Visning av Folk og kirke i Nigeria

F O L K O G K I R K E I N I G E R I A

i t \

O L A V G U T T O R M M Y K L E B U S T

I

Nigeria er Afrikas sterste og folkerikeste stat. Landet dekker et omride p i 967 000 km2 og har 56 mill. innbyggere (dvs, en fjerde- del av kontinentets samlede befolkning). Siden 1. oktober 1960 har det hatt fullt selvstyre. I motsetning ti1 hva vi har vxrt vidne ti1 i flere av de andre nye stater i Afrika (og Asia), har i Nigeria forholdet ti1 den tidligere kolonimakt

-

alle friksjoner og spen- ninger ti1 tross

-

hele tiden vzrt positivt og er det hemdeles.

Man merker i det hele lite eller intet ti1 bitterhet, enn si hat og uforsonlighet, overfor den hvite mann. Det er ikke for meget sagt at nettopp i Nigeria har britisk stats~nannskunst og koloni- administrasjon feiret noen av sine st@rste triumfer. Dette er ikke bare et inntrykk en utenforstiende f i r under et

-

for@vrig meget kortvarig

-

bes@k i landet. Statsministeren i det nye Nigeria gav selv uttrykk for dette i sin historiske tale i forbindelse med selv- stendighets-feiringen. I denne tale takket han i sterke ordelag Storbritannia for den dyktige m%te det hadde styrt landet p i og forberedt frigjeringsverket pi. Ja, ogsi den britiske militzrmakt fikk sin hyllest. uVi er takknemlige mot de britiske offiserer,~ sa han, a o m vi har lxrt % kjenne f@rst som herrer, dernest som ledere og ti1 slntt som likemenn og medarbeidere, men alltid som venner.,, (F$rst i i r har en nigerianer overtatt stillingen soln everstkommanderende for hzren.)

Det britiske regime i Nigeria g i r tilbake ti1 1851 da det bri- tiske konsulat i Calabar ble opprettet, og i 1861 da Lagos ble besatt. Herfra utvidet man systematisk sitt herred@mme i irtiene som fulgte, f@rst langs kysten og senere inn over i landet. Den sydlige og den nordlige del av dette veldige omride ble lenge

administrert hver for seg. En enhetlig administrasjon kom £erst i stand i 1914, og det var i dette i r at Nigeria som nasjon ble til.

Ti1 da hadde de mange stammer, folkegrupper osv., hver med sitt eget sprik, levet i isolasjon h a hverandre, resp. i strid med hverandre. Et felles geografisk omride hadde de riktignok hatt, men uten i utgjere et politisk fellesskap. Dette skjedde farst gjenriom hritenes storstilte utbygning av administrasjonen i be- gynnelsen av dette irhundre, under Lord Lugard. I Nigeria, som i andre britiske kolonier i Afrika (og Asia) ble frigj9rings- verket forberedt gjennom en politikk som bevisst siktet p i i trekke afrikanerne selv inn i forvaltningen, bide p i det lokale og det nasjonale plan, etter f$rst i ha gitt dem den nedvendige utdannelse for disse oppgaver. Sammen med disse bestrebelser gikk et systematisk arheid for i oppmuntre afrikansk initiativ og innsats ogsi i samfunns- og nzringslivet, i skoleverket osv.

Som i andre land i Afrika (og Asia) er ogsi i Nigeria den nasjo- nale hevegelse, ja den nasjonale bevissthet, og den statsdannelse som har vokst £re111 av denne bevegelse, denne bevissthet

-

^et

produkt av europeisk imperialisme. Et organisert uttrykk for den viknende nasjonalisme ikke bare i Nigeria, men i hele Vest- Afrika var National Congress of West Africa. Denne ble grunn- lagt i 1921, og som et resultat av den aktivitet den utfoldet, fikk Nigeria en forfatning som

-

for ferste gang

-

gav landets egne innbyggere anledning ti1 i ta del i politiske forhandlinger.

Den avgjerende makt 1% imidlertid fortsatt hos de britiske koloniemhedsmenn, og den nye ordning kunne derfor p i ingen mite tilfredsstille de krav som de nasjonale ledere stilte. I 1920- og 30-irene ekte den nasjonale bevegelse sterkt, bl. a. gjennom den store innflytelse Nnamdi Aziki~ve

-

som vi snart skal mete igjen

-

evde, gjennom sin intense, vidtfavnende virksomhet som taler, pressemann og forfatter. Den avgjerende faktor var imid- lertid den annen verdenskrig, med de nye muligheter for frihet og selvstyre denne ferte med seg ogsi for folkene i Afrika.

Drivkraften bak den nasjonale hevegelse i Nigeria er blitt beskrevet av Edmond Ilogu, som selv er nigerianer, som adet lidenskapelige $nske om i vzre fri, i styre sitt eget folk, i forme

sin egen kultur og i yde et bidrag som er helt og fullt nigeriansk ti1 menneskeslektens liv som helheta. Som alle afrikanere er ogsi nigerianerne stolte av sin rase. 0 g med god grunn. Dette aprimi- tivea folkeferd har bl. a. frembragt en kultur som bide for- bauser og imponerer. Et bes@k i det nye, vakre museum i Lagos gir en fylde av eksempler p i dette. Bronsearbeidene fra Benin, for spesielt i nevne disse, er kjent og beundret verden over.

Nigeria har, ti1 tross for sitt medlemskap i Common~vealth, Organisasjonen for afrikansk enhet og De Forente Nasjoner, hit- ti1 gjort seg lite gjeldende i internasjonal politikk, i skarp kon- trast ti1 f. eks. Ghana under Nkrumah. En av irsakene ti1 dette er nok den indre konsolidering lederne har funnet det nadven- dig i konsentrere seg om i de ferste b som selvstendig stat,

-

sikkert en klok, fruktbar linje. I visse situasjoner har landet dog klart gitt ti1 kjenne hvilken utenrikspolitisk kurs det f@lger.

Man bekjenner seg uforbeholdent ti1 panah-ikanismens ideer og idealer (dog uten opprettelse av et Afrikas forente stater som #yeblikkelig oppgave, slik Nkrumah ansker), men ensker bestemt 5 holde seg utenfor de storpolitiske blokkdannelser og de ideologiske konflikter. Ti1 forskjell fra andre ah-ikanske sta- ter har man bare i beskjedent omfang mottatt teknisk og @ko- nomisk stette h a kommunistiske land, inkl. China.

For i forsti den politiske utvikling i Nigeria er det nadvendig i ha klart for seg de forhold vi har i gjare med i dette land.

Som allerede antydet, er befolkningen sterkt splittet. De mange sprik (i alt over ZOO!), og den uensartethet i folkelige organi- sasjons- og tradisjonsformer disse er eksponenter for, har v z r t og er en stor hindring. Enkelte folke- og sprikgrupper har riktig nok f i t t en mer dominerende stilling, som hausa og fulani i nord, yoruba i sydvest og ibo i sydost, aEnhetsspriketx er imid- lertid engelsk som fortsatt er bl. a. administrasjons-spriket.

Ogsi religiest og kulturelt er Nigeria en splittet nasjon. Islam er den herskende religion i den nordlige del (hvor storparten av befolkningen har sitt hjem), men har hundretusener av til- hengere ogsi i andre deler av laudet. Kristendommen er sterkest

utbredt i de sydlige omrider, hvor utviklingen p i avgjarende mite er blitt preget av denne religion. Gjennom sitt store skole- arbeid bar de kristne inisjoner bidratt vesentlig ti1 at de sydlige omrider i kulturell henseende er de nordlige langt overlegne.

Islam og kristendommen er de to hovedreligioner i Nigeria.

Man regner at bare 15-20 % av befolkningen er aanimisterr, tilhengere av den gamle, stedegne, ah-ikanske religion.

