38. årg. Bergen, Torsdag 15. mai 1952 Nr. 19

• l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 15. mai 1952 Nr. 19

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: .. Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 10. ^ma1 1952.

I uken som endte 10, mai var det gode

vær~orhold

i syd og vest, noe surt i Nord-Norge og noe direkte værhindring i Finnmark.

^Til~

tross for dette gir imidlertid vårfisket fremdeles tilfredstillende ut- bytte og totalfangsten ligger nå høyere i Finnmark enn sluttutbyttet av vårfisket de to foregående år. Det meldes om seifiske både med snurp og garn i Vesterålen og seisnurpefiske på Nordmøre. Det er nå slutt med den levende rusetorsken og foreløpig ikke større tilgang på levende småsei. Ellers har fisket etter de forskjellige fiske- sorter sørover kysten vært bra. J.\tlakrelfisket slår godt til i Hauge- sundsområdet, men er ikke så godt som ønskelig i de øvrige dis- trikter. Det foregår rikt sildefiske fra Haugesund til og med Sunn- møre, ennvidere i Troms og Finnmark. I Finnmark tas det dessuten adskillig lodde .

V årfiskøt i F1:nnmark ,ga tros.s noen værhindring en ukdangst av tor1sk på 6968 tonn, 'son1 bring,er to- talen opp 'i 24 694 tonn, ·mens sluttutbyttet av vår- fislket i .fj.o'r var på 22 352 tonn og :i 1950 på 22 714 tol1Jn. Av Hsken e,r det hengt 15 347 tonn, ·saltet 8304 tonn, iset etc. 1043 tonn, produsert 9323 hl clamptran.

I

fi,sk,e:t deLtok ,sis:te uke 1925 båter ( uk,en fØr 2140) m·ed 8906 mann

(i fjor 1310~5224).

Det

er t~il

.s·tede 133 HskekjØper,e og 20 kjØpef.aJrtØyer samt i drift 54 trandamp:erier og 5 trann1·e1ierier.

Fisiken er fonholdsv,is 1stor o:g vder 325 kg pr. 100 stk. 1slØyd. Leverholdi1ghet·en er 1000 og 'tranprosen- ten 40.

149 tonn :kveite, 62 tonn &lynch··e, 740 tonn .stdnbit, 289 tonn uer, 2,6 tonn h1å.Jkveite.

Under vårfisket

~er

det .utenom to:rsk hEtt ·iland- brakt: 717

^tonn

hyse, 118 tonn ·s.ei, 69 tonn brosme,

I siste uke for.e.gilldc det o.g,så Ett tor,skeHsQce

ⁱ

BØ

i

Vesoterålen hvor ulæfangsten bLe 23 tonn, 1Som bl·e hengt. Det ble cles·suten produs.ert

2

hl t1ran. Total- fangst,en for Ves·ter.å1en-Y:ttensiden blir hermed 870 l tonn, derav :hen.gt 2117 tonn.

SCllmlet .utbytte av landets skrei- og torskefiske er 141 320 tonn mot 162 535 rt·onn i fjor 10g 122 397 tonn ·i 1950. Dd ,er ·i å!r hengt 43 370 1tonn, saltet 75 952, tonn 'is.et etc. 21 998

^tonn,

produsert 83 564 hl damptran, anvendt 513 hl lever til annen rt:ran mot ,i fjor: 59 225 - 84 993 - 18 290 - 116 000 - 1063.

233

Nr. 19, 15. mai 1962

Torskefisket i Troms:

Etter ·sil<Jreisesongen har det .i Tr·oms for,egått et etter åJrstiden uvanlig 'tor,slæfiske. I si1ste uke ble det tatt tØlgende uk;efan:gst,er .av to:rs:k: Ka·dsØy 36,8 tonn, HelgØy 35,3 tonn, TromsØysund 65,3 tonn, HiUesØy 4,7 tonn, Ber:g 13 to.nn, Tors,ken 14, l tonn

-tilsammen i uken 169,2 ·tonn, hvorav hengt 101,3,

saltet 36,8 og iset 31,1 tonn. I de 'samme chstrikter bl.e det desrsut,en·fisket 1900 lkg kveite (is·et) og 12 300 kg .steinbit (i-set) ,sa1111t 18 950 k.g brosme (hengt)

i

·siste uke. Totalr,esultatene f.o.r det'te fiske vil bli med- delt senere.

Andenes:

Det deltar 22 1bå:ter i nenfi.ske 111ed ga·rn og 3 båter med 1seigm·n. På twngarn Jigger fang.st·en på 200 til 2000 :kg, IS·eig·.a,rn 3 00 t:il l 000 k.g. A vs.etn:ingen av uer.en er fnemdele1s noe .tt·,eg. På 14 dag,er er det blitt ilan!dbr.akt 5 tonn torsk, 12,4 tonn sei, 2 tonn brosme, 3,8 tonn la:nge, ·5,1 tonn 1steinbit, 1,4 tonn kveit,e, 93,8 'tonn uer -

¹

tils. 113,4 tonn.

Se·ij1:sket:

I BØ ·i Ve,s'terålen ble det ·i uken på Skallene tatt 'l1otfan.gster på 1000 til 35 000 kg. Det si·es at uts,ik-

tene er gode. Seifisket på Griptaren var sl.ak1kere enn

i

foregående uke. Uk·epa,rti,et kan dreie seg om 300 tonn.

Levendefisk:

Det ·er :nå slutt ,med rusefislmt

~etter

tonsk ri di,stri:k- t·et NordmØ•re--;Helgeland. I UJken ble Bergen tilfØrt derfra 8000 kg lev. torsk, Trondheim :intet. Av små- sei er elet forelØpig· ·ikke stØrr.e m.engdm· ·som har væ,rt avsatt til levendebruk. F:isll{Je1'11te ,selger fan'gstene til hengning. Det 1ble

i

uken tilfØrt Trondhein1 30 og Bergen 12 tonn levende småsei ·fra Levendef.isklaget-s distrikt.

Bankfisket og kjJstfisket:

JJ!f øre og R onzsdal melder om gode Æ

angster både fra Haltenbank 'Og Eg-ga utf.or Halte.nbank. Det er blitt tatt .oppti125 000 kg ·rund f,isk 1sa111t 17-1800 kg fla,tHsk (kv,e:ite). Ellens begynner flåten nå å arbeide på Ta1111penba.nk·en. Snurrevaclfisket på kys,ten er også bra. Fylk·et

~ble i

uken tilfØrt 722 tonn fi,s!k, hvorav 99 tonn torSik, 3 55 tonn sei, 55 tonn .lange, 4 tonn blålange, 68 tonn 'brosme, 81 tonn hys·e, 20 tonn kveite, 23 tonn ska,te, litt hå og skalldyr.

Sogn og Fjordane:

MålØy og omegn hadde ,en ufi<:dangst på 67,5 tonn, hvo,rav nevnes 14 tonn

to.r~sk,

15 tonn sei, 11 tonn

lange, 18 tonn 1brosme, 7,5 tonn hyse, l 'tonn kveite

·samt 1skalldyr.

HoYdaland:

Ukefangst,en oppgi!S til43,5 .tonn, hvorav 18,3 tonn lev. f·i1sk, derav 14,7 tonn pale og lyr,

~rest,en

torsk, lomre og ·st,einbit. Av dØd fi.sk nevnes 14,2 tonn se:t, 2,4 t·onn

Ian~ge,

8,3 tonn br.o·sme.

Rogaland:

UkefaJll@S:t·en oppgis til 80 tonn fisk, mest lyr, se1, tor,s:k, hyse etc.

Skagerakkysten:

Ukefang,s:ten ·Oppgis til 35 tonn tS·ei og lyr og 4 tonn tonsk. Av nntJfang;et f jords,i,ld :hadde ·en 5 tonn og av g.ar:nsikl fra tmakrelldr:iv.erne 20 tonn, som l·eve.res til agn, melf.ahrikker etc.

