38. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 1952 Nr. 10

(1)

:Fi'skets _Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 1952 Nr. 10

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars.

Det var urolige værforhold langs hele kysten også i uken som endte l. mars. Vårsildfisket hadde et par forholdsvis gode fangst- dager på feltene i Haugesundsdistriktene og en enkelt og et par del- vise driftsdager på de -nordligere felt. Småsildfisket i Nord-Norge ble endel hemmet av kulde og blåsende vær. I Finnmark er det blitt tatt loddefangster ved Vadsø. Torskefisket og fisket forøvrig i Finnmark er for tiden mindre givende, dog med tegn på bedring i garnfisket.

Skreifisket for Troms og Vesterålen var endel uværsforhindret og fikk ikke utfolde seg. Flere fartøyer forlater nå disse distrikter for å delta i Lofotfisket. Dette har gitt endel fangster på alle redskaper, fra Skrova og vestover, - minst for garn. Lofotfisket ligger bra an i forhold til de to foregående år. Rusefisket etter torsk er bra. Det øvrige fiske på kysten fra Nordmøre og sørover må sies å være mindre enn vanHg.

Det kan bemerkes at det nå tas økende seifangster på garn for Søre- Sunnmøre, Sunnhordland og den nordlige del av Rogaland.

V å rsildfishet:

Det er lri'ten ·stabihtet over dri:ften delv1is på grunn av være:t og tilsynelatende delvis også fordi bruks- meng.den under !S,ettegarnfis1ket på de felt, hvor en har

Ettt

s:ild, har vært 'for ·s1tor. Flere av de vanlige felt har :irkk,e gitt noen settegarnfangster overhodet. JVIed settegarn har det hovedsa.gelig vært :fisket i Urterom- r.ådet sa:mt en ·del langs \1 est-Kar.mØy. Egersund og Skuclenesområclene har ,ikike hatt settegarnf•is:ke. Snur- ping 1har pågått

·i

farvann i nær1heten av og på Karm- sundet samt på Slebten nor.dfor Haugesund, ennv.idere på Sunnn1Øre til dels la,ngt til hav·s. D·et har vært tatt en d.e1 overveiende .m:i:ndre dr·ivgarnfangster på :strekningen SunnmØre-Øygaren.

·e:kefang'Sten utgjorde

816 392

hl og i alt er det pr.

2.

n1ars :oppfisk-et

7 578 394

hl vintersild mot 8

814 954

hl (

4.

1111ars) i fjor. Av vårs•iLcl er det fisket l

958 382

hl, hvorav ·elksp. fersk

224 590,

saltet

203 031,

hermetisert

83 7 57

og anvendt t·i.l sildolje l

431 63 5

hl. Av .den san1lecle 'Vintersilclfangst er elet ek•sportert fersk

585 304,

saltet

777 272,

hermetisert

147 511,

t~il !Sildolje og n1el

5 975 501,

agn 48

935,

fersk innenl«

43 871

hl.

Småsildfislcet:

Det opplyses at ~kulde og blåsende vær har hemmet sildefisket .i Nord-Norge en d.el i •siste ul{ie, og des.s- uten at ·flere rbåter nå slutter av sildefisket for å delr.ta

(2)

Nr. 10, 6. mars ~952

i notfisket i Lofoten. I uken ble elet i Nord-Norge oppf,islket

24 250

hl småsild n10t

58 860

hl uken fØr.

Av fangsten ble 7750 hl tatt i Fin111111al~k, hvorav på Ba:kkafj ond

1050,

By)fj ord

4300,

V inna

1000

og Lang'f.ior.d, Alta

1400

hl. Resten av ukefangsten -

16 500

!hl - ble tatt på Ulsfjorcl~i Troms.

Lodde:

Det opplys·es ·at elet nå er seget lodde inn 1i Varan- ger:lij orden, hvor en ved VadsØ har

tatt

enkelte fangster. 1Jkepart,iet oppgis til 477 'kass·er.

Tors/c,efis/c,erieJze:

Fra Finnnwrk n1elcles .elet mn noe lmnbrarige vær- .forho1d o:g helst 1nindre bra &angster. Garn1fisket v.i,ser dog tegn på ,Økning. Av torsk ble elet i uken fisket

731

tonn, !SOm bringer fylkets parti opp i 8746 tonn mot

6630

,tonn ·sa:mt:idig 'i fjor. Det er hengt

857,

salte't

5221,

~i>Set de .

.2668

tonn, produsert

4123 hl

dam·ptran, saltet 474, i'S'et

1682

hl rogn.

Fisket for Øvrig i Fitutmarh ga fØlgende rfangster : Hyse

16

tonn, sei

1,6

tonn, bros.me

8,1

1tonn, lange

0,1

tonn, :kveite

16,2

tonn, ilyndæ

5,6

tonn, uer

2,4

tonn, blåkveite

O, l·

tonn.

Tronzs:

Deltaikelsen er avtakende på grunn av Æraif.lytt~ing

og dertil var fits1k.et ikke så lite værhinclret. Fyl:lcets ukefangst ut:gj orde 378 tonn, hvorav fisket ¹i HillesØy

164,

Beng og Torsken

180

tonn, og totalfangsten utgjorde

4181

tonn, lhvor.a v heng1t

7 6,

.saltet

3141,

i~se,t

etc.

964,

procl. clamptran

2422

hl, sa.Het

238 og

.iset 17 40 hl ·rogn. I fjor ·samtidig var elet fis:ket

4460

tonn torsk i Troms.

Vesterålen-Y tters·iden:

Der var 1fraflybbing og der:t.il en del ruskevær. ·ukefangst for AndØya ·utgjorde

123

tonn, Nyksund 275, BØ 157, Borge

256,

GimsØy 75 tonn. Fangst·ene var

t~il .dels bra på alle redskaper. T.ils. er elet

nå

fis:ket

4071

tonn torsk

.i

'le.sterålen,

1541

tonn på Y tter- siden - tils.

5612

tonn .mot 5740 tonn ~samt,idig· i

fjtQr.

Det er hengt

898,

·saltet

2660,

:iset ·etc.

2054

tonn, pr

od. 3673 ihl

cla.mptran, 'saltet

869

(.derav tu111gsaltet

584,

:suldcer.saltet

285)

hl rogn, hermetisert

181 og

iset

2551

hl rogn. ,

Lofotfisket:

Det fisikes rforhoklsv·is bra om ;ikke stort på lti:ne og j uksa1 1i Lorf,oten lang1S strekningen Ry),st~Skrova,

n1ens garnfisket il<ike er så godt. I ~slutten av uken begynte fisket

å

vise ~seg noe avtakende rfor de vest-

ligste vær SØrvågen, Sund og Reine. I fisket del:tar det nå

3486

fartØyer -

157

færre enn i fjor sam- tidhg- hvorav n1ecl gann

586,

line

523,

}u.ksa

2363,

not

14

(:i tfjor he~1holdsvis:

491 - 719 - 2218 - 215).

