Visning av Misjon i en japansk drabantby

MISJON I EN JAPANSK DRABANTBY

av

JAN-~·IARTINBEREXTSEN

Kirke og misjon i Japan anno 1971. En fascinerende og spennen- de sektor av kristelig samtidsorientering som det vanskelig lar seg gj91re

a

gi fyldestgj91rende rede for i en begt'enset tidsskrift- anikke!. Her skal vi konsentrere var oppmerksomhet om den del av evangelisering-sarbeidet sam kanskje kan sics a vrere mest ty- pisk for misjonsinnsatsen de sisle 5r i denne moderne stormakt, bortsett fra det ^SOI11 gjS'1res gjennom mtlssemedia.

Ivfisjon og kirke i Japan har de siste decennier - i tillegg til de mere tradisjonelle problemer en forbinder med en «misjons- mark» - blitt stilt ansikt til ansikt med aile de problemer som reiser seg i en moclerne industristat: Folkeflytting, urbanisering, industrialisering os\'. Og en ten en

na

^ser

^pa

de moderne stater i Europa, drar vest til USA eller altsa pst til Japan, m91ter vi overalt det samme sosiologiske fenomen: Oppbygging av norske drabanrbyer, amerikanske «(new-towns» og japanske «danchi», sam satelitter ruuelt de store befolkningssentra. Et gjennom- gangstema i all tale am misjon i Japan de siste 10-20 ftr hal' vtert nettopp dette: Hvordan skal vi na inn i de store drabantbyene?

Dette viI vi nedenfor se litt n(Crmere pa, og vi vii konkretise- re problematikken ved

a

skissere et eksperiment sam underteg⁴ nede har deltatt i pa Det Norske Misjonsselskaps felt. Det vii imidlertid tjene forstaelsen f91rst a tegne noen trekk i utviklin- gen i Japan fTa annen verdenskrig avo

I

Atombomben over Hiroshima 6, august 1945 gjorde en bru- tal ende pa aile Japans drpmmer om et mektig keiserrike om- spennende hele det Fjerne 0sten, Det Japan som tapte krigen,

val' et totalt utarmert I'lyrike, som neppe hadde klart a holde krigen gaende s<erlig lengre i noe fall (selv om atombomben hadde v<ert spart). Den nye <era ,for det stolte keiserdl'lmmet star- tet saledes fullstendig pa bar bakke. Det er derfor n<ermest et akademisk problem a diskutere hvorvidt det tjente til Japans for- del eller ei a bli sa sterkt knyttet til USA etter krigen som det ble. Uten denne n<ere tilknytning til de Forente Stater, med all den I'lkonomiske og annen hjelp det betydde, er det umulig a si i hvor mange ar Japan matte ha lidd i krampetrekninger etter nederlaget.

I samarbeid med sin beseirer kunne imidlertid Japan na I'lye- blikkelig starte pa veien mot ny velstand og <ere. Spl'lr vi etter forutsetningene for Japans kolossale I'lkonomiske vekst i etter- krigsarene, er dette uten tvil en av demo I disse 25 111', mens stl'lr- re og mindre kriger kontinuerlig hal' herjet store deler av det I'lvrige Fjerne 0sten, hal' Japan kunnet investere praktisk talt aile sine pkonomiske og menneskelige ressurser for fredelige for- mal, beskyttet under den enorme amerikanske forsvarsparaply.

Og likevel er kanskje ikke dette den vesentligste forutsetning.

Krigsnederlaget val' et sviende sari et mektig folks selvbevisst- het. En hel nasjon ble spontant mobilisert - ingen ordre nl'ld- vendig - i en nesten febrilsk innsats for a rehabilitere Japans ry. I en handgripelig «en for aile - aile for en - and» gikk japaner- ne sammcn om

a

gjenvinne den Laptestorhet skritt for skritt. Hva denne kollektive og totale inl1sats har frembragt. viser dagens Japan.²

Med den I'lkte velstand hal' naturlig nok fulgt I'lkt selvbevisst- het. De siste ti-ar i Japansk politikk viser en bevisst og stadig vok- senclc tendens til

a

ville markere sin identitet i internasjonal sam~

menheng. Som eksempler kan nevnes ling av sft ny data som de vellykte forhandlinger med USA om tilbakelevering av Okinawa, stadig pagaende drpftinger om reduksjon av de amerikanske ba- ser iJapan, henvendelse lil SovjeLunionen am lilbakelevering av I'lyene i nord, og nye fremstl'lt i bestrebelsene for a normalisere forholdet til Kommunist-China, uavhengig av USA's synspunk- tel' i sa ken.

