Visning av Misjon og kirke-sammen i misjon

Misjon og kirke - sammen

¹

misjon *

AV JAN-MARTIN BERENTSEN

La meg innledningsvisfiI si at det som her skal fremf0res ikke for- tjener betegnelsen «hovedforedrag», noe Mellomkirkelig RAd i f0rste omgang ba meg am. Jeg hadde dessverre ingen mulighet til A utarbeide noe slikt innen dette h0stm0tet. Hva jeg har latt meg avertale til, fAr heller kalles en rekke upretensi0se, frimodige ytringer for A provosere til samtale og gjennomtenkning av en del spersmAl i denne forbindelse. Jeg er da sredig bedt om A se pA sp0rsmAIet ommisjonsselshapenes idelltitet i en ny misjonssituasjan.

Farholdet kirke - misjon har vrert diskutert i mange Ar. Det samme gjelder da ogsA problemene selvstendiggj0ring, stedegen- gjering etc. Persanlig er jeg svrert glad for den vending denne debatten nA synes A ha fAtt i mange sammenhenger, og sam mar- keres ved ordlyden i vArt emne: «Misjon og kirke - sam men i misjon». I LVF er det som kjent kommet fram i studietema som

«Self Reliance for Mission» og «Together in Mission», Den be- visste hensikt er A markere at i kristen sammenheng gil' det ikke mening

a

snakke om «self-reliance» som etm~li seg selv. Debatten er altsA i ferd med A vendes fra innadvendt navlebeskuelse til ut- advendt misjonssyn, n.h problemet kirke - misjon stAr pA dags- ardenen. Og det er meget gledelig.

SA rnA vi nok innse at her er adskillig behav far gjennom- tenkning, for selvransakelse og oppklaring, og ikke minst for ullde- lig fornyelse i nasjonale og internasjonale sammenhenger. Hva den siste sak angAr, fAr vi ta den med hjem i vArt 10nnkammer og opp pA yAre prekestoler. I vart samtaleforum her kommer det i f0rste

0} Artikkelen er et foredrag som forf. holdt pA hastmotet for Norsk teologisk nemnd for mellomkirkelige sporsmAI i Oslo 1977.

rekke til a dreie seg om det som har med oppklaring og selvran- sakelse a gj"re.

Og la meg da med en gang si at jeg tror det er n"dvendig for oss med en presis og klar sprakbruk om vi skal komme noen vei.

La meg ta et par ferske eksempler, jeg hadde mer sagt «til skrekk og advarsel.» Begge er hentet f ra VaT Kir'," for 17. september i ar (1977). Der tales del bade i overskrift og i tekst om «toveis-misj01p,.

Gammel, sakalt «enveis-misjon» ma na avl"ses av det en kaller

«toveis-misjon». Jeg skjllllner nok hva man viI si, skjent jeg er ikke helt sikker. Men denne sprakbruk mener jeg i aile fall er bedre egnet til a skape nye misforstaelser, enn til a klare 01'1' i gamle. For MISSIO i bibelsk og teologisk forstand er kvalifisert enveis-trafi!<h. Det er sendelse Ira Gud til verden, ved S"nnen og ved hans ene, hellige og alminnelige kirke. ViI man uttrykke det fundamentale faktum at i denne sendelse er AALA-kirkene( Afrika, Asia og Latin-Amerika) involvert like fullt som Vestens kirker, prinsippielt om enn ikke i praksis enna, sa b"r det gjeres pa annet vis enn ved

a

utstede nye slagord som «toveis-misjom). Dette er, etter min mening, alt for lite presist.

Et annet eksempel fra samme kilde: «Misjon b"r kanskje va:re et anliggende mel/om liheverdige hirher?", sperres del som mot- setning til selskapsmisjon. (Uthevel her.) Ja, mon det? Igjen: Jeg tror oak jeg vet hva man egentlig viI si , mens man imine erer sicr noe ganske annet. For misjon er ferst og sist et anliggende mellom hirken og verden, og hverken mellom likeverdige kirker eller mellom kirker og misjonsselskaper. En slik uttrykksmate for- kludrer imine erer dette fundamentale faktum, og ba:rer i relning av gamIc ideer om «inter-church aid», am misjon~rene som

><fraternal helpers» og misjon som en slags inlemasjonal arbeids- lormidling mellom kirker.