F¹iskerantallet er

11696

mann (.i fjor

13 261)

og der er fremn19Jtt

305

1fi:skeikjy):pere,

49

kjØpefartØyer og .i drift

62

trandam.per.ier. Fisket ga ukefangst på

5305

tonn n1ot

2592

tonn i tilsvarende uke i fjor og i

alt

er det :bisket

13 425

tonn n1ot

8904 og 11 513

tonn i

1951

ag

1950. På

garn .er det ·fisket

3009,

line

4443,

juksa 5973 tonn. .Av f:isken er elet hengt

2471,

saltet

8293,

.iset etc.

2661

tonn, ·prod. 8372 hl tran. Rognpartiet utgjØr

l O 660

'hl, hvorav tung··saltet

936,

su!kkersaltet

3195,

iset

1890,

fro·sset

1284,

hemnetisert

33 55

hl. F.iskevekten oppgis t1il

400-- 470,

leverholdigihet 740-830, tranprosent

53.

sør for LO!foten var toPskef.isket smått. Det er opp- {'is.<ket 57 tonn :~or Helgeland og Gildeskål, 37 tonn for SØr-T·rØndelag og 563 tonn ifor 1\lf·Øre og Rotns-- clal

(.i

fjor

1130).

Landskvanhllnet av tor!sk utg·jØr

32 621

tonn mot 27 014 1tonn i fjor og 37 131 tonn i

1950

på .samme tid. Det .er i år blitt hengt

4321,

:saltet

19 328,

is.et etc. 8972 tonn; produsert

18 849

hl damptran, anvendt

254

hl lever t1i,l annen tran, 'sa}tet 5738, 1set, henm:etisert og frosset

13 117

hl rogn mot i fjor:

3529-17 144-6341-17 469-307-3686-- 12 776.

Andenes:

Det mekles om meget uvær og at det den

3.

mars

~ble t-ruldæt ·opptil

5-6

dØgns bruk med fangster o.pp- til

4000

kg. Svært mange fartØyer har sluttet av og flyttet t~il Lofoten.

Rusefisket:

Av rusetorsk og annen 1ev. torsk ible elet

·i

uken på strekningen NonclmØre-Hdgelan:d fØrt til Trond- heim

52

tonn og Ber,gen

15,5

tonn.

Jl!Jf6re og Ro·msdal:

U vær he1nmet ~isket, itmicller~t:icl regner en med pkende deltækdse etter hvert son1 s'ildedr,iverne slutter av. Enkelte 'båter har tatt t.ilmecl s,eigarnf.islke og fått bra fangster på SØrtt Sunn mØr. Ukefang;sten for 'tyH(et oppgis til

169

tonn, hvorav 117 tonn sei, l

S

tonn hyse, 27 tonn pig·ghå.

Sogn og Fjordane:

Ukefangsten .for l\!fålØy oppg.1s til

208

tonn, hvorav 4,5 tonn tor.sik, 3 ¹tonn lange, 4,5 tonn brosme.

0,2

tonn 1kyeite.

195

tonn pigghå.

Forts. s. 118.

(3)

Nr. 10, 6. mars 1952

Rapport nr. 5 om torskefisket pr.

1/3

1952.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran· An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. fisk hl lever pro-sent fiske-fark. tall mann tall fangst Hengt Saltet fr oss. Fersk tran annen Saltet Fersk tran m.m.

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

finnmarkvinterfiske 731 - -

-

^{537 1795} ⁸⁷⁴⁶ ⁵⁾⁸⁵⁷ ⁵²²¹ ²⁶⁶⁸ ⁶⁾⁴¹²³

-

⁴⁷⁴ ¹⁶⁸²

Troms ... 379 350/450 750-1000 50-55 96 635 4181 76 3141 964 2422 - 238 1740 Lofotens opps.d .... 5 305 400/470 740- 830 53 1)3486'11696 13425 2)2471 12)8293 2661 8372 - ³)4131 ')6529 Lofoten forøvrig .. \

888 350/500

Vesterålen ... . j 700-1000 50--55 386 - 5612 898 2660 2054 3673 247 10)869 ⁷)2732

Helgeland-Salten ... 14 - - -

-

^- ⁵⁷ ¹⁹ ⁸ ³⁰ ²² ^- ⁴ ¹⁸

Nord-Trøndelag .. - - - - - - - - -

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør-: og Tils. Hengt Saltet og Vinterf.

l

^Vårf. opps.d. ogVester- Salten Trøndel. Trøndel.

Romsdal tonn tonn fross.

ålen tonn

1952til 1/3 8746 - 4181 13425 5612 57 ^- 37 563 32621 4321 19328

l

⁸⁹⁷²

1951 - ³/ 3 6630 - 4460 8904 5740 36 - 114 1130 27014 3529 17144 6341

1950 - ⁴/ 3 8605

-

⁷¹⁵⁵ ¹¹⁵¹³ ⁸⁹⁵⁸ ¹²² ^- ²²⁹ ⁵⁴⁹ ³⁷¹³¹ 3429 25943 7759

-

^- ⁷⁹⁸⁹ ³²⁵⁹⁹ ¹³¹⁶³ ⁵²⁵ ^- ⁸¹⁹ ⁵⁸⁸ ⁵⁵⁶⁸³ ⁸⁶⁶⁷ ³⁵⁷⁵⁴ ¹¹⁶⁷⁰

1945 -

3fs

- - 1734 12527 5830 225 - 992 946 22254 1599 3921 16734

-

l

121 l

320 l

1940411 24521

¹¹²⁴²

l

5710

1951. .... 2076 - 1151 2067 1396 10 - 29 306 7035 898 4469 1668

1950 ... 2390 - 1694 2588 1851 28 - 55 145 8751 805 6117 1829

Anvendelse biprodukter Lofoten

l ... ~l=l::i:l ^... ^~=l ^{l ...} ~=l ^::;:l Deltakelse

År ^P-t...Q c ..el l=l::a· bnl=l ^...., ,.!:4~0 ^P-t..c:l ^..!4 100 stk. Kg fisk

s

^{~ ~~p}^b.O-f-lo ^<1.) ^b.04-)

o o

~o ^<1.) ^p ^~~p

s

^p ^b.Q+Jo <1.) ^(/J~b.O ^p sløyd pr. hl

Kjøp•·

l Fi•k•·l

^F'

l ~ j

til Ill l>

o

til ~~ o ^<1.) ^<1.)o til O ^<1.)1-< 0 til til ~~ ^~8

~.Jj ~til.Jj til (/J ~.;a

::c:...,

^U)+J ^~~4-)b.O _~.b fisk veier lever fart. fark. lskere ~ "'

o ^(/J ^p..

