjoner rra lesingen av de mange ar- tiklenc kan det vrere grunn til ;\ dele med andre. En linje sam g;\r gjennom aile bidragene er den som ogs;\ gAr gjennom Myklebusts eget liv, at mi- sjon bAde er ide og praktisk hand- ling.

Fcstskriftet ftpner med en biogra-

fisk preget karakter-tegning, skrevet med vcnnskapets vamle av professor N. E. Bloch-Hoell. Sam fagkollega i en ~rrekke og sam Myklebusts

etterf~lgeri ledelsen av Egede Insti- tuttel har Bloch-Hoell ""rlige for- utsetninger for c\ skrive en slik personlig karakteristikk. Med stikk- ordene: Misjonreren, Missiologen, Mennesket, samler han en del av de viktigste trAdene i den billedvev som O. G. Myklebusts liver blitt.

En kunne kanskje ¢nsket enda litt mer. leg savner en klargj¢rende ka- rakteristikk av Myklebusts kirkelige profil. At han har mottatt impulser fra Olaf Moe og Peter HogneSlad er nevnt. Et sp¢rsm,'Ustegn setter jeg ved karakteristikken av Hognestads kir- kesyn som «Norsk-grundtvigiansk»

(s. 12). Myklebusts teologisk-kirke- Iige profil ville det v<crt nyttig _~ fa presentert noe klarere i en slik oversikt. Ogs~ n~r del gjelder hans holdning i den ¢kumeniske og mi- sjonstcologiske debatt kunne det vrere ¢nskelig at motiver og teolo- giske forutsetninger var blitt noe mer utdypet. Det er f.eks. spennende _~ lese am Myklebusts forhold til Krae- mer, men en stiller seg straks s~rs

mMet am i hvilken grad Myklebusts eget misjonssyn er formet i tilslutning til eller distanse fra denne store mi- sjonslenker i _v~r tid. Slike _s~rsm~1 blir ikke tatt opp i Bloeh-Hoells artik- kel. Den er vel ogsa mentmeresomen

(2)

vennetegning enn som en inng~ende

analyse.

Fridtjov Birkeli tar opp et interes- sant tern a i sin artikkel: Fra verdens- konferansenes ::era - til en ny mi- sjonstid. Det er ~penbartat de store verdenskonferanser og kongresser har spilt og spiller en viktig rolle i utformingen av synet p~ misjonens oppgaver. En analyse av de teologiske motiver i kongressbudskap og erkl::er- inger gir mange interessante innblikk i den dynamiske prosess som f~rertil at bestemte missiologiske ideer sl~r

rot og preger utviklingen i misjonsarbeidet. Birkeli selv gir bare visse antydninger i denne retning. Han uttaler seg med starforst~elseog sym- pati for Lausanne-budskapet. Han

ber~rerogs<\ strukturen i det inter- nasjonale misjonsarbeidet og uttaler sin beklagelse over oppl~sningenav det internasjonalc misjonsr<\d. For <\

fremme en ny samlct strategi kaster han fram tanken om et nytt interna- sjonalt misjonsr<\d hvis dette over- hodet er mulig.

To av bidragene i boken er viet det grunnleggende misjonsteologiske problem om den naturlige <lpenbaring og religionenes forhold til kristendommen. Oct ene er skrevet av en katolsk misjonsforsker, A.Camps, og det andre er skrevet av Myklcbusts etterl¢lgeriIa:reslolen pA Menighels- fakultetet, Age Holter. Desverre er det katolske bidraget sv::ert lite profi- lert i problemstillingen. Det er mcr- mest en utvidet bokanmeldelse av to

b~kersom handler om budhismen og kristendommen, den ene av en en- gelsk forsker, R. H. Drummond, og den andre av en katolikk, H. Du- moulin. Den engelske forsker blir upresist presentert for oss som «ikke- katolikk», men hans synspunkter syncs ~ plassere ham i en anglikansk tradisjon. En liknende mangel p<l sans

248

for nyanser er det n<lr det heter at de store protestantiske reformatorer

«held the view of F. Xavier» n<lr det gjaldt deud~ptemenneskers skjebne.

