Visning av Kirke og misjon - veien fremover

KIRKE OG MISJON - VEIEN FREMOVER

av

SVERRE HOLTH

For noen m~nedersiden val' jeg tilstede ved et mlllte hos The Paulist Fathers i Hoston, IlYor den romersk-katolske biskopen i Pitsburg, dr. Wright, holdt et foredrag om Vatikankonsilel.

Hiskop Wright, som er en glimrende begavelse og folketaler av rang, hadde spilt en betydelig rolle bak kulissene under kon- silets forhandlinger som medlem av eller konsulent for et par av de viktigste kommisjonene. I silt foredrag presiserte biskopen.

at det som mer elln noe an net opptok konsilfedrenes sinn, val' ikkc fortiden og den problemstilling som den hadde skapt. Dc hadde ingen interesse av

a

piske nytt Iiv i rcformasjonens og motrefonnasjonens problematikk. lkke engang den liturgiske fornyelsen val' noen hovedpost p~ programmet. Derimot val' det kirkens fTemtid som val' fokus i alt hva konsilet foretok seg.

Og det biJdet av fremtiden som ble tegnet, val' alt annet enn optimistisk. Man fortlts~ en tid ikke s~ langt unna, da kirken vii oppdage at den representerer en minoritetsgruppe omgill av en sekularisen, likegyldig og endog fiendtlig innstilt verden.

Selve hovedtemaet i konsilets lorhandlinger val' derlor kirkens indre fornyeJse som en ufravikelig betingelse for at den skal kunne m¢te den nye tiden og utf¢re sin misjon under radikalt endrede forhoJd.

Ingen som hal' sluden Vatikankonsilets dokumenter, vii kun- ne bestride biskop Wrights karakteristikk av dets arbeid og rnA/setting. Heller ikke kommer delte som nOen overraskclse.

Ogs& p~ ikke-romcrsk hold hal' kirkebegTCpctlcngest~lti sentrum av den teologiskc debatt. To verdenskriger og de medf¢lgende globale omveltninger hal' konfrol1tert kirken med hillil uanede problemcr og lvunget den til en dypere gjennemtenkning av

I) - Non~Tid,,",ifl(orAli_joll -IV 193

grunnleggende teologiske prinsipper. Stillingen i dag er langt fra avklaret, og det kan ikke benektes at mye av det sam tales og skrives, f1ker heller enn minsker forvirringen. Og dog t¢r en vel si at denne religi56se selv\'urderingen stOrt seu hal' f¢rt til en klarere Forstaelse av kirkens vesen og mening. En kan kanskje karakterisere den nyc kirkeforstaelsen, som i stadig styjrre gTad er kammct til lIttrykk, ved i\ si at den frcmfar alt er Kristlls- sentrert. Kirken er Kristi legeme og derfor pa sett og vis hans Eonsatte tilstedevtrrelse i verden til Lidenes en de. Enten man tyder lIttrykket «Kristi legeme» ontologisk·realistisk c1ler rent billedlig. blir resullatet i grunn det samme. Det som sics i bcgge tilfellc. er at kirken er det organ hvorigjennem den oppstandne Kristlls videref¢rer sin frelsesgjcrning blant menlleskcne. Det er derfar ikke nak i\ si at kirken hal' en misjan, for i sitt innerste vesen er kirken misjon.

Uttrykket «misjanstealagi», slik det har v'Cn brllkt i nyere tid.

kan derfor v;ere uheldig og misvisende. A II kirketeologi er mi- sjonsteologi, og all misjonsteologi er ipso facto ecclesiologi. En analogi til dettc er eskatologien, sam ofte behandles som et an- hang til tcologiens egentlige corpus. Rett forstatt. er hven ledd i den krisme troslxre eskatologisk i ordets egentligste forstand.

Kirke og misjon er altsa en og samme ting. Kirken, eller me- nigheten, er ikke bare de «kahe» i forsamling; den er ogsa £01'-

samlingen i diaspora, «sendt» til verden akkurat som Kristus val' sendt av Faderen. Det er derFor ikke tale am en «kirkens misjon», men om Guds misjon - missioDei - gjenncm kirken.

