Visning av Luthersk verdensfelleskap-kirke og misjon

(1)

L U T H E R S K VERDENSFELLESSKAP - K I R K E

O G

M I S J O N

a"

O L A V G U T T O R M M Y K L E B U S T

Det lutherske verdensforbunds kommisjon for verdensmisjon holdt i dagene 26. juli-3. august sitt Arsmste i Berlin. For de 120 deltakere fra 25 land som kom sammen her ti1 for- handlinger om felles oppgaver, ble det dager som ga bide innsikt og utsyn, - og inspirasjon ti1 ny innsats.

Det var blant deltakerne en rekke representanter

-

ainu- fsdtes representanter

-

for de unge kirker i Etiopia, Tan- ganyika, Syd-Afrika-Sambandet, India, Indonesia, New Guinea, Hong Konk og Japan. Men forsvrig var de aendendeu land -

misjonslandeue

-

sterkest representert. Naturlig nok var de fleste vestlige deltakere tyskere, men det var ogsi mange amerikanere. Og ikke s i f & skandinaver. Av disse hadde Norge den stsrste kontingent, i alt 12 utsendinger. Det norske misjonsselskap mstte med seks representanter: tannlege L. Wathne (formann i landsstyret), generalsekretzr Johs.

Skauge, misjonssekretaer dr. Otto Chr. Dahl, hjemmesekretaer Angel1 H. Eggen, tilsynsmann Thor Torbjsrnsen (Mada- gaskar) og lege H. Bergsholm (Syd-Afrika). Santalmis~onen var representert ved sokneprest J. Rsstad (formann i landsstyret) og generalsekretaer Per Kjslberg, Den norske muham- medanermisjon ved generalsekretaer Otto Torvik og Den norske kirkes misjon ved Schreuder ved stipendiat A. J. Bjsrndalen.

Videre deltok biskop dr. Fridtjov Birkeli som medlem av komiteen for radio-prosjektet i Etiopia, og forfatteren av denne artikkel som leder av Egede Instituttet.

Med dyp sorg mottok konferansen meddelelsen om at gene-

(2)

ralsekretseren i Det tyske evangeliske misjonsrad, pastor dr.

Jan Hermelink, var omkommet ved en bilnlykke p i vei ti1 Berlin.

Denne fremragende misjonsleder og misjonstenker var en elev av og en av de naermeste medarbeidere ti1 professor dr. W.

Freytag, som dade bare for to %r siden. Tysk misjonsvirksomhet og misjonsvitenskap har med bortgangen av disse menn i sann- het lidd et stort tap.

Matestedet var Evangelisches Johannesstift i Spandau (Vest- Berlin, men bare 1 km fra sonegrensen),

-

dette vakre og imponerende anlegg med sine ca. 2 000 uinnbyggere*, en institusjon grunnlagt av J. H. Wichern, banebryteren for den tyske indremisjon. Midt i anlegget, som symbol p i og monu- ment over Anden bak alle disse tiltak for i hjelpe nedlidende medmennesker, ligger den store kirke med b1.a. et prektig orgel. Her begynte ogsi konferansens deltakere dagens gjerning med skriftlesning og salmesang, forkynnelse og bann,

-

i bevisstheten om, som den nye generalsekretaer i Det lutherske verdensforbund, dr. Kurt Schmidt-Clausen, uttrykte det i en hilsen ti1 misjonskonferansen, a t ualle v%re bestrebelser er for- gjeves, hvis ikke Herren er midtpunktet i v i r t liv og v i r e handlinger*.

Det var ikke ti1 i unngi a t konferansen i stor utstrekning ble preget av stedet og situasjonen: Berlin som skjaerings- punkt mellom vest og est, den delte by i det delte land

-

^{i et}

splittet Europa, en splittet verden. Vi som lever under helt andre forhold, har vanskelig for % forsti de lidelser og proble- mer vestjast-konflikten innebaerer for det tyske folk og den tyske kirke. Hva den siste angir, sikter vi ikke minst ti1 de evangeliske kristne, og her igjen i fgrste rekke ti1 de lntherske kristne. Siden det store flertall av lutheranere i verden harer hjemme p i det enropeiske kontinent, har den lutherske kirke lidd sterkere under vest/est-motsetningene enn noen annen kirke. Denne kirke har dog ti1 n i holdt ut i tro, og vil fortsatt gjare det.