Det sier seg selv at under de forhold vi n5 har skissert, m i oppbygningen av en enhetlig, selvstendig stat nprdvendigvis bli en ytterst vanskelig og komplisert oppgave. Istedet for den sen- traliserte administrasjonsform det britiske styre suksessivt hadde ictviklet frem ti1 1950-irene, fikk Nigeria i og med frigjaringen en fprderal forfatning. Det bar vzrt delte meninger om hvor klokt det var i gjennomfprre en slik strukturendring, men det var nok

-

jfr. de dype motsetninger innen det nasjonale felles- skap - hritens sans for livets realiteter og hans haye vurderingav faderalismen som politisk prinsipp som her gjorde seg gjeldende.

Som forbundsstat - opprinnelig dominion, siden 1963 repu- blikk

-

representerer Nigeria en sammenslntning av i alt fire stater, nemIig Nord-, Vest., Midtvest- og @st-regionene, hver med sitt eget parlament, sin egen regjering og sin egen guvernar.

(Midtvest-regionen kom £@-st ti1 i 1963 gjennom utskillelse fra Vest-regionen.) Forbundsparlamentet, forbundsregjeringen og statsoverhodet - generalguvernaren, nH presidenten - har sitt sete i Lagos, som administrativt utgjar et eget distrikt.

En stor svakhet i nigeriansk politikk

-

i fadera1 sammen- heng

-

har vzrt at man har manglet et <<forbundspartia, altsi et parti med vekst og velferd for landet som helhet som basrende id&. De forskjellige partier har hittil i det store og hele vzrt organer for regionale interesser og anskemil. Aller tydeligst kommer dette ti1 uttrykk i Nord-regionens ledende parti: Nort- hern People's Congress (NPC), et muslimsk parti som i kraft av sin statte hos den overveiende del av befolkningen i denne langt folkerikeste region, har kommet ti1 2 spille en stadig mer avgjarende rolle,

-

med den falge at de ledende partier i de tre sydligeregioner, hvor det kristne innslag er meget markert og llvor

1 1 - Naisk Tidrrkrrf~ for Mirjon

-

¹¹¹ ₁₆₁

ogsi de fleste og beste skoler finnes, stadig sterkere har under- streket sin selvstendighet, sine rettigheter og sine krav.

Det viktigste parti i @st-regionen er National Convention of Nigerian Citizens (NCNC), tidligere National Council of Nigeria and the Cameroons (Britisk Kamernn, opprinnelig til- synsomride under Folkeforbundet og senere under FN, ble i 1946 tilsluttet Nigeria.) I Vest-regionen var i mange i r det ledende parti Action Group (AG), men i 1963 ble partiet splittet og dets leder fengslet. Gjennom denne strid, soln f@rte ti1 at AG mistet det meste av sin innflytelse, ble et nytt parti til:

Nigerian National Democratic Party (NNDP). Dette parti tok over regjeringsmakten i Vest-regionen etter AG og har beholdt den senere. Andre partier med betydelig mindre tilslutning enn de nevnte er United Middle Belt Congress (UMBC), som bl. a.

kjemper for utskillelse av den sydlige del av Nord-regionen soin en selvstendig region, og Northern Elements Progressive Union (NEPU), som representerer et radikalt alternativ ti1 Nord-regio- nens dominerende ultra-konservative NPC (som forfivrig ble grunnlagt etter NEPU og med det formil i bekjeinpe dette parti). UMBC og NEPU har inngitt et samarbeid gjennom den sikalte National Progressive Front (NPF).

Motsetningen nord/syd som avgjfirende faktor i nigeriansk politikk g i r for en vesentlig del tilbake ti1 det britiske styre.

Vi sikter ti1 Lord Lugard's berfimte system med aindirect rules, som gav de muslimske emirer i nord vidtgiende selvstyre. Ogsi Nord-regionen har n i en delnokratisk styreform, men denne er sterkt begrenset gjennom et fortsatt fyrstevelde og en fortsatt feudal samfnnnsordning. Det er karakteristisk at mens i de sydlige regioner samtlige innbyggere har stemmerett, er denne i Nord-regionen forbeholdt mennene aletle. Som forholdene har utviklet seg, er den sydlige frykt for nordlig dominans i politikken blitt stadig mer markert. Den regjering som hadde makten i den f@rste valgperiode (1960-1964), var en koalisjons- regjering (NPC og NCNC), fordi ikke noe parti hadde oppnidd kvalifisert flertall i parlamentet. Men i slutten av fjorsret kom det ti1 ipent brudd mellom de tidligere partnere.

Hvor dypt motsetningen nord/syd g i r og hvilken trussel den innebzrer mot Nigerias enhet og integritet, ble ipenbart for all verden da forbundsstaten

-

for fgrste gang etter frigjgrin- gen

-

gikk ti1 alminnelige valg ved siste hrsskifte. En faktor som sterkt bidro ti1 H gke spenningen, var offentliggjgrelsen av resultatene av folketellingen som ble holdt ifjor. Disse viste nemlig at Nigeria hadde 16 mill, flere innbyggere enn man ti1 da hadde gjort regning med. Den overveiende del av dette ufor- utsette aoverskudd~ kom p i den muslimsk/konservative Nord- regionen. NPC, som det langt viktigste parti i denne delstat, fikk rned dette nye og store muligheter, ogsi i f@deralt perspek- tiv. For i styrke sin stilling vis-a-vis NPC, dannet fem partier en felles front mot dette, den sikalte United Progressive Grand Alliance (UPGA), rned NCNC som den sterkeste gruppe.

UPGA har stgtte bl. a, i fagbevegelsen og de venstre-orienterte retninger i nigeriansk politikk. NPC svarte med, sammen rned flere samarbeidsvillige partier, 2 danne mot-fronten Nigerian National Alliance (NNA). En bitter strid oppsto, rned bl. a, be- skyldninger fra anti-NPC-partiledernes side om fusk i forbin- delse rned folketellingen. Disse ledere sendte ogs2 ut appell om boikott av valgene, og denne hle i stor utstrekning fulgt.

Resultatet ble at valget ble en overveldende seier for NNA (NPC+). Fgrst i mars i i r ble det holdt valg i de omrHder hvor dette ble boikottet (Lagos og @st-regionen). Ved disse valg vant UPGA - som ventet

-

nesten samtlige mandater. Sammen- setningen av forbundsparlamentet er ifglge de siste oppgaver som foreligger, denne: NNA 197, UPGA 108 og uavhen- gige 5. (To mandater er fremdeles uavgjort.) Den nye regjering som er dannet, gjenspeiler dette styrkeforhold mellom partiene.

Av i alt 80 medlemmer

-

av hvilke 32 utgjgr det egentlige

~Cabinetu (21 departementssjefer og 11 ministrerutenportef@lje) representerer 54 NNA og 23 UPGA, mens 3 er uavhengige.

Ti1 anskueliggjgrelse av motsetningen nord/syd som selve n@kkelproblemet i nigeriansk politikk, kan anf#res at Nord- regionen i kraft av sitt folketall har flere mandater i forbunds- parlamentet enn de andre delstater tilsammen, nemlig 167 av 163

i alt 312. @st-regionen har 70 mandater, Vest-regionen 57, Midtvest-regionen 14 og Lagos 4, aDen nhyre utstrekning Nord- regionen bar,, skriver Richard Harris i sin artikkel .Nigeria:

Crisis and Cornpromisea i A f ~ i c a Report (mars 1965), xer og blir den alvorligste hindring for politisk stabilitet i Nigeria. Hvilket som helst politisk parti som har makten i det konservative, muslimske nord og vinner de fleste av de 167 mandater som er tildelt denne delstat i forbundsparlamentet. kan dominere hele ffiderasjonen, selv om det ikke vinner et eneste mandat i syd.,,

Men clette er ikke alt. Nord-regionen som altsi i kraft av sitt folketall utfiver denavgj~rendeinnflytelseiforbundsparlamentet, er i gkonomisk, sosial og kulturell henseende den mest tilbake- liggende av de fire delstater. Det er karakteristisk at tallene for statsbudsjettet for 1965/66 bide for @st- og Vest-regionene er betydelig hfiyere enn for Nord-regionen, hvis totalbelgp faktisk bare er ca. det dobbelte av hva Midtvest-regionen (den minste av dem alle) opererer med. En undersgkelse av inntekten per capita for befolkningen i de forskjellige omrider (fgr Midtvest- regionen ble utskilt som egen stat), gav dette resultat: vest f 34,

@st f 21 og nord

f

17 (et nigeriansk pund svarer ti1 et pund sterling). Den gjennomsnittlige irsinntekt pr. individ for Nige.

ria som helhet er lavere enn for Ghana, men 116yere enn for Tanzania og Uganda.

