Visning av Kirke og misjon i Algerie

(1)

K I R K E OG M I S J O N I ALGERIE

av

W I L L Y N O R M A N N H E G G 0 Y

Kirken som d@de mens moskien ble bygget

Midt gjennom iret 1962 gir skillemerket mellom f@r og n i i Algerie. Det som var, dprde sd smatt gjennom flere i r , langsomt, men sikkert; og det som er, begynte sitt liv fprr det ble helt ute med det som var. Men i 1962 ble Den algirske Eolkerepublikken (la Rkpublique Algerienne democratique et populaire) f@dt, med megen smerte.

Det franske veldet hadde vart i 132 i r . Hovedstaden var iallfall p i Eianske bender s i lenge og var ogsi nrermest for en Eiansk by 5 regne. Den geniale nordafrikaneren Ibn Khaldun, som skrev sin historiefilosofi i det fjortende irhundre av vir ;era, trodde seg i ha oppdaget en historisk lov som makthaverne i Maghreb matte hprye seg for: 40 i r for i tilrive seg makten, 40 i r for i nyte den og 40 i r for

a

avvikle alt. Det synes i passe ti1 og med for det franske veldet i Algerie, selv om totalsummen kom opp i de legendariske 132 i r .

N i kan en skrive kirkens historie under Det franske veldet. Det gjelder en avsluttet periode. Sjelden var kirken mer avhengig av staten enn luirken i fransk Algerie. Det gikk ikke alltid parallelt med kirkepolitikken i selve Frankrike. Uventet var det iallfall at kirken skulle mpite mange hindringer under 7. juli-monarkiet og Det annet imperium. Uventet var det vel ogsi at det, trass i sin antiklerikalisme, var Den tredje republikk som gjorde det mnlig for kirken i konsolidere sin stilling og i utvide sine pauluner, akkurat som det var i samme tid at misjonen ble etab- lert i landet.

Gleden over at det atter fantes en kirke ;i den hellige Augu-

(2)

~ - - - -

stins' fedreland, og at den hadde f i t t en relativ frihet, i s m under republikken, overskygget lett den kjensgjerning at kirken var kommet i erobrernes f@lge og for de fremmedes skyld. Det hjelper lite at det ble sunget Te Deum her og der for kirken som var ~coppstanden fra sine ruiner,, all den stund ruinene Fra oldtidens kirkebygninger e n n i ligger overalt, og dertil, i dag

@ket med flere hundre nedlagte kirkehus Fra den franske tiden.

Den nye kirken i Algerie var nemlig bare en del av Erankrikes kirke, katolsk eller protestantisk. Den hadde fulgt med fransk- mennene over Middelhavet. Den hadde aldri v z r t noe annet enn en kulturkirke, en kirke som eksisterte for en innvandret minoritet. Denne minoritet hadde visstnok aldri kjent seg som minoritet s% lenge den hadde hatt det franske statsapparat i ryggen.

Staten, som ogsi var kirkens styrke, var samtidig dens b i n d og lenke. For staten nektet kirken i evangelisere blant muhammedanerne; av frykt for i oppvekke afanatisme~ og derved pohitisk uro, ble det iallfall sagt. Enkelte kirkemenn uttrykte nok sin protest, men ellers var kirken et lydig redskap i statens hind, og for landets muhammedanske majoritet viste den ingen interesse.

Hvor sterk var emigrantkirken i Algerie tallmessig? Alle europeere ble regnet som kristne; men de algirske j@dene som var blitt franskmenn ved et pennestr@k (loi CrCmieux, 1871), representerte iallfall 120 000' europeere, som selvf$lgelig ikke kunne regnes ti1 de kristnes fold. Protestantene regnet med en totalbefolkning p i i alt 30 000. De utgjorde en del - det 16.

distrikt

-

av Den reformerte kirke i Frankrike. Like t~il 1962 omfattet det 25 presteembeter, og tallet p i deres kirker og kapeller var ca 100.2 Katolikkene p i sin side regnet iallfall med 800 000 troende, administrert i tre bisped@mmer, med erkebispe- dg)mrnet Alger i spissen. Like f@r det ble slutt, hadde katolikkene over 330 prestegjeld, hvert med en eller flere kirker eller kapeller; og de hadde 450 inenighetsprester og 465 o r d e n s p r e ~ t e r . ~ Emigrantene i Algerie ble kalt colons, kolonister, noe som understreker at de var ~ikke-innf@dte innbyggere av en k o l o n i ~ . Da b@r en huske at det ogsi fantes xinnf@dte innbyggere~, de koloniserte. Kolonistene hadde like gjerne tyske og sveitsiske

(3)

aner som franske, men var iszr etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Av les Mitropolitains, franskmenn fra selve Frankrike, ble de spottende kalt pieds-noirs, svartefetter, men emigrantbefolkningen tok stinget u t og lgftet ordet opp som en hedersfane. Ellers hadde Algerie v z r t en smeltedigel som gjorde alle disse kolonistene ti1 franskmenn. Med stolthet kalte de seg algirere, akkurat som andre franskmenn kalte seg etter sine respektive provinser.