Det ble av misjonskommisjonens formann, biskop dr. H.

Meyer (Liibeck), talt alvorlige ord om dette. Svaret p i mate-

(3)

rialismen og kommunismen er ikke en mot-ideologi, en (~kristen ideologin, men cdet kristne menneske som i lydighet mot Gud og i ansvar overfor nesten utforer sin tjenesten. Kirkens kall i verden er lidelse: <<Jo mere den lider, dess mere blir den Jesu Kristi kirke.n aDet m i st& klart f o r oss a t vi lever i skyggen av korset, i skyggen av den lidende Kristus, - og v i r t liv kjenne- tegnes av atskillelse og smerte, fordi vi h a r slitt oss 10s f r a Gud og hans kjzrlighet.,) Men budskapet er o g s i budskapet om den oppstandne Herre, som ikke bare troster, men helbreder og fo- r e r sammen det som horer sammen. ((Denne t r o e r en storre virkelighet enn alt dek som skjer omkring oss, og som fyller oss med uro og smerte.n

For oss norske ble gudstjenesten i Marienkirche i @st-Berlin sondag 30. juli noe av det som gjorde det sterkeste inntrykk p i oss under konferansen. Denne historiske kirke var fullsatt (ca.

1200 mennesker), og t r e fjerdedeler av menigheten besto av ungdom. Her var en andektighet som grep sterkt og umid- delbart, en kraft i salmesangen, en overbevisning i bekjen- nelsen - ikke bare (<fremsigelsena

-

av trosbekjennelsen, en oppmerksomhet under prekenen, en deltagelse i de liturgiske bonner som vi finner den bare der hvor kirken s t i r i den aeksi- stensielle>) situasjon. Det var den nye leder av den evangeliske kirke i Tyskland, preses dr. Kurt Scharf, som prekte - en myndig, uredd preken. I kirkebonnen ble det ogsH bedt om Guds velsigneise over biskop dr. Bengt Sundkler, som denne dag ble vigslet ti1 sitt hoye embete i Nordvest-Tanganyikas evangeliske kirke. Denne kirke i @st-Berlin, en kirke som man skulle tro m i t t e h a nok med sin egen kamp, sine egne pro- blemer, badde horisont nok, kristelig solidaritetssinn nok ti1 B t a med i sin forbonn en ung kirke i hjertet av Afrika.

Hele sondag 30. juli ble et rikt minne for konferansedeltalter- ne, som denne dag i spesiell forstand var gjester hos de to misjonsselskaper som var vertskap for motet: Berlin-selskapet og Gossner-misjonen. Ved besoket i Berlin-selskapets lokaler ( i

@st-Berlin) g a lederen, dr. G . Brennecke, en orientering om arbeidet, som man tross alle vanskeligheter h a r kunnet holde

(4)

giende, og som idag b1.a. omfatter over 100 misjonaerer i aktiv tjeneste. Dr. Brennecke understrekte saerlig den naere tilknyt- ning misjonen etter den siste krig h a r f i t t ti1 kirken. Man har laert i f o r s t i a t misjonen er og m i vaere en kirkesak. Ved be- ssket i Gossner-misjonens lokaler ( i Vest-Berlin) fortalte lederen, dr. H. Lokies, om den virksomhet denne misjon har ut- f s r t i India og andre steder. Ikke minst interessant og tros- styrkende v a r det i hsre om hvordan disse lokaler under Hitler-veldet hadde vaert et sentrum f o r Bekennende Kirche, og hvordan forfulgte og lidende mennesker, bl. a. jsder, hadde funnet e t tilfluktssted her.

Ssndag kveld g a biskop dr. Otto Dibelius, biskop i Den evangeliske kirke i Berlin-Brandenburg, en mottagelse for kon- feransedeltakerne. I sin hilsen nevnte han a t det i Tyskland i dag er en s t s r r e misjonskjaerlighet og misjonsvirksombet enn noensinne tidligere. Han kom o g s i inn p i den forestiende integrering av Kirkenes Verdensrad og Det internasjonale misjonsrid, og uttalte a t denne vil f s r e med seg en sterk misjonsimpuls innenfor den ekumeniske bevegelse og dens forskjellige avdelinger. For svrig var det preses Scharf som talte o g s i ved denne anledning, og emnet var: Den evangeliske kirke i dagens Tyskland. Han la iltke skjul p i alvoret i kirkens situasjon i DDR (@st-Tyskland), p i restriksjonene, oppdragelsen av de unge i en ateistisk ideologi osv. Men det var f s r s t og fremst de positive trekk i bildet han dvelte ved.