Hovedtrekkene i det politiske bilde, som ved f6rste fiyekast nok kan virke forvirrende, gjenspeiler seg klart i kartet og dia- grammet p i s . 165-1GG. Bide kart og diagram er hentet fra Africa R e p o ~ t 1964 nr. 11 og gjengis her med redaksjonens tillatelse.

Ved vurderingen av Nigeriansk politikk i de i r som er g i t t siden landet ble selvstendig, er det viktig i ha in mente at Nigeria

-

ti1 forskjell fra flere av de andre nye stater i Afrika -

ikke har innfgrt ettparti-veldet, men liar holdt fast ved den forln for demokrati som vi har i det frie vesten. Det m i ogsi nevnes at Nigeria

-

igjen ti1 forskjell h a flere av de andre nye stater i .4frika

-

har en fri presse. Den demokratiske rettighet som heter frihet ti1 i streike og demonstrere har man ogsi. At myndigl~etene under disse forhold har klart i mangvrere statsskipet s i godt soln

N O R T H E R N R E G I O N

de lrar Sjort, er i virkeligheten litt av en I~edrift. De ansvarlige leclere i ~ a r vist hSdc klokskap og moclerasjon, og el- blitt lojalt sLrittet av i~(jyesterett, h;eren, p o l i ~ i e t og andre instansel..

Et ord m i sics 0111 nocn av llovetlakt@rene i det politiskc dl-ama so111 har utspilt ses i Nigeria i d e siste Sr. F.nforgrunrisskikkclseer

S i r Berljnnlir~ Nrlnrndi Azikizue, lrvis navn vi allerede liar nevnt.

uZikn - son1 ha11 populzi-t kalles - lrar so111 politiker v z r t virk- son1 vesentlig i de sydlige stater, og her igjen szrlig i @st-regio- nen, - Iran var i sin tic1 den i~brstl-idte lcder air NCXC. Sonr ge~leralguvernfl~- og senere president lrar 11an vmrt avskXi-et fra X La aktiv del i partipolitikken. kled sin aktive og temperaments- lullc innstilling ti1 tingene og hegjvcnl~etene synes han Spe~ihart

?I h ; ~ Ilatt v;~nskeligl~ete~- ~ n e d S finne scg ti1 vette i stillingen so111 statsoverlrocle. Et attrykk for tlctte er l~arls store artikkel i dct amei-ikanske tidsskrift Fol-rign A f f n i l ~ for april i Xr, Iivor ha11 fol-eslzr rntlikale fol-andringcr i Nigerias nXvzrendc forfatnirig, 111. a. st@rre makt for cle fgderale nlytldiglleter, inkl. <mler utstrakt og spesifisert niakt for et valgt sta~sovcrliodea. Ha11 g i r ogs5 inn

for en forandring av stemmeretten i Nord-regionen, slik at ogsi kvinnene f i r stemmerett, eller

-

om dette ikke kan gjennom- f@res - slik at tallet p i mandater i forbnndsparlamentet samsvarer med tallet p i mannlige stemmeberettigede. I Nord-Nigeriaerdisse uttalelser blitt m@tt med voldsomme protester og beskyldnin- ger om diktatoriske tendenser. Selvhar presidenten erklzrt at han ingen personlige ambisjoner har, men bare har landets og fol- kets beste for gye.

En statsmann av format er ogsi Sir Abubahar Tafawa Balewa, det frie Nigerias f@rste stats- og utenriksminister fra begynnelsen av, - jurist og muslim fra Nord-regionen, og i tidligere 31 en av st@ttene i NPC. Han er ingen fargerik personlighet B la aZika, men han er i besittelse av betydelige lederegenskaper og har bl. a.

lagt for dagen en klokskap og sindighet av stor betydning for den unge stat. Som politiker har han sett det som sin fgrste opp- gave i bevare og utbygge Nigeria som en samlet, selvstendig stat, og i arbeide for vekst og velferd gjennom sosiale og flkonomiske tiltak av forskjellig art.

Andre navn fra det rike persongalleri nigeriansk politikk opererer med, er den falne storhet,h@vdingen Obafemi Awolowo, den dynamiske leder av Action Group, i sin tid den mest effek- tive politiske organisasjon i Nigeria. A~volowo ble i 1963 d@mt ti1 10 i r s fengsel, beskyldt for i lede en sammensvergelse med det formal i styrte sentralregjeringen. Hans rival, hgvdingen Samuel L. Akintola br@t med AG og grunnla det nye parti United People's Party, som gjennom sammenslutning med NCNC i Vest- regionen, ble ti1 NNDP (se ovenfor). Akintola er statsminister i Vest-regionen. Betydelige navn er ogsi dr. Michael I. Ohpara, statsminister i @st-regionen og leder av NCNC,videre SirAhmadu Bello, statsminister i Nord-regionen og leder av NPC, og h@v- dingen Dennis C. Osadebay, statsminister i Midtvest-regionen.

tidligere president i Senatet (forbnndsparlamentets annetkam- mer), en fremtredende NCNC-politiker og dikter. Nord-Nigerias Sir Ahmadu Be110 baerer titelen ~ S a r d a n n a of S o k o t o ~ og m i ikke forveksles med Sir Abubakar som er (<Sultan of Sokoton og minister uten portef@lje i Nord-regionens regjering. Den fgrste

er den mektige Politishe leder (ingen enkelt leder i Nigeria over en tilsvarende innflytelse); den siste er forst og fre~nst xsakin musulmix, den Rndelige leder for muslimene.

S i langt de politiske aspekter, som natnrlig nok tiltrekker seg stor oppmerksomhet. Men situasjonen har ogsi andre sider.

Industrialiseringen og urbaniseringen f. eks. gjor seg i boy grad gjeldende, her som andre steder i denne verdensdel i oppbrudd.

Urbaniseringen er forresten ikke et nytt fenomen i Nigeria. Byer med titusener, ja hundretusener av innbyggere har dette land hatt lenge. Men med den nye tid og de nye forhold denne forer med seg - industri, handel, jernbaner, veier, skoler ow.-har til- strGmningen ti1 byene stadig @ket, samtidig som nye byer er grunnlagt og har skutt vekst. Lagos, hovedstaden for forbunds- republikken, har over '/z mill. innbyggere. Andre betydelige byer er Kano, Kaduna, Benin, Enugu og Ibadan. Den siste, med 1 mill. innbyggere, er den storste afrikanske by p i hele konti- nentet. (Bide Cairo og Johannesburg er storre, men bar en sterkt blandet befolkning.)

Nigerias viktigste nzringsvei er jordbruk, (palmeolje, jord- n@tter, kakao, bomull, yams, maniok, ris, mais osv. samt kvegavl), og veldige belop blir med rette investert i dette. En rekke jord- bruksprosjekter er lansert, sivel i statlig som i privat regi. T i l den siste kategori

borer

bl. a. Den norske kirkes prosjekt i Abakaliki, @st-regionen. Det er imponerende resultater som er nidd her i lopet av de f i i r som er gitt siden arbeidet ble tatt opp. Prosjektet er blitt

matt

med stor velvilje og sterk anerkjen- nelse hos myndighetene og blant befolkningen i distriktet.