Kirken hadde spilt en viktig rolle i koloniseringsprosessen, og den hadde derved ti1 slutt vunnet regjeringens velsbgnelse.

Algerie var en del av Frankrike, het det. Det sto ikke bare i lovbgkene. Nylig, inntil 1962, sto det ogsi p i tnurveggene overalt i Algerie at <<Frankrike rekker fra Dunkerque ti1 Tamanras- setr, dvs. fra den belgiske grense ti1 (nesten!) den andre siden av Sahara. Det sto ogsi at ~Middelhavet gh gjennom Frank- rikeu. Likevel lfid en av hovedanklagene mot det franske styret at altfor mange franske lover fikk en tilffiyelse: aGjelder ikke i A1gerie.a Det sgrget kolonistenes deputerte i Paris for. S i ogsi da statskirkesystemet ble opphevet i Frankrike, ved lov av 9.

desember 1905. I den delen av Frankrike som etter sigende 1 i s$r for Middelhavet, mitte nemlig franskheten beskyttes. Sdden kirken hadde v z r t behjelpelig bide med i holde franskheten ved like og med i fremme den, s i mitte nettopp kirken styrkes og ikke svekkes i Algerie. En szr-resolusjon tok seg av dette util beste for offentlig og nasjonal interesse),, og gjorde det mulig for statskirken i eksistere p i en mite: lfinningene skulle betales av generalguvernfirens budsjett ti1 de prestene som var godkjent av ham, under betegnelsen aindemnitks de fonctions, embets- g~dtgjfirelser.~

Kristne (dvs. europeerne = kolonistene) og muhammedanerne (dvs. berberne og arabo-berberne = de koloniserte) levde side om side. De trodde faktisk at de kjente hverandre, trodde at de visste hvorledes de andre levde, inens de i virkeligheten var belt uvitende om hverandre, innkapslet i hver sin kulturverden. De levde i sine egne vanntette skott, selv om det nok hendte at et skott kunne sli lekk. Ti1 og med forholdet mellom kirke og

(4)

misjon ble inerket av dette, skj@nt det her egentlig bare er tale om en Eordeling av oppgavene. Kirke uten misjon er en misfor- stielse, en selvmotsigelse og. en ulydighet mot kirkens Herre.

Likes; er misjonen kirkens misjon, og inisjonen er av naturen kirkeskapencle. Derfor var det s#rgelig at kiirke og misjon kom ti1 i s t i i et slags misforhold ti1 hverandre i Algerie, og at de ikke h@rte s i intimt saininen at de fikk oppleve vekselvirknin- gene av kirke sorn drev inisjon og misjon som f@dte kirke. Grun- nen var natnrligvis at de levde og virket i forskjellige interesse- grupper, kirken blant kolonistene, misjonen blant de koloniserte.

Dypest sett sto disse grnppene i konkurranse om jord og vann, om brod og alle samfunnsgoder, og om en plass i solen. Dette forskj9v synsvinkelen t.il og med for prest og misjonzr, men iszr for menige kirkemedlemmer og for muhammedanerne. Misjo- nzrene ble lleller aldri riktig forstitt eller st9ttet av de lokale myndighetene eller av de europeiske kristne som hadde slitt seg ned i landet, p i f i unntagelser n z r . M@ter og konferanser ble nok holdt gjennom irene, og en pr@vde i sette iallfall sainh@rig- heten melloin kirke og misjon i fokus. Men det forte aldri ti1 annet enn iroinine @nsker, for kirken i Algerie var fransk-nasjonal; misjonen alene var universell. At dette er sant, bevises ved det faktiske sluttresultat: kirken (dvs. kolonistenes kirke) forsvant i 1962; den d@de med kolonisasjonstiden. Misjonen derimot lever, for den var ikke direkte avhengig. av kolonisasjonsmakten.

I den siste og bitre striden, altsi under den algirske frigjo- ringskrigen (1954-1962), sto kirken stort sett solidarisk med sine lemmer, i en tid da f@lelsene og ikke forstanden satt i h@y- setet. Annet kunne en vel neppe vente av en slik kirke. Men da europeerne opplevde sitt hipl@se Harmageddon (apokalyptiske bilder m i ti1 for i male den siste fasel) og mitte forlate alt de eide og hadde kjzrt, ogsi fedrenes graver, da mitte kirke etter kirke nedlegges. Korset mitte fjernes fra t i r n og alter, og alteret mitte desakraliseres. Mangen en kultgjenstand ligger n i p i havets bunn, kastet dit av kirkens egne menn for ikke i risikere i vanhelliges ved n ~ u l i g antikristelig reaksjon.