Jl!f akrellfisket:

Det ·er ·i1sæ'r felt.ene utfor Haugesund som har hatt godt f:i!Ske. SØrpå 'er man n1indr:e .til:breds med resul- tatene. Do·rgiefisket fra A,renclal er så vidt begynt og

w~d

Lindesnes ha.r det vært tatt et par •snurpe- fangster. I de

Ø~stli:ge

di1strilkter Er.edrilkstad o:g Lange- sund hadde man de fØ:nste fangJSter i forrige uke. Det :er nå i alt f:istl<'et 1110 tonn makrell

(i fjor samtidig

536 tonn), hvorav solgt fersk innenlands 682, til ky- tS,ing 263, 1f.er!sk eksport 92, agn 60, hennetikk 11 og cliver,se m,eUom l og 2 tonn. Ukefangst,en va.r på 663 tonn, - best·e fangstdag den 7. mai med 271 tonn.

H åbrann.fisket:

I uken ble det i Bergen levert 20 tonn håbrann for- delt på 5 båter, ·mens e:n båt leverte bort ,m.ot 12 tonn i AJ.esund.

P~risen

til fi1sker ·er nå kr. 2 pr.

kg

for håbrann.

Av hå:br.ann er det i tiden

l. j

anuar-30. april i år fi,slmt 68 501 ikg, gj enno:1nsniUs1wis ti'l fVs,lær kr. l ,87 pr. kg mot i fjor i ·sam:m:e t·klsrom fi1sket 106 816 kg·, pris tkr. l ,48.

Skalldyr:

Av

reker ble Skagerakkysten i

s·iste uke

tilfØ~rt

8000 :kg koikte (prios ca. k·r. 3 pr. k.g) og 10 000

kg

rå reker (pri1s kr. 2). Anaken til at råreke-partienc

for tiden e,r ,så vidt •.store, ,er at 'råreikene nå ekspor-

teres til Sv,erige, idet de

no1~ske

hennetikkfabrikker

har .avslått å betale den .pris, iSOm forlanges. Roga-

land hadde i ulken 4000 kg reker, 1\!IålØy 200 1kg, MØre

og Ro1nsclal 700 kg. Av hummer .ble Skag,erakkysten

tilfØrt 1500 kg, Rogaland 13 000 kg, lVIålØy 800

kg

Nr. 19, 15. mai 1952

Rapport nr. 15 om torskefisket pr. 10/s 1952.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst 100 stk. tall tall fangst Hengt Saltet fersk tran Saltet Fersk

pro- fiske- fr oss. annen m.m.

fisk hl lever sent fark. mann tran

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

finnmarkvinterfiske - - -

- -

^{- 13625 5})1543 8422 3660 ⁶)6139 ^13)- 2168 2438

Finnmark vårfiske. 6 968 325 1000 40 ¹⁶)1925 8906 24694 ²⁰15347 8304 1043 9323

-

^{45 15}

Troms ... - -

-

^{- --}

-

^{5161 119 3843 1199 2840}

-

^{712 1846}

Lofotens opps.d .... -

- -

^-

- -

^{14)86344 2)24083 12)51350} 10911 58833 - ⁸)22327 •n221 3 Lofoten forøvrig .. \ Vesterålen ... J _{23 -}

- -

^-

-

^{8701 2117 3937 2647 17)5354 492 10)1796 7)4033}

Helgeland-Salien ... -

-

^{- -}

-

^{- 101 49 8 44 30 - 19 30}

Nord-Trøndelag ..

- -

^-

-

^-

-

570 99 - 471 162 ¹⁹⁾ 83 ¹⁸)147

Sør-Trøndelag ...

- - - - -

^{- 163}

- -

^{15)163 18 11)21 - 93}

Møre og Romsdal.

-

^{- - -}

- -

^{1961 13} _{- - -}^{88 8)1860} _{- -}⁸⁶⁵ _{- -}^{- 180 9)768}

Tils. 6 991 - -

- -

^{- 141320 4b;:7o 75952} 21998 83564 513 27330 21643

Mot i 1951 til "/,.

·l

⁴⁸³⁶

^-

l

^-

^- l ^{- -} l

^{162535 59255 84993 18290}

ⁱ

¹¹⁶⁰⁰⁰ 1063145684 24725

1950 - 13f5· • 2368 - -

- -

^{- 122397 43083 63835} 15479 73495 711 39656 17796

1949 - ⁷

/5' .

3062

-

^{- - - - 105746 19266 41580} 44900 54773 851 25772 18036

1948 - 8/5 •• 6050 -

-

^-

- -

¹²¹⁶²⁶ 18452 63846 39328 50745 2025 20522 26235

1947 - ¹⁰/ 5 •• 4884 - - - 224527 56896 128226 39405 109677 4565 39387 30014 1946 - ^11/5 •• 2655 - - -

-

^{- 176528} 48642 102954 24589 97754 3494 68147 18824 1939 - ¹³

/s ..

₅₀₃₂₁

- -

l

- -

l

- 199761 72938 118035

l

7373 88994 6449 59651 18881

1938 - 7 /s •• 2798

- -

^{- - - 142074 50549 83355} 7659 63667 3338 51360 12549

Vårfisket Finnmark.

l

1952 til¹⁰/_{5 ••} 6968 325 1000 40 1925 8906 24694 15347 8304 1043 9323

-

^{45 15}

1951 - 12fs·. 4806 250 1000 40 1310 5224 15815 10399 4654 762 8413 - 323 50 1950 - 13fs·. 2099 286 1056 37 977 5006 16128 11049 4818 261 6190 265 187

-

1949 - 7/5 .• 3062 280 1050 35 1350 6908 15338 6244 7290 1804 5183 743 _161 1948 -

s/s· ..

6017 '275 - 350 900-1500 38-45 1346 6480 13128 5493 6520 1115 3655

-

^-

1947 - ¹⁰

/s ..

4858 280 1700 35 1219 5916 18459 6504 8987 2968 4249 '341 3

-

1946 -

11/5

2655 250-310 1000-1300 35 519 2393 7023 4486 2101 436 1674 1243 - - 1939 - ¹³/_{5 ••} 5019 239-262 1442-1655 40-38 1821 7073 14637 11286 2848 113 4214 578 -

-

1938 - 7/5 •• 2633 260-270 1370-1500 39-41 2114 8515 8138 5256 2770 34 2283 192

-

^-

2) Herav 153 tonn rotskjær. ³) Herav tungsaltet 12473 hl, sukkersaltet 9854 hl. 4) Herav til hermetikk 6153 hl.

ferskrogn 3094 hl og til frysing 3026 hl, derav 216 hl frosset til revefor 5) Herav rotskjær 2 tonn. 6) Herav 255 hl hysetran.

7) Herav iset 3159 og hermetisert 874 hl rogn. ⁸) Herav til hermetikk 481 tonn. 9) Herav til hermetikk 264 hl. ¹⁰) Herav sukkersaltet 875 hl. ¹¹⁾ Dessuten 122 hl fersk lever. ¹²⁾ Herav 75 tonn til saltfilet. ¹³⁾ 142 hl lever anvendt fersk. ¹⁴) Herav fisket med garn 16655 tonn, line 11856 tonn, juksa 15196 tonn, not 42637 tonn. 15) Herav til hermetikk 5 tonn. ¹⁶) I fiske- værene er det fremøtt 133 kjøpere, 20 kjøpefartøyer og er i drift 54 trandamperier og 5 tranmeierier. ¹⁷⁾ Herav 50 hl surtran. ¹⁸⁾ Herav til hermetikk 40 hl. ¹⁹⁾ 173 hl. lever er blitt fraført distriktet i fersk tilstand. 20) Herav 116 t som rotskjær.

·og l\/[Øre og Romsdal 2000 ikg. Fra Rogaland opp-

lys~es

det

^a~

prisen

^t~il

fisker er gåbt noe ned, og nå er kr. 9,40 pr. kg.