Det som springer mest i oynene, er imidlertid den rivende utvikling i industrisektoren, en utvikling som er muliggjort gjennom en storstilet innsats av kapital og personell fra vestlige land, og som omfatter tiltak av forskjellig art: gigantiske dam- anlegg, bygging av fabrikker, gruvedrift, oljeproduksjon osv.

Imponerende er ogsi utviklingen p i samferdselsmidlenes omride, og n i r det gjelder telekommnnikasjon og de moderne masse- media.

Nigerias zrgjerrige program for $konomisk utvikling og sosialr

fremskritt i 1960-Srene gjpir regning tried et samlet utlegg p i f GO0 000 000. Hjelp er ydet eller lovet fra Verdensbanken, USA, Storbritannia ogVest-Tyskland. Ryggraden i .Development Plana er et prosjekt som tar sikte p i i utnytte det veldige kraftpotensial Niger-floden representerer. Dette prosjekt alene er beregnet % koste f 70 000 000. Nigeria har ogsi rike forekomster av olje, kull, jern, tinn osv., og dermed det beste grunnlag for indnstriell ekspansjon. Ved siden av kraftverk er det bygget fabrikker for matpreservering og treforedling, for fremstilling av lzrvarer og stentpiy, sement og tekstiler samt vipen og ammunisjon.

Eksporten av olje bel@p seg i 1964 ti1

E

1 400 000. Alt i alt belpip eksporten seg ti1

E

200 000 000. Den samlede verdi av importen var

E

240 000 000. Utenrikshandelen viste altsi et betydelig underskudd.

Nigeria er et typisk nutviklingsland~. Dette hetyr dog ikke at det ikke finnes mennesker og. grupper hvis Gkonomiske stil- ling m i sies % vzre ganske god, ja ti1 dels endog szrdeles god.

Det er i virkeligheten i det nigerianske samfunn i dag et dypt- giende skille mellom <haves# og rhave-riots,,, melloln slike som har utdannelse, eiendom, arbeid og penger, og slike som ikke er i besittelse av disse goder. Om det ikke skjer en utjevning av dissse sosiale motsetninger, og det snart og effektivt, kan landet komme ti1 i oppleve en gjennomgripende krise i irene som kommer.

Et varsel om alvoret i situasjonen var generalstreiken i 1964, hvor samtlige fagforbund tok del.

Et folks velferd er imidlertid ikke bare et sp@rsk%l om @kono- misk fremgang, men ogsi om intellektuell og indelig utvikling.

En avgjGrende faktor er her undervisningen. Nigeria er et av de ledende land i Ahika hva skolestell angir (folkeskolene har i dag 3 mill. elever, realskolene/gymnasene 200 000 elever og universi- tetene/h@yskolene 50 000 studenter). Og irsaken ti1 dette er den imponerende innsats de kristne misjoner og kirker har gjort pS dette omride. Det er karakteristisk at arbeidet for undervisningen f@rst og fremst har utfoldet seg i de kristne omrider i syd, mens det stort sett er blitt forspimt i det muslimske nord (hvor kristen virksomhet tidligere var forbudt). I standardverket Land and 169

People in Nigeria, av K. M. Buchanan og J. C. Pugh, heter det om dette:

ustorparten av undervisningen i de sydlige provinser er blitt baret av de forskjellige misjoner..

.

I nord ble undervisningen i det store og hele begrenset ti1 koran-skolene, og den overens- komst britene sluttet med de herskende emirer, stengte de kristne misjoner Ute fra fyrsted8mmene; den tillatelse misjonene senere har fitt ti1 % ta opp arbeid ogs% i nord, liar p i ingen mite gitt denne region de samme undervisningsmuligheter som i @st og vest, hvor misjonenes skolearbeid er innarbeidet og utbygget.

Dette gjelder ikke bare folkeskolen (primary education), men ogsi og enda mer realskolen/gymnaset (secondary education)

. . .

Det er vanskelig 5 se hvordan undervisnings-tnulighetene i nord kunne ha vzrt utvidet i f@rste halvdel av dette irhundre samtidig som forbudet mot misjonsvirksomhet ble opprett- holdt

. .

.>>

En f@lge av at undervisningen overveiende, om ikke uteluk- kende, har vzrt begrenset ti1 de sydlige regioner, er at fire av landets fem universiteter har f3tt sin aplasss her. Det eldste og st@rste av dem, Universitetet i Ibadan, Vest-regionen, ble grunn- lagt i 1947. Statene i syd satser stort p i sine universiteter, som har flere tusen studenter, f@rsteklasses bygninger og utstyr, og dyktige lzrerkrefter, europeiske og afrikanske. Samtidig som Inan p i denne m i t e bestreber seg p i i m@te behovet for akademisk arbeidskraft, g i r man ogsi bevisst inn for teknisk utdannelse, bl. a. gjennom bpprettelse av yrkesskoler. Det er

-

dette er sikte- punktet

-

folket som helhet som skal xhevess gjennom under- visning. Derfor tillegger man ogsi voksenopplzringen stor be- tydning. Veldige belop ydes ti1 denne.

Det kunne vzre fristende i gi en nzrmere analyse av kultur- livet i dagens Nigeria, f. eks. slik det kommer ti1 uttrykk i skjGnnlitteraturen

-

forfattere som Chinua Achebe, Cyprian Ekwense, Amos Tutuola og M. C. Nwogu har tiltrukket seg stor oppmerksomhet ogsa i den vestlige verden. Men dette m i vi la ligge. Vi nevner bare

-

som et eksempel p i det intense @nske om kommunikasjon som gj@r seg gjeldende

-

at landet ikke bare

bruker belpip p i syvsifrede tall ti1 brobygging og luftfart p i det xytres plan og ti1 radio og fjernsyn p i det aindrer plan, men at det

-

sin unge alder som stat ti1 tross

-

har skaffet seg sitt eget Institute of International Affairs. (IVorge fikk sitt utenrikspo- litiske institutt fpirst i 19591).

I1

Det kristne arbeid i Nigeria har rpitter langt tilbake i tiden. Det f@rste forspik p i i vinne fotfeste for evangeliet ble gjort s i tid- lig som i slutten av 1400-tallet (i Benin-omridet), men dette ble bare en episode. Gjennombruddet kom

-

her som andre ste- der

-

med misjonsbevegelsen i forrige irhundre. Gjennom denne ble grnnnlaget lagt for fremveksten av de selvstendige, stedegne kirker som det har vzrt virt eget sekel forundt i opp- leve

-

i romersk-katolsk s i vel som i protestantisk sammenheng.

Kombinasjonen amisjon og politikkx er et fenomen vi mpiter ogsi i Vest-Afrika. Et godt eksempel er den traktat britene slut- tet med kongen og hfivdingene i Lagos i 1851 og hvor det bl. a.

uttrykkelig slis fast at d u l l beskyttelse skal gis misjonzrer og prester, uten hensyn ti1 nasjon eller land, under utpivelsen av deres kall: i utbre den kristne lzre og sivilisasjonens goden,, og videre a t uingen av undersittene ti1 kongen eller hpivdingene i Lagos som matte anta den kristne tro, skal av denne grunn, eller fordi de lzrer eller utpiver denne tro, p i noen som helst mite lide overlast eller bli plagetz. Denne positive holdning ti1 det kristne arbeid holdt kolonimakten fast ved helt hem ti1 Nigeria ble uavhengig, og den kom ikke minst ti1 uttrykk i samarbeidet med misjonene i undervisningen (gjennom @kono- misk stpitte ti1 denne). Det m i imidlertid straks tilfpiyes at den apositive holdnings utelukkende gjelder de sydlige omrider av landet. I det muslimske nord fulgte den britiske regjering

-

u t h a prinsippet om uindirekte styreu og ut fra taktiske hensyn i det bele

-

den stikk motsatte vei, nemlig i forby den offent- lige forkynnelse av evangeliet. Fpirst med grunnleggelsen av 171

Nigeria som selvstendig stat har det kristne arbeid, i kraft av grunnlovens bestemmelse om religionsfrihet, f i t t alegal status), ogsi i Nord-regionen.