Misjonzrene h@rte naturligvis annerledes med blant det folket

(5)

soln bygger og bor i landet. Derfor lever misjonen enni. Sin livs- rett hadde den vunnet ved tjeneste gjennom 80-90 i r . Den retten vant ~nisjonzrene atter en gang, om de hadde behov, ved piny licle med folket. At de som n i sitter med styret i Algerie, likevel ikke riktig verdsetter misjonzrene og heller ikke er be- geistret for deres nzrvzr, det f i r d vzre; at de endog ser p i dem som kolonialismens eller imperialismens forlengede arm, det f2r 03% s i vzre. Likevel l ~ a r misjonzrene lidcl med folket gjennom de tunge, lange npcclens i r , gritt ved deres utallige graver og hipet med de overlevende p i bedre tider.

Men misjonzrene er likevel blodsforvandte med europeerne soln hadde v z r t herrefolk i landet, og i reaksjonen mot kolonisa- sjonspolitikken kan ogsi misjonzrene rammes. Ja, i en reaksjo- nens selvhevdelse kan det vanskelig unngis a t de f i r noe av den straff som herrefolket fortjente. Dessuten, den frihet som Den tredje republikk ga ti1 all slags religipcs propaganda, den horer bare Den tredje republikks historie til. Sidan frihet har aldri noe muhammedansk land noensinne gitt.

Med den oppblomstring som islam n i opplever i Algerie, karakterisert blant annet ved bygging av moskCer d i si overalt og med innredning av b@nnerom p i arbeid~plassene,~ viser det seg ogsi at den gamle islam som forbod evangelisering, ikke er d$d. Var kolonistaten npcytral i religipcse sporsmil, s i er det forandret n i . Den algirske folkerepublikk har en statsreligion:

islam. Ga folkeskolen tidligere undervisning i almenmoral, men ikke i religion, s i er det ogsi forandret n i . Fra 1964 under- vises det obligatorisk i islam. For denne islam som lever og blom- strer, er det naturlig at jgder og kristne blir muhammedanere, og dagspressen forteller ofte om slike omvendelser. Men utenke- lig er det at den som har sett lyset (islam er lysetl), atter kan vende tilbake hi1 noe som ikke kan vzre fullt lys, selv om det skulle vzre en annen abrahamittisk religion.

I tillegg ti1 islalnvekkelsel~ gAr ogsi en annen strpc~nning, av delvis lnotsatt innhold. Det er en politisk nyorientering. Denne har tatt en form som mangen e n algirsk frihetskjemper ikke 11adde drpcmt om. Den g i r under betegnelsen sosialisme og be-

(6)

skrives med diverse adjektiver som islamsk, algirsk, vitenskapelig og spesifikk? En h@rer aldri om skandinavisk eller britisk sm sialisine som eksempler ti1 etterf@lgelse, sannsynligvis fordi disse n i uttrykkes i former som ikke helt stemmer med teoriene som cle lzres i den algirske folkerepublikken. Ellers kan en minne om at ogsi det som g i r under navn av kontra-revolusjon, kjem- per for sosialisme. Hva det enn er eller hlir, syntesen av islam og sosialisme vil ikke bety frihet i handel, vandel og tro.

Misjonen som leuel. i moskdens skygge

Som f@r sagt, p i f i unntagelser n z r ble misjonen drevet liten den stedlige eller offisielle kirkes forstielse eller sympati. Men samtidig b@r det tilf@yes at under og iszr etter den annen verdenskrig ble unntagelsene alt flere. I det felgende tas hensyn bare ti1 protestantiske forhold.

De f@rste misjonzrene i Algerie var utlendinger, det vil her si cikke-franske~. Men at utlendinger tok opp virksoinbet i en fransk koloni eller provins, virket som et incitament p i en del medleminer av det protestantiske mindretall i Frankrike. Noen f i franskmenn gikk forresten i tjeneste hos de utenlandske misjonsgruppene. Ellers kom noen f i , ofte kortvarige, rent franske misjonstiltak i stand, om enn ikke den offisielle kirken var med- virkende. Det var frikirkesamfunn som sto bak, og i Frankrike var de jo ekstra smi. Derfor dreidde det seg om £2 mennesker med s m i midler.' Resultatene ble ogsi tallmessig sett ubetydeligc.

Meget senere kom det ti1 andre tiltak, ogsi fra den offisielle kirkes side. Det er likevel fort gjort i nevne dem alle. Like f@r den annen verdenskrig fikk en Eransk prest medisinsk embets- eksamen og koin ti1 Algerie soin distriktslege, betalt av det offentlige naturligvis, skj@nt han kom som misjonzr. Dessverre fikk han snart tyfus og mitte slutte. Under den annen verdenskrig, da utenlandske (dvs. ikke-franske) misjonrcrer haclde sin beve- gelses- og arheidsfrihet beskiret, satte ungdom fra den fransk- reformerte menighet i Alger i gang med lesekurser i slurnkvar- terene. Tiltaket var prisverdig, for algirerne var 90 % analfa-

