Visning av Misjonsoppgaven i teologisk sikt

(1)

MISJONSOPPGAVEN I TEOLOGISK S l K T

a V

R. K. O R C H A R D

nUtsendelse)> er et hovedord i evangeliet, f. elts. aSB har Gud elsket rerden, a t han sendte sin Sonn, den enbarnel, alikesom Faderen har sendt meg ti1 verden, sender ogsi jeg edern. Fordi Guds gjerning da han sendte sin Sonn er kjernen i den kristne Bpenharing, er det at kristne selv blir sendt. A tro p i ham son1 ble sendt, er S v z r e sendt selv. Den kristne misjon har dypere retter enn lydigheten mot befalingen om B gR u t ti1 hele verden og forkynne evangeliet. Den springer ut fra selve evangeliets vesen, f r a den guddommelige gjerning i Jesus Kristus. Misjonens mal er forkynnelsen av Jesus Kristus, dvs. a t Jesn K ~ i s t i herre- velde skal bli ltunngjort for alle menneslter og p i alle livsom- rBder, og at den overflod av liv son1 han ble sendt for % dele med mennesltene, skal hli tilbudt alle og tilbudt overalt.

Innenfor en slik omfattende forsthelse av hva amisjons er, m i den spesielle side son1 vi kaller ~ y t r e m i s j o n a bli behandlet.

Disse sp01smBI mi? stilles: Hvorfor er det nodvendig, teologislt sett, a t kristne f r a ett land og en kultur ltunngjor evangeliet i et annet land, i en fremmed ltultur? E r det av srerlig viktighet a t man reiser u t for forkynne evangeliet? E r det en szroppgave, som p a noen mate sltiller seg n t f r a misjon innenfor ens egen nasjon ag kultur? Er det noe som kristne er forpliktet ti1 i gjore hvis de tror pH evangeliet? E r det en uunngielig f r u k t av en kirkes liv og aktivitet n t fra det faktum a t kirken er konstituert av evangeliet? Hva kan vi slutte om evangeliets natur og kirkens vesen u t f r a tilstedevaxelsen av og erfaringene fra ytremisjo- nens tiltak?

Jeg mener a t svaret pa slike spprrsmil er hpryst pikrevd i dag.

D e t e r av den storste interesse bade for ytremisjonen som sadan,

(2)

for misjonen i det hele og for kirkenes riktige forstaelse av deres eget liv. Jeg mener selvsagt ikke B antyde at teologien som sBdan vil f B kristne ti1 B reise ut eller fare ti1 en sterkere misjonsvirk- somhet i det hele. Ved B avklare og forklare motivene, metodene og betydningen av misjonen i sin alminnelighet og ytremisjonen i sserdeleshet - en teologisk oppgave!

-

kan man hjelpe ti1 med B fjerne noe av den usikkerhet som nB anfekter enkelte kristne. PB den miten kan man ogsB hjelpe kirkene ti1 B bli mer klar over sin misjonsoppgave.

For meg stBr det slik a t metet mellom teol'ogi og misjon er svzert viktig i vBre dager, bide for teologien og for misjonen.

jl

Vi trenger inngBende teologislte studier av misjonens grunnlag i evangeliet. Atskilli'g arbeid er blikt utfert p i dette omrBdet, saerlig etter Tambaram, men det er

-

set vidt jeg vet

-

alsdri blitt systematisert. Dessuten har det for det meste befattet seg med ytremisj'on og har kanskje medvirket ti1 B gi inntrykk av at amisjonw utelukkende betyr aytremisjona. Hva vi nB trenger, er en teologisk behandling av misjonen i sin' helhet, med nt- gangspunkt i evangeliets mote med verden, idet man studerer dette mete ferst ut fra evangeliets eget vesen og derfra gBr over ti1 B sporre hvilke fdlger dette har for kirkens vesen og for dens virke, og hvordan forholdet er mellom misjonen som evangeliet skaper, og kirken. Selv mener jeg ikke at tidens slagord: aICirke er nlisjonu gir noe endelig svar.