Et uttrykk for hvor hpiyt myndighetene i de sydlige omrider verdsetter kristendommen, er den larebok i historie som er i bruk i folkeskolen i @st-regionen. En rekke kapitler i denne bok

-

ca. en femtedel av stoffet

-

handler om xden kristne mis- jon i Nigeria,. Enda viktigere er det at myndighetene pinsker et fortsatt samarbeid med misjonene og kirkene bide i undervis- ningen og n i r det gjelder helsestell, jordbruksprosjekter osv.

Qst-regionens guvernpir, Sir Fvancis Zbiam

-

lege og skolemann, misjonrer og statsmann, folkerefser og negerpatriot, president for Forbundet av kristne kirker i Afrika (og Madagaskar) og en av visepresidentene i Kirkenes Verdensrid

-

uttalte i 1960, det i r da Nigeria fikk sin frihet, at cdet kan slis fast som et ugjen- drivelig faktum at den forbausende fremgang virt land har opplevet, skylder det misjonrerene. . . Mer enn to tredjedeler av dem som kan lese og skrive, har gitt p i misjonenes skoler. S i godt som hver eneste nigerianer som i dag har en fremtredende stilling innenfor eller utenfor landets grenser, er et produkt av misjonzrenes innsats.~ I et skrift som kom u t ifjor, gir en kris- ten, nigeriansk professor i samfunnsvitenskap en tilsvarende vurdering av situasjonen. Av professorene og studentene ved landets universiteter, skriver han, er hele fire femtedeler kristne.

Dette svarer helt ti1 det som skjedde for noen i r siden da Billy Graham talte ti1 studentene ved universitetet i Ibadan. P i hans sppirsmil om hvor mange av dem som hadde gitt p i misjonenes skoler, rakte de alle opp hindenl

Protestantisk kristendom kom ti1 Nigeria via Sierra Leone.

I kolonien av befridde slaver i Sierra Leone, og hvor de kjente engelske misjonsselskaper aKirkemisjonsselskapetn og ~Metodis- tenes Misjonsselskaps var virksomme, var det ogs% folk fra Nigeria. Noen av disse reiste tilbake ti1 sine hjemsteder og vid- net for sine folkefeller der. De ba de engelske selskaper om lljelp, og disse sendte flere misjonzrer ti1 landet. Av angli- kanerne var H e w y Townsend og Samuel Adjai Croruther (den

siste, selv en s@nn av Nigeria, ble senere vigslet ti1 biskop), av metodistene Thonras Birch Freeman pionerene. De tok alle opp arbeid i Abeokuta, Vest-Nigeria. Et annet viktig sentruin var Onitsha, Vest-Nigeria. I denne by, hvor Cro~vther i sin tid virket, har den anglikanske kirke i dag en katedral med plass ti1 2 000 mennesker. Bide Kirkemisjonsselskapet og Meto- distenes Misjonsselskap kom ti1 Vest-Nigeria i 1840-irene. Sam- tidig begynte skotske presbyterianere virksombet i Calabar i

@st-Nigeria, under ledelse av Hope Waddell.

I irenes lop har en rekke andre protestantiske misjonsselska- per og kirkesamfunn tatt opp arbeid i Nigeria: lutheranere (fra Danmark og USA), reforinerte (fra Den hollansk-reformerte kirke i Syd-Afrika), baptister, pinsevenner, Frelsesarmeen o. fl.

samt de interkonfesjonelle selskaper Sudan Interior Mission og Sudan United Mission. I tillegg har vi f i t t flere stedegne sekter, og disse llar vunnet stor utbredelse. De har en anasjonal,,, ti1 dels <<nasjonalistisk)> karakter. E t eksempel p i det siste er Natio- nal Church of Nigeria and the Cameroons, som hadde sin stor- hetstid i frihetsbevegelsens gjennombruddsir. I sine salmer gir denne rkirken uttrykk for sin lengsel etter nasjonal uavhengig- het og sosial rettferdighet. Den Gud man tror p i og ber til, kalles konsekvent - ti1 forskjell fra misjonenes og kolonimak- tens Gud - cAfrikas Gudx.

En langt betydeligere og mer typisk eksponent for de afrikan- ske sekter i Nigeria (saerlig Vest-Nigeria, llvor forskjellige profet- og helbredelsesbevegelser oppsto i 1920-irene), er <<The Church of the Lord (Aladura)~. Grnnnleggeren og lederen av uHerrens Kirkeu

-

opprinnelig katekist i Den anglikanske kirke

-

be- trakter seg selv som en profet, kalt av Gud ti1 % ta seg av hans folk i Afrika. Det lys denne <<kirkex er bierer av, vil i fremtiden skinne for folkene ogsi utenfor Afrika, og p i denne m i t e vise verden a t Gud har talt direkte ti1 afrikanere og ikke bare gjen- nom europeere og arnerikanere og deres degenererte kirker.

aHerrens kirkes, som har en effektiv organisasjon og som har lagt for dagen stor misjonsiver, representerer en blanding av kristne og ikke-kristne elementer: Den hellige skrift, de to sakra- 173

menter, presteskap osv, og polygami, magi, budskap fra inde- verdenen, drmrnmer, visjoner, osv Kristendommen blir forstitt og praktisert som lovreligion: *Den kristne tro blir fremstillet som en ny moralsk og religi@s lov, som man kan oppfylle bare gjennom den nidige hjelp Cud gir, f@rst og fremst gjennom Den Hellige And, men ogsi gjennom lzreren Jesus Kristnsx.

Det er ytterst vanskelig i skaffe eksakte statistiske opplysnin- ger om det kristne arbeid i Nigeria. Tallet pi kristne oppgis av en kilde ti1 10 % av befolkningen, av en annen ti1 hele 22

%.

Ifmlge .World Christian Handbooks (1962) var det ved begynnel- sen av dette decennium i alt 3,5 mill. kristne, nemlig 2,2 mill.

romersk-katolske og 1,3 mill. protestanter. Av de siste teller anglikanerne ca. 300 000, og metodistene og presbyterianerne hver ca. 100 000.

Som vi allerede har nevnt, har det som frukt av det vester- landske ~nisjonsarbeid, uansett karakter og omfang, vokset frem selvstendige, stedegne kirker. Dette betyr imidlertid ikke at smisjonen~ i og med dette har opph@rt i eksistere, men bare at den n2 er integrert i akirken~. Skiftet innebzrer heller ikke at de nye ledere n@dvendigvis er afrikanere, nigerianere. Da man i den anglikanske kirkeprovins for Vest-Afrika (som bar Lagos som hovedsete) skulle velge en ny erkebiskop i begynnelsen a$

1960-irene, stemte nesten alle europeerne p2 en afrikansk kan- didat, mens nesten alle afrikanerne stemte p i en europeisk kan- didat. Den siste ble utnevnt, men f$rst etter at saken hadde vzrt Iorelagt erkebiskopen av Canterbury ti1 endelig avgj@relse. Det er nok helt riktig hva en nigerianer sa ti1 en dansk misjonzrforen tid siden: aVi ensker ikke en hvit herre. Vi $nsker heller ikke en hvit tjener. Vi $nsker en hvit br0r.x

Parallelt med utviklingen av afrikanske kirker etter de kon- fesjonelle retningslinjer Vesten har stukket ut, og som gjennom misjonene er blitt bestemmende ogs5 i de ikke-vestlige konti- nenter, er det etablert et samarbeid mellom disse kirker, et samarbeid som med irene er blitt stadig sterkere. Det kristne r i d for Nigeria, som vi nettopp nevnte, er et godt eksempel p i dette. Dette r2d omfatter syv protestantiske kirker. Dets pre-

sident er Sir Louis AT. Mbanefo, h@yesterettsdommer h a @st- Nigeria. RSdet har fire regionale komiteer. Det kristne r i d i Enugu (@st-regionens hovedstad),en underavdelingav CCNIERC, har som sine ubeskyttere~ Sir Francis Ibiam og Sir Louis N.