La oss bruke presise ord og uttrykksmater, enten vi taler om gammel eller ny tid, om gamle eller nye former i misjonsarbeidet.

Det er alle parter tjent med.

1. Misjon

Og la meg da som ferste punkt presisere hva jeg mener medmisjon i denne sammenheng. Jeg mener det er meget pa sin plass a trekke fram og blankpolere paulinsk misjons- og misjona:rforstaelse slik delle kommer til uttrykk i Paulus' selvforst(ielse. Han betegner seg

sam "hedningenes apostol. (Rom. 11,13), sam "Jesu Kristi offer- prest for hedningene» (Ef. 3, 16), og det i den forstand at han setter sin rere i a forkynne evangeliet der hvor Kristus ikke alle- rede er nevnt (Rom. 15,20), sa det kan skje at «de sam ikke har fatt budskap am ham, skal se, og de sam ikke har hart, skal forsta».

(Rom. 15,21.) Det var hans kall.

La meg sa fa sporre: Fins det noen sam heIst teologisk eller annen grunn til a anta at Gud ikke fremdeles kaller og sender til denne tjeneste, nar det enna fins store menneskeskarer sam er utolukket fra a here evangeliet? Fins det noen grunn til at det ikke idag skulle tales like klart og like engasjert om nettopp denne tjeneste og dette kall i kirkens liv som Paulus gjorde det?

Lausanne-kongressen i 1974 var et sart tiltrengt og nyttig kor- rektiv i denne retning. Hva man enn ellers matte mene om det som skjedde der, sa representerer 1974 - nettopp p.g.a. Lausanne - et vendepunkt. De mennesker som ikke har hert, de folkegrupper hvor Kristi navn ikke er nevnt, er igjen kommet i fokus. Jeg synes a spore en klarere forstaelse for nettopp dette i LVF's «Self Reliance for Missiol1», ^S. 11: «In all parts of the world, there are millions that are shut out from hearing the Gos/Jel. In some countries, this happens due to lack of human and material resources. In some theocratic states, the laws of the land prevent either preaching and hearing the Gospel. In some secular states, the state ideology claims the loyally of the citizens, and it is at great personal risk that anyone can opt for the Gospel. In some free countries the freedom of permissiveness is preferred to the freedom of the Gospel. Thus, in all countries, especially the new generations are denied access to the Gospel. The basic and unqualified function of the Church is to preach the Gos/Jel to all nations and this is the primary goal of self-reliance.» (Uthevet her.)

Misjon som det a forkynne evangeliet der hvor Kristus ikke alle- rede er nevnt, for de mennesker som er «shut out from hearing the Gospel», det er hva jeg legger i ordet. Og den forstaolse av misjons- oppdraget er del misjonsselskapene har uttrykt: «Selskapets for- mal er

a

virke til Guds rikes utbredelse blant folkeslagene ....»

. (NMS's grunnregler, § 2.) Den gamle ordlyd: «Guds rikes utbre- delse blant hedningene», ga nok - tross alt - klarere uttrykk for at det ikke er snakk am Guds rikes utbredelse i verden ukvalifisert, men blant mennesker sam star fremmed for og ukjente med evan- geliel.

Altsa: Denne funksjan, denne tjeneste, dette appdrag, dette kall i Guds menighet er det selskapene har villet ag fremdeles vii ut- trykke ag uteve. (Israelsmisjanens nae spesielle stilling skal vi ikke ta app her.) Det rna ikke glemmes. Aller minst rna det glemmes av selskatJene selv. I den grad selskapene apptrer sam alminnelig ag mangfaldig kirkelig utenrikstjeneste, i den grad svikter de sitt 01'1'drag. I den grad de sier seg farneyd med a fungere sam al- minnelig arbeidsfarmidlingssentral I'll. det internasjanale kirke!ige arbeidsmarked, i den grad svikter de sitt kall.

La meg ta et kankret eksempel: Nar NMS 01'1' tar nytt arbeid i Bangkok, er detiidle for a beteI'll.eventuell lakal prestemangel ved a sende nardmenn til a betjene menigheter i den 50.000-tallige Church of Christ in Thailand. Det er for

a

v",re med

a

^{nil. de}

evangeliefremmede i en nasjan sam teller sine kristne i pramille.