Kirken i DDR h a r mistet folkekirkens y t r e trekk, men den h a r samtidig vunnet i indre kraft. E t uttrykk for dette er bl. a.

a t kirkeskatten, som n i ydes p i et helt frivillig grunnlag, nesten n i r opp i samme belsp som tidligere, og a t det er dannet en reltke bsnne- og bibelgrupper ^-ofte p i yrkes- basis, dvs. for bsnder, f o r ingenisrer osv.

-

som f s r e r stadig flere mennesker sammen i en ny amenighetskjernes. Mange teologiske studenter h a r g i t t inn i industrien f o r p i denne m i t e i vitne om Kristus. Kirken eier i det hele en langt stsrre vitnekraft enn f o r .

. .

Forkynnelsen a v evangeliet, oppbyggingen av kirken er i

(5)

v i r e dager s i visst ikke bare en oppgave som a n g i r amisjons- markenen, men o g s i akristenheten,,. Hele verden er i dag Kristi kirkes misjonsmark!

Det lutherske verdensforbund er den yngste av de store konfesjonelle verdensorganisasjoner. Det ble grunnlagt p i en konferanse i Lnnd i 1947. Visstnok var det o g s i tidligere holdt lutherske verdensmoter (Eiseaach 1923, Erobenhavn 19291, men e t virkelig fellesslcap - med f a s t medlemskap (som kirker)

-

kom forst i stand dette i r . Andre konfesjoner arrangerte ver- densmnter, resp. organiserte verdensforbund p i e t langt tidligere tidspunkt: anglikanerne i 1860-irene, de reformerte (presbyterianerne) i 1870-Brene, metodistene i 1880-irene, kongregasjonalistene i 1890-irene og baptistene i det forste desennium av dette Brhundre.

Men om lutheranerne kom sent, kom de ti1 gjengjeld med stor besluttsomhet og kraft. Ingen av de konfesjonelle ver- denssammenslutninger utgjwr en s i f a s t tomret organisasjon som Det lutherske verdensforbund. Her er kommisjoner, de- partementer osv. for de forskjellige sider ved kirlrcns liv ox virksomhet: teologi, kristelig-sosialt hjelpearbeid (world ser- vice), verdensmisjon, oppdragelse og undervisning, legmanns- arbeid og evangelisering, indremisjon (kristelig karitativ virksomhet), internasjonale s p ~ r s m i l og arbeid blant studenter.

Det finnes ogsj. en spesiell kommisjon for interlconfesjonell forskning. Verdensforbundet, som h a r s i t t sete i Genkve, utgir ogsB et ypperlig tidsskrift: The Lutheran World, tysk utgave:

Lntherische Rundschau; det har sitt eget nyhetsbyri osv.

L V F er en fellesnevner for de lntherske kirker, men det omfatter ikke alle lutheranere i verden. Ifolge de nyeste oppgaver som foreligger, teller forbundet i alt 62 lutherskr kirker i 33 land, med et samlet medlemstall p i ca. 50 mill. Dette siste tall - s i vel som totaltallet p i lutherancre i verden, nemlig ca. 70 mill. - m i imidlertid t a s med adskillig forbe- hold. Langt de fleste er medlemmer av de tyske alandeskir- chena samt stats- eller folkekirkene i de nordiske land. Hva

(6)

v i r t eget land a n g i r , figurerer s& godt som hele befolkningen pB statistikken som dutheranereu. Det samme gjelder Sverige, hvor man h a r den eiendommelige situasjon a t ogs& det store flertall av frikirkefolket

-

alts& ikke-lutheranere

-

i lovens forstand og dermed o g s i i statistisk henseende regnes som medlemmer av den evangelisk-lutherske Svenska Kyrkau (med hele Konkordieboken som bekjennelsesdokument!). E n sam- menligning pB global basis mellom de lutherske kirker og f. eks.

metodistkirkene (hvor medlemskap er frivillig), er derfor ikke mulig. Av de lutherske kirker som hittil ikke h a r sluttet seg ti1 LVF, m i srerskilt nevnes Lutheran Church

-

Missouri Synod (USA). Det alt overveiende antall av de ca. 20 mill.

lutheranere som ikke er med i LVF, harer hjemme i de tyske unionskirker (med luthersk og reformert medlemskap). Som unionskirker

-

a l t s i ikke rene lutherske kirker

-

kan disse ikke bli opptatt i verdensforbundet.