Mbanefo. En kvinne-organisasjon - United Church Women

-

soln arbeider i tilslutning ti1 dette r i d , har ~nedlemmer fra en rekke kirker, inkl. den romersk-katolske kirke. Dens president er Lady E u d o ~ a Ibiam (guvern@rens frue), dens viseformann

~Mrs. Okpara (statsministerens frue). Det var ikke uten grunn a t nettopp Nigeria - Ibadan, Vest-regionen

-

tilh@d seg i vzre vertskap for den f@rste konferanse av protestantiske kirkeledere fra hele Afrika. Denne konferanse, som ble holdt i 1958, la grun- nen ti1 det kristne fellesskap i kontinental milestokk som i dag er kjent under navnet All Africa Conference of Churches (hvor for@vrig ogsi ortodokse kirker er med).

Langt det viktigste uttrykk for viljen ti1 enhet - ikke bare Sndelig, men ytre, syulig, institnsjonell enhet

-

er dog den sammenslutning av de tre st@rste protestantiske kirker som vil finne sted i slutten av dette i r . Etter lange og inngiende for- handlinger har anglikanerne, metodistene og presbyterianerne besluttet i danne en ny, forenet kirke: T h e Church of Nigeria.

(Den anglikanske kirke i Nord-Nigeria er ikke med i sammen- slutningen.) Den nye kirkedannelse slutter seg sterkt ti1 Syd- Indias Kirke, som i stor utstrekning

-

det erkjennes ipent og med styrke

-

har v z r t inspirasjon og forhilde. Likheten gjelder ikke bare kirke- og gudstjeneste-ordningen, men ogsi formule- ringen av kirkens tro og bekjennelse. Om den dogmatiske <(basis>

heter det at de kirkesamfunn som har vedtatt i g i salnmen i en kirkedannelse, abekjenner seg ti1 den tro som kirken alltid har bekjent seg til, nemlig troen p i Jesus Kristus, verdens frelser, i hvem vi er helst av n i d e ved tro, og i samsvar med den ipen- baring av Gud som han formidlet, han som selv var Gud og menneske, tilber de den ene Gud, Fader, S$nn og Hellig And.>

T h e Church of Nigeria, som del av den ene, hellige, alminnelige og apostoliske kirke, b@yer seg for Den Hellige Skrift som hayeste og avgj~rende norm, og gir sin tilslutning ti1 de oldkirkelige 175

bekjennelser Apostolicum og Nicenum. Den tror at d i p og nattverd er nidemidler gjennoln hvilke Gud virker i oss og ved I~vilke vi blir forenet med Gucl. Den understreker at kirkens vik- tigste funksjon er forkynnelsen av evangeliet for alle mennesker og folkeslag. Ansvaret for utforelsen av kirkens forskjellige opp- gaver hviler bide p i legfolket og presteskapet. Samtidig som inan sterkt g b inn for de troencles alminnelige prested$5mme (dets plikter s i vel som dets privilegier), gir lnan uttrykk for sin over- bevisning om prestetjenesten som <<en Gnds gave gjennom Kris- tus ti1 hans kirke,,.

T h e Church of Nigeria representerer en forening av episko- pale, presbyterale og kongregasjonale elementer, og det slik a t hvert av disse bringes inn soin bidrag ti1 hellreten og ikke slik at ett av dem blir besteinlnende p i bekostning av cle andre. Den form for bispe-einbete som er vedtatt, er aet historisk og kon- stitusjonelt episkopatr, clvs. forstielsen av biskopen ikke som herre over, Inen som hyrde for Gnds hjord (sa chief pastor and father in God,,). Som i Syd-Indias kirke er det episkopatet som kjensgjerning og institusjon man vil hevde, episkopatet som uttrykk for kontinuiteten og enheten i kirkens liv gjennom tidene, og ikke en bestemt teologisk tolkning av dette. I likhet med Syd-Indias kirke vil heller iklte Nigerias kirke ha en erke- biskop s o ~ n hoyeste leder, men en ~Moderatorx valgt av biskopene for et begrenset antall i r .

P i ett punkt har Nigerias kirke va1g.t en annen fremgangsinite enn Syd-Indias kirke, nemlig i det viktige og vanskelige sp@rs- m i l om aunification of the ministry,. U t fra @nsket om i f i en enhetlig prestetjeneste helt fra begynnelsen av, vil umiddelbart etter den h@ytidelige seremoni som vil markere at den nye kirke har t r i d t i funksjon, alle prester, biskoppelig ordinerte og ikke- biskoppelig ordinerte, gjennom 113ndspileggelse og bonn bli bemyndiget ti1 i virke som prester i aGuds kirke innen Nigerias kirke,,. Det er fra enkelte hold spurt om ikke denne handling m i betraktes som en ny ordinasjon, resp. soln en supplerende ordinasjon. Men ti1 dette blir det svart at den <<er enestiende og kan ikke identifiseres med noen eksisterende form for ordina-

sjon eller rned den ordinasjon som er foreskrevet for alle frem- tidige prester i Nigerias kirke.s At denne form for aprestevigselu er enestiende, er nok helt riktig. Kirkehistorien kjenner ikke noe eksempel p i en eordinasjonn av denne art. (Anfgrselstegnene angir den helt spesielle betydning betegnelsene er brukt i.)

Av oppgaver og problemer kirken

-

ikke hare Nigerias kirke, men kirken i Nigeria

-

stir overfor nettopp ni, vil vi £@st nevne behovet for indelig fornyelse. Dette behov gjgr seg gjeldende rned styrke over alt i kristenheten i vir tid. N i r vi anfgrer det her som behov nr. 1 for det kristne arbeid i Nigeria, er det fordi kristne ledere i dette land selv fremstiller det slik. Det store fler- tall av kristne, hevdes det, har vanskelig for i omsette troen i liv og handling.

En oppgave av aller f@rste rang er ogsi evangeliseringen.

I fglge en nettopp avsluttet undersgkelse av hehovet for evange- lisering i Vest-Afrika (hvor Nigeria p i grunn av sitt folketall ruver sterkt), er situasjonen i dag en sterk utfordring ti1 Kristi kirke. Ikke bare er det fortsatt store folkegrupper og omrider hvor det kristne arbeid enni ikke er etablert, men befolkningseks- plosjonen gj$r det ytterligere n~dvendig at dette arbeid tas opp straks og rned kraft. Man regner at folketallet i Vest-Afrika gker rned 30 000

pr.

u k e . Herav kommer 15 000 p i muslimene, 10 000 p i animistene og bare 6 000 p i de kristne (4 000 p i de romersk- katolske og 2 000 p i protestantene).

Behovet for indre fornyelse og ytre ekspansjon m i bl. a. mgtes gjennom et milbevisst kristent skole- og litteraturarbeid. Det er selvsagt verdifullt at myndighetene i de sydlige regioner #nsker i fortsette samarbeidet rned kirkene i undervisningen, men det er n@dvendig at dette skjer p i en slik mite at den kristne milsetting gjennomf@res uavkortet. Viktigst av alt er at en kristen atmosfzre gjennomtrenger gjerningen. Hva litteraturvirksomheten angir, er det publikasjoner

-

bgker, blader osv.

