K R I S T E N M I S JON O G STAMME- M I N O R I T E T E N E I I N D I A
I
Den soln vil forsti stamme-samfunnene i India i dag og deres situasjon, m i vzre klar over at de er i ferd med i bli trukket u t av sin tradisjonelle isolasjon. Hva er s i en stamme? Vi kan si det er en gruppe mennesker som har beholdt sine szregne religi@se trosformer og skikker
-
nanimisme. er det vanlige uttrykk om en slik religion, og det kan brukes her ogsi, av mangel p i et bedre ord. Dessuten har stammen bevart sitt eget sprik. Innen- for denne vide generalisering finner vi store variasjoner. Somme stammer omfatter noen f i hundre personer, mens andre teller millioner. Geografisk er de vidt adskilt. De h@rer ti1 ulike etniske grupper og taler en mangfoldighet av forskjellige sprik. I noen deler av Sentral- og S@r-India m@ter en samfunn som holder i hevd mange av de karakteristiske trekk i stamme-miljeet, men som n i har gitt over ti1 det dominerende sprik i vedkommende omride. I slike tilfelle tilegner de seg ogsi mer eller mindre av hindu-kulturen i popnlrer form. De aksepterer en beskjeden plass innenfor hindusamfunnets kastesystem og tar opp ti1 revi- sjon skikker og sedvaner som er anstetelige for andre hinduer.Bevaringen av et eget sprik gjenspeiler ganske godt den rela- tive grad av politisk, sosial og ekonomisk uavhengighet som stalnmene f@r n@t godt av. I tidligere tider ridde de over langt stfirre landomrider enn i dag, deriblant deler av de fruktbare distrikter som er dannet av de store vassdragene. Gjennom i r - hundrer har de etter hvert trukket seg tilbake ti1 sitt nivzrende hjemland under trykket fra mer avanserte folkegrupper. NH er de som oftest i finne i distrikter fjernt fra politisk kontroll og
@konomisk ntvikling. Mange av dem holder ti1 i et omride som
danner et bredt belte tvers over Sentral-India fra vest ti1 @st.
et str@k med h@ydedrag og mange steder fremdeles bevokset med tette skoger. Fremveksten av industrien, szr!ig tungindu- strien, som n i er i full gang i noen deler av dette omride, endrer livsvilkirene for mange av stammefolkene. Det er en av de fak- torer som trekker dem u t av isolasjonen og derved gjfir helhets- bildet mer komplisert. Men omridet der disse endringer gj@r seg gjeldende, er fremdeles forholdsvis begrenset.
Stammefolkene i Sentral- og Sfir-India er de sikalte urinn- vinere i landet, de kan f@lges tilbake s i langt skrevne kilder rekker. Stammene i Nordprst-India derimot er for det meste inn- vandrere av forholdsvis ny dato. De holder ti1 i det sentralt-ad- ministrerte omride North East Frontier Agency og statene As- sam, Manipur, Nagaland og Tripura. Opprinnelig kom de fra land lenger mot @st. De er mongoler, og deres sprik, med en unntagelse (khasi), h@rer ti1 den tibetansk-burmesiske sprik- gruppe. Deres hjemland er et fjellomride p i grensen mellom India, Burma, China og Tibet.
Det fins ingen tradisjoner om omfattende politiske sammen- slutninger blant dem, ja, inntil for ikke lenge siden l i stammene ofte i krig med hverandre. At de taler s i mange ulike sprik, uforstielige for andre enn de som selv bruker dem, hindrer en integrering bide dem imellom og i videre nasjonal sammen- heng. Deres stilling i frontlinjen under den annen verdenskrig ffirte dem et langt skritt fremover i politisk modning, men wav- hengighetr har for dem en tendens ti1 i bli et spfirsmil bare om uavhengighet fra innflytelse utenfra.
I1
Det er i India som i andre deler av Asia, misjonshistorien viser at evangeliet har fnnnet stprrre gjenklang blant stamme- minoritetene enn blant mange andre deler av folket.