Som konfesjonell verdensorganisasjon h a r LVF - det sier seg selv - som oppgave B arbeide for samarbeid og enhet mellom de lutherslte kirker verdeu over. Men L V F h a r helt Era begynnelsen av o g s i h a t t e t bevisst og klart ekumenisk sikte. Ifnlge formilsparagrafen h a r verdensforbundet ved siden a v den konfesjonelle o g s i en ekumenisk oppgave: ^{a &}virke f o r lutherdommens aktive deltagelse i de ekumeniske beveg- elsern. Ikke minst gjennom kommisjonen og departementet for verdensmisjon h a r LVF v z r t seg denne oppgave bevisst, og o g s i g i t t praktisk inn for & lase denne. Vi merket det tydelig o g s i p i kommisjonens siste mate i Berlin. Her var eintegreringens (jfr. ovenfor), en11 si akonsultativ statusn, som h a r vrert s i sterkt angrepet i norsk kristelig presse i de siste 18 mineder, ikke noe problem. Og ikke bare det, men her betraktet man samarbeid med Kirkenes Verdensrid og de andre store ekumeniske organisasjoner

-

Det internasjonale misjonsrhd, Fondet for teologisk undervisning, Verdens kristne studentforbund

-

som en selvfalge. Det er karakteristisk for den innstilling vi her h a r med % gjare, a t den undersnkelse av ungdomsspersmileue i Afrika som den lutherske Afrika-

(7)

konferanse i fjor anmodet LVF i foreta, h a r utviklet seg ti1 i bli et prosjelrt som LVF vil lose i samarheid med ungdoms- avdelingen i Kirkenes Verdensrid. Det var LVF's misjonskommisjon sorn tok initiativet ti1 dette samarbeid, og vi ble fortalt a t man bos Kirkenes Verdensrid hadde mntt full forstielse for de konfesjonelle synsmiter og onskemil sorn LVF'S representanter hadde fremholdt i denne sak. Symptomatisk er videre den praksis sorn er innarheidet i forbindelse med irs- motene ti1 LVF's misjonskommisjon, nemlig a t en av sekre- taerene i Det internasjonale misjonsrid blir invitert sorn gjest.

I i r var det pastor Victor Hayward sorn representerte r i d e t , og han holdt o g s i et av hovedforedragene p i konferansen.

Formannen i misjonskommisjonen ga ved flere anledninger uttrykk f o r den ekumeniske Bnd arbeidet her er b i r e t av.

Vi s t i r ikke f o r noen snever lutherdom, s a han. Misjons- kommisjonen h a r alltid betraktet sitt arbeid sorn en del av det arbeid den universelle kirke utforer.

aKommisjonen for verdensmisjona, s a biskop Meyer i sin ipningstale, arepresenterer i virkeligheten alle de krefter som i dag utgjor de lutherske kirkers misjonstjeneste, mennesker i Asia og Afrika, i USA og nesten alle europkiske land. Dette fellessl~ap er i v i r tid uhetinget nodvendig. Like lite sorn i poli- tikken, kan vi i misjonen lenger handle alene, isolert f r a hver- andre. Vi h a r l z r t i f o r s t i v i r misjonsoppgave sorn en oppgave vi er sammen om.n

E t talende vitnesbyrd om verdien av e t internasjonalt organ som LVF's misjonskommisjon, er Tanganyika. I dette stra- tegisk viktige omride hadde flere tyske misjoner for krigen en omfattende virksomhet i gang. E t t e r krigen h a r denne virksomhet under misjonskommisjonens auspisier ntviklet seg ti1 et arbeidsfellesskap hvor amerikanske kirker sammen med tyske og skandinaviske misjoner h a r gjort en betydelig innsats. Her som andre steder h a r misjonen fort ti1 stedegne, selvstendige kirkedannelser (jfr. nedenfor)

.