(7)

beter. Like etter den annen verdenskrig ble en lektor prest og ville, ved siden av menighetsarbeidet, bruke tid og evner ogsi ti1 et inisjonsarbeid blant araberne (hans far hadde v z r t misjonzr). Menighetens lemmer gjorde innsigelser, men ikke p i langt n z r s i sterkt som andre protestanter hadde gjort det en generasjon tidligere, da en misjonzr som var blitt offisiell prest ti1 sin forskrekkelse oppdaget at han ikke kunne kombinere pre- stens og misjonzrens gjerning. Men ellers begynte, om enn spora- disk og usystematisk, bide prester og legmen11 i fikende tall i s@ke kontakt over kultur- og religionsgrensene i denne tiden.

Misjonstanken var n i sidd. Endelig, ca 65 i r etter at andre hadde begynt, begynte ogsi den offisielle kirken i @nske seg en misjon blant muharnmedanerne. I Aurks-fjellene, blant chaouias- berberne, fantes en liten stasjon som tilh@rte en engelsk trosmisjon. Men misjonzren var franskmann. Det er forresten ikke helt klart hvor mye av det som skjedde i dette tilfelle, bygde p i fransk patriotisme og hvor mye p i evangelisk misjonssinn. Etter lange og omstendige forhandlinger endte det med at de fransk- reformerte fikk overta s t a ~ j o n e n . ~ Dette ble godkjent av den fransk-reformerte distriktssynode i Algerie h@sten 1950 og ffil- gende v i r av selve nasjonalsynoden. Eldre er vedtaket ikke. Mi- sjonzren d@de f@r det kom s i langt, men kirken sendte en yngre prest ti1 stedet for i lzre spriket og for i overta ledelsen av sta- sjonen. Sa~ntidig hadde de ogsi sfirget for at misjonspresten ble utnevnt ti1 en av de offisielle prestestillingene i landet, s i at han derved fikk embetsgodtgj@relse av staten (ca. 90 % av l@nnen).

Det er forresten det eneste protestantiske misjonsarbeid i Al- gerie so111 fikk statsst@tte under den franske tiden, og det ad en liten omvei.' Det var ogs% i Aurks-fjellene a t den algirske fri- gjfiringskrigen begynte den 1. november 1954, og da ble misjons- virksomheten avbrutt for en tid. Presten reiste sin vei og kom aldri igjen. N i er det bare en yngre hindverker-misjonzr og hans h u s ~ r u soin stir 121 clenne ensomme kirkes forpost. Og uten statsswtte! Deres unge barn er i Frankrike. Hvor lenge kan forel- drene holde det ut?

Det var likevel denne lille misjonsstasjonen sotn trakk de

(8)

franske protestantene inn i videre kontakt med muhammedanerne, og som gjorcle at kontakten ~ n e d andre misjonsgrupper ble alt hyppigere og vennligere. F@r hadde de algirske protestantene sendt sine misjonsbidrag ti1 Rasutoland i S@r-Afrika eller ti1 Tahiti og andre fjerne Stillehavs@yer. Fra n i av kuilne de ikke unngi i tenke p i sine narmeste granner, rnul~aminedanerne, som de jo s i hver eneste dag.

Egentlig koin de franske protestantene for sent ti1 misjons- arbeidet i Algerie. Men en kan ogsi si at de kom godt, da de endelig kom. Revisstheten ⁰¹¹¹inisjonsansvar vokste szrlig sterkt under den algirske frigj@ringskrigen. P i den reformerte kirkes distriktssynode ble det den 29. novernber 1959 enstemmig ved- tatt !Itilride a t alle menighetene i Almerie skulle omformes ti1 9 misjonsmenigheter (communaut~s iniss~onnaires) for i evangelisere blant muhaminedanerne. Det ser nesten u t ti1 at en for- sinket .avantgarden hadde overrumplet kirken p i dette pnnktet.

Dessverre kail en bare konstatere at vedtaket kom for sent. I de to i r som enns ble tilstedd kirken, fant ingen avgjarende for- andringer sted i denne retning. Men en b@r kanskje ikke demme for hirdt, all den stnnd den gode viljen var s i he1 som vedtaket om ~nisjonsmenighetene vitner om."