Innenrikspolitisk hal' naturlig nok ogs5 forholdet til de Foren- te Stater skapt vesentlige skillelinjer i partipolitikken. En sterk pro-amerikansk tendens hal' hele tiden kjempet mot en innbitt anti-amerikansk holdning. Det hal' ofte i praksis fordelt seg slik at den pro-amerikanske tendensen stort setl fommes i den kon- servative, liberal-clemokratiske leil', mens anti-amerikanismen fins pa den progressive, men svc.ert splittede sosialistisk-kolTI111Unis- Liske flyjy. skjematisk sagt. Sam et markant uttrykk for tendensen og· trangen til 5 markere sin japanske identitet, hal' vi f5tt det fenomenalt ekspanderende, religi~s-politiskeparti Komeito. Det er en direkte utl~perav den nye, fanatiske buddhist-sekten Soka Gakkai, som i tiden siden krigen hal' hatt en utrolig vekst, og sam- men med sin politiske utl~per, Komeito. i dag m5 sies 5lItgj~re

et av de ITIest interessante og spennende fenamener i landets

religi~se og politiske liv."

N5r s5pass mye her sies om de rent historisk-politiske trekk, er det fordi vi m~ter disse tendenser igjen i den praktiske hver- dag 1'5 det lokale plan. Identitetsproblemet. «Amerika-komplek- set», den kollektive innsatsvilje 05V., m¢ter ass ikke minst i den sosialt og politisk engasjerte befolkningsgnlppe vi finner i dra- bantbyene. Men f~r vi ser n<crmere 1'5 denne, et par ord for 5 skissere den sosiologiske og religi~se bakgrunn.

Som det ble sagt innledningsvis. hal' ogs5 Japan opplevd en kolossal folkeflytting, en bevegelse fra landet til storbyene. Indu- strialiseringen har trukket store skareI' av unge inn til industri·

str~kene. ⁵⁰¹¹¹ samtidig representerer de vesentlige sentra for

h~yere undervisning. N<cr halvparten av Japans 104 millioner mennesker bor i dag i eIler ved de fire store industriomdidene, Tokyo, Nagoya, Osaka og Kitak)'ushu. Samtidig med denne sta- dige str~mmenin" til storbyene. harder ogs5 det siste ti-5r fore- gAtt en stadig sterkere f1ytting III fra bykjernene til de nye bo- ligstrs;>k i de nxnneste omgivelser, med andre ord til drabant·

byene.

Denne bevegelse i folket hal' selvsagt medf~rt store olllvelt- ninger av forskjellig art. S~ledes er landsbygda og de gamle bo- ligsentra stort sett blitt tilbake som den religi~se og politiske

konservatismes hpyborg, mens sosialisme, komlll\\nisme og aile former for radikalisme for en stor del hal' funnet sine «strong- holds» i drabantbyene. De gam!e verdier knyttet til slektssam- hiolrighet og slektssamliv, er i sterk gnd byttet lit med den mo- derne storbykulturs nye verdier sam utdannelse, levestandard og materielle goder. Vi skal senere komme til bake til konkrete eks- em pier pa den konfJikt som kan oppsta i mioltet mellom disse gam- Je og nye «verdier».

Ogsa pa det reJigiiolse omri\det har det lunnet sted betydelige forskyvninger. Enkelt, men kanskje med noenlunde niolyaktighet, kan vi ogsa sammenfatte disse lorskyvninger i en dobbeJ tendens.

p~ den ene side har urbanisering og industrialisering ogs~ i

Ja-

pan gatt hand i hand med se!wl",.ise,.illg av samfunnet. Interes- sen for de gamle religionene hal' avtatt patagelig i de nye bo·

ligsentra, og dette tOl11rom synes a v£ere fylt med en l11aterialis- me og popul£er t1'o p!i vitenskap og fremskpitt sam har sin direkte parallell i vare samfunn i Vesten. Pa den annen side har ogsa ja- pan opplevd sin nasjonal-religi¢se renessanse. i\'Ien heller enn en renessanse av de gamle religioner i tradisjonell form, har dette i japan gitt seg utslag i det originale oppkomme av sakalte «/lye