Noen tall vil gi et mer konkret bilde av hvilket fellesskap det dreier seg om. De lutherske kirker og misjonsselskaper

(8)

hadde i 1960 i sin tjeneste ca. 3 800 misjonaerer, og bidragene ti1 misjonsarbeidet belap seg dette i r ti1 ca. 20 mill, dollar.

De 3 800 m i s j o n ~ r e r utgjar imidlertid mindre enn 1 0 % av samtlige protestantiske misjonzrer og de 20 mill. dollar like- ledes mindre enn 1 0 % av de samlede gaveinntekter for de protestantiske misjoner, - s i det er ingen grunn ti1 i slB seg ti1 ro med de resultater som er nidd. Som den

-

statistisk sett

-

ledende konfesjon innenfor den protestantiske kristen- het, burde lutherdommen ha kunnet oppvise langt starre tall.

PB grunnlag av en oversikt som ble utdelt p i matet, kan vi sette opp falgende fordeling:

Land Misjonrerer Hjemmearbeidere Samlede utglfter (h-heltids, d-deltids) (hjemme og ute)

USA 1646 74 h

+

^{12 d} ^$10.311.646

Tyskland 679 233 h

+

^{28 d} ^2.804.735

Norge 504 681 h

+

¹¹^d ^2.421.156

Sverige 375 52 h

+

^{12 d} ^2.229.918

Finland 172 9 8 h + 8 d 865.512

Danmark 237 70 h

+

^{87 d} ^864.724

Australia 127 2 h + l d 67.405

Frankrike 6 1 6.700

LVF's misjonskommisjon bestir egentlig bare av seks medlemmer, men ti1 Brsmatene inviteres regelmessig ledere sivel i misjonene som i de unge kirker. Gjennom en bred represen- tasjon saker man bevisst i fremme den samdeling av synsmiter og erfaringer som er forutsetningen for en saklig og allsidig drafting av sparsmilene. Representantene for misjonene og kirkene er konsultative medlemmer. Det er o g s i adgang ti1 i invitere observatarer ti1 irsmatene. De seks medlemmer som f o r tiden utgjar den egentlige misjonskommisjon, er: dr. H.

Meyer, biskop, Den evangelisk-lutherske kirke i Liibeck; dr.

Fredrik A. Schiotz, president, The American Lutheran Church, USA; dr. G. Devasahayam, rektor, India; Stefano Moshi, biskop, Den lntherske kirke i Nord-Tanganyika; pastor C.

Rendtorff, formann i landsstyret for Det danske Missionssel-

(9)

skab; og A. E . G. Sillassie, president, Den evangeliske kirke i Etiopia.

Sammensetningen av kommisjonen gjenspeiler klart situasjonen i den kristne verdensmisjon i v i r e dager: 50 - 50.

Kommisjonen h a r helt f r a begynnelsen av gQtt sterkt inn for e t intimt samarbeid mellom de vestlige misjonstiltak og de unge kirker i Asia og Afrika, og mellom disse siste inn- byrdes - i regional og lokal sammenheng. E n re!rlre unge kirker er allerede etter s ~ k n a d blitt medlemmer av LVF. Fem kirker av denne kategori er i Qr opptatt som medlemmer: Den evangelisk-lutherske ovambokavango-kirke (Sydvest-Afrika) , Den sudanesisk-lutherske Kristi kirke (Nigeria), Den lutherske kirke i Uzaramo-Ulugnru (Tanganyika), Den evaagelisk-lutherske kirke i Syd-Afrika, Sydwst-region; og Den lutherske Arcot-kirke (India). Av disse er den nest siste ikke den minst bemerkelsesverdige. Den representerer med sine 80 000 medlemmer frukten av det lutherske misjonsarbeid blant zulu- folket som v i r egen H. P. S. Schreuder la grnnnen til. Norsk, svensk, tysk og amerikansk misjonsvirksomhet har her f n r t ti1 en aorganiskn kirkedannelse. Den nye kirke h a r

-

som

sQ mange andre lutherske kirker i Asia og Afrilta

-

i n n f ~ r t episkopatet. Samtlige fem distrikter h a r bantn-superintenden- ter.

Langt den storste av de unge kirker som er tilslnttet LVF, er Den protestantisk-kristelige batak-kirke, Sumatra, Iudo- nesia. Denne kirke, som i Qr feirer sitt 100-Brsjubileum, h a r nQ ca. 750 000 medlemmer.