Men s% var det de andre misjonzrene, antlendingenes. Helt fra det ferste varige misjonstiltak i 1881 hadde bare enkeltper- soner og ]@st organiserte sm2grupper vzrt aktive i Algerie. Ingen av dem representerte offisielt noe kirkesamfunn eller noen kon- fesjon. Heller ikke hadde et eneste kirkesainfnnn eller sklassisk,, misjonsselskap sett seg i stand ti1 i begynne misjon i landet i

1880-irene. At det derfor ble noe planl@st over organisasjon og arbeid, var ikke ti1 i unngg. Men det planl@se var villet. Det var i overensstemmelSe med deres ideal og ga uttrykk for at Gud alene skulle lede. Isar inspirerte Hudson Taylors eksempel, skjfint llan skapte organisasjon i China. Men i Algerie leter en forgjeves etter en samlende tanke bak plaseringen av misjonzrer og ellers i det som kan kalles program, bortsett fra at pionerene var besatt av e n tanke: i evangelisere (dvs. fo~kynne!) overalt og ti1 alle tider. Ffirst i 1908 kom en kirkelig organisasjon med planfast

(9)

program ti1 landet. Det var Metodistkirken, under ledelse av inisjonsbiskop Hartzell." Inntil denne dag har heller ikke noe annet kirkesamfunn begynt misjon i Algerie, n i r en ser bort fra den ovennevnte forposten som tilh@rer Den fransk reformerte kirke.

Fra misjonssynspunkt kan en p i en mite hevde at Algerie har lidd ved sin geografiske beliggenhet, dvs. av sin nzrhet ti1 Europa.

En kan ellers vanskelig forklare det uforholdsmessig store antall uassimilerbare misjonzrer der. Det menes her aindividualister>>

son1 samlet en liten gruppe troende i Europa eller i Amerika ti1 2 st5 for underholdet, og s i en gruppe klienter blant de fattige i Algerie. Ofte var det en-manns-operasjoner.

Ogs5 mange kvinnelige misjonzrer fant veien ti1 Nord-Afrika, og det har gjennom irene vasrt fein-seks ganger s i mange kvinnelige som mannlige inisjonzrer der. Fo1,klaringen p5 dette fenomen ligger sikkert ikke bare ji behovet, szrlig tidligere, av mange kvinnelige misjonzrer for i bespike araberkvinnene innenfor haremets vegger. Det er nok e n n i sant hva Gustav Warneck skrev i 1895: .Die mohamtnedanische Welt wird nicht durch Frauen erobert.~'?

Gjennom irene kom f@rti forskjellige misjonsorgaruisasjoner ti1 Algerie, mange med blaffets varighet, og de aller fleste uten numerisk betydning. I alt var det aldri mer enn tre av de frie organisasjonene soin hadde t i eller flere misjonzrer, mens Meto- clistkirkeil alene som regel hadde femti eller flere misjonzrer i sin tjeneste p i en gang bare i Algerie.

N i r det var slik, kan det ikke forundre at det skulle g i lang tid, nesten seksti i r , f@r tanken om et slags interessefellesskap vokste fram mellom de forskjellige smigruppene. A t det endelig tok forin, kan faktisk tilskrives den annen verdenskrig. Da hendte det at den offisielle kirkes kontaktmann hos myndighetene (syn- oderidets formann) av og ti1 ogsi talte misjonzrenes sak. Det nye var at han ville gj@re detl Men like nytt var det kanskje a t misjo- nasrer endog ba ham om det. E t R i d for evangelisk misjon i Algerie (Conseil des missions kvangeliques en Algkrie) ble orga- nisert. Fpilgelig hadde denne n@dssituasjonen hjulpet €ram e n ny

(10)

forstielse. Tylvten av heterogene smigrupper fant siledes ut at de i grunnen trengte hverandre, og at de hadde mulighet for i samarbeide, iallfall praktisk. Ridet hadde ingenting med den ekumeniske bevegelse i gjare, for alle gruppene, p i to nzr, var motstandere av den. At de to pro-ekumeniske organisasjonene, Den reformerte kirken og Metodistkirken, uar med i Ridet, var grunn nok for de andre ti1 varsomhet. Ordet xekumeniska ble tabu i det algirske misjonsridet! Men praktiske oppgaver kunne de jo ta seg av: et irlig algirsk oppbyggelsesstevne ved pinsetider, rednksjonen av billettpriser for misjonzrer p i b i t og fly, ut- deling av gaver fra Amerika osv. Lengere gikk det ikke ti1 i begynne med.

Men n i r en id6 £@st er p i vandring, kan starre ting skje.

Misjonsridet viste seg nemlig 5. ha muligheter ti1 i fremme starre enhet. Fra tid ti1 annen kunne det yte en utvidet tjeneste, som organiseringen av sornmerknrser i arabisk og kabylsk for misjonzrer, og tilsyn med kampanjen mot analfabetismen (Laubach-meto- den). En begynte s i smitt i ta opp ti1 dr9ftelse i ridsm@tene visse islamologiske problemer, eller ogsi visse sosiologiske forhold som misjonzrene matte nettopp i Maghreb. Naturligvis skulle alle ha studert dette, for de kom ti1 Algerie. Men misjonzrer i flere av smigruppene hadde ofte en virkelighetsfjern innstilling ti1 slike problemer. Siledes opponerte en eldre trosmisjon;er mot studinin av sosiologiske problemer, afordi,,, sa han, alt vi beh@ver er herl>>, og laftet opp sin velbrukte bibelbok. Stndietanken vokste likevel. Om noen hadde reservasjoner, br@t de iallfall ikke det nylig etablerte fellesskapet.