1952 til 1/₃ 18849 254

l

5738 13117 2471 8293 2661 8372 14131 65291 400/470 740/830 l 49 34861 11696 53 1951 - ³/ 3 17469 307 3686 12776 1602

1950 - ⁴/ 3 21622 117 9998 13096 1346 1949 - ⁵/ 3 16016 7 9085 13165 1194 1948 - 28/2 18498 1849 4826 15561 380 1947 - 1/31 47414 3455 21199 20545 7692 1946 - 2/3 29433 1424 25556 12044 6446 1945 - ³/ 3 11012 178 4838 11998 1254 1944 - ⁴_{/ 3} 118181 148 2733 119181 8541

1952 .... . 1951 .... .

1950 .... .

- l - l - l -

^-_- ^-_- ^-_- ^-_-·-

l

¹¹⁷⁶³⁷³₃₀₂

l

5895 8141 6058 7621 28616 21684 3119 5149

3574

l

1370 1830

1407 2026 10545 4966 6837 4469 8154 12964

6090 1819 5393 390/450 710/800 59 3643 13261 7224 4565 4263 400/480 760/900 83 3304 12961 8902 6625 7275 420/460 850/950 106 3()67 14957 5631 3306 5603 380/420 800/920 140 4232 15513 27717 13824 8520 380/420 790/940 247 4819 17614 17254 17841 6362 374/427 760/880 95 4981 17825 6578 3854 7577 360/400 800/930 33 3513 12274

l 7796 1692,14283 330/415 1920/1060. 48 14134 14938

1) Herav 586 garnbåter, 523 linebåter, 2363 juksebåter, 14 notfartøyer, hvorav i Østlofoten 351/94/1353/14, Vestlofoten 219/298/994, Værøy og 'Røst 16/131/16. I fiskeværene er det fremmøtt 305 landkjøpere, 49 kjøpefartøyer og i drift 62 trandamperier. 2) Herav 16 tonn rotskjær ³.) Herav tungsaltet 936 hl, sukkersaltet 3195 hl. 4) Herav til hermetikk 3355 hl, ferskrogn 1890 hl og til frysing 1284 hl. ⁵) Herav rotskjær 2 tonn. ⁶) Herav 255 hl hysetran. 7) Herav iset 2551 og hermetisert 181 hl rogn. 8) Herav til hermetikk 207 tonn. ⁹) Herav til hermetikk 129 hl. 10) Herav sukkersaltet 285 hl.

11) Dessuten 30 hl fersk lever. 12) Herav 49 tonn til saltfilet.

55 54 51 51 51 52 50 48

(4)

Nr. 10, 6. mars 1952

Vintersildfisket pr. 1. mars 1952.

Anvendelse

EkE:portert fersk .... , ... , ...

Saltet • • • • • • • • • • l l l l • • • • l l l l . l . l

Hermetikk • • • • • l • • • • • l • • • l l • • • •

Fabrikksild ...

Agn ...

Fersk innenlands ...

I alt

Fangstredskap:

Snurpenot • • • • l l • • • ' • • l • • • • • ' l .

Garn ...

Landnot • l • • l • • • • • ' ' • • • • • • • • • • •

Svensk fiskerioversi kt.

25/2

l

^26/2

h) hl

21020 14 747 14 990 29471 3 821 10 945 19 R58 74118

-

^-

681 871

60 370 130 152

45 190 84750 15180 41992

-

^{3 410}

Ut-

landet.

Vårsild

l

^27/2

l

hl 22 670 21730 4110 107005

- 1155 156670

62 450 90 365 3 855

I sin fiskeriover.sikt i bladets utgave for 25. februar skriver »Svenska V~istkustfiskaren<< at elet svenske vintersild- fiske er kommet inn i et annet spor i de siste ukene. Fang- stene av storsild er blitt betydelig ujevne re og sjeldne.

Enkelte dager har bare en mindre del av tilfØrslene beståbt av storsild, mens sild av Øvrige sorter har dominert.

En del av flytetrållagene har ,gått over til bunntråling, men forelØpig har elet ikke vært truffet på sild på »Banken<<, lwilket ellers pleier å være elet alminnelige i slutten av sesongen. Mange mener at elet i år ikke blir noe fiske på

»Banken«, fordi ~silden i vinter har holdt seg betydelig dypere enn andre år. Enkelte dager har flytetrålerne fisket så langt nord i Skagerak, at de bare har befunnet seg i en

<tvstand av ca. 15 clistanseminutter fra den norske kyst.

En del lag ilanclbringer fremdeles sine fangster i Dan- mark, hvor elet imidlertid er blitt opphopet så vidt meget

~måfallen sild, at elet har oppstått vansker med avsetningen og vært prisfall.

Brislingfisket med trål har gitt små fangster i det siste.

Det kan dreie seg om en tilfØrsel på et par hundre kasser nålbrisling pr. dag til. GØteborg. Notfisket derimot holder seg fortsatt godt. I Gullmarsfjorclen har notlagene kunnet ta sine rasjoner flere uker på rad.

Brislingen har i de senere uker vært av fin kvalitet.

K onservesfabrikkene har kjØpt en del, men ela deres behov ikke lenger er så stort, har det meste av fang;stene vært solgt til eksport. Det .er meget smil partier en har måttet overlate fiskemelsfabrikkene.

Hallanclsfiskerne driver nå for det meste trålfiske etter fisk i Kattegat, hvor elet har vært meget torsk i elet siste.