Felles for de to forfattere som pre- sen teres er at de antar en sterk grad av <lpenbaringshistorisk forbindelse me110m de hedenske rcligioner og kristendommen. Is::er blir det lagt vekt

p~ en positiv bed~mmelse av blldd- hismen hvor det endog hevdes at Kristus er «the fulfiller of Budhism».

Svakheten i dette bidraget er f~rst

og fremst at det ikke presiserer pro- blemel og slett ikke dr¢fter hold bar- heten av de synspunkter som hevdes.

Dette er i tynneste laget av en mann som er valgt til den nyeste president for The International Assosiation for Mission Studies.

En helt annen dybde er det iAge Halters bidrag som handler om dia- logen med Islam. Her er problemene klart sett og aktualisert ved sitater fra de senere ars dialog-dokumenter.

Det er b<\de et betimelig korrektiv til

<lpenbare skjevheter i Kirkenes Ver- densr<lds dialogprogram, og en prinsi- pieH dr~ftelse av dialogens mlilig- het og begrensning i kristendommens

m~te med religionene. Meget tyder pA at del her ogsA rnA las et klart

oppgj~rmed dominerende tendenser i katolsk misjonsteologi i <irene fram- over,

0!i

det er derfor et vesentlig bid rag Age Holter har lcvert. Med sitt spesialkjcnnskap til moderne tendenser i muhammedanisrnen er han vel egnet til ~ analysere tendensene i den debatt som pagar, s::erlig i KV's regi.

Et utprcget historisk bid rag er H.

W. Gemichefls undcrs~kclse av mi- sjonsselskapcnes opprinnelsc. Han mener ~ finnc klare forbildcr og p<l- virkningsimpulser helt tilbake til l600-tallet, og hevder at rnisjons- selskapene ikke altfor lett lar seg

(3)

forklare ut fra praktiske organisa-

sjonsm~nstreav religi~s og sekulrer art i tiden umiddelbartf~r 1800. Det materiale han legger fram er av stor interesse, men jeg synes ikke han har gOdtgjort at r~ttene for misjonssel- skapene rnAs~kessA langt lilbake.

I sin analyse av melodismcn sam forbildc, dr~fter han lite tidsrommet ettcr 1740, men det er formodcntlig viktig d se pd metodismcn i den sc- nestc fase da den for alvor ble orga- nisert bg etterhverl strukturert som kirke. l det hele tatt b~r en klarere enn Gensichen gj~r holde fra hverandre struktur- og organisasjonsprin- sipper (og modelJer) pA den ene sid- en, og idemessige mdlsettingsmomen- ter pd den andre ien slik unders~k

else. Karakteristikken av den dansk- halleske Trankebannisjon som et ensidig kongelig initiativ er for begren- sel (s. 54). Det var kongens kirkelige d\dgivere som drev verket fram.

ProfessorEinar Mol/antis bid rag er en verdifulJ historisk analyse av tros- skiftet i Norge. Det er bAde en inter- assant forskningshistorisk oversikt over litteraturen til et omstridt tidsrom av vAr historie, og en klar og fin vurdering av det som skjedde da kris- tcndommen fikk rotfeste i Norge. I striden me110m Edv. Bulls materia lis- tiske og Fr. Paaschcs idcalistiskc hi- storieforstAelse inhtar Molland nrer- mest et mellomstandpunkt. Han pek- er bl.a. p~ hvilkct vitncsbyrd k;rkl'- husene er for en dyptgdendc rcligi0s forpliktclse mcd villighct til ft brere

~konomiskansvar, sam prcgct mange cnkcltmenncskcr og bygdcsamfunn i den cldstc tid.

Av andre bidrag nt::Vller jeg karl en hyllest fra den nftv:.crcnde rektor ved prcsleskolen i Umpurnlllo, den fargede syd-afrikaneren D. D. L. Maklw.