Loddefisket.

Det foregår f,remdeles loddefiske og ble i sis·te uke f.ra V ard.Ø lever1t til

m·eHabr~i!l<~l(len

i Honningsvåg 14 700 hl. Det ;er for _Øvrig nå anmeldt levert i alt 39 614 hl lodde til mel og olje.

S'ildefisket:

No,rd-N.org··e hadde uk.efangst av 'S'ild på tils. 44 150 hl mot 39 530 hl ulken f.Ø,r. Av fangsten ble 17 550

hl tatt

~i

F:innmark, hvorav på forskjdlige fjorder 'i Alta

7900, Repparfjord 6000, Lalmefj~orcl

1650 og Lafj ord på l\/[,ager.Øy 1600 hl. I Trom1s ble det fis,ket 23 900 hl, derav på Kåfjord og Storfj·6rd

i

Lyngen 4000 og 1800 hl, Rotsurid 1400,

I~atfj

ord, H-ill es .Øy 1200, A·s,t,a!fj.O'rd 6100, Berg·sbotn, Senja 1500, Gulles- fjo,rcl i Kvefjord 6700 samt fonskjellige steder om- kring Hm-s·tad 1.200 hl. I Nordland 'bl'e det fisket 1500 hl på Tysfjord o.g 1200 hJ på Helgeland. D·et ltveres til 1silclolj.e og agn.

I di,strilktet

Buholmsråsn-Stad ligger

95 pst. av fisl<Jet på SunnmØ·re, de _Øvr,ig,e 5 pst. fordelt på Nord--

Forts. s. 244.

5

Nr. 19, 15. mai 1952

Fetsild- og småsildfisket

1/1-10/5

1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild Småsild Fetsild

hl Fersk eksport ... - Saltet ...

-

Hermetikk ...

-

Fabrikksild .... '

...

^{36 784}

Agn ... 186 Fersk innenlands ... 100 I alt 37 070

Forts. fra nr. 18 s. 232.

-

hl

-

l 008 18105 653 538 573 99 673 323

Ut-

landet.

Den korporative organisasjon av Portugals torskefiskerier.

hl 2 287

871 310 58 782 14 235

815 77 300

Allokeringss)'stemet og lwntrollen med prisene. De tre korporative organisasjoner - C. R. C. B.J G. A. N. P. B.

og G. A. M. fØrer også priskontroll og foretar tildelingen av både det egenproduserte og de importerte torskeproduk- ter på fØlgende måte :

l. C. R. C. B. innhenter periodiske oversyn over mar- kedsetterspØrselen på ldippfiskprodukter over hele landet. På grunnlag av disse oversyn og beregninger ang. tilgangen på egenproduksjon samt beholdningenes stØrrelse setter C.

R. C. B. opp planer for importkvoter på klippfisk. Den off i- sielle politikk går ut på at det kan importeres 40 pst. av konsUI1iet. SkjØnt egenprocluksj on en kunne bli utvidet til å omfatte et 100 pst. selvforsyningsniv,å har regjeringen ikke gått inn for å gjennomfØre dette) fordi 40 pst import- kvotaen danner grunnlag for bilaterale avtaler med andre land angående plasering av portugisiske e~<:sportvarer.

2. C. R. C. B. fastsetter mengden av torsk for import i hYer fiskesesong fra hver enkelt utenlandsk forsyningskilde, idet elet tas hensyn til disponible midler og prisnoteringene for nasjonale o.g utenlandske produkter. G. A. M. holder dernest en streng kontroll med importen og detalj prisene på grunnlag av fremgangsmåter som er trukket opp av C. R.

C. B.

3. Importert torsk blir Øyeblikkelig innlagt på kjØlelagre som disponeres av C. R. C. B. Under og ~tter lossingen in- spiseres varen av eksperter fra C. R. C. B.J vralms ,i over- ensstemmelse lned portugisisk standard, pakkes i sekker

a

60 kilo netto (1. port. kvintal) og lagres i C. R. C .B.-varehus.

4. Den egenproduserte vare inspiseres etter ilandbrin- gdsen for å bringe på det rene tØrrhetsgraden og hvordan behancllingen ombord har vært og lagres dernest i C. R.

C. B.-varehusene. I tur og orden og i forhold til plassen i viderehehandlingsanleggene og tØrkeriene overfØres torsken fra varehusene til anlegg for vasking, rensing og tØrking.

Etter at disse prosesser er tilendebrakt vrakes fisken på ny

Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

361

-

^{- 2 287} 361

442

-

^{- 871 1450}

9 963

-

^{4 588 310} 32 656

12158 - - 95 566 665 696

1129 - - 14421 1702

-

-

^{- 915} 99

24 053 - 4 588 114 370 701 964

av C. R. C. B.-eksperter og pakkes dernest i sekker

a

60 kg netto og plaseres på C. R. C. B.'s lagre.

5. Den ,siste fase i allokeringssystemet er stort sett ens for egenprodus,erte og importerte produkter. C. R. C. B. og G. A. M. er eneforhandlere av torskeprodukter på engros- markedet og bestemmer kvoter og minimumspriser. Dette foregår i alminnelighet under auksjonssalg som foregår i Lisboa og Oporto. Produktene kjØpes av grossistimportØrene i disse byer i forhold til detalj markedets behov eller på grunnlag av rater fastsatt gjennom allokeringssystemet. Der- som egenproduksjon en eller importvaren ikke er helt ut for·- delt gjennom auksjonssalget er grossistimportØrene nØdt til å overta den overskytende mengde til minimumspris på grunnlag av et fm·delingssystem ba·sert på den import hver av dem har hatt av utenlandsk vare tidligere. Dette system gjennomfØres .også i tider med abnorm knapphet. Det under- strekes at G. A. M. alltid er den for handelen med uten- landske produkter ansvarlig agent - organisasjonen både kjØper på det utenlandske marked og foretar fordelingen på elet innenlandske.

6. Etter auksjons-engrossalgene går torsken til detalj- handelen under et system for periodiske tildelinger oppsatt av de ansvarlige organisasjoner som C. R. C. B. eller G. A.

M. Inntil fordelingen skjer beholdes varen på C. R. C. B.- lager for regning av grossist-eieren. Grossist-importØrene i Lisboa og Oporto står ansvarlige for tildelingen av torske- produktet til detalj ister i disse byer tillikemed til grossister i andre deler av landet.

7. For å stabilisere den indre markedspris opprettet re- gjeringen et utjevningsfond hvis overskudd overfØres til landets redere som finansiell stØtte til ,gjen oppbygging av torskefiskeflåten. Fondets innkomster ble bygget opp ved hjel p av en avgift på importert fisk; midlene ble erlagt av grossist-im:portØrene tilsluttet G. A. lVI. I de senere år har elet motsatte vært praktisert. Det har vært betalt avgift for bjemmeproduksjonen for å redusere prisen på importvarer på konsummarkedet) som er ensbetydende med at det er blitt opprettholdt et ensartet prisnivå for såvel innen- som uten- landske produkter. Det 1nå understrekes at denne avgift har vært oppkrevd kontinuerlig siden den ble innfØrt i 1936 og ai den alltid har vært benyttet som en utjevning for å stabilisere pr isen innenlands. Den politikk som har vært fulgt i anvendelsen av fondets overskudd viser at de vekslende nasjonale .og internasjonale Økonomiske betingelser alltid ble behØrig overveiet innenfor cle mål som ble satt for bedring av den nasjonale næring. I 1949 for eks. ela egenproduk- sjonens stigende prisnivå satte næringens Økonomiske stil-

ling i fare ble avgiften redusert til det halve sammenlignet med tidligere år og overskuddet ble utbetalt de hjemlige tor,skeprodusenter som kompensaj on for de Økede produk- sjonsomkostninger.

U.S.A.'s fiskerier i 1951.