Ville det bli mulig i g i enda videre og opprette et kristent senter for islamske studier? Tanken kom iallfall opp. En kan ogsi pivise visse bzrere av idken, men ellers l i det liksom i luften og i tiden. Kristne studiesentrer var jo alt blitt realiteter i Japan, i Hong Kong, i India, p i Ceylon, og i den arabiske delen av Jerusalem.

Det tok flere i r f@r id6en knnne bli ti1 Mirkelighet. Den 29.

november 1959 ble endelig et forslag lagt £ram p i den reformerte distriktssynoden i Algerie om 2 opprette et kristent senter for

(11)

Maglireb-studier p i tnellomkirkelig basis, dvs. gjennom flere misjonsgrupper i fellesskap, n e t var allerede blitt drgftet og godkjent av Misjonsridet og av forskjellige organisasjoner. Alle gikk ikke med pi det. Men ingen gikk i mot det.

Statutter ble deponert hos gvrigheten, i 22 artikler. Styret ble konstituert, i virkeligheten to styrer, ett representativt overfor fivrigheten (sammensatt av franskmenn som loven krevde det da), og ett teknisk (sammensatt av fagmenn, vesentlig misjonzrer).

Generalforsamling ble holdt. T o professorer ble ansatt, en fransk reformert teolog og en misjonsprest utsendt av Metodistkirken i N ~ r g e . ' ~ Metodistkirkens mann tiltridte virsemesteret 1961, hans reformerte kollega om hgsten. Tiltredelsen om viren falt p i samme dag som irets generalforsamling, med 100 deltagere, og xiled forelesning over selvvalgt emne: ~ H v o r f o r forsvant oldkirken i Nord-Afrikab Foreleseren skaket en del sinn da han piviste at det ikke var islam som hadde gdelagt oldhirken i Nord-Afrika.

Kirken var praktisk talt selvd@d noen hundre Ar £fir islam kom.

Det hadde den store Augustin sfirget for, da ban og keiserkirken i i r e t 411 fikk den kristne staten ti1 i utrydde donatistkirken.

Donatistene i~tgjorde flertallet i romersk Africa. Hadde de fitt eksistere ti1 islam kom, hadde de ogsi knnnet leve i den islamske staten, iallfall like godt som monfysittene i Egypt.

Gjennom tre semestre gikk alt utmerket, og studiesentret fun- gerte som akademisk lzreanstalt. Student-tallet 15 p i mellom 15 og 30 ti1 hver forelesni~~g. Det ble forelest i koran-eksegese, islamsk lov, profetiene i islam, islams historie og maghrebiinsk sosiologi samt missiologi. P i spesielle ukekurser var det mellom fgrti og femti deltagere. Kurser ble ordnet ogsi i andre byer og i utlandet. Studentene var misjonzrer, prester, lzrere i folkeskolen og i gymnaset, ingenigrer, husmgdre og andre som ville vite mere om islam og som ogsi gjerne ville gjgre noe for evan- geliet. Noen £5 studenter var muliammedanere. Alles tanke var:

Hadde bare studiesentret eksistert for lenge siden!

I de to fgrste irene av den algirske folkerepublikken fgrte studiesentret derimot en vanskelig tilvzrelse som lrereanstalt. Stu- dentene var fzrre. Protestantismen skrumpet inn ti1 to prosent av

(12)

sin tidligere styrke. T r e av misjonsgruppene i Misjonsridet slut- tet all virksomhet. Utenom Metodistkirken fantes det knapt nye misjonzrer. Professorene mitte dele sin aid mellom studiesentret og andre oppgaver, den reformerte teologen med universitetet i Alger, Metodistkirkens mann med en lokalmenighet Men studiesentret understreker n i sitt formil som forskningsinstitutt, med fagstudium i marken av islamologiske og sosiologiske problemer.

Videre tilbyr det sitt spesialbibliotek, sin korrespondansetjeneste, sine spesialkurser og offentlige foredragsserier, og sine smLkrifter der forskningsresultatene legges fram.

En viss desorientering kan n i spores i misjonzrenes rekker. I noen f i tilfelle niermer det seg motl@shet, for andre er det bare en venting p i at stillingen skal avklares. R.leto@stkirken synes S vrere den eneste lnisjonsorganisasjon i Algerie som har satset p i fre~ntiden i de to f@rste irene av den algirske folkerepublikken.

Den har ipnet sitt f@rste misjonshospital (umulig i den franske tiden, siden Algerie jo skulle viere Frankrike!). Stasjoner nedlagt under krigen er atter i gang, med st$rre stab. Leseklasser for barn og voksne er satt i gang. T o husmorskoler er ipnet og barnehage bygget. Jente- og gutteheimer (vesentlig for barn av krigsfalne) er utvidet eller ipnet. Poliklinikker er i full sving.