Utenoln dette trenger vi en teologisk undersokelse av de problemer som reiser seg nnder utovelsen av den ltris'tne misjon

-

hjemme sB vel som ute. Denne undersekelsen vil berore bl. a.

apologetikk, ekklesiologi, kristen sosiologi. Jeg tror ikke man har hatt tilstrekkelig klart for seg at misjonens erfaringer kan kaste lys over hele reklten av teologiske disipliner. Felgelig har fagene unnlatt B gjere bruk av en del av deres viktigste rB- materiale. Den rammen de har beveget seg innenfor, har altfor meget vaert akristendommeno

-

i betydning av et samfunn son1 underforstBtt godtar grunnleggende kristne sannheter om men- nesket og verden. Men kristendommen i denne betydning eksi- sterer iltke lenger, ikke engang i Vesten, hvor vi lever i et aetter-

(3)

k r i s t e n t ~ s a n ~ f u n n . Som fwlge av dette inB all teologisk tenkning, etter mi11 metling, nB utfwres innenfor misjonens dimensjon

-

~nisjonen som en helhet, ikke bare ytremisjon.

Innenfor denne videre ramme for misjonsteologien mwter man den nler spesielle behandling av en ytremisjonsteologi. Her synes det for meg igjen B vaere to synspunkter. For det forste det fundamentale sporsmalet om ytremisjonens grunnlag i evangeliet, for det andre motet ~nellom ytremisjonens erfaringer og teologien. A trekke en skarp skillelinje mellom disse to lar seg selvsagt ikke gjore.

NAr det gjelder det fundamentale spersmBlet om ytremisjonens grunnlag i evangeliet, vil jeg prove B si noen ord om det nedenfor. Her vil jeg bare peke pB den vekt Bibelen selv pB for- skjellige steder legger pB at evangeliet ifwlge sitt vesen rnd forkynnes ti1 jordens ender og ti1 tidens ende. Innenfor misjonens alminnelige sanlmenheng er det

-

slik jeg ser det

-

denne esjatologiske understreking som er grunnlaget for ytremisjonen som sadan.

Fra dette utgangspunkt blir vi kanskje best fort inn i mwtet

~nellom teologien og ytremisjonens erfaringer ved hjelp av den lionfrontasjon nled ikke-liristne religioner som er resultatet av evangeliets forkynnelse ti1 jordens ender. Det leder oss direkte inn pB den liristne dognlatikks omrade, for det reiser oyebliklte- lig det avgjerende problemet om ltristentroens enegyldighet og absolutthet.

Det kan vaere at det er fordi ytren~isjonens erfaringer pB dette viset stadig reiser teologiens sentrale problem, at de ogsB leverer materiale ti1 nesten alle teologiske disipliner. Jeg vil bare nevne noen f B eksempler:

Kunngjoringen av evangeliet i fremmede land resulterer i at kirken blir etablert, og det tvinger oss ti1 B sporre hvordan denne kirkes liv bor ordnes. Det reiser problemer omkring de godtatte oppfatninger av kirkeordning. Er kirkeordningen nsdt ti1 B felge m0nsteret fra Vestens kirke? Vi kan svare ajaw bare om vi tror at et spesielt kirkeordningsmonster fra Vesten er universelt gyldig. Hvis vi ikke er rede ti1 A komme med en slik pistand,

(4)

er vi nedt ti1

B

se i oynene det vanskelige og fundamentale spers- mHlet: Hva er universelt i kirlcens ordning, og hva er rett og slett tilfeldig og tidsbetont, idet det skyldes en spesiell epoke og et saerskilt sosialt milje? Dette spersmilet er for tiden i saerlig grad aktuelt n i r det gjelder prestetjenesten i de unge kirkene.

Slik de ekonomiske og sosiale forholdene er i Asia og Afrika, synes det umulig at de unge kirkene i overskuelig fremtid kan underholde et lonnet profesjonelt presteskap i full stilling (slik vi kjenner det her i Vesten), i hvert falml ikke i tilstrekkelig an- tall ti1 H imotekomme deres behov for sjelesergerisk og evangeli- serende tjeneste p i en fullgod mHte. Det snakkes meget om del- tids-prestestillinger. Dette reiser sporsmilet: Er et lennet presteskap i full stilling av vesentlig betydning for prestetjenesten, eller er det et tilfeldig trekk, bare forbundet med den moderne vesterlandske sosiale bakgrunn? Kan en ny ordning av prestetjenesten utvikle seg i de unge kirkene uten at denne tjenesten mister sin vesentlige karakterl Hvillce karakteristika er permanente og universelle i prestetjenesten, og hva er bare dens til- 1

feldige og tidsbetonte eiendommeligheter? Misjomnarene og de unge kirkene trenger i h0y grad teologiens hjelp pH dette punkt.