Dette heres muligens tiTkantet ut, ag til ag med selvsagt. Jeg trar ikke det er selvsagt. D.v.s. jeg trar det selvsagte stundam rna sies klart. Og jeg trar det er nedvendig a prafilere dette nae fir- kantet for a kamme til !ivs den anskuelse som har gjart 'misjan' til et innhaldslest sekkebegrep for all kirkelig og kristelig aktivitet averhadet.

II. Selskapene i hjemmesituasjonen

La meg for det andre si litt om selskapene i hjemmesituasjanen.

Misjonsselskapenes identitet, slik jeg sv",rt kort har skissert den, gjer at selskapene hverken av andre eller av seg selv skal ag kan appfattes sam kOllkltTTeTende st0TTelseT til kirke ag menighet. Det kan aldri v",re snakkama holde til ellteni menighetelleTi selskap.

Heller ikke skal de uten videre oppfattes som sltpplerende sterrel- ser: Kirke og menighet gjer nae, selskapene noe annet, ag legger vi de to ting sammen, sa far vi den rette sum.

Begge disse holdninger (bade det vi kunne kalle konkurranse- modellenag supplerings-modellen) tar sitt utgangspunkt i at Guds rike og menighet pa jord og i Norge prim"'rt erstTltktltrog orgalti- sasjolt. Hovedprablemet b!ir derfor hvardan menighet og misjon skal organiseres og struktureres.

Jeg tror NT og kirkens historie viser at Jesn Kristi kirke aldri kan synkroniseres og organiseres og stl'0mlinjeformes i den ene rette struktur. Kirken er ikke prim"'rt noe, men noen. Ikke prim"'rt organisasjon, men organisme. Derfor skal aldri strukturproblemet

og organisasjonsproblemel bli hovedsak i kirkens liv. Del vii alliid - uansell i hvilken fasong kirken slruklureres - vrere spenning mellom slruklur og Andelig-sponlanl Iiv, fordi begge deler herer Iii kirkens vesen.

Hislorisk setl er misjonsselskapene nellopp el ullrykk for del sponlane, andelige liv i Guds menighet. De har ivaretall og kanali- serl en vesentlig side ved selve menighelens oppdrag i verden.

Selskapene/organisasjonene er ingen «ecclesiola in ecclesia». Deres folk herer menigheten Iii, sluller opp om og lever av dens nade- middelforvallning.

Jeg Iror denne spenning er vesentlig a bevare. Jeg Iror den er nyllig og nedvendig. Jeg twr den all lid ber komme til ullrykk i en eller annen form i den lolale krislelige slruklur. Jeg tror aldeles ikke al del bare er kirkens band medstaten som betinger selskapenes eksistens. Derfor Iror jeg ogsa del er en allfor overfladisk belrakl- ningsmate nar del i LVF's sludiedokumenl .The Idenlily of Ihe Church and ils Service to Ihe whole Human Being» (s. 173) sies al kirkens band med staten. pluss opposisjon fra visse deler av presleskapel - punklum - var gmnn IiI al «foreign mission» ikke ble inlegrerl i den offisielle kirkelige slmklur i Norge. Saken har med mye dypere forhold a beslille enn som sa!

Men a leve i spenningsfylle forhold, er noe vi bare vanskelig vii og kan, ogsa pa delle omrAdet. Vi vil gjerne, bevissl eller ubevissl.

uljevne spenningen, og faller lell i en av 10 grefler:

I. Kirkelig struiltumzani. Her er og blir .selskapsmisjon» el .har i suppa» fordi den ikke lar seg feye inn i den kirkelige stremlinje- struklur. Siden misjon er el kirkens anliggende og en menighelssak, rnA den nedvendigvis organiseres inn i del kirkelige apparat.

Med all respekl for var norske represenlant og aile de andre som slar bak .The Idenlily of Ihe Church ... », synes jeg nok denne holdning kommer overraskende Iydelig Iii utlrykk i delle doku- menlel, ss. 172-175. Her fremslilles lIIisjonsselsiw/Jene som reali- leler i Vesl som isrerlig grad forslerker AALA-kirkenes avhengig- hel og hindrer ulviklingen i retning av slerre gjensidig avhengig- hel mellom aile kirker. Nar del sies al del er nedvendig a behandle selskapene som en genuin del av de Nord-Atlantiske kirker, far en det beslemte inntrykk at delle bare er et beklagelig faklum som kirkene og L VF far la Iii ellerrelning og innrelle seg eller i mange Or enna: .On Ihe other hand, however, internalional ecclesiastical cooperation must lake seriously Ihe fact that these mission organiza-

tions exist and will exist for many years. It is Iherefore necessary to deal with them as a genuine part of the North Atlantic churches.»