Teligionen> det siste sekel. Begrepet «nye religioner» er dog bare del vis 'korrekt, ellersom de aller f1este av disse er sa avhengig av gam mel japansk religiiols tradisjon, at de neppe har muligheter for a gWre seg gjeldende utenfor japans egen jonl, og rettere burde betegnes sam «sekter». Noen er dog av stS1rre originalilet og andelig tyngde, og legger for dagen en misjonsiver sam er helt imponerende. Det gjelder f.eks. bade Tenrikyo og Soka Gakkai (som vi dog tidligere betegnet som en buddhistisk sekt)4 Denne dobbelte tendens kan settes i relieFf ved det laktum at mens de spesialproduserte husaltere for sma blokkleiligheter sies a sel- ge meget d.hlig, bygges det ene kjempemessig"e hovedkvarter et- tel' det andre til millioner av kroner for flere av disse «nye religi- onene».

II

Vi nevilte tidligere de fire store industri· og befolkningssen- tra Tokyo, Osaka, Nagoya, Kitakyushu. Vi bpr ogsa ta med Sap- poro pa den nordligste pya, Hokkaido. Det er ""rlig i disse om- radene drabantbyene er bygd, og "'emdeles bygges. Det dreier seg om «byer» med et innbyggertall varierende Era 10-15000 og opptil 2-300000. (Verdens stprste drabantby, som fullt utbygd skal rom me 300000 mennesker, er under oppbygging utenfor Osaka.) Forskjellige private og halvo£[entlige selskaper star for planleggingen og oppbyggingen av clisse danchi-ene. Det hersker forskjdlige regler og forskjellig praksis fra boligselskap til boligselskap, men det vi nedenfor vii si, rdererer seg til Japans Boligbyggelag (Nihon Jutaku Kodan). Det er uten sammenlik- ning det stsJrste av disse byggelagene, og for en stor del statsdre- vet. Her planlegges systematisk og sen trait. i samarbeid med de involverte kommunale myndigheter, for aIle de store befolknings- sentra. Store at'ealer skog og mark, til tider f1ere mil fra bykjer- nen og tUen Hoen samheIstform for'kommunikasjon, leggeslit til drabantby. Skogen fjernes, landskapet jel'nes, jernbane, I'eier, vanntilfprsel og kloakk anlegges, og en by sky tel' i v<eret i lppet av forbausende kOrl tid. Flere al' disse drabantbyene er delt i to, med et omrade for boligblokker og et for tomtesalg til privatbo- liger. Daghjem, barnehager. skoler, lekeplasser. fritidssentra, samfunnshus og forretningsstr¢k, alt sammen er lagt inn i pla- nene fra starten avo

Et meget vesentlig trekk I'ed denne byplanleggingen, sett fra misjon<erens synspunkt, er det prinsipp at intet omrade legges ut til "eligipst Jomul!. En kan saledes ikke kjppe en egnet tomt og bygge en kirke for astarte evangeliseringsarbeid blant beEolk- ningen. Det samme gjelder ogs!, for buddhister, shintoister og samtlige «nye religioner», Det [ins intet tempel i Japans Bolig~

byggelags drabantbyer. Deue hal' selvf~lgelig sin forutsetning i den religipse pluralisme som det japanske samfunn rOlllmer.

Her er mange religioner og sekter som er interessert i

a

komme mn i drabantbyene_ Og heller enn a forspke a skilte sol og vind

mellom disse og avgj~jre hvem sam skal komme inn hvor, hal' man alts~ vedtatt et slikt generelt prinsipp ^SOIll appliseres p~ aI- le, og som steriliserer drabantbyene religisJst sett. Den eneste Ill~­

ten Kristen misjon kan kOl11lne inn i disse drabantbyene pa - bortsett fra husm~:Her i private hjelll og virksomhet Illed sentrUIl1 i en utenforliggende kirke5 - er gjennolll forhandlinger med bo- ligbyggelaget ~ oppn~ tillatelse til ~ bygge og drive en av de planlagte sosiale institusjoner, som f.eks. et fritidssenter eller daghjelll{barnehage. (Vi skal nedenfor komme til bake til dette.) Ser en p~ uefollmingen i drabantbyene, er det flere ting som

sl~r en noks~raskt. En skal ikke annet enn ~ kjsJre rolig rundt og betrakte folkelivet for ~ oppdage at befolkningens gjennomsnitts- alder er temmelig lav. 1 aile fall i blokkbebyggelsen er det alt overveiende unge ektepar. Tenaringer er det f~lgelig(a av, mens det vrimler av banl. Likeledes er her patagelig f~ gam Ie. Og her vii vi komme til bake med et konkret eksempel p~ det vi nevn- te am konflikten sam oppstar mellolll gamle ag nye verdier.