Det sarnme spersmHlet reiser seg i samband med liturgiske overveielser. Selvsagt mH kirkens guds,tjeneste settes i relasjon ti1 de nye omgivelsene i Asia og Afrika. Like selvsagt m i den for-

__

. --

bli rotfestet i den kristne gudstjenestes sentrale tradisjon. Hva er s i det essensielle innhold av denne sentrale tradisjon, og hva er dens tilfeldi,ge innhol'd? Hvis en teologis~k rettledning uteblir her, er det fare for at man enten rett og slett overferer vesterlandske gudstjenesteformer eller mister den kristne gudsdyr- kelsens vesentlige struktur ved misforstitte forsek p i i gjore gudstjenesten stedegen. P i dette viset ferer ytremisjonens erfaringer direkte inn i et av ekklesiologiens grunnleggende problemer. Hvordan skjelner man mellom de tidsbetonte og tilfeldige trekk og de permanente og universelle trekk i kirkeordningen, og hva er det som forbinder dem?

Ogsi n i r det gjelder Birkehistorien, har misjonens erfaringer meget H bidra med. P i den ene side viaer de unge kirkers opp-

(5)

levelser nlange illustrerende paralleller ti1 kirbens tidlige histo- ric. PA den annen side trenger kirkehistorien B bli betraktet under ~nisjonens synsvinkel, etter som den jo fra ett synspunkt sett er en beretning om evangeliets mote lned ulike kulturer og tidsbollter. Altfor ofte er kirkehistorien blitt framstilt nesten ntelukkende som kirltens indre historie. Dog er denne historie ikke helt ut eller rilttig forstatt hvis ikke synspunktet smote med verdenu er tmatt i hetralttning. Vi trenger i hoy grad ti1 en teo- l'ogisk kirkehistorisk bearbeidelse a\, det nlateriale som er sam- let i Latourette's monumentale aA History of the Expansion of Christianity*.

Det fins ogs& andre temaer ssam tidens ytremisjon storlig trenger teologiens hjelp ti1 S lose. Som eksempel ltan nevnes a t hele det omrBdet som olnfatter misjonsselskapenes og de unge kirkers forhold ti1 styremaktene, er meget utilstrekkelig behandlet av teologene. Vi trenger av hensyn ti1 de unge kirkene en grundig undersokelse av kirke-stat-problemet. Ytterst lite tankearbeid av ,det slaget son1 ble foretatt av Oxford-konferansen om kirke, folk og stat synes B rrere gjort i samband med de for- skjellige situasjonene som de unge ltirltene star i

-

om det enn er tegn pa a t man mer og mer innser hvor viktig dette spersm&let er. Det er patrengende n~rdvendig a t vi f8r en teologisk analyse av begrepene anasjonu og <rase)>. Nasjonalislnen er i vekst, og pB mange steder er den t r i d t i forbindelse med klassisbe religioner sa som buddhisme, hinduisme og islam. Men dette synes

a

h a vakt forbausende liten oppmerksomhet mellom teologer. De Bristne i de unge kirkene har stort sett ikke fBtt noen teologik reiledning om sitt politiskc ansrar som kristne. Rasebegrepet er blitt analysert f r a so$iologislt, etisk og psykologisk synsvinkel.

Den hollandsk-reformerte kirke i Sor-Afrika h a r nedlagt et gan- ske grundig teologisk arbei'd pa emnet, men dens resultater er i h'ovedsaken uantagelige for dem son1 forkaster apartheiddok- trinen. SB langt jeg vet, venter vi imidlertid fremdeles pa en positiv analyse av hva det er soln skiller det teologien h a r & si om raseproblemet, u t f r a ethvert annet synspunkt, bortsett f r a det forelopi,ge forsok Canon Broomfield h a r gjort p i dette om-

(6)

rhdet i sin bok: <The Chosen People: Christianity, the Bible and Racew.