Denne grllnnleggcnde forstftelsen av kirkens vesen og bestem- melse ~pner nye perspektiver for misjanstenkning' og misjans- straLegi. En helhjertet antagelse av ct slil·a bibelsk begnmnet kirkesy", vii f~re til vidtrekkende kansekvenser ikke bare for den teologisk-teoretiske lltforming av den kristne tro. men ogsa for kirkens praktiske arbeid ag arganisasjan, I det fr;Jgende skal jeg innskrenke meg til

a

nevne tre av disse konsekvensene.

For det f~rste vii vi matte erkjellne at all hVII hrken {orelaI' segJ haT misjollen som fOTlegu, selv om ikke kirken bevisst hal' misjonen som intensjon j alt den foretar seg. Misjonen er altsa 191

ikke ct «eksLra», noe som spesielt «inLeresserte» engasjerer seg i euer eget forgodtbefinnende. Enhver kristen uten unntage1se er bestemL til

a

vccre et viLne for Kristus og medansvarlig for kir- kens totale misjonsplikt. (Sml. Tertullians omtale av konfirma·

sjonen som «Iekfolkets ordinasjon».) Kristenlivets dypeste mening er a ha samfunn med KrisLlIS i hans lidelser for verden. En kris- ten som fs6lcr at han kan stille seg friu overfor misjonen, hal' enna ikke forstatl kirkens og disippellivets innerste mening.

Georg F. Vicedom har nylig p~pekt skadevirkningen av den cnsidige betoningen av vissc nytestamentlige sprakbilder som anskueliggjyjr menighc:tslivets art og hensikt, spesielt bildet av ((hyrden» og' hans «flokk». En slik ensidig bctoning hal' ofte ledet til selvopptatthet og et forkjiert syn p~ forholdet mellom prest og' menighet. Vicedom mener at det e1' pa h~y tid at vekten bl ir lagt p~ andre nytestamentlige uttrykk som anskuel iggjlbr den lokale menighet som et arbeidsorgan for misjonens Herre.

Kirken er jo, som erkebiskop 'Villiam Temple engang uttrykte del, «den eneste institllsjon som ikke eksisterer for seg selv, men for dem som er lItenfor». Biskop V. S. Azariah i India ~penbarte

en dyp kristelig innsikt da han etter d~pshandlingenlot de ny- dlbpte legge sine hender p~ Bibelen og gjenta ordene: «Ve meg om jeg ikke forkynner cvangeliet.»

Den enkelte kristnes oppbyggelse, de helliges samfunn og menighetens felles glldstjeneste har den alle1' st¢rste betydning og m~ selvsagt ikke forsyJmmes. Det er i det hele tatt mye godt a si om pietismcn. rvfen ingen av disse Lingelle er et mal i seg selv. Det rna v;-ere en total misforstaelse nar man bed¢mmer kristenlivets gehalt lit fra hvor mange «m¢ten> man overva:rer.

Da blir det hele innadvendt selvopptatthet eller en form for andelig underholdning. Kristendommen kan aldri bli en «privat- sak» mellom meg og Clid. At jeg hal' Kristus som min personlige r.·elser, betyr ikke at han er min «private» frelser.

Den kristnes omsorg for andre mennesker ma f¢re til person- lig engasjement og forpliktelse, ikke til en abstrakt iete eller til et ideal, men til individuelle mennesker hvor fjemt de enn matte vxre

a

finne. En kristens nesle cr IlVert levende individ.

Kristcnkallet hal' samme innhold og mcning for hver encste kristen. Dct ma vel sics a were betegnendc at Dct nyc testamente ikke nevner noe om et spesielt misjon;er.embete. I-feller ikke

h~rer vi om noe slikt i etterapostolisk lid. Kirkens ekspansjon i tiden f~r Konstantin val' en spOluan lltvikling. ikke en orga- nisen, planlagt bevegelse. Den ble drevet frem av ~ndelige fak- torer og det spontane vitnesbyrd av kirkens menige mecllem- mer. og bare i sekund~r betydning av klerikal ledelse og bevisst misjonsslrategi. Misjonsbefalingen var hele kirkens fellesanlig- gende, noe .10m hvilte pa hver enkelt kristen. Kirken vokste helt enkelt ved ~ v;ere kirke. De hisLOriske kilder fOrleller intet om en profesjonell misjon;er·klasse. Misjonen var hele kirkens sak.

Kristendommens offisielle anerkjennelse under Konstantin

medf~rte som kjent store forandringer i kirkens kar og virke.

Den nye oppgaven som kirken na ble konfrontcn meel, var evan- geliseringen av de krigerske stammene i imperiets grenseland.