US Fish and \iVildlife Serv.ice har i Fishery Leaflet 393 for mars i år ~Sendt ut en midlertidig beretning om de tall- messige resultater av De Forente Staters fiskeproduksjon og tilvirking m. m. i 1951. Nedenfor gjengis et utdrag av publikasjon en :

Tallene for 1951 er midlertidige. For de deler av nærin- gen hvor fullstendige anslag ikke foreligger er de senest innkomne opplysninger blitt brukt under oppsettingen.

Reds!wper, fartøyer, besl<jeftigelse og tilvirkeranlegg:

Driften i fiskeriene i 1951 holdt seg omtrent på samme hØyde som i 1950, likedan var antallet av tilvirkeranlegg omtrent elet samme. I etterfØlgende tabell sammenstilles data for 1951 og 1940.

Bes!?jeftZ:gelsen, fm'fØ'J'Santallet, tilvirl?eranlegg og red- skaper USA og Alaska.

Beskjeftigede. l)

De enkelte data

1951 1940

Direkte beskjeftigelse:

Fiskere . . . . . . . . Transportrabeiclere ..

Fiskearbeiclere . . . . Indirekte beskjeftigede :

SamhØrende næringer (redskapsfa- brikasj on, båtbyggere, fremstillings-

Antall 165 000 4 000 110 000

utstyr etc.) . . . . . . . . . . 300 000 Total 579 000

B~skjeftigede fartØyer.¹)

FiskefartØyer :

FartØyer over

5

nettotonn ..

Iviotorbåter . . . .

Andre båter . . . . . . . . . . TransportfartØyer:

FartØyer over 5 nettotonn ..

Motorbåter . . . . . . . . . .

10 500 48 000 34 000 l 000 500 Total 94 000

FartØyer registrert for fiske i årets lØp Fisketilvirkingsanlegg.¹⁾

Alaska . . . . . .

Pacific kyststatene . . . . . . . . Atlantic Coast og Gulf-statene Store SjØer, Mississippi-statene ..

Total

1 ) Delvis anslagsvis.

780 215 450 3 200 400 4 265

Antall 124 795 3 955 90 215

210 000 428 695

5 562 31 055 35 193 1325 726 73 861

320 228 351 2 038 438 3 055

Nr. 19, 15. mai 1952 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden ^l. januar 26. april 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl

Iset Herme- IHengtl Fiske-

tikk mel

tonn tonn

Torsk ... 57 57

Sei ... 1276 265

Lange .... 37 37

BroEme .... 58 58 Hyse ... 13 13

Kveite ... 4 4

Gullflyndre

- -

Skate ... 7 7

Annen fisk. 3 3

Størje

...

^{- -}

Håbrand ... 235 195 Pigghå ... 2 415 2 215

Hummer ... 1 l

Reker ... 6 6

Krabbe ...

- -

I alt 4112 2 861 Antallet av fangsten for visse

redskapstyper SnurpenØter . . . . . . . . . . Otertrål. . . . . . . . . . . . SnØrer (antall angler) ..

Bunngarn og forskj. typer fiskefeller . . . .

Vanlige fiskegarn ..

tonn tonn tonn tonn

-

^-

- -

909 62 40 -

- - -

-

-

- - -

- -

-

^--

- - - -

- -

- -

- - -

-

- -

-

^-

- - -

-

-

- -

⁴⁰

-

-

^{- 200}

-

- -

^-

-

- - -

- -

_{- - -}

-

909 62 40 240

1949 Antall

l 943 8168 8 534 337 14 068 129 588

Fangst i pund 2 062 501 000 l 017 892 000 554 885 000 386 617 000 218 508 000 Fisket: Det samlede fangstutbytte for USA og Alaska av fisk og skalldyr i 1951 dreiet seg om 4,4 milliarder pund (l 997 600 metriske tonn). Fangstmengden ligger om lag 0,5 milliarder pund eller 10 pst. (227 000 m.tonn) lavere enn i 1950. Verdien på sin side sank med om lag 5 pst. Ned- . gangene skyldes et mindre fangstutbytte av pilchards, sild og

stØrje.

USA' og Alaskas fangshneugde med verdiberegni-ng 1930, 1940, 1945-51.

1930 1940 1945 1946 1947 1948 1949

Året

19501 ) . . . .

19511) . . . .

Fangstmengde Fangstverdi Gj enno~snitts-

tonn $ pns

1492107 l 843 024 2 077 277 2 023 024 l 972 176 2 077 050 2 179 200 2 224 000 l 997 600

cents pr. pund 109 349 000 3,33

98 957 000 2,44 269 900 000 5 90 310 000 000 6,96 307 600 000 7,08 367 000 000 8,02 339 000 000 7,06 365 000 000 7,45 345 000 000 7,84

1 ) lVI idlertidige oppgaver.

EtterfØlgende tabell viser ,fangsten av de viktigste sor- ter sammenlignet med 1949. Menhadenfangsten antas å ha vært litt stØrre enn rekordfangsten i 1949. Produksjonen av reker og uer (.ocean perch) var rekordmessig. De iland- brakte mengder av Kalifornia-sardiner (pilchards) var de laveste siden 1933. StØrjefisket ble noe hemmet på grunn

237

Nr. 19, 15. mai 1952

Fisk brakt i land i M ø r e og R o ms d a l fylke i tiden 1. januar-3. mai 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltetj

He;me-~Hengtj

Iset Fiske-

tJkk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk., ... 915 598 307 l 9 ^-

Sei ... 3 500 l 050 2071 lO 366 3

Lyr ... 129 129 - - · - -

Lange ... 72 35 32 - 5 -

Blålange

...

^{- - - - - ·-}

Brosme ... 110 58 33

-

¹⁹

-

Hyse ... 361 357 _- 4 - -

Kveite ... 31 31 ^- - - -

Gullfl., rødsp. 7 7 ^- -- - -

Smørflyndre ..

-

^{- - - --} -

Uer.· ... 3 3 ^{- -} - - -

Skate og rokke 92 92 ^- - -

-

Annen fisk ... 72 68 l - 3 -

Håbrand ... 23 23 ^- -

-

^-

Pigghå ... 651 651 - - - -

Makrellstørje .. - - - - - -

Hummer ... 1 1 - - - -

Reker ...

..

35 35 ^-

-

^{- -}

Krabbe

.... .

. - - - - - -

I alt 6 002 3138 2444 15 402

- -

3 Herav til:

Ålesund ... 3 084 14)5 1589 - -

-

Kristiansund N. 250 244 l - 2 3

Smøla ... 94 70 3 - 21 -

Bud-Hustad 59 46 9 - 4 -

Ona-Bjørnsund 129 119 lO - - -

Bremsnes ... 331 214 14 lO 93

-

Haram ... 64 64

-

-

-

^-

Søre Sunnmøre 1428 545 815 5 63 -

Grip ...

..

^{24·9 43 -}

-

²⁰⁶

-

Kornstad ... 114 298 3 - 13

-

Leverkvantum 2 331 hl.

av store lagerbeholdninger, men var stØrre enn i noe år fØr 1948. 1951-utbyttet av laks lå betydelig over det som ble tatt i 1950 hovedsakelig på grunn av stØrre fangster av >) pink salmon<< i SØrØst Alaska og Puget Sound. Sildefisket både 1 Maine og Alaska ga lavt utbytte.

Fangsten av de vi!?tigste sorter 1951 og 1949.

Fiskesort 19511) 1949

Menhaclen ..

Salmon . . . .

StØrje og stØrj elign. arter Pilcharcl. . . . . . . . Uer . . . . Reker . . . . Hyse . . . . sild . . . . . . . . . . Flynclrefisker . . . . Krabbe (Blue crabs) ..

1 ) Midlertidig.

2) Foreligger ikke.

238

tonn tonn

499 400 181 600 191 588 147 550 118 040 93 070 70 824 61290

2)

2)

/

491110 219 830 152 399 287 627 107 592 78 716 61277 93 070 57 071 50 225

Ilandbrakte fangster i de viktigste havner i USA i 1951.