I tillegg ti1 spensmhl som disse, som kanskje saerlig herorer de unge kirkenes liv, trenger misjonsselskapene teologisk hjelp ti1 sine egne spesielle oppgaver. Vi har f. eks. spersmBlet (og det er meget aktuelt i de olnrhdene hvor de unge kirkene er Itommet lengst) : Hva er misj'onrerens saerlige funksjon, og hvor er hans plass i den unge kirkes liv? Skal han f. eks. hli et lem i den, eller f'orkludrer dette hans niktige forhold til den? Hvis han ikke b ~ r bli et medlem av kirken, hva er sh hans stilling innenfor den?

Har han en spesiell oppgave i den, eller er han eller hun rett og slett en medarbeider fra et annet land som utferer de samme funksjoner som den stedegne prest, kvinnelige inenighetsarbei- der, lrerer osv.?

Enda en ting: Hvilke kriterier har man nBr man vil avgjere om en ung kirke i den grad er hlitt ukirkea at den kan bli gitt fullt ansvar for sitt eget liv og virke? P i den ene si~de hevder de mest ytterligghende at sB snart som en gruppe t ~ e n d e har dannet en menighet, har Bibelen pB sitt eget tungelnhl og har vunnet en del forsthelse av ltnisten gudsdyrkelse, b ~ r den - bortsett f r a tilfeldige besek for brodersamfunnets skyld

-

overlates ti1 seg selv for B vokse, idet den nrerer seg av Bihelen og innretter sitt liv etter den under Den hellige Ands ledelse. PB den andre ytfer- kanten synes det som om noen misjoner opprettholder en bety- delig grad av kontroll inntil den nye kirben har et fullstendig ut- dannet presteskap, en komplett sentralorganisasjon og kansmkje endog en egen bekjennelse. Fins det teologislte prinsipper so111 kan hjelpe misjonene ti1 B ta avgjmelser i dette viktige sporsmalet som pBvirker deres planlegging og prahtiske arrangemen- ter ph dette feltet? Eller m i hvert tilfelle nodvendigvis bli avgjort ut fra dets eget verd, idet man lar de rBdende omstendig- hetene bide i kirken og lnisjonen og pB det okonomiske og politiske omrhde telle med

-

og ut fra den innsikt soln den unge kirken og misjonen er i hesittelse av? Og nBr waken er avgjort, og en ny kirke har fBtt seg overdradd og bar tatt imot hele an- svaret, betyr da det at ytremisjonens arbeid er fullfert, selv om

(7)

den iiye kirken teller, la oss si 1 % av 1)efolkiiingen i vedkonl-

~ ~ i r i i d c o~nrArle? Eller cr (let frerndcles ct oppclrag 5 ivaretn f o r

~ n i s j o n e n ? I l ~ i s det cr dct. li\~ilkcn rettledning slial 111an [la gi de unge kirlienc og inisjonen on1 (lercs gjcnsidigc forpliktelscr ti1

h ta seg :I\J gtrelnisjoncns ol)pgave?

Raliskjc det 115 c r lilart a t det er e t vidt arbeidsfelt for teologer innenfor ytremisjoncns virliefelt. hlan k a n visselig gjernc sl11,rre om det cr ct eller :uinet iirrlikelprohlem -- et l ~ r e n n p u n l i t

- so111 alle disse sporsinRlcne knn organiseres omliring. Fins (let noen inngangsport ti1 rlctte sakskompleliset?