-

av alle kategorier som trenges, inkl. slike som orienterer om og foretar et oppgjgr rned tidens livssyn og verdensanskuelser (vitenskapelige, filosofiske, religigse osv.). Arbeidet for utbredelsen av Den Hellige Skrift m i Iortsatt ha fgrsteplassen. De rike resultater som er nidd her,

1 - ~ o r r k ~ i d r r k r i f t lor ~ i r i o n

-

¹¹¹ ₁₇₇

lover godt for fremtiden. Vi sikter bl. a. ti1 at det av Uibelen p i yoruba-spriket er solgt i alt 1,5 mill. eksemplarer. Nigeria har n i sitt eget bibelselskap.

Et ord m i sies i denne sammenheng om presteutdannelsen.

En heyning av niviet har lenge vzrt et enskemil her, og man har i den senere tid kunnet konstatere betydelige forbedringer i denne viktige sektor av kirkelivet, bl. a. gjennom en nzrlnere tilknytning av den teologiske utdannelse ti1 universitetene. Lefte- rike er ogsi bestrebelsene p i i utforme en teologi som, samtidig som den er avgjort kristen, ogsi har virkelig relevans i den aktu- elle, afrikanske situasjon. Eksempler p i slike bestrebelser er pastor Adeolu Adegbola's to foredrag p i kirkemetet i Enugu i januar i i r (jfr. NOThl 1965 s. 112ff), henholdsvis om RA Chris- tian Interpretation of the African Revolution)> og <Conversion to Christ and Service to the World), samt det ntmerkede studie- dokument

-

en rapport utarbeidet for Det kristne r i d i Nigeria- med titelen Chri.~tian Responsibility in an Independent Nigeria.

Men veldige oppgaver foreligger fremdeles p2 dette omride, bl. a, n i r det gjelder slike spersmil som kirkens forhold ti1 den afrikanske kultur, ti1 stat og samfunn, ti1 islam osv.,

-

som vi tned noen f i ord skal antyde i det felgende.

Nedvendigheten av en bibelsk og teologisk undersakelse av kirkens forhold ti1 den stedegne kultur og i det hele ti1 det milja kirken befinner seg i, har aldri v z r t sterre enu i dag

-

i Nigeria som i andre land i Afrika (og Asia). Kirken s t i r i en spennings- og brytnings-sitnasjon. i skjzringspunktet mellom en europeisk, akristenx kultur, som koloniveldet og misjonsvirksomheten hver p i sin m i t e bar vzrt eksponenter for, og en afrikansk, ahedensk~

kultur, som gjennom frihets- og selvstendighetsbevegelsen har opplevet en fornyelse, en gjenfedelse. Den store innflytelse sek- tene har fitt, skyldes nok vesentlig den evne de liar lagt for dagen ti1 i gi sitt budskap en stedegen form. Kirkene har atskillig 2 lzre av sektene i dette stykke. Problemet melder seg imidlertid for alvor £erst hvor det ikke bare er spersmil om formen, men on1 innholdet. Monogami, skriver en kristen leder, blir i Nigeria idag ikke betraktet soln en kristen livsform, men snarere som en

europeisk akikkn,

-

p i samme mite som polygami er en afri- kansk askikkr. Ande- og fedredyrkelse og tro p i tryllemidler og fetisjer har fitt nytt liv, og ikke f i kristne har latt seg rive med av strplmmen. Skikker som bare for et par desennier siden ble betraktet som uforenlige med kristen tro og moral og som de kristne derfor holdt seg helt borte fra, har i dag gjennom den nasjonale bevegelse fitt et nytt navn: .den afrikanske livsformn.

Kirken m i gi klar veiledning i disse sp@rsmil. Det stedegne kul- turmplnster skal ikke $delegges, men gjennomtrenges av Kristi and. Hvordan dette skal skje i enkeltheter er ikke lett i angi for oss som stir i en helt annen samfunns- og kultursammenheng. Den stedlige kirke m i selv, i lydighet mot Ordet og ut fra sin situa- sjon, gi det konkrete, definitive svar.

Dette gjelder ogsi kirkens forhold ti1 stat og samfunn. Det tales og skrives meget i de unge kirker

-

ogsi i de unge kirker i Nigeria

-

om det kristne ansvar for gnation buildings, for opp- bygningen av det nye samfunn i de nye stater. At man fpller dette ansvar s i sterkt, er gledelig og lefterikt. En kristen innsats i poli- tikken og p i det sosiale og plkonomiske omride er i hey grad berettiget og npldvendig. Men kirken m i hele tiden vzre seg be- visst at dens primzre funksjon er i bzre frem budskapet om Guds frelse i Jesus Kristus, og at det bare er i samme grad som den er tro mot dette oppdrag at den kan yde effektiv hjelp i andre sammenhenger.

aKirke og stat har begge en betydningsfull og enestiende oppgave i l$se,x heter det i den verdifulle rapport vi nettopp nevnte (utarbeidet for Det kristne r i d i Nigeria). aVir prote- stantiske am tillater oss ikke i g3 med p i at kirken skal herske over staten. Heller ikke tror vi at staten skal herske over kirken.

Det m i treffes en ordning med hensyn ti1 forholdet mellom disse to, en ordning som gir rom for deres respektive funksjoner, som garanterer frihet, som gjplr det mulig for kirken i yde sitt bidrag ti1 staten, og som innebzrer at staten forholder seg nplytral over- lor de forskjellige religiese grupper. Dette er helt i samsvar med det pluralistiske samfunn vi har gitt inn for i bygge opp i Nige- ria, og ogsi med de behov et fritt folk har. Dersom kirke og stat er- 179

kjenner at de er satt ti1 i st@tte og utfylle hverandre, o g a t de m%

ta alvorlig den oppgave de hver for seg har tned hensyn ti1 % redu- sere ti1 sine rette proporsjoner utfordrende krav motpartell m%tte gjpre gjeldende, vil v5r nasjon bli styrket og kirken i Nigeria Eritt kunne virkeliggjwe sitt gudommelige oppclrag.),

Et uttrykk for kristen ansvarsbevissthet er ogs% det institutt for samfunnssp0rsm21 som Det kristne r2d i Nigeria ipnet i 1964 i Ibadan, og soin allerede har foretatt verdifulle unders@kelser om kirkens bidrag ti1 sosial og @konomisk utvikling (i jorclbruks- sektoren og i helsestellet). A arheide for bedre @konomiske kir, for utjevning av sosiale motsetninger og for sosial rettferdighet i det hele, er viktig ogs2 av den grunn at det nettopp er i et sanlEunn hvor fattigdorn, arbeidsl@shet og annen n@d gj@r seg gjeldende, at kommunismen f i r sin store chanse. Det er opprpret mot uretten som i stor utstrekning gj@r kommunismen s% til-

trekkende, er det blitt sagt.

Det er en kristen professor i samfunnsvitei~skap ved et av Nigerias universiteter, dr, philos S. A . Alt~ko, s o ~ n har uttalt dette.

Hans skrift Christia~zity and Communism er en inntrengende oppfordring ti1 kirken i Nigeria om % ta alvorlig den utfordring den kommunistiske ureligiona innebzerer. Utfordringenm%m@tes, hevder han, dels gjennom at kirken som kirke p%ny besinner seg p% sitt oppdrag, og gjennom at den enkelte kristen avlegger vidnesbyrd om sin tro ogsi i liv og handling, dels gjennorn at s h e 1 kirken sorn helhet som deli enkelte kristen iclentifiserer seg mecl mennesker i n@d

-

slik det skjedde da kristendommen gjorde sin elltrt? i v%r verden.