(Uthevet her.)

Jeg ma fa sporre dere som ferdes i disse fora: Er delle grunnen til at LVF, slik vi har fall forstaelsen av det ogsa i andre sam- menhenger og gjennom forskjellige uttalelser, vii ta selskapene mere alvorlig? Altsa et slags: «Dessverre, men del er forelopig ingen vei utenom dere». Eller: «Velkommen, men egentlig skullc dere ikke nert her.» Det vitner i sa fall om en uhyre overfladisk behandling av hele den andelige problematikk, og den kirkepro- blematikk av teologisk art som selskapenes eksistens dog vitner om.

(NB. Jeg har ikke hermed sagt noe om den berelligede kritikk mot misjonsselskapene som kommer fram i «The Identity of the Church ... ».)

Egentlig er det vel det samme Var Kirke vil si nar misjon som

«et anliggende mellom likeverdige kirker» stilles 01'1' som mot- setning til det a «la misjonen ga gjennom misjonsorganisasjoner i den form vi kjenner dem •• ?

2. Selslwpsmani. I denne groft er det aller kjrereste omkved a pongtere selskapenes fulle frihet og uavhengighet av kirkens offi- siel!e organer. Tilsvarende ullrykk for lilhorighet og fellesskap er meget sjeldne. Og sa ligger det i selskapene selv innebygget en kime som lell far gro frill, ja, vannes og gjodsles: En kime til organisa- sjonshierarki og et slags selskapsembede som kan utvikle seg a bli like dominerende og altoppslukende som noe annet hierarki og embede. Og pa misjonsmarkene kommer selskapene i praksis til a fremsta nellopp som kirker, hva de ikke viI vrere hjemme. (Delle kommer vi tilbake til.)

Jeg tror vi som har var tjeneste i misjonsselskapenes sammen- heng, kontinuerlig ma ran sake oss selv og spon'e om vare organisa- sjoner fremdeles er den kana! for spontant, andelig liv, for nade- gaver og for lekmannsbevegelse som de var det i utgangspunktet.

Bare i den grad de er del, har de livsrell. Vare selskaper kan nemlig selv bli nyc, selvopptalle strukturer, som konsentrerer alt sill virke om de personer som innehar organisasjonsembedene; et apparat som ma fungere og opprellholdes for sin egen skyld; en slags fossiler over tidligere slekters liv. Fossiler er interessante. Og de er nyttige for forskeren. Men de er tragiske forsavidt som de bare gjenspeiler et liv som lidligere var. Blir den andelige dynamikk borte, ebber livet ut, sa er der heller ingen spenning a bevare.

Jeg tror ikke selskapenes tid er forbi. Jeg tror den spenning de vitner om mellom kirkelig struktur og spontant liv, bor sUi. Den ber komme til ullrykk bade teologisk og organisatorisk. For kirkens skyld, og for misjonens.

Vi ser idag hvordan noe av delle bryter pa ogsa i AALA- kirkene. (Kfr. boka .New Forces in Missions», Seoul 1976.) Og vi ser hvordan ropet eller det spontolle lederskap likesa vel som det opplfErte og il11lSotle, hores ogsa i Lutherske kirker i den del av verden. (Se .Self Reliance ... ", s. 14. Mere om delle nedenfor.) Denne spenning er, imidlertid, et uttrykk for livet i den ene og samme Guds menighet. Derfor skal vi stadig sporre oss om ellhetell og fellesskapet kommer like godt til ullrykk som spenningen. Der- med skal vi stadig gjennomprove yare strukturer med tanke pa den aktuelle situasjon. For a markere denne enhet mellom kirke og misjon, kan det vel v<ere en farbar vei a fa et misjonsutvalg i me- nigheten. Kanskje ber en finne ham til nye former her, med tilstrekkelig varsomhet og med nodvendig dristighet. La oss bare slippe a lese overskrifter som forteller: "Nilbegynner norske menig- heter a bli med i misjon»! Det er igjen en slik aldeles upresis talemate som bare kan virke som en loddrell fom<ermelse mot de mange menighetslemmer som i artier har tall byrder i menighet og i misjon. Som om ikke det var uttrykk for misjon i norske me- nigheter!