(bini. Han har selv vrert eh:v under

Myklebusts kateter. Intercssant er hans pAstand at kirken i Syd-Afrika ofte har hatt Icttere for ;\ tilegne seg et lavisk enn et evangclisk kris- tendomssyn, fordi kravet om orden og faste former ligger folket i blodet.

Han slftr et slag for en mer evangclisk teologi og forkynnelse.

Finnen M. Pe/tola skriver interes- sanl om den engelske misjonsbiskop·

en Grays forslag om en ekllmenisk cpiskopal kirkeordning i Ovamboland i forrige ftrhundre. Etter m~nsteret

A d¢mme kunne en lett tenke seg at Schreuder og Gray hadde hall kjenn- skap til hverandre og hadde dr~het

denne saken. Forslagel minner om Schreuders eget forslag sam ble for- kastet av Misjonsselskapet noenlunde sarntidig med at Grays forslag ble

dr~het.

Bellgl Sum/kler er naturlig nok A finne blant bidragsyteme, denne gang mcd en kort oversiktsartikkel am afri- kansk kirkehistorie. Han ncvncr 110en av de forskjellige ansatspllnkter i ut- forskningen av kirkehistorien og viscr bl.a. til en forskcrskole som har lagt betydelig vckl pA de muntlige Iradi- sjoncr. Lovcnde er ogsl'i framveksten av en gencrasjon av innf0dle afri- kanske teologer som har studert sine lands kirkchislorie under forskjclligc synsvinklcr.

Sundklcrs artikkel vekkcr nysgjer- righct ctter ft fA h0rc Iller om tendenser, linjcr, idestrukturer og aspek·

ter i dcnnc vitenskapelige litteratur.

Oct sammc onske gj0r seg gjclden- de ovcrfor et bid rag av briten A. F.

Walls som skriver om misjonsliltera- tur pA 1800-tallet. Del er en oppreg- ning av typcr av rnisjonsboker som s<\

dagcns lys i forrige "rhundre. En sav- ncr her en dypere analyse avmor;ver og interessepunktcr i denne litteratur-

(4)

en, Hvilke sider ved misjonssituasjo- nen ute blir presentert for lese me i hjemlandet. Oct er~ h~peat de nyere unders¢kelser av samtidig misjons- oricntering i yAre egne misjonsblader kan stimulere til liknende analyse av misjonslittcratu.ren i tidligere tider.

I noen grad ville en slik unders¢k- else ogsc\ bli en analyse av misjons- debaltell over et lengre tidsrom.

Det cr atskillig litteratur som indirek-

Ieer bid rag i den pc\gc\ende debatt om misjonsforst~elsen.

En debattanalyse av star interesse i festskriftet til Myklebust er Lars

Os/-

1I0rs omfattende unders¢kelsc om Dell okumelliske bevegelse og dell norske kirke. Det er srerlig debatten omkring opprenelscn av Kirkenes Yerdensdd han unders¢ker. Med sik- kcrt ¢ye for hovedlinjene i debatten avdekkcr han motiver og teologiske posisjoner i oppgj0ret om KV som redskap og middcl i det ¢kumeniske ansvar kirkene stAr ovcrfor i dag.

Oct er et saklig og objektivt rderat av synspunkter og cn fin systematisk presentasjon av materiale1.

Mer personlig engasjert og delvis polemisk er Johallnes Aagaards artik- kel: Fra vestens kirke til verdens kirke. Den avslutter samlingen av artikler og er et Iidenskapelig for- svar for utviklingen i retning av ell misjollsteologi som tar de politiske aspektcr alvorlig. Hall mener at de tradisjonelle, konservative misjol1s- kretser snakker Icologi for

a

^unngfl

den langt viktigcre diskusjon om hvordan misjonen skal bli en verdell.\'- misjon. Dette er nok altfor ensidig.

Oct ovcrses b<lde at tcologien er n¢d- vendig for <l formulerc en b.crekraft- tig basis for misjonsforstaelsen, og at politikk ut fra verdens bchov ogsa im- pliserer at teologiske kriterier kom- mer til anvcndelsc - ofte i ideologisk forkledning. Aagaard skjelner ikke

250

klart nok mellom den politiske {lInk- sjon og den ideologiskc basis.