Havnens navn San Pedro, California Gloucester, Massachusetts. . . . Boston, Massachusetts . . . . San Diego, California . . . . Lewes, Delaware . . . . . . . . Reeclville, Virginia . . . . Pascagoula, Mississippi . . . . N ev,r Bedforcl, :Massachusetts ..

l\fonterey, California . . . . . .

Mengde tonn 245 160 118 040 79450 77180 75 364 57 204 53 572 36 002 31780

Verdi

$ 40 000 000 17 600 000 14 000 000 26 000 000

1) l) l) 11 800 000

2 225 000 Fangstens anvendelse (r·nnd ve!?t) 1951-49.

1951 1950

Anvendelse Mengde ⁰_{/ 0} Mengde ⁰_{/ 0}

tonn tonn

Fersk og

frossen 769 076 38 750 916 34 Hermeti-

sert .. .. 611 992 31 805 396 36 Virket fisk

(saltet) 45 000 2 45 400 2 Biprodukter

og agn .. 571132 29 622 888 28

1949 Mengde

tonn 739 566 755 002 45 400 637 416

3-.J.

35 2 29 Total 1 997 600 100 2 224 600 100 2 177 384 100 I 1951 ble elet av fisk og skalldyr frosset 147 777 tonn - 17 388 tonn mer enn i 1950 og 15 254 tonn mer enn i elet tidligere rekordår 1948. Av den til frysing anvendte mengde bestod 116 088 tonn av fisk og 31 689 tonn av skalldyr.

StØrstebeholdningen av frossen fisk på engang i årets lØp utgjorde 81 266 tonn - gjennomsnittsbeholdningen året rundt utgjorde 62 016 tonn. Av uerfilet ble elet frosset 32 415 tonn, av reker 26 600 tonn, kappet slØyd hvitting 20 666 tonn, slØyd kveite 11 789 tonn, kveitefileter 9531 tonn.

ForelØpige data viser at 1951-pakningen av hermetiske fiskeprodukter utgjorde 358 660 tonn sammenlignet med 438 110 tonn i 1950. N eclgangen i pakning.smengcle var stØrst for California- og Mainesarcliner samt stØrje.

Palwingsnzengde av visse f1's!?ehennetik!?produ.kter i 1951 og 1950.

1951¹⁾ 1950 Rekord pakning Type Standard- Standard- I Standard-

kasser kasser året kasser StØrje og stØrjearter 8 300 000 9 016 541 1950 9 016 541 Laks ..

. . . . ..

4 600 000 4 274 462 1936 8 965 177 Californiasarcliner 2 700 000 5 070 805 1950 5 070 805 Mainesarcliner .. 1.600 000 3 844 164 1950 3 844 164 MakreLl og heste-

makrell ... l 075 000 l 457 048 1947 l 754 950 Reker ..

. .

.

.

^{. . 810 000} 786 506 1937 1434 894

1) lVIicllerticlige oppgaver.

Procluksj onen av fiskemel var omtrent 25 000 tonn min- dre i 1951 enn i 1950. Nedgangen i fiskeoljeprocluksjonen utgjorde i samme periode ca. 3 mill. am. gallons. .Ar sakene Yar mindre fangstmengder av pilcharcl- og Alaska-sild. Ne- denståencle oppstilling viser forholdet:

Nr. 19, 15. mai 1952 Produkt Mengdeenh. 19511) 1950 Rekordproduksjon Fisk brakt i land Finnmark i tiden 1. januar

I året Kvantum til 10. mai 1952.

Fiskemel Fiskeolje

tons .... 214 000 hektol. 688 870 1) Midlertidig.

239 713 811224

1936 1936

243 778 l 510 283

Av anlegg for hermetisk fisketilvirkning hadde USA's fiskerinæring i 1950 455 fabrikker og av fabrikkanlegg til fremstilling av biprodukter 322 - tilsammen 710 ( eksklu- sive duplikasjon).

Konsumet pr. hode: I lØpet av lO-årsperioden 1939-48 har konsumet av all slags fisk og skalldyr (rund vekt) ut- gjort gjennomsnittlig 22 pounds (9,988 kg) årlig. På spise-

·vektbasis utgjØr konsumet pr. hode i omtalte periode gjen- nomsnittlig 10,2 pounds ( 4,6308 kg). Konsumet har steget betraktelig siden i 1949 og har senere ligget mellom 11 ^,4 og 11,5 pounds (spisevekt) (5,1756 og 5,221 kg).

Omtrent 10 pst. av USA's forsyninger av dyrisk protein tilveiebringes av fisk og skalldyr. Landets årsfangst på rundt om 2 mill. tonn bidrar ikke alene i betraktelig grad til dekning av de menneskelige proteinbehov, men også gjen- nom fiske-biproduktsproduksj on en, som er av meget stor be- tydning også til gjennomfØring av en effektivt husdyrf6ring.

Verdiforhold og kapitalinvesteringer: Nedenfor fØlger en oppstilling visende Yerdien av fiskeproduksj anen på de forskjellige omsetningstrin :

Omsetningstrin Produsentene (fiskerne) Etter tilvirkning . . . . Engros . . . . Detalj . . . . . . . . . . . .

*) Rekord.

1951

$ 345 000 000 639 044 000 816 995 000 l 057 943 000

1950

$ 365 000 000"*) 676 090 000;*) 864 357 OQQI*) 1119 273 ooo:*)

Verdien av forarbeidcde fislwvarer på fabrilwnthå.nd i

1949. .

Hermetiserte produkter . . . . . . Skalldyr, pakkede. . . . . . . . Biprodukter . . . . . . Fisk, pakket . . . . . . Tilvirket fisk (cured)

$ 296 000 000

» 94 000 000

» 78 000 000

» 48 000 000

» 34 000 000 Total $ 550 000 000 Eeregnci ·verdi av lwjJitalinvestcringcr lwnzmcrsiclt fis!?c i USA i 1951.

Investor Fiskerne:

FiskefartØyer . . . . Redskaper . . . . . . Fryserier og tilvirkeranlegg Grossist-hus1 ) . . . .

Detaljbransjen1) . . . . . . . . . .

Beregnet verdi

$ 283 500 000

» 48 300 000

>> 182 700 000

» 163 800 000

» 74 600 000

1 ) Kapitalinvestering beregnet på fiskehandel.

Merk: Det er beregnet at gj enanskaffelsesverclien for fiskefartØyer og redskaper, samt engrosanlegg og tilvirkings- anlegg i 1951 ville bli $ 934 500 000.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengtiFiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 38 320 3 765 939 16 726 16890 ^l - Hyse ... 3 310 2179 767 15 320 -

Sei ... ^20L~ 33 11 89 71 -

Brosme

...

^{254 11 - 38 205 -}

Kveite ... 357 352 5 - -

-

Blåkveite .. 30 23 7

- - -

Flyndre .... 143 142

-

^{l -}

-

Uer ... 344 91 246 4 - -

Steinbit .... l 049 571 477 l - -

- - -- - -- -

I alt 44 011 7167 2484 16 874 17486

-

Utvunnet damptran: 18 189 hl, rogn 4 071 hl, herav saltet 1358, iset 2713. ¹)Herav til rotskjær 136 tonn.

Anslagsvis !wpitalansettelse for fiskerhzæringen i 1951:

I ly av anerkjente prinsipper for verdsettelse blant forret- ningsfolk hadde USA's kommersielle fiskeriresurser fØlgende verdier i 1951:

For fiskere og fartØyseiere . . . . . .

» fabrikanter og tilvirkere ..

» grossister i fiskebransjen ..

» fiskedetalj ister . . . . . . . .

*) Rekord.

$ 6 468 750 000*)

» l 597 610 000'*)

» l 225 493 000

» 2 115 886 000 Total ^:IS 11 407 739 000 Bemerk: Dersom nasj anen ingen fisk.eriresurser hadde ville dette belØp måtte investeres til 4 pst. {or å opprettholde i01·tj ene sten til deltakerne i næringen.