III. Selskapene i utesituasjonen

Ogsa her er det pakrevd - i kanskje enna hoyere grad - at selska- pene er seg bevisst at de ihhe er iliTher. Selskapet er eksponent for en funksjon og et kall i den menighetlkirke det kommer fra, men selskapet er ikke i seg selv denne kirke. Nar misjonen sa foder nye kirker, medforer dette nodvendigvis en prosess av klargjoring av hverandres identitet. Ikke minst ma den nye kirke bli klar over hva et misjonsselskap er, og hva det ikke er. Kanskje en grunn til mange vansker her, og til mange av de problemer som har oppstall i trekantforholdet hjemmekirke-misjon-utekirke, er at vi i selska- pene i altfor stor grad har presentert oss og fremstall sam kirke.

Sammenblanding av selskapsidentitet og kirkeidentitet har sa fort til en permanent praktisk sammcnblanding av personell og midler i kirkens eget apparat. Misjonspresten var jo (nest, og om

han sa fungerte som alminnelig menighetsprest pa linje med alle de stedegne prester, eller han fungerte i evangeliserende nybrolts- arbeid, det gjorde en ikke noe forsak pa a skjelne mellom. Sa ble misjonen integrert som en udi!ere"siert del av kirkeapparatet, sa og si som den norske del av strukturen. Det ble to lIirker i sam- arbeid. Misjonen ble mellomkirkelig arbeidsformidlingssentral.

Og p.g.a. misjonrerenes utdannelse og ekspertise ble de ofte et slags teologisk, administrativt og annet "te/mokrati". De ble spesi- alister og nakkelpersoner. Dermed vokste del ogsa fram en markant kirkens avhengighet av misjonen, noe som sa i sin tid farte til ropet om moratorium, om frigjaring og selvstendiggjoring. Et rop vi langt pa vei skal forsta og innse det legitime i. Intet er mere tragisk enn om vi som misjonsselskaper tar delte rop som ultrykk for

«utakknemlighet» og «overmob>.

Det er radikalt nadvendig at selskapene kommer ut av denne identitetskonflikt, og at kirkene gjar de!. Selskapene representerer en annen kirkes «task force», om vi

sa

skulle si, for evangeliets utbredelse, og skal fortsatt gjare neltopp del. De skal ikke gro fast som en del av et nylt kirkelig appara!. Selskapene skal - ikke bare pa papiret, men i praksis - anerkjenne og akseptere de nye kirker .10m lI.irker. Kirker med sitt eget misjonsansvar og sin egen rett til a drive misjon. De skal akseptere at disse kirkene som kir"er saker sine egne nasjonale og internasjonale kontakter, f. eks. i LVF og i L VF's CCCIDCC. De bar aktivt medvirke til at kirkene ogsa far et forhold til de offisielle organer i de kirkene selskapene selv kommer fra. J den grad selskapene fremdeles skal bli i sammen- hengen, er det for - med kirken - a ta del pa forskjellig vis i den videre utbredelse av evangelie!. Kirke og misjon skal vrere sammen i. misjon.

Hvordan kan sa misjonen/selskapene spille en konstruktiv rolle for kirkene i de res andelige og numeriske vekst idag?

1. Konsolidering av kirkenes identitet og selvrespekt

Farst og fremst ved aktivt a bygge opp om kirkenes kristelige iden- titet og selvrespek!. Og la meg her som farste punkt nevne nad- vendigheten av at vi frigjar oss ganske fra den holdning - for delte har med holdninger a gjare - at vi liksom ikke fullt ut ak- septerer disse kirker i «de voksnes rekker>' far de er okonomisk

selvhjulpne. Guds menighet harmed mere enn akonomi A be- stille! Mange av disse kirker hal' rikdommer av Andelige gavel' A dele med oss i en andelig utarmet del av verden. Rikdommer de hal' erhverve! i sin kamp for evangelic!. En rik innsikt i Guds ord utfra nrerkontakt med en ikke-kristen tradisjon og omkre!s.