Dette krevde disiplinerte og mobile menn som ikke ville vike lInna for rarer og besva:rligheter. i\1[en hvor var disse menn

a

finne? Livet i de store byene var etter datidens standard raffi- nert og behagelig. Forf~lgelsenes opph~r medf~rte kompromiss og verdslighet. Eller Iwert tapte martyrsymbolet sin makt over de gjengse kristnes sinn. Men midt i denne verdsligheten oppsLOd en mektig bevegelse .10m kom til ~

m

den st~rste betydning for den historiske lItvikling. Denne nye bevcg·clsen ble kalt «askesc», og dellS m~1 val' et hellig IiI'. De .10m silluet .leg til bevegelsen, bandt .leg' til verdensforsakelse, fauigdom og' avhold, og' IInder·

kastet seg streng andelig disiplin ctter en «rcge]». Det var den- ne beveg'elsen scm etter Iwen ga kirken det organ den trengte for

a

11l(~re sin misjonsoppgave. Misjonsgrepne munker og 110n- ncr trotset farer og forsakelser far

a

bringe evangdiet til stam- mer og folk i fjerne str~k. Sell' om kristningen av Europa for en SLOr del skyldtes kongelige og fyrstelige p~bnd, ville den ha v;ert lItenkelig tlten munkeordenenes og klosterbevegclsens utbredelse.

) og med at askesen ble avskaffet, mistet de protestantiske kir·

kene el effektivt redskap i misjonens ljenesle. LUlher kom .10m kjent til

a

betrakte askesen og klasteret som pavevesen ag gjer-

Ilingsrellferdighel. Mlll1ke- og nonneordenene ble derfor opp·

Ipst, og deres eielldom ble brukt til andre form51. De kristne ble formant til

a

bli i sitt jordiske kall, og familieidealet ble satt j

hpysetet. Det sku lie v;ere enhver kristens plikt 5 avlegge den gode bekjenllelse i sill daglige yrke og i sin egen omgangskrets.

Delle var riktig !lokI men det betydde at kirkens ansvar for evangeliets utbredelse blant hedningene ble forspmt. Det var f\iirst med pietismen at misjonstanken for alvor ble vakt til live innen de protestantiske kirkene. I stedet [or misjons- og munke- ordener fikk eller IlVert de protestantiske kirkene misjonsselska.

per organisert p5 Irivillig basis. Og slik er stort sell stillingen ogs5 den dag i dag.

Ingell vii vel bctvilc at misjonsselskapene sLOrL selL har ut- f\iirl et gigalllisk og effektivt arbeid. Et annet spprsm51 er hvor vidt selve systemet har bibelsk rett og ullrykker kirkens sanne karakter. Kan hende vi her sUit- overfor et «n~dsprinsipp»hvis berelligelse m5 s\iikes i den historiske siwasjon. Innrpmmes ma det dog, at systemet brakte med seg mange ulemper og skapte problemer som vi enn5 ikke hal' funnet en tilfredsstillende l\iis- ning p5. Stillingen i dag er blitt ytterJigere komplisert p5 grunn av de lItallige nyc «misjonen> sam hal' spnlllg"ct opp innen den protestanliske verden. Hortsett fra det prinsipielt tvilsomme i dette systemet, lorhsaker det un\iidvendig overlapping og et slYlseri av midler og personell S0111 kirken ikke hal' r5d til. Dertil kommer de «yngre» kirkers helt lit rimelige pnske om 5 st5 i direkte forhold til og 5 kunne forhandle med Vestens kirker sam sadanne heller enn med mer cller mindre u3vhengige mi- sjonsselskaper, som ikke selv er kirker.

Jeg er lullt oppmerksom p5 at delle er et \iimt5lig spprsm51 5 berr;re. Jeg er ogs5 klar over at et systemskifte blir dobbelt van- skelig hvor man hal' a gjpre med statskirker. Samstundes er jeg overbevist om at den tid vii komme da kirken ikke lenger vii kllnne Ilnllg5 5 ta disse spprsmal opp til alvorlig overveielse.