Indc!?sbcrcgniug: Nedenfor fØlger en oppstilling utvi- sencle den gjennomsnittlige engrosprisindeks for en del grupper fiskevarer i desember 1951 og desember 1950. Ba-

~.isår er 1947

=

^100.

Alle slags fisk og skalldyr. . . . . . Fersk, tilvirket fisk og skalldyr ..

Frossen, tilvirket fisk og skalldyr Hermetiserte fiskeriproclukter. . . .

1951 1950

Desember Desember 115,7

102,7 104,4 109,8

112,9 95,1 97,4 112,9 DctalJ)risindeks for næringsmidler og fisheriprodu!?ter den 15. desember 1951 1ned sammenlignende data.

Post Basis 15/12 15/11 15/12

1951 1951 1950 Indeksene Samtlige næringsmidler 1935/39

100 232,2 231,4 216,3 Fersk, fr.ossen, herm.

fisk og skalldyr .. .. 100 351,2 351,1 340,3 Fersk og frossen fisle . 1938/39

100 296,7 295,8 279,5 Herm. laks (pink) ..

.. =

^{100 475,1 477,4 484,5}

Nr. 19, 15. mal1952

Ilandbrakt fisk til Troms ø 3. mai 1952.

tiden 1. januar- Prosentvis fordeling av fangsten av fisk og skalld:;w på Anvendelse

·--

Fiskesort Meng-

de Iset

l

Filet l Saltet,Hengtl Fiske-l mel metlk

He~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 213 24 78 82 9 20 -

Sei ... " .. - - -

- - - -

Brosme .... 10

-

^{- l 9}

- -

Hyse

...

226 26 159 - lO 31 --

Kveite ... l l - -

-

^{- -}

Gullflyndre -

-

^- - - --

-

Smørflyndre 4 4 -- -

- -

^-

Uer ... 23 13 4 6 - -

-

Steinbit .... lO 8 ^-

-

^{- - 2}

Makr .størje. -

- -

^{- -}

- -

Annen ... 8 2 2 2 l l -

Reker ... 218 48 - - - - 170

- - - - -^{- - -}- -^{- - --} I alt 713 126 243 91 29 52 172 305 hl lever. 31 hl rogn, hvorav iset 17, hermetisert 14.

M

a

k

r e

l l f i

s

k

e

t.

¹⁾

1952

1951 Anvendelse

l

Uken til _I alt pr. llf5.

9/5

kg kg kg

Fersk innenlands ... 269 989 682 039 421 272 Fersk eksport ... 91 800 91 800 - Frysing ... 263 073 263 073 10140

Salting

...

-

-

-

Hermetikk ... 11460 11460

-

Filetering ...

..

20 20 -

Agn ... 24 658 60 046 94 693

Formel ... -

-

^-

Røyking

....

^"'

...

^{' 880} 880 -

Diverse ... 709 709 -

I alt 662 589 1110 027 536 105

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

Utenrikshandelen med fiskevarer: I 1950 importerte USA av spisefiskeprodukter 639,7 mill. pund til verdi

$ 158 414 000 (mot i 1940 302,5 mill. pund$ 29 073 000). Av ikke spiseprodukter ble elet i 1950 importert for $ 39 882 000.

Eksporten av spis·eproclukter av fisk i 1950 utgjorde 121,6 mill. pund til verdi $ 18 856 000 samt dessuten $ 8 578 000 i ikke spiseprodukter. Tilsvarende tall i 1940 var : 144,8 mill. pund, $ 17 115 000

+

$ 670 000.

Generelle oppz:;,sninger om fiskeriene: SpØrsmålet om fiskets sesongmessige variasj.oner er alltid av interesse. Se- songene varierer for de enkeJte sorter og områder. Opplys- ninger herom innhentes ikke regulært, men i 1945 ble elet foretatt en undersØkelse av forholdet. Denne undersØkelse viste at USA og Alaska hadde stØrst fiske i august og minst i februar måneder.

1nåneder i 1945.

Måned Januar ..

Februar ..

Mars . . . . April . . . . Mai Juni ..

Juli ..

August September. . . . Oktober . . . . November ..

Desember. . . .

Prosent 4,4 3,0 3,1 3,7 6,8 10,5 14,7 15,8 12,4 12,2 8,0 5,4

Fiskeriprodukter omsettes i USA av 3500 grossister og 177 000 detalj ister. Om lag 86 pst. av de cletaljforhancllecle produkter omsettes av kombinerte forretninger (kolonial- handlere). Av disse 86 pst. blir 55 pst. solgt av »chain stores«.

Islands torskefiske.

IfØlge underretning fra Fiskifj elag Islands har elet is- landske torskefiske i tiden l. j anuar-31. mars et total ut- bytte på 81 201 tonn slØyd fisk med hode mot på samme tidspunkt i fjor 70 294 tonn. Av fangsten er elet iset 18 689 tonn (i fjor 20 516 tonn), .frosset til fiJet 38 172 tonn (i fjor 24 387 tonn), anvendt til stolddisk 5643 tonn (i fjor 1634 tonn), til hermetikk 173 tonn (i fjor 49 tonn), saltet 17 376 tonn (i fjor 15 818 tonn), levert til fabrikker (mel) 453 tonn (i .fjor 7113), andre anvendelser 695 tonn (i fjor 777 tonn).

Litteratur.

Utdannelse av maskinbetjening ved kjØleanlegg. Tekn.

ukebland 1952, 234-235.

N:;1e publikasjoner fra Fiskeridire!?toratet.

Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknologiske undersØkel- ser.

Vol. 2, no. 5. Sverre Hjorth-Hansen & Kåre Bakken:

Trimetylaminoksydets og urinsto.ffets reaksjoner under lagring av saltvannsbruskfisk og -benfisk. Bergen 1952.

Kr. 1,00.

Vol. 2, no. 6. Kåre Bakken: UndersØkelse av heimel. Ber- gen 1952. Kr. 0,60.

~Vol. 2, no. 7. Kåre Bakken: Anvendelse av impregnerte papirsekker for å hindre varmgang i sildemel. Bergen 1952. Kr. 1,00.

I kommisjon hos Cammermeyers Boghanclel, Oslo.

B j Ørshol, Peder C. : Anordning ved linetrinser. Norsk patent nr. 79 511.

Bronsveld,

J.

J.: De kwaliteit van de vis. 1--6. Visserij·- wereld 1952, no. 5, s. 15, no. 6, s. 12, no. 9, s. 13, no. 10, s. 16, no. 11, s. 13, no. 13, s. 13.

BrØther, Dagfin: Anordning ved elektriske anlegg for av- living av hval og liknende. Norsk patent nr. 79 053,

Nr. 19, 15. mai 1952

Ferskfiskforskrifter

Fastsatt ved kongelig resulusjon av 28. mars 1952.

Ferskfiskforskriftene er gitt ved kgl res. av 28. mars 1952 i medhold av lov av 16. juni 1933 om behandling, tilvirking og transport av fisk og fiskeprodukter og lov av 25. juni 1937 om kvalitetskontroll med iisk og fiske- produkter m. v.

Disse forskrifter trer i kraft den 16. april 1952. Fra samme tid oppheves forskrifter for behandling, tilvir- king, fØring, pakking og transport av fersk og frossen fisk, fiskefilet og rogn utferdiget ved I-Iandelsdeparte- mentets forordning av 31. mars 1942 med endringer og tillegg ved kgl. resolusjoner av 28. februar og 3. oktober 1947 og 19. mai 1950.

Overtredelse av disse forskrifter eller bestemmelser gitt i medhold av forskriftene straffes med bØter i hen- hold til lov nr. 4 av 16. juni 1933 § 2 og lov nr. 5 av 25. juni 1937 § 4.

Kapitel l.

Alrninnelige bestem11telser.

§

l.