Satrlig gjelder dette stamme-folkene i Nord@st-India. Her er et av de st@rste kristne s a m h n n i Asia i dag og det stfirste i for- hold ti1 folketallet, n i r en da ser bort fra den kristne kirke i Sprr- 101
vest-India, som g i r tilbake helt ti1 de f@rste irhundrer av v i r tidsregning. Blant enkelte av stammene i nord@st har kirken hatt en oppsiktsvekkende rask fremgang. I 1894 kom de f@rste misjonzrer ti1 Lushai-h@ylandet i S@r-Assam. I dag har praktisk talt hele den innf@dte befolkning her gitt over ti1 kristendom- men. Lenger nord, der Den amerikanske baptistmisjon har vir- ket, teller Ridet for baptistkirker i NordGst-India sine tilhen- gere i hundretusener, hovedsaklig fra mange forskjellige stam- mer i Nagaland. Andre stammer der de kristne utgj@r en vesent- lig og innflytelsesrik del av folket, er khasi- og garo-stammene.
Blant stammefolkene i resten av India m@ter vi et bilde med mange kontraster. I munda- og oraon-stammene i Bihar er der tallmessig sterke og vel organiserte kirker. Nabofolket santalene, som stir mundaene n z r i sprik og sosial struktur, er den st@rste stammegruppe i India, over tre tnillioner mennesker. Her stir kirken relativt svakt. Andre store stammer i Sentral-India er nesten upivirket av kristendommen, f. eks. kurkuene, lenger mot vest, som ogsi spriklig og kulturelt har mye ti1 felles med mundaene. Gondstammen eller -stammene utgj@r en annen stor gruppe der det fins f i kristne. I staten Orissa er tallet p i kristne lite i forhold ti1 den samlede befolkning, enda det er dannet kirker blant kui- og saorastammene.
Et skille m i trekkes mellom kirker som h@rer hjemme i stammedominerte omrider og for det meste bestir av medlem- mer fra samme stamme, og p i den annen side kirker hvor stamme-kristne g i r opp i et mer omfattende samfunn. I f@rste tilfelle foregir gudsdyrkelse og religi@s opplzring p i stammens eget sprik. Selv om de kristne er f i i tall og uunngielig blir stiende i opposisjon ti1 stammens livsm@nster, s i beholder de sin identitet som medlemmer av stammen, og har fortsatt store muligheter for i @ve innflytelse p i sine stammerrender. I det annet tilfelle har de kristne tendens ti1 i miste all kontakt med de ikke-kristne i stammen. T i l dels skyldes dette en skjev ut- vikling i stammen selv. T a f. eks. toda-stammen i Nilgirih@y- landet i S@-India og de kristnes situasjon der. Denne stammen,
tidlig i forrige irhundre da den f$rste gang kom i kontakt med omverdenen, og inntil folketellingen i 1951. Siden da er folke- mengden g i t t litt frem, men stammen teller i dag ikke mer enn s i vidt over tusen personer. Fra tid ti1 annen er noen blitt d$pt, men de nyomvendte er blitt oppfostret bort fra sitt gamle milj$, og deres innflytelse p i andre todaer synes 3 vzre liten.
111
Om kirken i kommende dager skal ha fremgang blant stamme- folkene i India, avhenger menneskelig talt £erst og fremst av vidnesbyrdet fra de kristne som er medlemmer av en menighet i en landsby der det overveiende bor stammefolk. Selv der hvor umenighetenx bestir av en enkelt kristen familie, eller en ensom kristen borte fra sitt ljem, vil nok dette holde stikk. I den f$rste tid av kirkens utbredelse f$lger de stamme-kristne helt naturlig apostelen Andreas' eksempel, ban som vi leser om i Job. 1, 41- 42, at det f$rste han gjorde da han hadde m$tt Jesus, var i finne sin bror Simon.