Misjonen cr helc kirkens sak. for kirken er ctter sin art og bestemme)se en misjonerende st~rrelse. ~1jsjonen er inlet an net enn kirkens Iydighet mot evangeliet. Den kan ikke opph\iire 5

drive misjon lIten 5 fornekte seg selv. «Hele kirken med det fnlle evangelium til hele verden,» - det er misjon. Kirken hal' sin eksistens gjennem sin misjon akkllrat som ilden eksisterer ved a brenne. Men er dette sant, ma kirkens misjonerende karakter av- speiles i alt den [oretar seg. En slik erkjennelse vii blase nytt liv i mangt et t\<lrt teologisk ben og fa revollisjonerende betydning for menighetsliv og kirkeorganisasjon.

For det an net ma vi I",re ase f<i.rlICIlS lIIisjOIl i el globalt I'crs- J!ektiv. Misjonen er nemlig ikke et geogTafisk begTep som bare gjelder de sakalte «misjonsmarken), men nae sam begynner hvor hver enkelt kristen befinner seg' ag strekker seg til det siste menneske som enna ikke har hr;rt evangeliet. Misjonen har med andre orc! ingen geograEiske g-renser, men omfatter clhvert menneske for hvem Kristus er d\<ld. Det er ikke avstanden sam tilbakelegges som er det avgj\<lrende. I var moderne tid forsvinner jo ogsa avstandenc mer og mer. fvlcn del er andre gTcnser enn de geogTafiske som ma overskrides. I det moderne. [orvirrcdc samfllnn finnes «fjerne land» bakom sosiale, kliiturelle. ideola- giske og andelige «grenser» ⁵⁰¹¹¹ evangeliets budb;:erere ma gjen- nomtrenge. Den viktigstc av aile gTcnser er grensen mel 10m tro og vantro, Hver gang den kristne forkynner gjennemtrcllger grensen mellem tra pa Kristus og lIvitenhet eller blind like- g"yldighet, trenger han igjennem den mest farmidable av aile gTcnser. Det er gTcnsenc og forskansning'cne i menneskets sinn som kirken skal ga til angrep pa meet evang'cliets skarpe sverd.

Og disse gTenser ag forskansninger er a finne allesteels. «Misjans- marken» kjenner derfor ing-en gcografiskc grenser. Den cr

a

^Finne

ved hver kristens e1flr, og den strekker seg til jordens ende. Evan- geliseringsoppgaven kan aldri sies 5 v;ere fullf\<lrt, [or evangeliet m5 I)'de for hver ny generasjan_

Hvis det jeg hal' sagt oven for cr riktig, blir del klan at ^Illall ikke kan fartsette 5 tale som 0111 det var to slags kirker; .sende- kirker» og «mottager-kirker». Hvis de «yngre» kirker virkelig er kirker, og ikkc bare underbruk under et eller armct misjons- selskap, som ikke selv er en kirke, ma de respekteres som an- svarsb;erende SlfjrrelserSOI11 kan bestemme om sine egnc aff<ercr

og

sa

Jangt sum mulig finansiere sitt arbcid fra egnc ressurscr.

«La kirken v~re kirke.» Selve Utlrykket «yngre kirker» er av tvil- som verdi. De kirker deL anvendes p5. reagerer da ogs5 ganske bestemL imot det. spesie! t fordi det synes a sette et mindreverdig- heLsstempe! pa demo Skjl<\nt det jo er benyttet sam en beleilig benevnelse for kirker sam kronologisk er av nyere dato enn kirkene i Vesten, kan det natllrligvis tas som et lIurykk for en lavere grad av modenhet. Og det er delle sam irriterer. «Moden- het» er ikke n¢clvendigvis et sp¢rslllal om «yngTe» og «eldre».

En ma vel innr~jmlllc at betegnelscn «yngTc kirker» i en viss grad gjenspeiler Vestens mentalitet, og det hl<\rer neppe hjemme i Kristi leg-emel som cr kirkcn.