En berettiget advarsel retter Aagaard mot den tendens IiI vekst- ideologi og ulviklingsoptimisme som kan spores i en del materiale fra

s~kalte konsclVativc evangeliske kretser (s. 261). Og han ber!!rer et

!!mt~ligpunkt n~rhan hevder at det syncs c\ vrerc et Vestens ubehag som ofte bestemmer reaksjonene overfor det nye fargede lederskikt fra den tredje verden i KY's organer i dag,

Ogs~ de !!vrige bidragene til festskriftet gjenspeiler en god akademisk bredde. Per LOlllling skriver enga- sjert am etiske synspunkter pc\ pasi- fismen. Ludvig MWllhe skriver pc\

fransk om to lidligere ukjente arabisk-gassiske manuskriptcr som bely- ser brylningen mellom en arabisk og en kristen-vcsterlandsk kuhur pc\

Madagaskar. Edv. Larsson leverer en fyldig bibelteologisk utredning om misjonells plass i urkirken, og Hans ehr. Mamcn belyscr i interes- sante glimt hvordan misjonstanken fulgte med de norske utvandrerne til Amerika og salle spor i ell rekke misjonsliltak fra den nye verden.

Det er interessant at den lavkirkc- lige Hauges synode la sa::rlig vekt

p~ misjonsansvarc1. Ved synodens prestcskole i Red Wing fantes en studcntforcning for misjonen. Proto- kollen fra dcnne forcningen finncs i arkivene IiI Thc Norwegian Amcri- can Historical Society i S1. Olaf's college og viser at misjonsproblemct blc hcftig diskuterl blant tcologiske studcnter ogs<'i for 100 <\r sidcn.

Mamen ville hatt gledc av <\ lese denne protokollcn.

Ait i alt cr festskriftet Iii Mykle- oust blitt ct stimulercndc vcrk. Den langc fOrlcgnclscn over hans cgne artikler og publikasjoncr gjcnnom mer cnn f¢rti fir viser hvilkcll cncrgisk

(5)

innsats han selv har gjort pt\ det vitenskapelige omrnde. Den b~rogsA sees i sammenheng med fortegnelscn ovcr de emner som har vrert be hand- let i Myklebusts seminarer og fore~

lesninger gjcnnom hans lange tid som akademisk I",rer (Se NOTM nr. I, 1975, s 57 ff).

Her ser vi spennvidden i hans in~

teressefelt og allsidigheten i hans orientering.

Oet er ingen tvil om at for professor Myklebust har misjonen alltid vrert en forening av ide og praktisk handling.

(6)

Medarbeidere

Gllnnar Slaiseu: 1. 1935, cand.theo!. 1961, generalsekretrer Mellom- kirkelig

R~d

for Den norske kirke, studerte USA 1957-59, Tysk- land 1964, lrerer Misjonsskolen i Stavanger 1964-69, statssekr.

Kirke- og Undervisn. Departem. 1972-73, med!. Teologisk Nemnd for Mellomkirk.

Sp~rsm~1

1966- 70, viseform. Det Lutherske Verdensforbunds Kommisjon for Kirkelig Samarbeid 1970-, utgitt b!.a. (red.): Misjonstenkningen i dag og i morgen (1969), (red.):

Kirke underveis (1970).

Jan-Marlin Berenlsen:

f.

1939, cand.theo!. 1964, misjonsprest for Det Norske Misjonsselskap, Japan.

Knill

E.

Andresen:

f.

1946, cand.theo!. 1971, universitetsbibliotekar.

Sven Oppegaard: Se NOTM 1975 s. 124.

Nils E. Bloch-/-Ioel/: Se NOTM 1975 s. 64.

Andreas Aar[lol:

f.

1928, cand.theo!. 1951, dr.theo!. 1970, dosent i kirkehislOrie Det teologiske Menighetsfakultet, medl. Teologisk Nemnd for Mellomkirk.