Men n i r en ny generasjon av kristne kommer inn i bildet, er saken ikke lenger s i enkel. Det hender ofte at barn av kristne foreldre g i r p i skole borte fra hjemstedet, sammen med barn fra andre samfunn. De er slett ikke immune mot fristelsen ti1 3 se ned p i gamle stamme-tradisjoner og bli misforn$yde med sine stammefrender. Som kristne f i r de felles interesser og livs- stil ined mennesker av ulik bakgrunn. Det var kanskje ikke av veien om de tenkte litt over hvordan apostelen Paulns s i p i dette. Enda han var kalt ti1 i forkynne evangeliet for hednin- gene, vidnet han at hans hjertes @nske og hans bonn ti1 Gud var at hans landsmenn matte bli fielst (Rom. 10, 1). Ja, han sier endog: &or jeg ville $nske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine bredre, mine frender etter kj$detr (Rom. 9,3).
A fremme en slik innstilling blant medlemmene er kanskje den st$rste enkeltoppgave for stammelederne i de kristne kirker i dag. Her stir de overfor store vanskeligheter. Den samme sym- patiske og forstielsesfulle holdning h a kristendommens side som 103
n i er blitt hinduismen ti1 del, har neppe
-
for s i vidt som det gjelder India-
kommet ti1 uttrykk overfor stamine-religionene.Av den grunn er en kristen fra stamme-mil@ ofte ikke utrustet for den teologiske oppgave i se sin tro i relasjon ti1 naboens.
Men det er jo slik at de drivende krefter i stainmesamfunnet har sin rot i synet p i verden. Dette har i sin tur fitt uttrykk i myter og institusjoner som er meningsl@se uten troen p i en verden av overnaturlige makter som forutsetning. Den eneste vei ti1 stammefolkets hjerte er forstielsens vei. Man m i ha vilje ti1 i forsti og virkelig sette inn sin fantasi.
De som lever i n z r kontakt med stammemilj@et, vet litt om de marke skygger som faller over det, skygger som skriver seg fra uvidenhet, sykdom og fattigdom, eller frykt for trolldom og det onde eye. Hva er grunnlaget for en slik tro? Hva kommer det av at den har s i sterkt tak p i stamme-mennesket? Er det noe i stamme-religionene som en kristen evangelist kan bygge pi, s i Kristi makt fir slippe ti1 og drive frykten for de onde inder ut? Svaret p i disse sparsmil er bare i finne for den som leter tilmodig i en veritabel jungel av stamme-tro. Den kristne er ikke kalt ti1 5 anta sosiologens utenforstiende, vitenskapelige holdning under observasjo'nen av stammens liv. Han er kalt ti1 i vise overbzrenhet og forstielse snarere enn forakt og fordem- melse bide n i r det gjelder dem som e n n i holder fast ved de gamle trosformer og dem som er i ferd med i miste disse p i sin vei inn i den moderne verden, midt i all forvirring og omsk'ifting.
Om den stamme-kristne her har et stort ansvar, s i har han ogsi mange fordeler.
Heldigvis fins der visere som peker p i den rette vei. En av dem er en beskjeden bok med tittelen not Withont Witnessr, av en fremtredende stammekristen, Dilbar Ham, anglikansk biskop av Chota Nagpur. Han tilharer munda-stammen, og i sin bok skildrer han med stor forstielse denne stammens liv og peker p i utveier ti1 i skape kontakt mellom dens trosformer og det kristne budskap. Miten som denne boken ble ti1 pi, er ikke mindre viktig enn innholdet. Den er opprinnelig en avhandling for Bachelor of Divinity-graden ved Serampore universitet. For-
fatteren av denne artikkel har kjennskap ti1 en rekke lignende arbeider. I de senere i r har atskillige teologiske studenter fra stammemilj@ lagt frem slike avhandlinger. De fleste er ikke trykt, men forfatterne burde f i oppmuntring ti1 % fortsette ar- beidet og utdype sine ideer i lys av erfaringer fra prestetjenesten.
Skulle vi ikke kunne hipe p i mange flere slike stiidier fra kristent hold, skrevet og trykt p i stammesprik? De ville bli av umitelig verdi ved i hjelpe stamme-kristne grupper ti1 i bli klar over sin arv og ta opp sin forpliktelse ti1 i g i ut med evangeliet.