Ogsa misjon;er-tiLelen b~r avskaffes, mener mange. Og igjen er l110tiveringen at den star sum et symbol pa en tid og et Illwnster sam na bl<\r v;ere forbi. Fra det 9lyeblikk en utsending fra Vestens kirker setter sin fat pa land der han skal ha sitt arbeid. skal han ikke betrakte seg sam «Illisjomer»l men gtl inn i arbeidet pa Jike fOL med de stedlige arbeidere. Han skal identifisere seg med stedets kirke og undcrkaste seg dens ledelse og' autoritet. Enkelte misjonsselskaper hal' da og,a forsl<\kt seg med andre mer eller .mindre veltrllfne titler, sam til eksempel «fraternal worker». Men a finne et mer passende uttrykk kan bli meget vanskelig. For hjemmcmenighetcn hal' IIttrykkct «misjomer» en hevdvllnnen og kj;er klang. og det dekker jo ogsa pa sett og vis det faktiske for- hold. Misjon;eren er jo nettopp en sam er «sendt», og hjemme- menigheten cr den sendendc instans. En de£inisjon av benevnel- sen «misjon;en, sam burde tilfredsstille de fleste. !yder slik: «En misjOlur er en kirkellS Ljener SOI1l hal' fol"latt sitt eget land og sin egen kultur for a forkynne evangeliet i fellesskap med kirken i deL land Iwortil han er sendt, eller for a plante kirken del' den ikke allerede er plantet.» Hans kerygmatiske funksjon er altsa et ledd i kirkens kall til misjon. Denne forstaelsen av mi- sjon;eren sam tjener. er eL langL sprang fra tidligere generasjollers ideer am en misjomers stilling og- oppg-ave. Eventuelt

a

^erstatte

ordet «misjon;er» med et mer passende uLLrykk. er ikke i seg selv sa viktig: langt viktigere er det at ordet

far

et nytt innhoJd

og blir brukt p!t en mate sam er i samsvar med de _n!tv~rcnde forhold.

For det tredje mil vi "to.-beholdellt vedkjenlle oss dell histlle misjollS esselltielt "eligipse karakla. Det er ikke tale om ~ for- plante en hvilken som helst humanittcr institusjon, eller endog

~ tjene en kirkelig organisasjon. M~let er intet mindre enn ~

form idle Jesu Kristi fylde i hans mystiske legeme, som er menig- heten. Kirken er egentl ig intet annet enn Kristi [ortsatte mervxr i verden med sin n~de og gave. Det er jo gjennem den levende menighet at Kristus fonnidler seg selv til verden. Og den sanne kirke er der 11\I0r evangeliet forkynnes og sakramenLenc forvaltes.

Kirkens misjon lar sikle p~ ~ bringe det enkelte menneske og na·

sjonene under Guds frelsende vilje i Krislus, og ~ gWre aile mennesker til medarbeidere i Guds rike p~jorden.

Det er vanskelig ~ se hvordan den kristne misjon kan unn~

kritikken at den driver «proselyllmakeri». La vxre al forkyn- nelsen ofte har vc:en negativ og lIn~dvendigprovQserende overfor andre religioner. Det har vc:ert for mye av retthaveri og manglende evne til ~ forsl~ og sympatisere med annerledes troende. Misjo- merenes apologeliske innslilling har ofte lall mye lilbake ~

flnske. Med sitl snevre teologiske skjema har mange oppriklige og velmenende misjon<:erer vrert ute av stand til a erkjennc Cuds uransakelige gang blant folkene. De forslod ikke at Gud hadde vrert der fflr demo Men Cra et kristent synspunkt kan de ikke kriliseres fordi de [orkynte evangeliet i den tro og med det h~p

at de som h¢rte, ville ta imot Kristus som ilene og helser og bli innlemmet i den synlige menighet.

Nar ordet «proselyul11akeri» anvcndes pa den kristne mi- sjonen, insinueres del at n~r [olk overlales til ~ bli krislne, er det ikke fflrst og [remsl for disse menneskers eget ve og vel, men for kristendommens forherligelse og ekspansjon. Omveldelser til kristendommen vedblir ~ vxre en anslfltssleu [or mange ikke-kristne ledere. Gandhi, lil eksempel, sa al misjon i denne betydning val' intet mindre enn «et inngrep i personlighctcns helligdom». Som andre hinduer p~stod han at «kristendommen ikke har noe monopol p~ Kristus». Man kan med andre ord gjerne

tro p~ KriSlus og (ere ham, men man

ma

ikke derfor forlatc sin egcn religion. Enclog en kristen incler hal' sagl: «Det er min dypeste overbevisning at den eneste m5ten hvorp5 indisk kristen·

dom kan finne scg sclv, ja frelse seg seJv, er den Mesteren hal' anvist. neml ig' ved ~ miste seg selv i ] ndias, ja i hele verdcns, fcl- Icsliv. og derved bli etl med hele menneskchetens universal- kirke.• Dette vii med andre ord si at misjonen ikke skal sikte

p~

a

vinne konvenitter. men se det sam sin oppgave a bringe den kristne !;eren som et bidrag til de allerede eksisterende religi.

oner. A selle folk pa valg meIlem denne og hin religion. er eller delle synet helt forkastelig. Dette synet er langt mer lItbredt cndog idel «krislne» Vesten enn mange tror.