North Africa Mission (hvor Algiers M~ission Band's siste fem misjonzrer n i er opptatt) har overf$rt sine suksessfulle brevkurs ti1 Marseille, vesentlig for 2 unng% i bli forbudt. De mener ogsi i satse p i fremtiden. Men hvordan pleie livet hos spredte cbekjen- n e r e ~ ? ' ~

Navneskifte har vzrt en viktig del av det nasjouale frigj6rings- arbeidet i Algerie. Det gjelder bynavn, gatenavn, personnavn, osv.

Ogsi Misjonsridet har skiftet navn og heter n i Protestantisk forening av kirker og institusjoner i Algerie. Det 16. distrikt av Den reformerte kirke i Frankrike har ogsi skiftet navn og heter Den refor~nerte kirke i Algerie, selv om det bare dreier seg om tre smi menigheter og 500 medlemmer, vesentlig <<teknikere>> (lierere, helsepersonale, ingenierer, osv.) som er kommet siden 1962, og under kontrakt med regjeringen.

En kan ikke godt i denne forbindelse unnlate i nevne at under

(13)

ngiden som hersket i krigsirene, ble det trultket inn i landet per- soner og organisasjoner med delvis andre misjonsidealer enn de soin kommer ti1 uttrykk i Protestantisk forening av kirker og institnsjoner (eks-Misjonsridet). En kan b1.a. nevne tre protestantiske ordener som har noen representanter i Alger, og det mere internasjonalt kjente CIMADE, med sitt store og effektive h j e l ~ e a p p a r a t . ' ~ For nasrvzrende er det C.C.S.A. Icristent r i d for tjeileste i Algerie, hvor Cimacle og andre hjelpeorganisasjoner er inkorporert) som szrlig tiltrekker seg oppmerksomheten. Det er en spesiell organisasjon, skapt etter initiativ fra Genkve for #ye- blikkelig aksjon i en giyeblikkelig situasjon og ngid. Det er sikkert et gode at det er en spesiell organisasjon, for den gir uttrykk for den kristne kirkes vilje ti1 praktisk tjeneste i en langt st@rre milestokk enn noen misjon i Algerie har kuilnet eller villet gjgire det. Her kan det nok finnes konfliktstoff mellom det misjonssyn som hittil har vxrt eneridende, og det syn som en sidan hjelpeorganisasjon synes i ville hevde. Da kan det vasre verd i nevne at direktgiren for dette store apparatet (personale pi over 300, nten i regne de tusener av algirske arbeidsmenn p i skog- planting osv.) er en misjonsprest ntsendt av Metodistkirken i Norge.'' E r C.C.S.A. misjon? Eller er det ikke misjon? Slik spgir- res det. Svaret bgir bli: Selvsagt er det misjon! Men det er en midlertidig misjon, en spesialmisjon. Det som kan kalles tradisjo- nell misjon i Algerie, kan nok ha mange skavanker, men det er innstillet p i langtidsaksjon, ⁰¹¹¹ clet bare fir lov ti1 i bli. Det mid- lertidige kan aldri avlgise kallet ti1 deilne lange tjenesten, kallet

ti1 2 vitne, ti1 i leve som et mere permanent vitnesbyrd om evangeliets kraft ti1 frelse.

Misjoilen g i r n i inn i en ty fase i Algerie. Det blir sannsynligvis en kuldeperiode, kanskje endog en vinternatt. Det blir kanskje ngdvedig i denne tiden i tie med det en helst ville rope ut fra hustakene. T i e og be. Men under slike nye forhold, uvante forhold for evangelistisk innstilte protestantiske misjonzrer, er det kanskje ridelig 5 studere i sasrlig grad og med oppmerksomhet den katolske ndisjonsstrategi i islams verden, slik den lxres og praktiseres av De hvite fedre, av pater Charles de Foucaulds et-

(14)

ter£@lgere og av benediktinernlunkene i Toulnliline i Marokko.

De har allerede lenge visst hva det vil si i leve et taushetens vitnesbyrd uten i glemme det endelige milet av syne. T i e og be. Da vil en kanskje ogsi bedre kunne tale n i r vinternatten er forbi.

Om de ytre forhold har forandret seg, s i er ikke misjonens tid ornrne. Misjonen er fortsatt i landet. Det vil si at universalkirken er i Algerie, i lnisjonens tjenerskikkelse. Uten fanfare, men i tro, h i p og kjzrlighet.

N O T E R

1 108 296 franske og 1438 utenlandske jBder i 1941, cf. A. Chouraqui. Les Juifs en Afrique du Nord, Paris, 1952, p. 321. FBr 1962 var det 120000, cf. Le Monde, 21. desember 1962.

2 LO Fmmce protestmtte 1962, pp. 226-229 (Arbok utg. under tilsyn av Den protestantiske federasjon i Frankrike).

Cf. b1.a. La Revue d e l'dvnttgdlirofion, 1957, p. 453. (Det var 328 prestegjeld og 447 menighetsprester i 1957.)