Bestemmelsene i disse forskrifter gjelder alle sorter saltvannsfisk, herunder også laks og sjØaure eller deler derav som skal omsettes t11 forbruk i fersk, frossen, lett- saltet eller rØket tilstand.

Unntatt er ål, sild og brisling.

Er elet i kommunale helseforskrifter eller vedtekter gitt strengere bestemmelser kommer disse til anvendelse i hvert enkelt tilfelle (jfr. lokale torgbestemmelser for salg av ikke slØy et fisk).

§ 2.

Til on1.setning innenlands og ved utfØrsel av fersk eller frossen fisk, fiskefilet og rogn til folkemat må bare nyttes kvalitetsfisk og rogn behandlet i samsvar med disse forskrifter.

§ 3.

Den som akter å pakke, tilvirke, omsette til handlende innenlands eller utfØre fersk iset eller frossen fisk eller deler derav nevnt i disse forskrifter, skal ha arbeids- lokaler og utstyr, eventuelt fartØy og utstyr, som kan godkjennes av Statens Ferskfiskkontroll, jfr. § 17.

SØknad om slik godkjenning på anordnet skjema inn- sendes til Statens Ferskfiskkontroll. Slik sØknad skal også innsendes når bruket overgår til ny eier eller leier.

FØr virksomheten tas opp må sØkeren ha mottatt Statens Ferskfiskkontrolls skriftlige godkjenning.

Statens Ferskfiskkontroll fØrer register over de god- kjente fiskebruk (fartØyer) som tildeles et register- nummer. Registernummeret skal nyttes til merking av arbeidslokaler og alle varer.

lVIeddelt godkjenning kan trekkes tilbake når bruk, arbeidslokaler (eventuelt fartpy) eller utstyr ikke leng-er

tilfredsstiller de fastsatte krav. F erskfiskkontrollens av- gjØrelse kan innankes for FiskeridirektØren innen 4 uker etter at skriftlig meddelelse om avgjØi·elsen er mottatt.

Den som driver virksomheten på et godkjent fiske- bruk (eventuelt fartØy) skal fØre dagbok etter anordnet skjema og er eventuelt etter kontrollens anvisning plik- tig til å gi opplysninger om tilvirkningsdag-_, avsendelses- dag, temperaturnoteringer o. l.

§ 4.

Fiskere og enhver som skal tilvirke, pakke, lagre, transportere, fØre eller omsette varer nevnt i disse for- skrifter er pliktig til å rette seg etter de anvisninger og pålegg som gis av Statens Ferskfiskkontroll med hjem- mel i disse forskrifter.

Kapitel 2.

Behandling ^G'U fisk O'mbord i fZ:shebåt.

§ 5.

Ethvert fiskefartØy skal ha et velegnet rom for opp- bevaring av fisk (fisker om) uansett til hvilken anven- delse levering skjer.

Skottvegger mot lugar-

og

motorrom skal være isolert.

Fiskerommet skal ha rister på dØrk.

FartØy med romhØyde over 110 cm fra rist til under- kant av dekksbjelke skal ha rommet oppdelt i binger

og

i hØyden med hyller.

Avstand fra rist til hylle

^og

mellom hyller må ikke overstige 70 cm, helst 50 a 60 cm, dog kan det mellom clekksbjelke

og ~~verste

hylle være inntil 110 cm. HØv- lede, malte karmborclkasser kan nyttes istedetfor hyller når de har en slik stØrrelse og kan plaseres slik at fisken får den nØdvendige beskyttelse.

V ed oppbevaring av hrosme, lange, stØrje, hå1hrann, kveite, dog ikke blåkveite, kan oppdeling av fiskeron1met med hyller unnlates.

V ed fiske med not skal elet være blØggingsrist på dekk, slik at fisken kan håves inn på risten og så hØy at fiskeren kan blØgge i stående stilling. Under notfiske skal elet enn videre være utblØingsbinger forsynt n1ed rister på dekk.

Garnering, skott

og

for Øvrig all innredning skal være av hØvlede materialer som skal være malt med minst 2 strØk linoljemaling i lys farge (siste strØk tilsatt lakk).

På samme måte skal rom under dekk også være malt.

Fiskeron1, innredning og eventuelt kasser skal holdes omhyggelig rene og være fri for lukt. Etter hver fisketur skal således fiskerom med innredning, eventuelt kasser, grundig renspyles

og

ettervaskes n1ecl klorholdig vann.

Malingen av rom, innredning og kasser skal fornyes hvert år eller så

^oft~

ikontroHen finner det påk,revet.

241

Nr. 19, 15. mai '1952

§ 6.

All fisk skal straks den kommer over rekken, ved å overskj ære blodårene og ved å legges fritt utover dekk, tØmmes for blod (blpgges).

Fisk som måtte være dØd under inntak skal også blØgges på samme måte og holdes atskilt.

Skjæring utfØres enten slik at kniven stikkes under kverken på begge sider og så nær hode som mulig for ikke å 8kade fisken ved .Ørebeinene og fØres så langt inn til ryggbeinet at de store blodårene overskj æres (tosnittsmåten) eller ved å skjære over blodåren mellom hjertet og tokna ( ensnittsmåten).

Etter at blodårene er overskåret legg~Cs fisken fritt og uten press til blodet er rent av den.

Fisken ansees ikke ut blØdd (blØgget) hvis blodårer eller nakkekutt viser at skjæring ikke har vært foretatt etter hvert som fisken kom over rekken og/eller at den ikke har fått ligge fritt ut over til den er tØmt for blod.

Unntatt fra bestemmelsen om bhig-ging er makrell, laks, sjØaure, pigghå og skate.

V ed organisert ornsetning skal salgsorg·anisas j on ens fiskesedler (eventuelt midlertidige sedler, bryggesedler) påfØres fØlgende alternative erklæring:

»Selgeren oppgir at grunnen til at fisken ikke er tØmt i or blod (blØgget) er ... . og er oppmerkson1 på at fisken son1 fØlg-e herav ikke kan nyttes til fersk anvendelse.«

»Undertegnede selger erklærer og undertegnede kjØper bekrefter, etter å ha foretatt undersØkelse, at fisken er tØmt for blod (blØgget) overensstemmende med ferskfiskforskriftene

§

6. «

§ 7.

Fisk som skal omsettes i fersk eller frossen tilstand (fersk anvendelse) skal sl Øyes snarest mulig etter at den har blØdd ut, helst innen l time etter at den er fisket.

I varmere vær enn

+ ^5o

C må fisken ikke holdes uslØyd over 4 timer.

Annen fisk enn flatfisk slØyes ved et snitt n1idt etter buken fra brystfinnen til og med gattboret. Unntatt er sei og lange som slØyesnittes så langt bukhulen rekker og til venstre for gattfinnen. På steinbit, brosme, lange, uer og småfallen hyse under

13

50 gram kan slØyesnittet tas fra framfor Ørebeinene til og med gattboret.

l( 'l: ei te over

7

kg slØyes ved et langt 8nitt etter kanten fra brystfinnen til og med gattboret på den mØrke siden.

Småkvede under

7

kg slØyes ved å skjære lØs Øre- beinet på den mØrke siden hvoretter snittet fortsetter til gattboret.

F/)!JUlre slØyes ved et skråsnitt på den mØrke siden fra den lille finnen bak hjellelokket til og med gattboret.

Hodet må ikke fjernes fØr fisken kommer på land.

Håbrann kan dog hodekappes under fisiket.

All lever, rogn og slo skal fjernes omhyggelig, unn- tatt rogn i flyndre.

Rogn og lever må ikke rispes under slØying og det må vises forsiktighet ved uttak Flerret eller skadd rogn må være frasortert ved levering· fra fisker og· ved kjØp og salg. Slik rogn kan ikke nyttes til fersk anvendelse.

På kveite, blåkveite og steinbit skal bloclryg-gen fjer- nes. I kveite må særlig påsees at surkjØttet fjernes. På kveite over

7

^{kg og} på stØrje skal også tokna fjernes.