Ett av de gjengse lIltrykkene i dagens ekllmeniske sjargong er ordet «dialog». Delle lIllrykket anvendes ogsa f1iltig i misjons- vitenskapclige kretser. Vi skal komlTIunisere med verden ogspesi- elt med ikke·kristne religipse mennesker ved hjelp av dialogen.

Vi skal tale med og ikke fs;rst og fremst Iiiandre mennesker. Vi skal bade Iylle og tale. Dette er sikkert Mde riktig og sant. Alt·

for ofte glemmer vi kUI1Slen

a

lytte, og derfor har ogsa v~r tale Sa litcII virkning'. Vi hal'

sa

^mye

a

here av andre mennesker, ogsa av ikke-krislne _religi~1sc mennesker. Fwr vi kan tale effektivt, ma vi farsta de I11cnneskene vi taler til. Sjelesorgcn ma ~jvcs mcd

<lyp innlevelse og grensclps llledkjens]e. Hvis det er dette man mener mcd «dialog», kan det ikke va~re lloe

a

innvcnde mot del.

Men ordet kan lett misforstas og misbrllkes. Dialogen er ypperlig sum tiln<ertningsmiddel. men den ma ikke bli et mal i seg sell'.

Dct krislne misjonsimperativ sikter pa noe mer cnn blatt og bar samtale og gjensidig lItveksling av tanker og ideer.

Et annet ekllmenisk slagord i <lag er llllrykket «relevant».

Kirken og dens forkynnelse skal va:re relevant, alt skal ",ere relevant. Rett forstall er dette riktig nok. Kirken m5 ha noe a si til mennesket i dets faktiske situasjon i dag. Den ma vite hvor skoen klemmer f\3r den kan gi remediet. Men ogs<\ dette ordet kan misforstas og misbrukes. Kirken kan ga sa langt i a akkomo- clerc seg og i~ im0lekol11me ticlens mOler og smak at den opphSi1rer a Viere jordens salt og verdens Iys. Det er jo dog noe ved evan-

gel iel som aldri vii falle i del moderne menneskels smak. Tillichs

«korrclasjollsprinsipp» er sikkcn meget vikdg: Den kristne tcologi 1115 vise aL evangeliet gir svar pa de dypt menneskelige problcmer som g-nager og' l~erer sinn og tankc og' fora,rsaker den rotl¢shet ag" lIvisshcl SOI11 karakteriserer mcnneskeheten i clag.

Men kirken har noe annel og mer & by det moderne mennesket enn psykiatrisk lerapi. Kirken m& aldri reduseres til 11 bli ell sosial veldedighetsinstitllsjoll. Dens fprsle og stprsle oppgave er

a

,,;:ere kirke.

Et korrelat til deL som er sagt oven for, cr at man i misjons- virksomhcten ikke

Illa

legge overdreven vekt

pa

den matcrielle struktur. Del er 11 fremheve fonnen I'll bekoslning av sjelen. Og

«sjclen» j denne sammenhcng er den Icvende KrislllS slik han formidJes gjenncm sitt legeme. som er kirken. «Aile disse ting (dvs. hva man skal ele og' hva man skal drikke og hva mall skal kle seg med) sppr hedllingene etter,» sier Jesus. Dette er bokstavelig sant, ikke minst am de modernc hedningcr. «Disse ting» er viktige !lok, og evangclict sicr at vi skal «fa dem i til- legg» dersom vi spker fprst Guds rike. Den fl'c1se Jesus Kristlls til·

byr menneskene omfalter hele mennesket. Noe allllcl og mindre ville \''Cre " forkynne en kroppslps og &ndcliggjort krislendoms- form sam ingen hjcmmcl har i Det nyc teSlamente. M isjon er ogs!i diakoni i evangcllcts and, men den kan aldri bli blatt og bar ulviklingshjelp, s& viktig denne enn er.