Som forholdene er i dag, lar det seg neppe nekte at de stamme- kristne altfor ofte forstir evangeliet hovedsaklig som en rekke negative formaninger. Nye bud f@yes ti1 loven og evangeliet.
Hvor berettigede de i og for seg mitte vzre, m i de vekk fra sin sentrale posisjon i presentasjonen av evangeliet.
Studier som dette vil sannsynligvis f i stadig st@rre betydning n5r det gjelder en liten, men voksende gruppe av innflytelsesrike personer fra stamme-milj@, skolerte ikke-kristne som fir ledende stillinger i samfunnet og g i r inn i det politiske liv. N i r store mengder av stamme-befolkningen i sin tid gikk inn i den kristne kirke, var det for en vesentlig del @nsket om i unngi i bli ut- nyttet av mer avanserte grupper som gav statet ti1 dette. Spe- sielle beskyttende tiltak ble s@rget for gjennom lovgivningen og administrative forordninger fra regjeringene. Under et demo- kratisk styre beror denne makt ti1 syvende og sist hos folkevalgte representanter, ogsi fra stammefolkene. En ny type ledere stiger frem, noen av dem innstilt p i i lytte ti1 et budskap som lover en indelig kraft istand ti1 5 gi deres folk en falelse av selvrespekt og menneskeverd, s i de kan g i med l@ftet hode inn i den moderne verden.
IV
Mange av problemene i de unge kirkene er de samme ogsi for kirker blant stammefolk, men der er et par problemer som i en viss mening er spesielle for dem.
Behovet for kristen litteratur aktualiserer straks en he1 rekke problemer som har med spriket i gjgre. Det m i finnes en bro 105
mellom p i den ene siden plikten ti1 i forkynne evangeliet for alle mennesker p i deres eget sprik (Ap. gj. 2, 9), og p i den annen side plikten ti1 i fremme enhet ikke hare mellom de kristne, men innen nasjonen som helhet. Behovet for total plan- legging og for sakkyndig ridgivning ved aktuelle oppgaver har fitt Bibelselskapet for India og Ceylon ti1 i utvide sin overset- telses-avdeling. Erfaringene fra dette felt vil sikkert f i verdi for den kristne virksomhet i det hele, men en detaljert gransking av problemene forutsetter at de tas opp ti1 szrskilt hehandling.
Et vidt utbredt fenomen i Nordost-India har sammenheng med s p r s m i l e t aHva er det som f i r kirken ti1 i g i fremover?~
aHysterir kalles det ofte. Uttrykksformene er kjent fra andre land og fra andre tider. Det er ekstreme f@lelsesutbrudd, som kulminerer i trance og tungetale. Fenomenet har krav p i viken oppmerksomhet. Det har sine positive trekk som vi kan l z r e av, men ogsi sider som det m i advares mot.
Som antydet har kirken vokst raskere og nidd lenger i utvik- ling hlant noen stammer enn hlant andre. Her ligger en utfor- dring ti1 de lner modne kirker om 3 g i nt og evangelisere blant andre stammer. Og somme har svart p i utfordringen p i en mite som er verd i legge merke ti]. De kristne i naga-stammen viser sin misjonsind ved i sende noen av sine beste folk ti1 i arbeide blant tradisjonelt fiendtlige stammer. Det ville vzre godt om denne utfordringen pi noen mite kunne gjores levende for somme av stammene i Sentral-India. Er det bare en
dram
at en flokk av f. eks. munda-kristne som slo seg ned hlant kurkuene, kunne n i uberegnelige resultater? De ville ha mange fordeler fremfor andre slags misjonzrer. I de lfipende programmer for felles planlegging kunne misjonene prgve 2 finne utveier ti1 5 mote denne utfordringen.Vi har tro p i stamrnefolkene
-
og p i Gud, som clot alle folkeslag av ett hlod bo over hele jorderiker (Ap. gj. 17,26).Han har oppreist mange vidner blant stammefolkene i India.
Ogsi ti1 dem og deres barn er loftet om Den hellige i n d gitt.