Ibid. p. 452. (I 1947 fikk 259 katolske, protestantiske og jBdiske geistlige slik 10nn; det fikk ogs5 401 islamske religionsfunk?onarer.)

3 CE. ukebladet Rdvoltrtion el Tlnuail, 18. sept. 1964:

..

. . Regjeringens initiativ [ang. undervisning av islatn i folkeskolen] .

. .

mater ogri det penonlige initiativ hos de alginke troende: bygging av moskter, vanligvis med offentlig st8-

"ad. Dct er nok i ta seg en rundtur i landet for 5 bli overbevist. Da far en re moskeene vokse opp soin nterfass. (paddehatter), a g lilics2 koranskolene hvor titusenris av barn blir gjort lese- og skrivekyndige. Like viktig er det i legge merke ti1 a t gjennomsnittsalderen av Eolket som fyller moskeene om fredagen, blir yngre og yngre. Men for rett 5 f o n t i oppblomstringen av islam, fins det ikke nae bedre beris enn det Bkende tall av bannerom og bannesaler soln blir innredet p i de selvstyrte og kooperative girdsbrukene. i fabrikkene og han- delshusene, ja ogsi i fagforeningenes lokaler. Heller ikke skal en glemme de mange bannerom soln arruten har bygget. Den narjanale folkehzren..

..

Dette sitatct kan ha bctydning:

..

^..Den vitenskapelige sosialisme skal ha hedenplassen. V5r sosialislne er vitenskapelig, men den tar hensyn ti1 v i r t alabisk.islamske opphav. Vi ber bare om t n ting: la oss fa beholde vir Gud, v8r Allah. Ellen er r i rede ti1 i g5 videre fram p i den vitenskapelige sosialismens vei..

..

(President Ben Bella ti1 den algirske studentkongress, aug. 1963).

Den lvesleyanske lnetodistkirke - i 11-Maten. 1886; en frirnisjor~ - i Tizi- Ouzoo, 1908; baptistsamfunnet - i Blida, 1911.

5 Pastor A. Chatoney, davsrende forrnann i synoderidet, skxv om misjonsstasjonen i Menda bl. a,:

... .

^{Vi har}^av^ogti1 sett glimt av Guds zre, som f. eks.

dettc: en engelsk dame eide et hus i Menaa og solgte det ti1 en misjonskomite den engelske komitten som hadde begynt virksomheten, henvendte seg ti1 ass[?]

om a fortsette verket, side11 vi tross alt er narmere den alginke kirkes (sic) gjer- ning..

..

(Algdrie fimtestonte, okt. 1950).

Noen ~grensetilfelle. fins rundt 1962. Dessuten, skjant islam er statsreligion, betaler nlinisteriet for Habous (frormne islatnske stiftelser) embetsgodtgj@relse ti1 noen fi katolske og pratestantiske prester e n n i okt. 1964.

lo Vedtaket lad 5%: .Oppnierksom p i at Gud har gitt "ire alginke kirker et sier.

skilt kall ti1 5 evangelisere blant muhammedanerne, henstiller synoden ti1

(15)

synoderfidet o m A rade og hjelpe allc tnenighetene ti1 2 bli misjonssa~nfunn (communautes missionnail-es) ag tilpasse sine strukturer, sin tjeneste og sitt liv denne nyorientering..

"

Joseph Crane Hartzell (1842-1928). htisjonsbiskop for Afrika 1896-1916 (Libe.

ria, Congo, Angola, hlocambique, Algerie og Tunisia).

12 I Allg.Aliss.-Zeitsclzrift, p. 270.

13 Jean Richon (re[.); TVilly Norluann Heggay (metad.).

14 Siden N.A.hl. ikke hadde s.k. legal status i Tunisia, matte det slutte son? orga- nisasjon; misjonarene kunne fortsette sam privatmennesker i landet. Den tunisiske N.A.M. brevskole hadde oppnadd orjer 700 skrevne ebckjennelser*

ti1 Kristus. N.A.M. var ikke n$dt ti1 4 slutte i Algerie, men i april 1964 ble deres alginke og tuniriske brevskoler kombinert og flyttet ti1 hlaneille. T i l april 1964 hadde den algirske N.A.M. b w s k o l e n sendt u t ca. 11 000 fante- lckser ti1 over 500 byer a g landabyer. 859 algircre hadde fullfsrt kulset (12 brev), og 463 av dcm hadde cbekjents seg ti1 Kristus. I alt er det i okt. 1964 1830 tunisiere og algirere sonl har skrevet under p4 siste brevlebe a t d e etror p i Kristus sotn Frelscr..

1 5 CornmunautC de Taire (bradre); CommunautC d e Grandchalnp (spstre); dia-

konissene av Reuilly; C.I.M.A.D.E. stfir for Cornit6 Inter-Mouvernent aupr4s des EvacuCs.

18 Det gjelder pastor Hans Aurbakken.