Misjonens kjerne er alts1l formidlillgen av JeSll Krisli fylde i hans legeme, som e1' kirkcn. Hvis delle er sant, ma man i sann- helens navn illnr~l1lmeat del i misjonens historic har v;:en syndet gTovt og tragisk. Ofte har del va~rt den inslillisjonelle kirkcn i dens ulykksalige oppdeling i denominasjoner som har Sl&lt i scntrulll. Ogsa misjon~erenehal'. 0111 Clln ubcvisst, va:rt «organisa- sjonsmenn». Det er ingen gill a kunne male den skadevirkning kirkells splittelse har hall for evangeliets IItbredclse. Paler 1-1ell- vers, som i sin lid val' leder for jcsuittenes universitct i Tokyo, skriver: <d-ivis japanerne vcd den liel de apncl sine d0rer [or IIt- lendingene og sendte fremskrittsvennlig'c menn for

a

^studere

forholdene i Europa og Amerika, hadde mptt en [orenet kristen-

hCl, ville Japan ha v,cn en krislcn nasJon i dag. ~lcl1 del de fant var «Kullllrkampf» i Tyskland og' mOlSland mol og frykt for religionen a/Jesteds. Da de vcndtc ti/bakc til Japan, radct de myndighelene til

a

ignorcrc religionen helt.»

For hver dag kirkeJl5 fragmenlasjon fortsettcr blir den mer og mer irrelevanl for sin misjonerende oppg"ave. Kirkens enhct cr nemlig ikke en n¢dvcndighct bare som misjonsstratcgi; den er en del av selvc misjoncn. Hvis kirke og misjon cr

en

og sammc sak, hlir enhel og misjon ualskillelige begreper. Kirkens globale evangc1iseringsoppgave kan aldri bli fullfl'1rt sa lenge dens indre splillc1se fOrlSeller. I India er det blitt sagt: «Man kan ved et l'1yekast konstatere at de kristne Jigger i innbyrdes strid.» For Vestens kristne kan kanskje kirkens <'nhet betraktes som en Illopi eller luksusarlikkel, men lite blant de ikke-kristne masser er den en livsbclingclsc. Det er derfor ingen lilfeldighet at den eku- mcniske bevegclsen, som erkebiskop l~emple belegnct sam ~r­

hllndrels store bcgivenhet, er misjonells eklef0dte barn.

Kallet til <'nhet vedrl'1rer i [prste hand Kristi kirkes organiskc liv med dets indre, andelige forhold til Kristus, SOIll er dens hade. /\lel1 det vedrprer ogs.i kirkens synJigc 51rllktor tHad gjen- nom hvilkcll Kristlls vii apenbare seg [or verden. Jeg tror at det er ell fOl'vrengning av Det nyc tcstamentcts Lere

a

pftsla at det er IIvesentlig og likegyldig' 0111 kirken er splittet Iltad og oppdeJt i denominasjoncr, bare vi er ett i Kristlls, Det val' om dell synl ige menighclcn i Korint at Paulus skrev: <<1 er Krisli legeme,» Ko·

l'intiermenighctells splid og partieI' ble rc[set for I1va de i virke- lighetcn var: en skallllllelig [ornektelsc av kirkcl1s synlige enhet.

Nar .Jesus bad «at de alle ma vxre ett», lcnktc han sikkcn ikkc bare p~ flndens enhet i det skjulte, [or han F~jydc jo til: «for at verden skal lro», Hvordan skal verden kunne overbevises 0111 at de krislllC hcsilter hcmlllclighetcn til Fred og enhet nth dc ikkc

cll~angkan holde fred seg imellem?

Enhet er sc1vsagt ikkc den sanllc kil"kcs cncslc kjcllllClcgn, I vflt" ekulllcniske lid kan det ,,;:ere ell Fristelse

a

glcmme at kirken ogsa er heilig, alminnelig (katolsk) og apostolisk. Nottingham- konferanscn, SOIll [ant sted i fjor under ledelse av The British

Council of Churches, enedes om en lre-foldig formulering: enhel, fornyelse og misjon. Delle er en belimelig p5minnelse om al

«Enhet er ikke nok», for 5 silere tilden p5 en bok som Mark Gibbard skrev eller 5 ha bes~kt The Church of Soulh India.

!Jelle var ogsa hovedsaken i erkebiskop A. M. Ramseys lale ved Kirkenes Verdensrads m~te i New Delhi i 1961, da han under- slrekte de tre grunlllonene i Jesu yppersleprestlige b~nn i Joh.

17: enhel, hellighet og sannhet. Her gjelder ogs5 Jesu orel: «Delle burdegj~res,og· det andre ikke fors~mmes.»