Ja-

panerne er sterkt tradisjons- og slektsbundne. Det konfusianske samfunnsll1¢nster sam hal' bunder nasjonen sammen i hllndre- vis av

aI',

er famiJie- og slektsorientert, noe som Leks. hal' giu seg lItslag i det gjensidige ansvarsfarhald unge ag gamle i familien stari til hverandre. Liksom foreldrene har ansvar for barna i opp- veksten. hal' barna ansvar for foreldrene i alderdolTImen. Deue hal' i praksis betydd at millSt tre generasjoner alltid har bodd sam men, barn, foreldre og besteforeldre. For dette tradisjonelle samfunnsmpnster synes drabantbyen

a

v~re en eneste diger smel- tedige!. Selv om et eget rom for bestemor og/eller bestefar skul- Ie vxre med i beregningene, er det sleu ikke enkelt for de gam- Ie asIa seg ned i 'I. etasje i en gold betongblokk. Mange prak- tiske ting gjor at drabantbyen ikke er sxrlig eg11et far gamle men- llesker. Denil kommer at kapp1r;pet etter materielle verdier i den moderne storbykullllr synes ~ ha fsJn til at flere og flere un- ge mennesker fpJer ansvaret for de gamle sam en klamp 0111

(oten, de gamle idealer og strukturer til tross. Sp~rsmaJet om det forholdsvis beskjedne antall gamle i drabantbyene da er for- di de gamle heist ikke vii bo der, eller det er fordi de unge ikke

pnsker

r.

ha clem med, kan neppe besvares i noen enten-eller kategori. Her er en dl'l)tgaende kon£likt i mfltet me 110m gamle og nye mpnslre, sam en ikke skal ha Viert lenge i en japansk drabant- by for a fple.

1Japan, sam i Vesten, er innbyggerne i en drabantby hva arne·

rikanerne kaller «white-collars». Del viI si mennesker som yr- kesmessig er

a

plassere som El1nksjon~rer,statsansatte, I~rereosv.

Altsa typisk middelklasse, om en vii bruke et slikt begrep. Sva- rende lil det vi oven for sa am drabantbyene sam «strong- holds» for mere venstreorienterte politiske grllpper, er befolk- ningen i disse byene til dels sterkt politisk og sosialt engasjert.

~·Iange nye problemstillinger i det japanske sarnfllnn, som f.eks.

kvinnens plass i arbeidslivet, nl'lkkelbarn-problemet 0.1., hal' for en star del sin opprinnelse her. Og Ipsningene, b!lde praktisk og politisk, kjempes i fl'lrste rekke fram i drabantbyen.

Nok et typisk trekk er det at mann en mangler i dette sam- [unn ca. tolv timer i d~gnet. 1 tillegg til den lange arbeidstid, kommer til dels lange reiser pa bliSS og tog til og fra arbeids- plassen. Fra 7-8 om morgenen til 7·8 am kvelden ser en stort sett bare kvinner og barn i danchi-ene. Dette er med

a

skape et 'men- neskelig problem av atskillig st~rrelsesorden,nemlig hOlliaklpro- blell1et. Kvinnene hal' for sa vidt god anledning til a fa venn- skapelig kontakt i nabolaget, men den anledningen er for men~

nene omtrent lik null. Det fprer igjen ti,1 at menneskelig kon- takt familiene imellom bare fins i uhyre liten grad. Her kommer vi forf,jvrig til et typisk trekk i japansk samfunnsliv som gjf1r kon- takt og ensomhetsproblemet om mulig enela st~rre i en japansk elrabantby enn i f.eks. en norsk. Statsadministrasjon, privat n£e- ringsliv og skolevesenet opererer alt sammen etter det prinsipp at de ansatle stadig forflyttes til ny tjeneste i andre kontorer, an- dre filialer, andre skoler osv., til de Is pa ganske andre kanter av landet. Disse stillingene sl'lkes ikke, men besettes ved beord·

ring, og det er en forUlsetning for alt avansement at en del tar i denne sladige rullering. I de £leste tilfeller betyr det ogsa flyuing for familien. Deue gjpr at det blir SV"'rl liten stabilitet i drabant- bybefolkningen, sam jo s.:-erlig er knyltet til yrkesgruppe1' hvo1' en

opererer etter dette system. En regner realistisk med en gjennom.