N i r det gjelder de forskjellige emner konferansen behandlet, kan vi her bare gi visse antydninger. E n vesentlig del ev spwrsmilene var av deknisko a r t , eller dreide seg om arbeidet i bestemte geografiske omrider: Tanganyika, Syd-Afrika, India osv. I samsvar med det arbeidsopplegg som nQ h a r f Q t t hevd p i slike konferanser, ble de fleste av emnene fwrst behandlet i serskilte komiteer hvis rapporter sQ ble forelagt motet som helhet.

(10)

Man besluttet i fortsette de felleslutherske konferanser hen- holdsvis for Asia og Afrika med Madagaskar. Den neste konferanse for Asia vil bli holdt i 1964, for Afrika med Mada- gaskar i 1965, - den siste i Etiopia etter innbydelse av keiser Haile Selassie.

Betydelig oppmerksomhet ble viet sparsmilet om presteutdannelsen i de unge kirker. Kommisjonen samarbeider i denue sak med Det internasjonale misjonsrkd og Theological Education Fund (en dnterkonfesjonell institusjon ti1 fremme av den teologiske utdannelse i Asia og Afrika), bl. a. om et protestantisk teologisk fakultet i Kamerun,

-

et prosjekt som ogsi norsk misjon statter. Det ble gitt en utfarlig rapport om LVF's videregiende teologiske kurs for prester fra hele Afrika i Marangu, Tanganyika. Kurset var et eksperiment (som fore- lnbig ikke vil bli gjentatt), og de verdifulle erfaringer man har hsstet, vil bli gjort kjent og utnyttet. Ti1 nye teologiske institusjoner i Syd-Afrika, Etiopia og Kamerun ble det be- vilget 70 000 dollar. Nndvendigheten av konsolidering og effek- tivisering i presteutdannelsen fremgir bl. a, av den kjens- gjerning a t det i Hong Kong og Taiwan (Formosa) er ikke mindre enn fem teologiske skoler for de ca. 35 000 lutherske kristne i disse omrider. Det m i dog tilfnyes a t disse ikke bare geografisk, men ogsi politisk, spriklig osv, er splittet i flere grupper.

Konferansen lyttet ti1 et foredrag

-

for avrig utenfor det offisielle program - om islam og evangeliet i dagens situasjon, av den unge svenske Afrika-misjonzer S. von Sicard,

-

et foredrag preget av stor sakkunnskap og biret av nidkjzer- het for muslimernes frelse. Noe vedtak ble ikke gjort i dette viktige aktuelle misjonsstrategiske sparsmil. Av de uttalelser matet kom med i forbindelse med arbeidet p i de forskjellige ufeltera, skal her bare nevnes disse to: piminnelsen om den forbannens oppgave kirken i China representerer, og betydnin- gen av a t raseproblemet i Syd-Afrika leses langs de linjer LVF tidligere har gitt uttrykk for (jfr. NOTM 1960 s. 248).

E t viktig tema var hjelpen ti1 utviklingslandene, nermere

(11)

bestemt hvor vidt misjonene og kirkene b0r t a imot okonomisk assistanse f r a de vestlige regjeringer i forbindelse med denne hjelp. Dr. Hans W. Florin (LVF's misjonsdepartement, Ge- n8ve) gikk i sitt innledningsforedrag sterkt i mot et slikt samarbeid og pekte p& de skadelige fnlger en sammenkobling av misjon og politikk kunne f i for evangeliets sak i dagens situasjon i de ikke-vestlige kontinenter. Regjeringshjelp gjennom misjonene kunne bli tolket som <<politiske pengera, og samarbeid mellom stat og kirke som my-kolonialisme>). Dette standpunkt fikk atstte av en del av deltakerne, men flere

-

s i vel misjonsledere som representanter for de unge kirker

-

delte ikke de betenkeligheter innlederen hadde gitt uttrykk for. N i r det gjelder representantene for de unge kirker (hvis reaksjoner i denne sak selvsagt var av spesiell interesse), var deres syn diktert, ikke av prinsipielle, men rett og slett prak- tiske overveielser: oppgavene p i dette omride e r overveld- ende, og all hjelp - hvor den s% kommer f r a

-

er kjaerkom- men, verdifull, ngdvendig!