J e s llar ikkc f u n n c l nocn slik inngangsport. Ytrernisjonen he- rorcr alt soin h a s iiled kristent liv og liristen t r o R gjore. F,or incg ser dct ilike ut som oin det cr mer ~ i i u l i g 5 hclianclle dens teologi gjcnnom ctt sentrnlproblem en11 (let cr niulig 5 gjore det nied liele rekken av teologislie s p n ~ s r n h l i \'este~is kirkcr. RIen nRr det sielder \Tcstens kirker, e r det ett sl)nrsm&l son1 trenger seg f r a m mcd s z r l i g styrlie og som lircver teologisli lijelp for R k u n ~ l e hesvares. Grelt og liltefram kan det stilles slik: livorfor reise u t ? Dct fins ungc riienneskcr - iallfall i Storbritannin, inen sikliert a n d r c steder ogs6 - s o ~ n resonnerer ointrent pR denne inaten:

aVi godtar o\~erhevisningen o m a t ~iiisjonen horer med ti1 selve evangcliet, o g a t t r o 121 Guds ord rnd resultere i en ellcr a m e n form f o r ii~isjonsx~irliso~i~liet. hlen nR c r det jo unge kirker ti1 t a seg av misjonen i Asia og Afrilia. Her i Vesten hefinner vi oss ogs41 i en misjonssituasjon nR. Om jcg kjenner kallet ti1 9 g&

10s pR m i s j ~ n s o p p g a ~ e n e , k a n jeg fullfore det kallet hlaiit dolib- arheiderne i Glasgom, n~ekanikei.ne i Birmiiigliain eller stalarhei- deriic i Shefficld, son1 alt for lengc siden h a r skilt lag nied en- liver forin f o r liristen t r o og kri'stellt liv. Iivorfor skulle jcg s41 reise ut?a Det fills andrc, nicr modnc l i r i s t ~ i e hRde i @sten o g i Vestcn, so111 fortellcr oss a t ytremisjonens tid cr endt. I og ~ n e d a t d e unge Iiirkene e r vokst fram, e r (let ililie leilger nocn plass for ytreinisjonen so111 s6dan. Etter som de eldre kirlielie i Vesten h a r en lcngre sammenhcngende kristen tradisjon og storre res- s u r s e r axr menneskcr og penger, e r dct uten tvil dercs plikt 6 dele alt dctte ined de unge kirkene, og ogsR R sende u t arheidshrcrdre

(8)

for i bisti disse kirkene ved i virke i dem. Men ytremisjonaeren i egentlig forstand vil etter dette syn i Ivrpet av kolrt tid bli en kir- kelig museumsgjenstand.

Imidlertid er det her ikke hare sp0rsmB1 om teologi. Pensonlig 141, den ltristne menighets religiese livskraff, betraktninger over hva vi kan kalle kristen strategi, aktuelle hendinger og srer- skilte behov, har alle et bidrag i gi. Men jeg ser det slik at selve den kjenegjerning at sli'ke synsrniter blir uttrykt, gjvr det p i - trengende nvrdvendig at vi er i stand ti1 B s l i fast ut fra et teologisk synspunkt hvorvidt det fins en saeregen og vesentlig funksjon for ytremisjonreren og -- i tilfelle hoa den bestir i.

Som jeg allerede har antydet, ma svaret i sin grunn swkes i evangeliet. Etter mitt syn bestir den serlige grunn ti1 A reise ut

-

som allerede anfert - i i vrere et vitne for den sannhet a t evangeliet m i forkynnes ti1 jordens ender og ti81 tidens ende.

hlisjonaeren er endetidens vitne og endetidens tjener. Dette betyr mer enn at han er et vitne om evangeliets universalitet. Ytre- misj'onen er i saerlig grad vitneshyrdet om den overhevisning at evangeliet skal f'orkynnes ti1 det ytterste, til den skapte verdens grenser, dens grenser hide i utstrekning og i tid. Jesus Kristus er den endelige mening med menneskets eksistens. Derfor har alle mennesskelige kulturer, innbefattet deres religiose rvrtter, bare en relativ hetydning. De m i ikke hli behandlet som ahso- lutter. Det viille vaere ensbetydende med avgudsdyrltelse. Det fins intet endelig hvilested for noe menneske eller noen kultnr borte f r a evangeliet. Misjonreren er et ritne om den overhevisning at Jesus Kristus, han som er kammet, vil k,omme igjen, omg bare i hans k'omme ligger det endelige mi1 for menneskehetens eksistens.

Selvsagt m i dette ytremisjonens kall ti'l B v e r e endetidens tjener st& i forhold ti1 andre sider av den totdle kristne misjon.