Vi rnA i praksis i langt hayere grad vise at vi hal' behov for deres gaver. Ikke slik at disse kirker far den forstaelse at det blir ell fell om de sender en prest til Norge, eller om de far evangeliet ut hvor det aldri er her!. Neida. Men det at vi hal' «I'Ad til» A st!\

fram og ta imot, det kan vrere med A avkle oss den selvgode og selvtilstrekkelige drakt vi ofte ubevisst fremstar i, vi som stadig el' de sendende, de givende. Det kan lese opp i den forknylle mindl'evel'dighetskjensle som ofte

m.,;

bli l'esuItatet hos den part som bare skal ta imo!. Det el' et falskt skille i Guds menighet det at noen bare skal gi, mens andre bare skal moUa. Paulus lengtet eller a dra til menigheten i Rom, ikke bare for selv A kunne bringe dem gaver, men for ogsa selva vederkveges sammen med dem i den felles tro. (Rom. 1,12.) Jeg er fullt med n!lr LVF sIAl' sterkt til Iyd for nellopp delle.

La meg for det andre gjenta noe jeg sa ovenfor: Vi bel' i vAre selskapel' aktivt fOl'midle kontakt mellom den kirke vi selv tilherer og kirkene ute. Det mA vrere naturlig at disse kirkene far et for- hold, f.eks., til Mellomkirkelig Rad. At de, f.eks., far tilsendt re- gelmessig den informasjon som fly tel' fra Radet ut i internasjonale fora. Det vii vrere med A vise at vi oppfatter disse kil'kene som kirker, som hal' Mde rett og plikt til en mellomkirkelig kontakt utover den som misjonsselskapene representere!'. At vi og andre oppfaller oss som Den Norske Kirkes utsendinger, betyr vel ikke at misjonen sa skal fungere som et regelrett substitull for Mellom- kirkelig RAd for Den Norske Kirke? Her mA det kunne ga an a snakke med hverandre om praktiske ting uten mistanke om «den store stygge kirken» som viI underlegge seg selskapene, ellel' om unnfallende selskaper som forrAdel' sin identite!. Og uten at no en av partene skulle gA hverandl'e i nrel'ingen.

For det tredje: Vi rnA mAlbevisst ned trappe misjonstell1lokratiet i disse kil'kene. Det hal' lenge vrert en slags myte at det eneste misjonsselskapene nA hal' igjen A gjal'e, er A mate kirker med alle- hande spesialiste!'. Den kroken hal' vi langt pa vei bitt pA. Og det er greitt nok at misjonen i en overgangs- og oppbyggingssitua- sjon skaffer heyt kvalifisel't personell som de unge kirkene ikke

kan stille. Selvsagt. Men det mA samtidig vrere mlsJonens klare og prioriterte politikk A serge for at stedegent personell raskest mulig utdannes nettopp til slike stillinger. Akkurat pa dette punkt skapes ellers den sterste avhengighet. F. eks. i teologien. Misjo- nrerer som prestelmrere mA vrere et klal"t uttalt nedsprinsipp, ikke en permanent ordning som misjonsselskapene ser det som sin 01'1'- gave A opprettholde i disse kirkene for lange tider. Skal de selv vrere sine egnes vitner, ma de ogsA selv bli sine egnes teolager.

2. 0konomisk sjolberging og lekmannsaktivitet

VAre selskapers haugianslw ow skulle kunne vrere et meget ve- sentlig bidrag i dagens situasjon. Det spers bare om vi selv har denne arv sA levende at vi makter A formidle den. Jeg tenker pA den kombinasjon av «verdslig», praktisk-ekonomisk fremdrift og Andelig lekmannsaktivitet som haugianismen representerte. Her mA jeg imidlertid vedgA at jeg er redd vi i yare selskaper langt pA vei har sviktet noen av yare egne idealer.

I mange av de sammenhenger norsk misjon arbeider, viI en jordnrer, praktisk og arbeidsvillig holdning til jord og dyr og vann og skog kunne vrere med A forvandle menneskers livsforhold og skape ekonomisk sjelberging for samfunn og kirke. Det kan kanskje Norsk Tibetmisjon i samarbeid med United Mission to Nepal for- telle oss mest om. Kanskje har de fleste av oss nordmenn vrert langt mere livsfjerne og «Andelige» i var misjan enn vi har vrert det i vAr egen hjemlige situasjon.