Den har vært av god kvalitet- bedre enn i fjor- og dette

All All

l l

I alt I alt vintersild vintersild 28/2 29/2 1/3- vårsild storsild

pr. 1/3 1951

2/3 til 5/3

hl hl hl hl hl hl hl

22 703 7 878 8150 224 590 360 714 585 304 655 803 21785 16 685 7 220 203 031 574 241 777 272 889 401 2 273 2 893 5 485 83 757 63 754 147 511 155 765 182824 92 375 98 735 1431 635 4 543 866 5 975 501 6 995 725

- -

^- ^{7 205} ⁴¹⁷³⁰ ^{48 935} ^{66 948}

100 364 230 8 164 35 707 43 871 51 312

1 -

229185 120195 119820 1 958 382 5 620 012 7 578 394 8 814 954 - - -

70 040 23 490 43 375 862 782 3 638 458 4 501240 5 099 919 150080 91090 75 680 l 072 890 1 966 710 3 039 600 3 605 378 9 065 5 615 765 22 710 14 844 37 554 109 657

bar stimulert omsetningen. Det har også vært en viss knapphet på annen fisk slik at av.setningsforholdene for torsk i elet store hele har vært gode selvom V~iSttkustfisk har måttet kjØpe opp enkelte overskudd.

Det svenske sildefiske.

I tiden l. juli--9. februar er elet av svenske fiskefartØyer blitt ilanclbrakt i fersk tilstand 57 234 tonn sild samt dessuten ilanclbrakt 2923 tonn sild saltet ombord. De tilsvarende tall i foregående sesong var 43 773 tonn og 2027 tonn.

Etter ilandbringelsen er 16 751 tonn av siste sesongs fersk- silclmengcle blitt anvendt til salting mot 15 376 tonn i fore- gående sesong.

Sammenslutning av produsenter skal drive eksport av japansk herm. størje.

Ify.llge en melding fra Tokio den 12. januar til Foreign Trade har japanske produsenter av hermetisk stØrje be- slUJttet ~t danne et selskap under 11avn Tokyo Canned Bonito and Tuna Selling Company, som skal ha med eksportsalgenc av hermetisk stprj e å gjØre.

Chiles fiskerier, de nest største i Syd-Amerika.

Fra Santiago opplyses elet den 10. clesemher 1951 at Chile nå inntar annen-plassen i Syd-Amerika med hensyn til produksjon av fisk og skalldyr. I 1949 produserte Chile 76 200 tonn og overgåes bare av Brasil, hvis produksjon utgjorde 145 000 tonn. Økningen av fisket er blitt mer fremtredende i de senere år hovedsakelig på grunn av bruken av moderne fiskemåter og oppreUelsen av nye anlegg for industriell bearbeidelse av fisle. Landsdelen San Antonio viser den mest markante Økning, nemlig fra 4168 tonn i 1944 til 22 393 tonn i 1949. Landsdelene Inquique, Coquimbo, Valparaiso og Talcahuano viser 100 pst. Økning.

Med hensyn til kapitalinvestering anslåes denne til 500 mill.

chil. pesos, mens produksjonsverdien for 1950 oppgis til 326 mill. For tiden er 7755 mann beskjeftiget med fiskeri, hvortil det benyttes 62 stØrre fiskefartØyer, 910 motordrevne båter og 3313 robåter. (F01·eign Trade- 26. januar 1952).

(5)

Nr. 10, 6. mars 1952

Fetsild- og småsildfisket

1/1-1/3 1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

Småsild Fetsild

.hl hl hl

Fersk eksport ...

-

^- 221

Saltet ...

-

^{1 008} 75 Hermetikk ...

.. -

17 964 - Fabrikksild ... 31 247 322 327 -

Agn ... 99 412 160

Fersk innenlands ...

- -

231

I alt 31346 341 711 687

Stor spansk olivenhøst

i 1951.

Fra Madrid meldes elet ifØlge pålitelig kilde, at oliven- hl6sten som var eksepsjonelt god i 19Sl, utgjØr mellom 560 000 og 600 000 tonn. (Foreign Trade - 2. februar 19S2).

Avtakende nyfundlandsk Grand Bank-saltfisk- prouksjon.

Det er kanskje et tidens tegn, skriver »Canaclian Fisher- man<< i sin februarutgave at den nyfuncllandske saltfisk- produksjon på Grand Bank satte en lav-rekord i 19Sl. Det var stor nedgang i deltakelsen i »cleep sea«-fisket. Bare noen få bankfiskefartØyer saltet sine ±angster, og anslags- vis utgjorde procluksj on en under Hleep sea«-fisket bare SOOO qtls. saltfisk. I 1937 utgjorde denne produksjon 250 000 qtl., i 1949 120 000 qtls., mens den i 1950 var nede i 4S 000 qtls.

Medvirkende til nedgangen er Clit bankfiskeflåten beskjef- tiger seg med ferskfiskprocluksjon, som gir hurtigere og stØrre inntekter. En del bankfiskere har mØnstret ombord i elet stigende antall av lokale småtr.ålere, mens andre fisker 111ecl Lunenburg-flåten. Noen fartØyer leverte dessuten sm s<dtfiskfangst direk1te til kjØpere i Nova Scotia.

Driftslån til innkjøp

av

fiskeredskaper til danske fiskere.

» Ve.stjysk Fisker~itidende<< opplyser den 24. februar at forhandlinger mellom Fiskerimini,steren og et av Dansk Fiskeriforening og Vestjysk Fiskeriforening nedsatt utvalg har fØrt til at elet av statskassen stilles et belØp på 2 mill.

el. kr. til rådighet for Kongeriget Danmarks Fiskeribank til utlån i finansårene 1951-S2 og 19S2-S3 som driftslån til -vanskelig stillede ervervsfiskere.

Låt].ene, som til den enkelte fisker ikke kan overstige 1800 kroner er avdrags- og rentefrie i 2 år og forrentes deretter med 4U pst. p. a. og tilbakebetales med 1/10 balv- år lig. Lånene skal bare ytes til fiskere, hvis skattepliktige inntekt i 19SO ikke oversteg kr. SOOO.

Kanadas fiskerier i 1951.

Fangsten i Kanada i desember måned på 77 401 tonn fiket årsfangsten til S86 447 tonn mot 606 406 tonn i 19SO.

'/ erdien av årets fiske utgjØr $ 72 660 000 mot $ 67 730 000 i 19SO. Av årsfangsten i 19Sl er 270 474 tonn blitt iland-

l

^Småsild

l

1

Småsild Fetsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

A tlan terlwvsh~ ysteu.

Torsk . . . . Hyse . . . . Sei (lyr) . . . . . . Lysing og brosme Uer og steinbit Kveite . . . .

1\.~clspette. . . . Annen flatfisk ..

Sild . . . . . . . . Småsild (sardin es) ..

J\lfakrell . . . . . . . . Stamsild (ale-wives) Hummer . . . .

Stillehavskysteu.

Kveite . . . . Tunge . . . . Sild . . . ..

Laks, alle sorter ...