snittlig utskifting pa 10'70 pr. ar, noe som jo betyr at i I¢pet av en ti.arsperiode vii praktisk talt hele byen v<ere fornyet. Dette

!<onl;l1l1ilel.sIJmlJlem synes a bidra sterkt til a ¢ke kontakt· og en·

somhetsproblemet i en japansk drabantby. Hva disse to proble·

mer - kontinuitets· og kontaktproblemet - betyr for evange·

liseringsarbeidet, skal vi straks komme tilbake til.

Etter disse generelle bemerkninger vii vi konkretisere en del av det som her er sagt, ved a se n<ermere pa et eksperiment i dra·

banlJby-evangelisering som vi hal' gaende i Det ~orske ~'Iisjons.

selskaps sammenheng i Japan.

III

Det Norske M isjonsselskap kom for noen ar siden i den mer·

kelige situasjon at de kommunale myndigheter i en st¢rre by ba misjonen bygge og drive et daghjem i en drabantby under opp- bygging. Tomten som val' registrert til dette formal, ble tilbudt meget rimelig. 1 samtalen med de kommunale myndigheter og boligbyggelaget (Nihon Jutaku Kodan), ble muligheter og res·

triksjoner etterhvert klarlagt. M isjonen gjorde det helt klart at dersom den skulle tenke pa a ta ·imot utfordringen, matte .corut·

setningen v;ere at daghjemmet sku lie kunne drives i kristen and og eUer kristne prinsipper for oppdragelse og undervisning. Det- te ble det noksa snart gitt gr¢nt Iys {or, noe som i seg selv vitner om den respekt kristendommen tross alt nyter i en stor del av befolkningen i Japan.

Pa den annen side ble det gjon klan fra boligbyggelagets side, at det ikke ville godta at tom ten ble benyttet til noe annet enn den val' regulert [or, f.eks. til ren kirkelig virksornhet. TOlllten var regulen for sosiall formal, og det ville v<ere lovbrudd a byg·

ge pa den en kirke, som registreres som Teligi¢s juridisk per·

son. Skulle man ¢nske det, ville en del av tolllten f¢rst matte 0111-

registreres til religi¢st formal, og det ville ikke byggelaget tillate f¢r fern ar val' gatt, pa gnmll av sitt prinsipp am religips n¢y- tralitet. :\" oe annerledes kunne saken stille seg dersom det val' et

sterkt jlnske blant drabantby-befolkningen om a Fa en kristen kirke_ Da ville en eventuell Sl'lknad bli vmderL Ingen restrik- sjoner fra byggelagets side ville dog ha gyldighet For mere enn fem

ar.

Hvorvidt en omregistrering av tom ten cIa ville kunne re·

aliseres, ble sagt a v<ere et apent spjlrsmal, da ikke bare bolig- byggelaget men ogsa staten skal g'odkjenne slike ting.

Med disse ting bragt pa det rene, valgte Misjonsselskapet a si ja til utfordringen og ga inn i drabantbyen, foreljlpig med 01'1'- bygging av et moderne daghjem for 60 barn. Vart mal hal' helt Fra starten v<ert klart: Ikke bare a drive et godt daghjem, men a mpte Folket i denne byen med evangeliet am Jesus Kristus. I fprste rekke gjennom daghjemmet, og dernest gjennom de mu- ligheter for evangelisering som matte by seg.