At hjelp ti1 utviklingslandene i h0y grad er en sak som an- g i r misjonene og kirkene, var det dog bare Bn mening om.

Misjonene og kirkene m i gjore en innsats ogs& p i det sosiale og ~rkonomiske omride, for de har B gj0re ikke bare med men- neskets sjel, men med mennesket som helhet. NBr det gjelder hjelpen ti1 utviklingslandene, uttalte biskop Meyer, trenger vi ikke bare penger, ikke i fclrste reklre penger, men mennesker

-

innen alle yrker

-

som er villige ti1 i tjene medmennesker i Afrika og Asia, ^-med respekt for deres egen- a r t og i kristelig broderkjaerlighet.

E t overbevisende uttrykk for den vilje ti1 i yde konstruk- tiv hjelp ti1 ntviklingslandene som konferansen s i klart la for dagen, e r det imponerende prosjekt den gikk inn for i Moshi, Tanganyika: sykehus og sentrum for medisinsk utdannelse (i samarbeid med landets myndigheter). Utgiftene ti1 dette vil i alt belape seg ti1 ca. 22 mill. norske kroner. Den storstilte hjelpeaksjon de evangeliske kirker i Tyskland har s a t t i gang (Brot f u r die Welt), h a r allerede stilt ti1 ridighet

(12)

et belop som svarer ti1 8 mill. norske kroner ti1 villkeliggjer- ingen av planen.

Vedtaket om i g i i gang med det store prosjekt i Tan- ganyika er s i meget mere bemerkelsesverdig som LVF h a r t a t t initiativet ti1 det store radio-foretagende som g k under navnet

~Evangeliets Stemme,,. Radio-stasjonen, som n i er under opp- fwelse utenfor Addis Abeba, Etiopia, er beregnet i koste vel

$ 1.100.000 ( ca. 7.850.000 norske kroner). Av dette belop er ca. $ 1.000.000 allerede sikret. O g s i ti1 dette prosjekt h a r de tyske kirker ydet et stort tilskudd, i alt 1.000.000 DM (ca.

1.800.000 norske kroner). For ovrig er det vesentlig USA som h a r finansiert tiltaket. Bidragene f r a de nordiske land har heller vaert s m i .

Som kjent v a r det dr. Fridtjov Birkeli som

-

i egenskap av leder av LVF's misjonskommisjon - forst lanserte tanken om en radiostasjon og tok opp et energisk arbeid for denne.

Formann i styret for foretagendet er dr. Fredrik A. Schiotz.

Leder er nordmannen dr. Sigurd Aske. For ovrig h a r dette i sin tjeneste en rekke arbeidere: norske, svenske, amerikanske, etiopiske osv. Stasjonen vil n k den er ferdig

-

med

to

100 kw sendere

-

kunne n i 450 mill. mennesker, i hele Afrika samt Midt-@sten, India og Indonesia. Senderen vil v e r e i full drift f r a begynnelsen av 1963. E n rekke regionale produk- sjons-studioer er allerede i virksomhet, bl. a , i Syd-Afrika, Nigeria, Tanganyika, Libanon og India. Flere studioer vil bli opprettet, bl. a . p i Madagaskar og i Kuweit, fornten selvsagt i Etiopia. Alt i alt vil det bli sendt programmer p i 27 s p r i k . Omtrent en tredjedel av programmene vil h a religies karak- ter, resten vil b e s t i av nyheter, veiledning i jordbruk, hy- giene osv.

LVF's radio-prosjekt er et ntmerket eksempel p i den luthersk-ekumeniske linje verdensforbundet felger i sin virk- sombet. L V F samarbeider i dette foretagende bide med Det kristne r i d i Midt-0sten (som omfatter flere kirkesamfunn) og Den ortodokse kirke i Etiopia. Ifolge avtaler som er inn- g i t t med Det kristne r i d i Midt-0sten og de kristne r i d i

(13)

Afrika vil ikke-lutherske kirker f$ omtrent halvdelen av sende- tiden. Den ortodokse kirke i Etiopia vil fi en sendetid p i 1/2 time pr. dag.