Koinonia

-

uttrykket for kristensamfunnet i og ved Den hellige And, er en vesentlig del av miejonen, og mellomkirltelige hjelpe- tiltak og anledninger ti1 i metes og ti1 i utveks,le tanker og erfaringer, er uttrykk for dette. Men oppbyggingen av trosfelles- skapet gjennom gjensidig samdeling er ikke i seg selv ytremi-

(9)

sjon, for denne hmer med ti1 kirkens indre liv: den s'trekker seg like ti1 enden. Diakonia - tjenesten for dem soln er i nod, er en vesentlig del a r den ltristne misjon. Evangelieforkynnelsen fin- ner alltid sitt uttrykk ogsi i barmhjertighetsgjerninger. Men adiakoniena er ikke fullstendig uten at ogsB det navn forkynnes som tjenesten blir gitt i. Diakonien er organisk forbundet med kristen misjon, men den er ikke identisk med ytremisjonen. Alle disse synspunktene pB den totale misjon er beslektet, og de m i fortselte B \,ere det. Men om ikke miajonen i sin helhet gir plass for det srersktlte element: evan~elieforkynnelsen ti1 jordens ender og ti1 tidens ende, er det fare for at de andre sidene av den vil bli skadelidende.

Men hvis det er sant at ytremisjonen er en uunngaelig folge av evangeliet og uunnvrerlig for et fullt og helt kirkeliv, hvilken betydning f & r det s& rent teologisk n&r en kirke ved politiske hindringer blir avskBret f r a drive ytremimsjon? Ta f . eks. kirker som hadde misjonsarbeid i China og India. China er stengt. Mi- sjonen i India blir stadig vanskeligere B drive, og hvor lenge eller hvor uinnskrenket visa vil bli utstedd, er et alvorlig sporsmB1.

En kirke i en slik stil'ling har god grunn ti'l B anta at det iklte kan vare lenge for den mB gi opp B ta del i ytremisjonen. Hvor- dan skal den tolke en slik situasjon? Skal den ta den som ek _kall

ti1 & forsterke misjonsarbeidet i hjemlandet? - ti1 B holde be-

visstheten om & vrere ltalt ti1 jordens ender og ti1 tidens ende levende pB et eller annet vis? .- ti1

B

sake B trekke jordens ender inn i sin egen l i v s s f ~ r e , f . eks. ved B gi fremmede lands innbyg- gere hove ti1 B komme ti1 sitt eget land for B gi dem utdannelse og erfaring, og ved & g& inn for studiet av hvordan man skal mote de ikke-kristne religioner for sBledes B vrere rustet till

B

dra ut igjen n&r dnrene Bpnes? Eller skal den arheide for B Ginne nye mAter

B

delta i ytremisjonen p i , f. ebs. ved B sende kristne ut i F.N.'s tekniske hjelpeprogrammer og i handelsvirksomhet og industritiltak der ute? Det grunnleggende sporsmal: Hvordan vi skal tyde dette at vi nB ved politiske eller li'knende barrierer blir avskhret fra drive ytremisjon, er, etter min mening, meget vanskelig. Men vi hiper at teologene vil kunne gi oss hjelp her.

(10)

Men hva enn de menneskelige hind~inger mBtte besth i, tror jeg at erkjennelsen av kallet ti1 B drive misjon ti1 jordens ender og tidens slutt, og kampen for B vaere lydig mot dette kall, er av avgj0rende verd for et fulltonende evangelievitnesbyrd og for kirkens eksistens og sunnhet. Det er de kristne tidenes ende er kommet naer. De lever i endetidens tegn. De er ogsB et pilegrims- folk, som venter hans gjenkomst som er kommet ti1 dem og vil komme for B fullbyrde sitt herredcmme i det Bpenbare. De er et forsvarsl0st folk, menneskelig talt, for de er sendt slik som deres Herre ble sendt, uten menneskelige hjelperhder. Men de er et seirende folk, fordi han som hersker i det skjulte, ogsB er ph universets herresete, og inntil jordens ender og tidens ende er de utsendt for B kalle menneskene ti1 B gjore seg rede ti1 Bpen- baringen av Kongen i hans herlighet. Hans navn vaere pris og a r e i evighet!