Det siel' seg selv at i en slik situ3sjon vii sva:rt mye avhenge av opinionen i stedets befolkning. Det ble derFor ganske snart klart For ass at dersom vi ikke med vart daghjem fikk etablert oss som et popuhert trekk i bybildet, ville situasjonen bli meget vanskelig for videre fremstjlt. Lokalbefolkningen matte fa merke at her val' en instil)usjon som val' [01" clem, en institusjon som var interes- sert i a sti. til /.jenesle pa forskjellig vis pa det menneskelige plan, en institusjoll som val'cleFes'i like hyjy grad SOI11 den val'var. Det·

te fikk snart pl'aktiske utslag i et lItstrakt samarbeid med forel-

<Irene i driften av daghjemmct. DerneSl ga det seg utslag i at lokalene, i den grad det var praktisk mlllig, ble stilt til disposi- sjon for forskjellige aktiviter for barn og ungdom: Tegneunder- visning, Illusikkundervisning etc. Altsam men som uttrykk for en bevisst «politikk».

Dermed var snart kontakten skapt, og folk i drabanlbyen be- gynle etterhvert

a

etterlyse mere «direkte kirkelig virksomhet».

Noen (ikke-krislne) ba oss starte spnclagsskole for barnas skyld.

Den vokste raskt og samler 60-70 barn hver uke. En engelsk begynnerklasse For husml'ldre ble snart til bibelklasse og utgangs- punkt for manedlig kvinneforening. (10-15 av nabokonene har v;ert flittig med). Og etter en stuncl fikk vi kontakt mecl noen fa sam 9l1sket regulxre kristelige myaer. Utfordringen ble straks tatt opp i form av faste husm~1ter i misjonrerboligen. P1i denne ma-

ten lItspant det seg etterhvert en ganske Jivlig og mangeartet aktivitet omkring daghjemmet og misjon::erboligen, lIten at vi pa noe plll1kt hadde turt fram som en inntrengende gruppe uten~

fra. Apen «reklame» og avertissement har s~Uedes aldri va::rt brukt. De flbrste er na dlbpt ag gTllllnlaget er saledes allerede lagt far en menighet.

Enna er det tidlig

a

trekke konklusjoner av erfaringene som er gjart her, men refleksjaner aver arbeidet ag et farslbk pa vur- dering av situasjanen er n(;dvendig. Det f(;rste prablem sam mi- sjona::ren st(\r overfor i m0tet med drabantbyen, er natllrlig nok kOl1ll1ktproblemet. Er det lite kantakt japanerne imellam, hvar- dan skal da en utlending vente a appna kantakt med falket her?

Gjennam daghjemmet har vi imidlertid helt fra starten hatt en enestaende fardel pa delle punkt. Det flbrer ass rett ut i det pulserende liv til nWte med innbyggerne der de befinner seg i den travle hverdag. Vi kanfronteres med alt sam rlbrer seg M- de pa det private ag det sasiale plan, ja, agsa pa det palitiske. Vi er vist star tillit ved a bli betrodd 60 barn fra margen til kveld liken igjennom, til kristen oppdragelse og undervisning. Pro- blemet far ass er hvardan vi best skal kunne utnylle denne kan- takt til fI-emmc av Guds rike. At vi her ma fare fram meel en viss varsomhet, er klart. Her fins mennesker ,j byen som lit fTa poli.

tiske, idealagiske ag religilbse mativer ikke er begeistret far at omradets eneste daghjem skal drives pa kristen grunn, og velger a ga kraftig til felts mat at byen innbyr til en slik praksis. Det kreves stor visdom skal en klare

a

utnytte institusjonen maksi·

malt for evangeJiet, samtidig som en ikke skaper lInsbdig irrita·

sjon og misnpye i befolkningen.

nfen her er mere

a

si om kontaktspprsmalet. Det hal' vist seg at det generelle behov for samfunn og et vennskapelig milj0 i drabantbyen kan v"'re en gad farbundsfelle far misjameren. En engeI5k.klasse, en bibelklasse, en kvinneforening 05V., viI snart kunne regne med en viss interesse simpelthen £ordi Here vii se det sam en kja::rkommen anledning til medmenneskelig kontakt.

Deue gjelder S£erlig hllsmpdrene, sam er hjemme og hal' tid til slikt, ag viser en farbausende apenhet far nye impulser. Her er

en star anledning far kristen misjon. Atskillig verre er som sagt problemet nar det gjelder mennene, ganske enkelt fordi del' ikke er fritid til overs. Den lille fritid som matte finnes, er til over·

mal n\'lye disponert for hobbies og spesielle interesser. En stor prasent hal' ikke sondagsfri, og er av den gTulln avskaret rra a 111\'1te til vanlig kirketid. Disse ting gj\'lr at problemet med m\'lte·

tid, og likeclan 1l19)teform (glldstjeneste, husmf6te, gruppemOte osv.), stadig ma oppta oss. Det er ikke lImlilig at dette proble- met viI rettepa seg iarene SOI11kommer, ettel' sam tendensen med kortere al,beiclstid og fem-dagers llke ogsa synes

a

ville erobre Ja- pan, sammen med den kalassale og alminnelige heving av leve- standarden.