Selvsagt, vi har satt igang prosjekter og institusjoner. Jeg tenker ikke primrert pA det. Jeg tenker pA om vi ved var farl,ynnelse og velrt liv har skapt den rette holdning til disse jordnrere ting hos dem vi arbeider blant? Eller kanskje vi har skapt en himmelvendt distanse til det daglige, det «verdslige» og del trivielle, som er blitt en praktisk fornektelse av den ferste trosartikkel, og el hinder far fremdrift snarere enn etinsitament til den?! Jeg tror nok brevet fra Mckane Jesu-kirken i Etiopia for noen Ar tilbake om forkynnelse og utvikling hadde et og annet vesentlig A si til norsk misjon, nAr det pApekte den spaltning mellom Andelig og verdslig som generelt har preget vestlig misjon. Det brevet ber ikke gjemmes i sekre- trerenes filer. Det var et memento til besinnelse pA vAr egen arv.

Tenk at vi trengte det!

Det andre gjelder vAr aktivisering - eller mangel pA aktivise- ring - avlekfolket i yAre misjonssammenhenger. Er det ikke faktisk slik at norsk misjon, den sterke tilknytning til lekmannsbevegelse og lekmannstradisjon til tross, har skapt like IJreste-sentrerte !tirher som noen l10ykirkelig kirkemisjon? Og skapt en prestestand som i sine egne omgivelser orte kom til A stA like hoyt hevet over kirkens fotfolk som embetsstanden i sin tid val' det her hjemme? Jeg tror det langt pa vei er slik. Og det ma v"'re et noe smertelig paradoks for oss. Kanskje vi skulle ha rAd til a kalle det tragi-komisk?

Det er rett og godt at vi hal' gnmnlagt kirker, utdannet pres tel' og innsatt hyrder og l",rere. Men hvorfor hal' ogsA vi noksA langt pA vei mislykkes i A mobilisere og motivere den enkle mann og kvinne? Skulle det ha sammenheng med at vi har glemt vAl' identitet ogvAl' arv og Iikevel blitt en ecclesiola?

I flere av de studier som er foretatt av LVF understrekes nettopp dette som en nod i AALA-kirkene idag. Og D. Webster sa det alle- rede for lenge siden: «Om kirkene skal oppleve noen betydelig vekst, avhenger nesten fullstendig av styrken i lekfolkets vitnes- byrd.» (<<Yes to Mission», s. 89.) Herburde vi ha mye A bringe. Om vi i yAre selskaper er mere enn fossiler av tidligere slekters liv.

3. Misjonen som misjon

Jeg tror sist, men ikke minst, at vi kan bidra mest ved Avmre det vi er: Misjon og misjon",rer, og det i den betydning vi skisserte innledningsvis. Det er medarbeidere i det oppdrag vi skal frem- stille oss som for kirkene ogsA idag. Med den lIullbevissthet det inneb",rer, og med den begremning det medforer.

Kirkevekst, i ordets beste forstand, avhenger nAr alt kommer til alt av evangelieforkynnelse og sakramentforvaltning. Gudsrikets vekst blant nye mennesker og nye folkegrupper avhenger av at det sendes. Troen skapes av det ord som forhynnes av den som sendes.

Her er teologisk og jJrahtish-missiologish sammenheng mellom 01'-

dets sendelse og troens skapelse. Jeg tror det er ganske riktig som R. Winter fremholder sA sterkt, at om vi bare overlater verdens kirker til a drive indremisjon i sitt eget sprAklige og kulturelle miljo, sA viI storparten av verdens befolkning forbli utenfor evan- geliets rekkevidde.

Del

rna

^moliveres for «cross-cultural evangelism», og det

ma

selldes i «cross-cultural evangelism». Og det m~ arbeides m~l­

bevisst p~ ~ sette AALA-kirkene i stand, med ressurser og perso- nell, til~ ta del idenn~sendelse. Jeg skulle enske vi snart kom dit hen at vi i de nne sendelse for alvor spilte annen-fiolin. S~ skulle my ten om kristen misjon som vestlig imperialismeg~ raskere i grav.

Hvordan vi skalncl dit, detm~ diskuteres mye i arene som kommer.

Om lesningen ligger i en sentraldirigert internasjonalisering av misjonen, med koordinering og samkjering av aile ressurser, det har jeg min sterke tvil om. Det er ikke vanskelig ~ eyne veritable farer og problemer i noe slikt. Men her f~r vi vandre i bonn og tillit til Herrens ord og lefte. S~ f~r vi prove, og s~ far vi kanskje tillate hverandre _~ feile av og til. I fremtiden som i fortiden.