1951 1950 Mengde Mengde

tonn tonn 98 088

24 736 7 467 10 100 3 461 3 S07 9 483 5 213 61443 29 260 lO 817 12

sos

20 363

9 668 4673 lSS OS8 88 867

105 737 21 050 12 388 11107 1878

s

133 4 254 2 843 68 808 30 930 12 016

<) S82

20498

8 391 4 347 166 933 86 812

1951 Verdi 1000 $

6 586 2 S87 234 3S2 208 l 683 644 381 1498 136S 958 210 11 870

3 670

s

S87 1SS 28 998

1950 Verdi 1 000 $

6496 2 304 387 385 100 2 S97 238 179 l 306 713 929 16.3 12.688

3 861 442 4 872 24 688 På .Atlanterhavskysten ble det dessuten ilandbrakt andre fiskeriproclukter til en verdi av _$462 670, som blant annet omfatter fØlgende mengder lever:

Torskelever ..

h.:

veitelever ..

S verdfisklever

Annen lever . . . . . . . .

Tonn 317S 114 31 1S4

Verdi $ 1S4 S77 63 602 15 614 35 711 Dessuten innbefattes i denne post blant annet 20 87 2 stk.

pelssel (verdi ikke oppgitt)) samt 7174 tonn »Irish Moss~~

(tang) til verdi $ 172 187. Andre fiskeprodukter på Stille- havskysten har en verdi av $ 460 880 og omfatter 770 tonn lev.er til verdi $ 44S 108, derav 498 tonn lever av »grayfish«

(haiart) til verdi $ 26S S82.

(6)

Nr. 10, 6. mars 1952

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden l. januar-23. februar 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet'

H':~t

^/Hengt'

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 198 194 3 1 - ^-

Sei ... 423 366 5 10 39 3

Lyr ... ² 2 -

- -

^-

Lange ... 19 17 -

-

² ^-

Blålange ... - -

- ^-

^-

Brosme ... 19 18

-

^- ¹

-

Hyse ... 137 137

- -

^- ^-

Smøla ... 25 16 3 - 6

-

Bud-Hustad 5 5

- - -

^-

Ona- Bjørnsund 56 Sl 5

- -

^-

Bremsnes

...

¹⁶⁹ ¹⁵⁵ ^- ¹⁰ ⁴

-

Haram ... 32 32

- - - -

Søre Sunnmøre 16 15 - 1 - -

Grip ... 45 17 ^-

-

²⁸

^-

Kornstad ... 139 134 -

-

⁵ ^-

Leverkvantum 661 hl. Rogn 1 hl, iset.

På Atlanterhavskysten ble det av torskelevertran produ- sent lO 625 hl, hvorav 149 hl sett-tran, 7100 hl damptran, 1743 hl koldklaret dampmedisintran, 1548 hl uklaret dampmedisintran og 86 hl tran nr. 2. Det opplyses at 97,3 tonn torskelever er blitt benyttet i fersk tilstand og at 34 tonn er anvendt til hermetikk. Av levermel er det blitt produsert 884 tonn og av torskeavfall produsert 6914 tonn fiskemel, dessuten er 8542 tonn torskeavfall benyttet i ubebarbeidet tilstand. Av silclerisp opplyses elet å være produsert 797 tonn.

På Stillehavskysten er der en s1tor produksjon av vita- minoljer av torskeartet fisk, av kveite og »grayfish<<. Av bkseavfall er det blitt produsert 7 36,5 tonn olje og 1522 tonn mel, av sild er elet blitt produsert 9817 tonn olje av bel fisk og 711 tonn olje av sildeavfall. Av hel fisk er det produsert 12 123 tonn sildemel og av sildeavfall 4047 tonn mel.

Nedenfor fØlger oppstillinger over anvendelsen av de -riktigste fiskearter på Atlanterhavskysten:

Torsk Hyse

Anvendelse 1951 1950 1951 1950

tonn Fersk, slØyd

..

5 885

» filetert .. 16 086 F ros·sen, slØyd .. 392

» filetert 17 950 RØykt

.. . .

^{7 553}

Saltet

.. . .

^{49 534}

Hermetikk .. 687

Sei

Anvendelse 1951

tonn Fersk, slØyd

..

724

» filetert .. 276

Frossen, slØyd .. 276

» filetert 777

1\Øykt

.. .

^.

Saltet

.. . .

^{5 391}

Hermetikk ..

tonn 11179 14 697 529 19 561 10 362 54 878 634 (lyr)

1950 tonn 409 359 359 434 50 lO 678 99

tonn tonn 3 809 2 899 10 587 9 957 297 147 8 880 7178 668 632 470 126

25 21

Lysing, brosme 1951 1950 tonn tonn 919 533 788 889

20 11

253 11

394 999 4 444 4998 3 262 3 665 Av uer og steinbit ble elet frosset 2447 tonn (derav filet 2312) mot frosset som filet i 1950 1420 tonn. Resten av fangsten av uer og steinbit ble anvendt fersk, således 1014 tonn i 1951 mot 458 tonn i 1950. Av kveitefangsten i 1951 på 3507 tonn ble 2911 tonn anvendt fersk mot 4491 tonn av fangsten i 1950 på 5133 tonn. Av rØdspeirt:efangsten på 9483 tonn i 1951 og 4254 tonn i 1950 ble henholdsvis 7861 tonn og 3459 tonn frosset som filet. Bruken av fangsten av små- sild (sardin es) var fØlgende :

Ferskbruk og salting . . . . Hermetisert . . . . . . . . . . Andre anv. (ikke spisebruk) ..

1951 1950

tonn tonn

13 664 15 362 234

16 609 13 238 l 08.3 AtlaEterhavskystens store hummerfangst er benyttet eller omsatt på fØlgende måte:

I ubearbeidet tilstand . . . . Renset (meat) . . . . . . . . Til hermetikk. . . ; ..

På StillehavskySiten viser Yenclelse :

Fersk, slØyd . . . . . .

» filet . . . . Frosset, slØyd ..

» filet . . , .

1951 1950

tonn 11 770

3 197 5 396

tonn 11889

2 644 5 965 kveitefangsten fØlgende an-

1951 tonn 2 514

87 6 390 677

1950 tonn 1922

159

.5

907 403 Fangsten av sild på dette kystavsnitt er omsatt til fØl- gende anvendelser :

Fersk, rund ..

Lakesalting ..

T Ørrsalting ..

Hermetikk (inkl. snacks) ..

l\fel og olje (non-fod use!S)

1951 1950

tonn tonn

155 155 5 272 10 389 139 087

5 342 2 337 159 254

(7)

Beholdninger: Pr. 1. januar 1952 regnes det å ligge lagret 20 01 O tonn frossen saltvanns- og innlandsfisk mot 21 477 tonn pr. l. januar 1951.