Det neste problem vi m\'lter er hva vi kalte konlinuilels!JTo- blemel. Allerede de to 'f\'lrste i\r av virksomheten viste en bety- delig «gjennomtrekk» pa gTllnn av flytting, bade i daghjem111et og i andre aktiviteter. Et par kristne familier f.eks., sam kunne ha betyddmye far appbyggingen av arbeidet, ble snart farflyttet.

Selvsagt betyr ikke dette at slike er tapt far evangeliet. De gar til nye oppgaver i nye sammenhenger. J\/Ien kantinuitet i arbeidet el' nak et problem vi vii matte kjempe med i s",rlig grad i drabant- by-evangel isel'ingen, og sam viI gj¢re det pakrevd at en s¢ker kontakt ogsa 'lltenfor blokk'bebyggelsen, i en befolkningsgrllppe sam er mere stabi!. Samtidig kaller problemet pa et bec!t'e lItbygd

«meldeapparat», slik at de sam £1ytter, enten det er kristne eller mennesker sam ikke er kommet lengre enn til en f¢rste kontakt mecl evangeliet, kan introdllseres for menigheter eller kristne pa stedet hvar de kommer - am det da fins naen.

Det kan ikke herske tvil 0111 at det som her er sagt om cIrabant- byene, representerer en av de store lItfordringene til kirke og misjon i dagens Japan. Selvf¢lgelig ikke slik <1. Eorsta at vi med god samvittighet kan legge oppgavenepa landsbygda og ide gam- Ie baligsentra bak ass. Men drabantbyene representerer et nytt trekk i samfllnnsm¢nsteret, ag blant de mennesker sam daglig rykkes app fra sitt tradisjanelle milj\'l ag plantes inn i disse kan- sentrerte boligsentra, f¢ler mange seg n;:ermest i t1sikkert ingen-

mannsland mellom en forgangen og en ny tid, Det betyr slett ikke at en star klar til alltomatisk a ta imot evangeliet, Det kan skare innesluttethet savel sam apenhet. Drabantbyene konEron- terer ass med nye utfardringer, ny kamp - og nyc Illllligheter.

Det er mye om

a

gjs;re at kirke og misjon i dagens Japan satser s5. mye som mlllig av mannskap og mid IeI' for

a

EOl'midle evan·

geliets varme og Iys til denne verden i steril og gold belOng, En- na er vi bare savidt begynt.

~OTER

1 Ordet -danchi- er dell japanske ek\'h"alclll til det llorske -drabantIJp, og \'ille direkte o\'erS:llt na-rlllest bet)' .gruppe·omr!lde_ e.l.

:2 For en kortfattel o\'crsikl o\'er japansk clterkrigshislorie, !ie f.eks. Malcolm Kenlledy: -;\ short History of Japan-, The i'\ew American Libraq', 196,1.

3 Til orienlel"ing Ont delle, sc HirotalSlI Fujiwara: _I Dellounce Soka Gakka.i_, Nisshin Hodo Co., 1970. En berJ'l111 japansk professors oppgjJ'r mcd Soka Gakk::ti og I\.omeito. Dell japanske originahuga\"en skapte \'oldsomme bl1lger i Nasjollal-

fors..,mlingcn.

·1 Den danske Japall-misjoll:cr I-Iarr)' Thomsell har lug-itt ell grei o\'cl'sikt o\'er de !l)'e religioner i Japan: _The New Rcligions Of Japan>, Charles E. Tuule Co,I%3.

1> Denlle fralllgangsmate har v,cn bell)'lIet med godt resuhal a\' andl'e grupper,

og \"il bli brukt a\' i\lisjollssclskapct i arl>eidet i dell lle\"l1te kjcmpel»' ,"cd Osaka.

Dct!c viI m)'e mulig vise scg:"t \":cre dell heldigste m. te . arbcide p~1.