For$vrig er clet islam som er kristendommens store inotstander i Nigeria, og da f0rst og fremst i Nord-regionen, som utgj@r et kompakt muslimsk territorium, bortsett fra det s.k. ahfiddle Belt)) i syd, som riktignok i likhet med o ~ n r i d e n e mot nord har maslitnske herskere, tnen hvor store deler av befolkningetl frein- deles er animister. I Vest-Nigeria utgjpr muslimene en tredje- del av befolkningen (de kristne og ani~nistene llar likeledes en tredjedel hver), mens de i @st-Nigeria utgj@r ikke en gang en prosent av befolkningen. I Lagos er islams stilling ineget sterk,

noe som den gigantiske moskk i byens sentrum er et talende vitnesbyrd om. Den ujevne geografiske fordeling av muslimene i Nigeria m i ikke forlede oss ti1 i tro at det bare er i Nord-regio- nen de er et problem for det kristne arbeid. Deres innflytelse er i h@y grad merkbar f. eks. i forbundsparlamentet ( p i grunn av den nordlige dominans med hensyn ti1 mandater), og i de sydvestlige omrider av landet. Da statsministeren for Vest-regionen i 1957 h@ytidelig instituterte delstatens aself-government Day, med en gudstjeneste, valgte han, skj@nt selv kristen, i gj@re dette, sammen med sine ministre, i en muslimsk inosk6. Ved vurdering av denne begivenhet m i det erindres at Ibadan, Vest-regionens hovedstad, i stor utstrekning er en muslimsk by. If@lge en spesialunder- s@kelse av cle religi@se forhold i denne by er islam xden viktigste faktor i Ibadans religi@se livz. En meget betydelig del av inn- byggerne tar regelmessig del i muslimske gudstjenester, og ca.

halvdelen av dem tar ved enkelte anledninger del i muslimske festligheter. Man har beregnet at islam i de senere i r har vunnet tyve ganger s i mange tilhengere som kristendommen.

Islam er ikke bare en religion, men et adferdsm@nster og sam- funnssystem som p i det ndyeste regulerer muslimens liv fra f@dsel ti1 d@d. Islam kan ogsi strekke seg meget langt n i r det gjelder i tilpasse seg ti1 omgivelsene og bl. a. -som i Afrika

-

tillate a t konvertitter holder fast ved sine hedenske forestillinger og skikker, noe som kristendolnmen ut fra sin tro og etikk m i Eorby. Kirkens oppgave vis-i-vis muslimene er vanskelig, mcn ikke hipl@s. Det er mulig, som kristne islam-kjennere med spesiell innsikt i vestafrikanske forhold har uttalt, i n i ogsi muslimene med evangeliet, forutsatt at arbeidet f i r et sikte og opplegg be- stemt av overbevisning om evangeliet som budskapet om Guds avgj$rende og endegyldige handling i Jesus Kristus ti1 verdens frelse, av vilje og evne ti1 innlevelse, identifisering, menneske- lig solidaritet, av kjennskap ti1 situasjon og forutsetninger, tro og sprik ti1 dem man vil vinne.

Selv om det i Nord-Nigeria stadig fremholdes at islam er xden nasjonale religion,, gis det ogsi eksempler p i at forbundsrepu- blikkens lovfestede prinsipp om religionsfrillet (inkl. frihet for 181

alle borgere ti1 i utbre sin religion) respekteres og gjennom- fprres, i hvert fall pi hpryere plan. Hpryesterett har i i r forkastet den dom en lavere domstol hadde felt over en nigeriansk baptist- prest for aforulempning av og ringeakt for den muslimske troa, fordi han hadde holdt gudstjeneste i et hjem han var blitt inn- budt ti],

-

bakgrunnen var at kristne foreldre hadde prnsket kristen d i p for sitt barn og vegret i gi sin tilslutning ti1 den muslimske navngivings-seremoni man ville pitvinge dem. Denne betydningsfulle begivenhet tprr gjprre det lettere for kristne prester og predikanter i forrette gudstjenester offentlig og i gj@re besprk i hjemmene.

Det m i forprvrig ikke glemmes at Nord-regiouens muslimske statsminister har fire kristne ministre i sin regjering, og at for- bundsrepublikkens muslimske statsminister i sine offisielle taler flere ganger har gitt uttrykk for sin dype takknemlighet mot de kristne misjoner for deres store bidrag ti1 utviklingen av landets skole- og helsestell.

Dette lille expos6 over noen av de viktigste oppgaver og prob- lemer kirken er konfrontert med i dagens Nigeria, kanvipassende avslutte med i peke p i at lprsningen av disse oppgaver og prob- lemer har som sin forutsetning en konsolidering av de kristne krefter

-

et stadig tilbakevendende tema i utredninger av og forhandlinger om kirkelige s p r s m i l i dette land. Bare en enig kirke, hevdes det med styrke og alvor, er i stand ti1 i vinne striden om Nigerias sjel.

L I T T E R A T U R

Aluko, S. A,: Christianity and Communism. The Challenge to our church. lhadan 1964.

Azikiwe, Sir Nnamdi: Essentials for Nigerian Survival. Foreign Affain 1965 s.

447-461.

Balerva, Sir Abubakar Tafawa: Nigeria Speaks. Taler holdt 1957-1964. Utg. av Sam Epelle. Longmans of Nigeria 1964.

Beckmann, Johanne: Die katholische Kirthe im neuen Afrika. Keln 1947.

Buchanan, K. M., og J. C. Pugh: Land and People in Nigeria. London 1964.

Baardseth, Magne: Afrika - virkelighet og illusjoner. Oslo 1964.

Christian Responsibility in an Independent Nigeria. A Report prepared for the Christian Council of Nigeria. Ibadan 1962.

Coxill, H. W., og Sir Kenneth Grubb (red.): World Christian Handbook 1962 Edition. London 1962.

Cassmann, Giinther: Kirchenunion in Nigerien. Okumenische Rundschau 1965 s.

159-164.

Groves. C. P.: T h e Planting of Christianity in Africa I-IV. London 1948-1958.

Hertlein, Sigfried: Christentum und Mission irn Urteil der nmafrikanishen Pmsaliteratur. Miinster 1962.

Ibiam, Sir Francis A,: Republic Day Speech (I. okt. 1963). Enugu 1963.

Idowu, Bolaji: Towards an Indegenous Church, LondonlIbadan 1965.

Ilogu, Edmond: Nationalism and the Church in Nigeria. International Review of Missions 1962 s. 439-450.

Ilogu, Edmund: T h e Contribution of the Church to National Unity in Nigeria.

International Review of Missions 1964 s. 272-280.

Ikejiani, Okechukeu (red.): Nigerian Education. London 1964.

Neill, Stephen: A History of Christian Missions. Penguin Books 1964.

Northcott, Cecil: Christianity in Africa. London 1963.

Quinn.Young, C. T., og J. E. H. White: A History for Nigerian Schools. London 1961.

Parrinder. G.: Religion in au African City. London 1953.

Scheme of Church Union in Nigeria. Prepamd by the Nigeria Church Union Committee. 3. utg. Lagos 1963.

Segal, Ronald: Political Africa. A who's who of personalities and parties. London 1961.

Sundkler, Bengt: T h e Christian Ministry in Africa. LondanfLippsala 1960. For- kortet .paperback edition. 1962.

Trimingham. J. S.: T h e Christian Church and Islam in West Africa. London 1955.

Turner, H. IV.: Profile through Preaching. A study of the sermon texts used in a West African Independent Church. London 1965.

Wedel-Petersen, Jargen (red.): Afrika - hvad sker der? Dann~arks Radio 1962.

Aasen. P. A,: Guvernar og kristen leder. Sir Francis Ibiam pa n z r t hold. Hellige Jul 1961.

Dessuten Africa Report (USA) og andre tidsskrifter (lapende hefter) samt A Hundred Facts about Nigeria og Republican Nigeria, begge utgitt av Fede- ral hlinistry of Information. Lagos.