Beholdningene i Kanada av våt saltet fisk oppgis pr.

31. desember 1951 til 6028 tonn mot 6502 tonn den 31. desember 1950 (heri innbefattet torsk, sei, lysing og annen bunnfisk, ikke s·ild). Beholdningene av tØrket og saltet fisk (klippfisk) utgjØr pr. utgangen av 1951 2840 tonn mot et år tidligere 3662 tonn. De tilsvarende beholdninger på Ny- fundland av »shore« og »bank<< samt Labrador-klippfisk ut- gjØr 19 893 ·tonn mot 25 574 tonn et år tidligere.

Atnelle priser: Den 15. desember 1951 og den samme dato i 1950 ble det betalt fØlgende fØrstehåndspriser gjen- nomsn1ttlig: Torsk i Halifax 5 ned til 4 cents pr. pund mot 4X ned til 3~ cents, i St. J ohn'.s Nfl. 2~ cents mot 2%

cents. Hyse i Halifax 6 ned .til 576 cents mot 6% ned til 6 cents, St. John's Nfl. 4 mot 3 cents. Kveite, middels i Halifax 28 mot 30 ned til 25 cents, små 23 mot 25 cents.

Lysing i Halifax 1% cents mot l cent, uer 3 mot 2 cents og hummer 30 mot 30 cents alt pr. pund. Det kan bemerkes at prisen i alle tilfelle er hØye,st i Halifax og lavest i, St. John's Nfl.

Engrosprisene den 15. desember var for fersk torskefilet, upakket i Halifax $ 0,256, i Toronto $ 0,348, for frossen torskefilet, upakket henholdsvis $ 0,249 og $ 0,300, for frossen pakket torskefilet $ 0,259 mot $ 0,312, for fersk hysefilet 2 0,334 mot $ 0,410, for frossen slØyd kveite av stØrrelse 10 til 60 lbs. (Stillehavsfanget) i Vancouver $ 0,282, i Toronto $ 0,409 og i Halifax $ 0,393 alt pr. pund.

Om lag på samme tidspunkt var detaljprisene f~llgende:

Torskefilet, fersk eller frossen, upelkket i Halifax $ 0,368, i Toronto $ 0,451, torskefilet, frossen pakket Halifax ingen mnsetning, i Toronto $ 0,371, fersk hysefilet henholdsvis

$ 0,468 og $ 0,589, frossen kveite (forbruksmengcler) i Van- couver S 0,478, Toronto $ 0,682, Halifax for fersk Atlanter- havs-kveite $ 0,695 alt pr. pund.

Prisindeksen: Engrosprisndeksen for fiskeri produkter for november 1951 utviser 284,4 mot 280,9 i oktober og 276,1 i november 1950. De tilsvarende engrostall for fersk kjØ1tt var: 413,2 - 421,9 - 339,0 og for fjærkre: 210,8 - 222,9 - 228,9. Leveomkostningsincleksen for Kanacla var:

191,2 - 190,4 -- 189,8 og for USA: 188,6 - 187,4 - 178,8.

"The Fishing News" prøver stemningen gjennom rundspørring.

»The Fishing News« opplyser den 23. februar å ha foretatt en stemningsmåling. Bladet sendte ut et spØrre- skjema til »friers«, detalj ister, innlands- og kystgrossister samt kystfiskere i et samlet antall av 100 stk.

SpØrsmålene var fØlgende:

A. Ønsker De at importen av utenlandsk fiskefangst E.kal restrigeres selv om elet betyr et innskrenket sortement for britiske konsumenter? B. Ønsker De ensartede frakt- rater for transport av fisk i United Kingdom? C. Hvilke av ovennevnte problemer anser De viktigst?

67 pst. av de innkomne svar talte til fordel for restrik- sj aner i importen av fisk av utenlandsk opprinnelse, 49 pst.

ylnsket ensartet fraktrate og 58 pst. anså en avgjØrelse av spØrsmålet A som viktigere enn spørsmål B.

Bladet anser ikke den innhentelse av 100 uttalelser som uttØmmende, men vil foreta en ny avstemning i utvidet ramme også med hensyn til spØrsmål.

Nr. 10, 6. mars 1Q62 Ilandbrakt fisk til T r o m s ø tiden l. januar- 23. februar 1952.

Anvendelse

·--

Meng- Fiskesort

de Iset

l

Filet

l

Saltet,Hengt,Fiske-1 mel metlk

He~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

^- -

² ^l ^l ^l ^-

Reker ... 62 - - - -26 - - - -

-

^{- - -}

-

- - -^- ^{- - -}³⁶

I alt 502 62 243 82 27 52 36

272 hl lever. 29 hl. rogn, hvorav Iset 15, hermetisert 14.

Fisketransportskip til Russland.

Sov j etsamveldet har i ly av sin handelsavtale med Hol- land plasert orclres hos hollandske skipsverft på 5 kjØle- skip hvert på 2540 tonn og særskilt utstyrte for transport av ,f:isk. Den samlede byggesum utgjØr over 401 mill.

gylden. FartØyene skal bygges av 3 forskjellige verksteder.

(The Fishing News 23. februar 1952).

Fiskerispørsmål

i

det britiske parlament.

Den 20. februar ble det i parlamentet av Mr. Hurd ret- tet et spØrsmål til for.syningsminis!teren om hvordan den nåværende britiske procluksj on av fiskemel til kreaturf6r stillet seg i forhold til fy)rkrigsproduksjonen og om hvilke forholdsregler som ble tatt for å Øke produksjonen av denne hØyst nØdvendige bestanddel i kostholdet til griser og fjærkre.

Major Lloyd George opplys,te i besvarelse herav at pro-- duksjonen i 1951 i Storbritannia av fiskemel til kreaturf6r utgjorde 70 000 tonn eller omtrent elet samme som fØr krigen. All tilgjengelig fisk, som ikke anvendes til menne- skefØde, samt fiskeavfall anvendes til melfabrikasjon og muligheten for Økning avhang nØdvendigvis av fiskeforsy~

uingene og den del av clise som ble anvendt til menneske- fØde. (The Fishing N ev.rs 23. februar 1952).

Islands eksport av iset fisk.

Det gode isfiskmarkecl i Storbritannia holdt ,seg til midten av januar el. å., da det falt sterkt. IfØlge avismel- dinger omkr.ing 10.-11. februar er markedet fremdeles svakt.