Det emne som ble mest inngiende behandlet i plenum, var ((identifiseringens problema,

-

altsi sparsmilet om hvordan og i hvilken grad den utenlandske, vesterlandske misjonaer kan og bar gjare seg ti1 ett med folket og kirken i det land han utfarer sin tjeneste i. Hele tre foredrag ble holdt om dette emne - av pastor Victor Hayward (Det internasjonale misjonsrid), pastor Gerhard Jasper jr. (tysk misjonaer i Tan- ganyika) og A. E. G. Sillassie (Den evangeliske kirke i Etiopia)

.

Det er dessverre ikke mulig i denne artikkel i g i naermere inn p i foredragene og den diskusjon disse utlnste. Meget interessant var det ogsi her i legge merke ti1 den holdning representantene for de unge kirker inntok. Disse kirker, hev- det man, trenger fortsatt misjonaerer, bide slike som gir hele sitt liv ti1 gjerningen, og slike som virker bare en kortere tid, og da gjerne som spesialister p i et eller annet omride.

Men misjonaeren m i ha den rette And og innstilling,

-

tje- nersinnet. Han m i laere folkets sprik, og bli fortrolig ~med dets forhold, skikker osv. Den kristendomstype som utvik- les, m i vsere stedegen, ikke en kopi av Vestens kirker. I denne forbindelse ble ogsi nadvendigheten av sammenslutning og enhet understreket. I Etiopia, sa Sillassie, bnr det bare vaere Bn protestantisk kirke. Den samme Sillassie uttalte for avrig at ti1 forskjell fra mange andre omrider i Afrika og Asia er nasjonalismen ikke noe problem i Etiopia. eVi har vaert en selvstendig nasjon i 3 000 i r ! x

Sett fra identifiseringens synspunkt, sa pastor Hayward bl. a,, xer misjonaerens viktigste oppgave, bide i kirken som sender og i kirken som tar imot, i arbeide frem en starre trofasthet i misjonstjenesten, og p i samme tid i vaere et symbol p i kirkens universalitet vis-8-vis verden, med ordet om Guds dom og barmhjertighet, idet den forkynner ett evan- gelium for hele menneskeheten. Misjonaeren skal i en stedegen kirke minne denne om dens universalitet, hindre den i i s l i

(14)

seg ti1 ro ved stadig piny i stille den overfor den utfordring verden omkring den representerer, og i v z r e et vidnesbyrd for alle mennesker om a t kirken aldri kan bli helt identifisert med en menneskelig samfunnsstruktur, men a t dens budskap og misjon gjelder menneskeslekten som helhet.,)

Og verdien av slike samvrer og rhdslagninger? Rettferdig- gjwr resultatene de betydelige utgifter som det uvegerlig fwrer med seg H bringe sammen p i denne mite misjonsledere og kirkeledere fra de forskjelligste kanter av verden?

Jeg har ogsi i forbindelse med konferansen i Berlin mhttet stille meg selv dette sparsmil. Mitt svar er et avgjort ja, men under en ganske bestemt forutsetning,

-

a t de som t a r del i disse mater, a l t s i de ansvarlige misjonsledere og kirkeledere, nyttiggjar seg den innsikt de her har f i t t , de impulser de her har mottatt, dvs. a t de omsetter denne innsats og disse impulser i handling. LVF har ingen myndighet ti1 H fortelle medlemskirkene hvordan de skal drive sin virksomhet. Det gjelder ogsi verdensforbundets misjonskommisjon. Men det sier seg selv a t LVF og dets forskjellige kommisjoner osv, har liten eller ingen hensikt, dersom de enkelte kirlter og misjoner ikke g i r aktivt inn for det program verdensforbundet har fast- satt, og fwlger de retningslinjer det har stukket ut,

-

eller, som i dette tilfelle, hvor det gjelder en enkelt, men overordent- lig viktig side ved LVF's virksomhet: verdensmisjonen, dersom kirkene og misjonene ikke tar under alvorlig overveielse den strategi i verdensmilestokk som de gjennom sitt med- lemsskap i misjonskommisjonen og sin deltagelse i de i r s - mater denne arrangerer, er med p i i utarbeide.

LVF's misjonsdepartement i GenBve, under sin dyktige og dynamiske leder dr. Arne Sovik, utfwrer et arbeid som fortjener den starste piskjannelse. Sivel misjonsdepartementet som misjonskommisjonen

-

hvis eksekutive organ det er

-

fortjener i alle land hvor den lutherske kirke er etablert, og ikke minst i v i r t eget land, all den forstielse og statte de kan f i !