I lØpet av januar el. å. foretok islandslte trålere i alt 29 salgsferder til Storbritannia. De solgte i alt 78 527 »kit«

for tilsammen 292 691 pund .sterling. Den fØrste uke av februar el. å. solgte 14 islandske .trålere sin fangs1t i Stor- britannia. Fangsten, ca. 50 000 kit ble solgt for noe over J.OO 000 pund sterling.

-

- -

-

^-

4

-

644 228

Islands fiskeproduksjon i 1951.

Hengt tonn

63 22 - -

-

- -

1 86

IfØlge en melding fra det Islandske Fiskeriforbund utgjorde det oppfiskede kvantum i året 1951 i alt 370 655 tonn.

Herav utgjorde silden 84 617 tonn.

Det oppfiskede kvantum ble benyttet slik : Iset fisk .. .

. ..

52 299 tonn Frossen fisk

..

93 182 » Saltfisk ..

..

. .

63 005 » Til oljeutvinning .. 6 832 » Til fiskemelfabrikkene 67 354 >>

Diverse .. .

. .. . .

3 366 >.'

Sild til frysing ..

..

5 061 » Sild til ·salting ..

..

20 090 » Sild til sildemel

..

59 466 >>

Ovennevnte vektsangivelser gjelder fisken i tilvirket stand, og med hode, med unntak av .silden og den fisk som gikk til fiskemelsfabr.ikkene.

Det oppfiskede kvantum i året 1950 utgjorde 323 027 tonn (sild 60 441 tonn) og i året 1949 337 322 tonn (sild 71 407 tonn).

Utvikling av Indias fiskerier.

IfØlge en melding i »The Statesman« for 9. februar, er elet meningen at en del av elet lån som de Forente Stater ydet India skal gå til opphjelp av de indiske fiskerier. I

1950 utgjorde Indias samlede havfiske 15 mill. mauncls (l maunds - ca. 80 lbs.), el. v. s. 3,4 lb. pr. år pr. innbygger.

Tallene for Ceylon er 16 los., Burma 70 lbs. og Japan 90 lbs. pr. innbygger pr. år.

India har en kystlinje på 2900 miles og muligheten for en Økning av fiskeriene .skulle være stor. Staten vVest Ben- . gal har for tiden 2 danske trålere med dansk mannskap, og

det er meningen, hvis trålerfisket viser seg å være vellyk- ket, at man vil Øke flåten.

Sentralregjeringen holder nå på å utarbeide planer som innbefatter bygging av fryselagre i de .stØrste havnene samt

118

Installering av oljefyringsanlegg i gamle islandske trålere.

Den islandske regjeringen forela for Alltinget under den nettopp avsluttede sesjon et forslag om tillegg til loven av 25. mai 1950 om statens kjØp av trålere.

IfØlge forslaget skulle loven gis fØlgende tilfØyelse :

» Regjeringen gis fullmakt til å garantere for lån til inn- kjØp .av gamle trålere og til å uts.tyre disse med olj efyrings- anlegg. Regjeringen kan garantere for inntil 6,5 millioner kroner til dette formål. De lån "Som det garanteres for må ha fØrste prioritet i skipene og ikke overstige 90 pst. av disses verdi etter installering av oljefyringsanlegg.<<

DeJtte forslag er blitt vedtatt av Alltinget.

World Fisheries Yearbook

&

Directory.

British Contine111tal Trade Press Ltd. har nylig sendt ut 1951-årgangen av sin bekjente årbok og oppslagsbok for fiskeriene under ovennevnte navn. Utgiver·ens representant her til lands er firmaet Ove BjØrnson & Co., Bragt. 5, Oslo. Boken koster f, l tilsendt.

Årboken inneholder en uttØmmende oversikt over fiskeri- næringen og handelen med fisk og fiskeprodukter i alle viktigere områder med sæmkil1te kapitler for de viktigste land.

Trålfisket behandles av en av de fremste eksperter på området lVIr. A. R. Margetts, M. A. i en helt ut up-to-date over,sikt over sakens tekniske side. Et kapitel om tilvirk- ning av fisk omfatter elektros1tatisk ry}kning, behandling mecl infra-rØde stråler, forbedringer på rØkingens område, file- terings maskiner etc. Ny heter på hermetiseringens område i lØpet av året behandles av H. Farley.

Konstruksjon og utrustning av fiskefartØyer er viet en bred plass med beskrivelser ·av så å si samtlige moderne fiskefartØyer av stØrre betydning, som er bygget i lØpet av året. Dette gjelder også bruken av elektro instrumenter.

Bokens oppslag.savcleling inneholder for fØrste gang et

»Hvem er Hvem<< - personaliaregister over fiskerinærin- gene og beslektede bransjer verden over. Oppslagsavclelingen omfatter 52 land med en rekke av disses fiskeeksportØrer, hur- tigfryserier, saltere, trålerredere, importØrer og grossister, hermetikkfabrikanter, leverandØrer av maskineri og; utstyr, olje- og melfabrikanter m. m. m.

Forts. fra s. 112.

Hordaland:

Uikefang,sten :kom opp i

146

ttonn, hv.ora v

15,

l tonn lev. 'torsik,

1,3

tonn l.ev. pale, 0,5 tonn annen lev. fisk,

2,4

tonn dØd torsk,

21,4

tonn sei,

103

tonn pigghå.

Rogaland:

I uken.s lØp ble det oppEsket

30

tonn pigghå,

70

tonn ·diverse fi.sk, hvorav

45

tonn .srei og lyr.

Slwgerakk,ysten:

Ukefangs~ten oppgis til

30

:t:onn 1f¹i·sk hoveds.akelig lyr, sei og fj ordtorsk

(9)

S c·if'isket 1ned gant:

Det foregår en del ~seifiske ,med garn på ~srtre:knin

gen Hislkjo-KarmØy, :hvonfra Rogaland og Horda- land Fisikesalslag ,i u1æn hadde tiHØrsler på 45 og 21 tonn. Især fra de:t nordE.g~sbe område 'klages de:t over svært .meget 1hå på feltet. Gar111fangster med 2/3 pigghå

og

l /3 sei er ingen ualmit1Jne1i,ghet. V ær~et har hemmet dr:i1ft.en atskilli1g.

1-l åbrannfisket:

I ttJk.en tbLe det taU to fangster på 2 og 3 tonn hå- brann. En regner nå 111ed stØrPe delt.akelse i håbrann-

Fisk brakt i land i Finn m ark i tiden 1. jan u ar til l. mars 1952.

Fersk og

l

Filet l Saltet,Hengtl Fiske

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 8 747 2 298 372 5 221 856

-

Hyse ... 2 559 1691 764 13 1) 91 -

Sei ... 68 26 - 41 l -

Brosme

...

¹⁴³ 9 - 29 105 -

Kveite ... 121 121 - - - -

Blåkveite .. 2 2 - - -

-

Flyndre .... 41 40 - l - -

Uer ... 51 39 lO 2

-

^-

^-

Sei • ' • • t ' • • l3 1.3 - -

-

^-

Lange

....

^21. 21

-

- - -

Brosme .... 30 30 - - - -

Hyse ... 2 2 - -

-

^--

Kveite ... l l - - -

-

Gullflyndre -

-

- -

Skate ... - - - - - -

Annen fisk. - - - - - -

Størje

...

^.^- - - - -

-

Håbrand ... 40

-

- -

-

40

Pigghå .... : 1775 1575 -

-

^- 200

Hummer ... - -

-

- -

Reker ... ₂ ₂ _- _- - -

I\rabbe ...

- -

- - - -

-

- - - - -

- -

I aJt 1902 1662 - --

-

²⁴⁰

Nr. 10, 6. mars 1952 Esket, fordi en .del av de 1far.trØyer som hit.bil har drevet sildefriske vil rta orpp h~brannfi.s:ket ·irgj-en.

Skalld)Jr:

Det 'me1des o.m r.eke~fangster .på Ska.geral{lkysten på 8000 kg ·kokte og 3000 kg rå, for Rogaland om 3000 kg !kokte og 2000 il(lg rå. l\1Øre og Rottnsdal ha.dcle ul~efanrgst på 1900 1k'g re:k•er, pr.irs kr. 3,60 pr. kg.

IESEL- OG

SEMIDIESELM TORER

10-400 HK 1-6 CYLINDRER

•

AKTlEBOLAGET

JØNKØPINGS MOTORFABRIK

JØNKØPING - SVERIGE Representanter:

For Nord-Norge: Herr ANTON ARVESEN, Engenes For Syd-Norge: Firma BJ. BERGESEN

Store Markevei 8-10

Tromsø Fryseri og Kjøleanlegg Afs

Telefon 58 TROMSØ Tel.adr.:

Fryseriet

Eksport av ferske og frosne fiskeprodukter, hvalkføtt og reinkføtt.

Et godt fartøy trenger en god telefonisender.

Vår type L ______ _

SI<YFONE

tilfredsstiller alle krav.

Skriv til oss etter brosjyre.

obe&soiJ

~Øl;}ut~

E G E R S U N D

(10)

-a.

t\.)

o

Norges utførsel av fiskeprodukter for 31. desember 1951 og fra 1. januar til16. februar 1952 og

i

uken som endte

16.

februar.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . J.ylåløy ... . Alesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Ialt~

I uken*) ..

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. ¹Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 j 4041 4044 4043 4045 4051-16 405, 4054 405₂ 4053 407 4061

Stat.nr.

406, tonn

14S5 6133 4182 7 719 5 467

70

tonn

1290 93 42S 669 6S

tonn

195 6 040 3 754 7 050 5 399

55

tonn tonn tonn

15

tonn

251 50 200 935 S5 1S7 1449 213 494 762 34 6 -~-

tonn

111

tonn

251 50 200 817 S5 187 1449 193 494 699

tonn tonn

34

25056 • 2 548 1224931 ^1- ^l 15146661111 14425 l 34 ' - 9726 2548 17178 - - - 1316 111 1205

tonn

7

20 63

6 tonn

25 2 7 7 2191 817 465 l 134 507 4 33S 510 201 14 24

tonn

634

92 13 130 95 118 111 6 6

tonn tonn

321 2 124

74 195

tonn

18

l 375

l 120

14 198 30 202 52 3 3

tonn tonn

4

48 l 3 5 69 3 5 120 18 15

tonn

38

6 l 19

l 6 5 7 5

. l 5 247 112051 -

l

^{716 )}^l⁰¹⁷¹

/291)

^S8

- l

613 107 -

s

81 - 45 14

96

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i altq. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger

Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . J.ylåløy ... . Alesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Fersk Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn

Annen fersk

fisk ~r?~sen Frossen torske- frossen Rund- Fr?~sen frossen Rund- Frossen hyse- frossen Frossen Rund-~ _Frossen annen fisk

Tørrfisk i alt

Klipp- fisk i alt

-~-~-~-~-~-~-~-~ Stat.nr.lflsklalt~~

^seifilet

~~~~makrelli417N18.19

^l

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4055.57-59 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 420 .. _421• Stat.nr. Stat.nr.

412 409 4056 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.6" 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422 423_₄₃₁ 433-38 439-43 8.11 •. 13.15

tonn tonn tonn l

l

7

tonn tonn

l 5 439 l 203

sos

S2 1 S6

tonn tonn tonn 2

130 l 22

4 16 7 56 13

tonn

2

6 l 3 4 15 11 l

2 tonn

16 7 65 701 275 14 24 8

tonn

S3 1S5

13 8

tonn tonn

lO 3

l

tonn

2 9

tonn

361 5

tonn

3

tonn tonn

16 7 65 255 63 11

lO

tonn

1907

217 98 44 625 288

tonn l 6

544 34 3 567 5 703 320

21 10

i

¹¹ ⁶⁰

l l l l l ^l ^~

z ...

9

...

~

3

Ø) ...,

en

CC Ull 1\J

38. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 1952 Nr. 10

:Fi'skets Gang

38. årg. Bergen, Torsdag 6. mars 1952 Nr. 10

Fiskerioversikt for uken som endte 1. mars.

Det kan bemerkes at det nå tas økende seifangster på garn for Søre- Sunnmøre, Sunnhordland og den nordlige del av Rogaland.

Ettt

·i

816 392

2.

7 578 394

814 954

4.

958 382

224 590,

203 031,

83 7 57

431 63 5

585 304,

777 272,

147 511,

5 975 501,

935,

43 871

24 250

58 860

1050,

4300,

1000

1400

16 500

tatt

731

6630

857,

5221,

.2668

4123 hl

1682

16

1,6

8,1

0,1

16,2

5,6

2,4

O, l·

164,

180

4181

7 6,

3141,

964,

2422

238 og

4460

123

256,

nå

4071

.i

1541

5612

fjtQr.

898,

2660,

2054

od. 3673 ihl

869

584,

285)

181 og

2551

å

3486

157

586,

523,

2363,

14

491 - 719 - 2218 - 215).

:Fi'skets _Gang