242

Unntatt fra bestemmelsen om slØying er makrell, laks, sjØaure, pigghå og skate.

I tiden l. oktober - 31. mars er fra bestemmelsen om slØying også unntatt nyfanget fisk bestemt til for- tæring samme dag på ilandbringelsesstedet eller i de nærmeste distrikter, og levende åtefri torsk, sei og hyse skåret straks fØr avsendelsen når transporttiden ildæ overstiger

15

timer. Dette unntak gjelder dog ikke næringssprengt fisk eller garnsei.

Rund, skåren fisk skal slØyes straks dersom den ikke på framkomstclagen blir solgt til forbruker.

§ 8.

Fisken skal vaskes omhyggelig og grundig umiddel- bart etter slØyingen. Er fartØyet utstyrt med pumpe- anlegg skal vaskingen skje i rinnende vann.

Det må spesielt påsees at buken blir grundig vasket og alle rester av innvoller, blod 111. v. omhyggelig fjernet.

Også makrell skal vaskes.

Så snart vannet etter vaskingen er rent av fisken legges den med buken ned i binger eller fØringskasser som skal stues i rommet. U sl Øyet fisk legges dog med buken opp.

Hvis fisken skal oppbevares ombord i fiskebåten ut over 6 timer og temperaturen er over

+ ^{8 °}

C må det nyttes ren is over og under fisken.

Hyse, stØ·rj.e o.g håbrann s¹kal dog nedises umiddel- bart etter vaskingen uansett temperatur. Det samme gjelder for alle andre fiskesorter i tiden l. april - 30.

september.

Er temperaturen under 0° C må det påsees at fisken ikke blir frostkj ent (skank).

Rogn skal oppbevares i særskilte rene kasser, små baljer eller kurver hvis innvendige sider n1å være glatte for at rognen ikke skal rispes.

§ 9.

Fisken må alltid håndteres med stØrste varsomhet og slik at den etter blØgging, slØying og vasking· legges i binger eller kasser inntil den leveres direkte til losse- redskap.

Det er forbudt å hope fisken opp i dynger og den må ikke utsettes for stØt eller slag.

Under garnfiske må fisken (herunder makrell) tas av garnene etter hvert som disse trekkes om bord.

J{lepp eller hytt må kun hugges i hodet.

På hodekappet fisk er elet forbudt å arbeide med hytt eller klepp.

Hytt-, klepp- eller pikmerker andre steder enn i hode og for Øvrig enhver art av beskacligdse ·medfØrer at fisken ikke kan anvendes fersk, jfr.

§

2.

All tråkk i fisken er forbudt. Fisken må beskyttes mot enhver forurensning, likeens mot sol, varme, regn, frost og liknende.

Fisken skal kun losses med godkjent losseredskap.

Kapitel 3.

Føring

av råf'isk fra fiskevær til pakkings- eller produksjonssted.

§

10.

J\1ed fØring av fisk og rogn forståes i disse forskrifter sending av di,sse varer .med ethvert befo.rdr·ings·middel fra fiskevær til pakkings- eller produksjonssted.

§ 11.

All fØring av fersk fisk skal foreg-å på :n slik m_åte at fisken ikke utsettes for å bli skadd ved trakk, lempmg og slitasje, for stort trykk, varme, frost, vind, overvann eller regn.

§ 12.

Fisk skal fØres så hurtig som mulig fra ilandfØrings-

sted til produksjonssted. . o

FØringsfartØyets fart bØr ikke være under 8 m1l pa last i maksvær.

FØringsfartØyets rom skal væ~·e malt og- g~dt is~lert.

Stor kveite, håbrand og stØqe kan fØres 1 hensikts-

messige binger. .

Alle andre :fiskesorter skal fØres 1 hØvlede kasser.

KassestØrrelsen skal, unntatt for laks, ikke være stØrre enn kasse nr. 8, jfr.

§ 22,

og nyttes kasser uten lokk skal kassene være forsynt med karmbord.

F Øringskasser som nyttes mer enn ~n gan.g skal være malt. Etter bruk skal transportmidlets mnred- ning, r0111 og kasser gjØres ornhyggelig rene slik at de er fri for lukt.

·under fØring skal flerret og skadd rogn holdes atskilt fra hel rogn, jfr.

§ 7. . .

Rogn for ising og frysing skal fØres 1 høvlede kasser ikke stØrre enn kasse nr. 8, jfr.

§ 22. .

Fisk til folkemat kan ikke fØres i rom shk at den kan skades av andre varer. For fØring·en uvedkom- nlende ting, f. eks. avfallskasser o.

1.,

må ikke fore- komme på transportmidlet.

§

13.

Fisken skal legges jevnt med buken ned i bingen eller fØringskassen ( uslØyd !is~< med buke1; opp). .

Karmbordkassene ma 1kke fylles sa meget at f1sken tar skade når den ene kassen settes oppå den annen.

StØrste nettovekt i fØringskas~en skal v~re

70

kg ved framkomst og for andre fØrmgskasser tilsvarende,

jfr.

§

2 3. . 46 l l

Merkes ikke fØringskassen som besten~t 1

§

s ca det i hver kasse le,gges mellom Øverste hskeflo en far- get (helst rØd) merkelapp med fiskebrukets (fartØyets) reg.nr.

§

14.

All fØrino·sfisk skal holdes nedkjØlt med is.

Når

fØri~gsfisken

står på kai eller fØres med åpne transportmidler eller er plasert på dekk skal den være godt dekket rned presenninger til beskyttelse mot sol, frost, regn og vind. .

Det må særlig påsees at f1sken ikke blir frostkjent (skank).

§ 15.

All fisk som kommer inn under slØyingspåbuclet skal være slØyet ved levering til beforclringsmi~llet.

Foregår sly)yingen under leverir:g skal _f1sk~n v~skes

etter hvert i godkjent vaskeanorclnmg og 1ses 1 fØnngs- kasser straks vannet er rent av den.

§

16.

Lastino· eller lossing må ikke skje ved bruk av mantel, slings

ell~r

lossewire rundt fØringskassene.

Nr. 19, 15. mai 1952 Kapitel 4.

Arbeidslokaler 11'L. v.

§

17.

Til l)akkino· tilvirkine· og· viderebehandling av fisk

: : , ) O L

b

'el

som omfattes av disse forskrifter må bare nyttes ar e1 s- lokaler som er sanitære og velegnet.

For at et fiskebruk skal ansees som sanitært ^og vel- egnet må fØlgende betingelser være oppfylt :

A. Bruket må ligge i strandlinjen eller foran denne med rimeli o· tilflott for fartØyet som leverer ^og henter fisl/" Det skal også, om 111ulig, være god atkomst til land for transport av fisk til hjeller o. ^L Bruket må være slik at alt arbeid 111ed fisken etter at den er levert i lossekassen foregår under tak.

Arbeidsrommene må være uten provisorisk opp- satte avpaneling-er.

B. Kaien eventuelt bruket skal ha velegnede fortØy- ningsanordninger. Leidere skal være solide og hensiktsmessig anbrakt.

C. Tett kaidekke og gulv må ha en jevn overflate og et fall på

l : l 00

(helst

l : 50)

mot sl~k ~lle~· av- lØpsåpning. De anvendte sl~tk ell~r avløpsapn;n~er må være robuste overfor tilstoppmg, dog ma ap- ningen ikke ha stØrre bredde enn l O cm.

D. Vindusåpningene bØr plaseres så hØyt fra g-ulvet som mulig, eventuelt i

1,30

meters .hØyd: fra dette.

L ysåpnin o·ens stØrrelse må være mmst sa stor som l : 20 avb gulvflaten. Under arbeid i kt;nstig .lys skal lysstyrken være slik ~t det over alt pa .arbeids- plassen er godt leselys, minst 80 lux. Pa fiskebruk oppnår en dette normalt med ~n 60 Watt lyspære for hver

10

m² gulvflate og tilsvarende for andre

belysningsmidler. . . .

E. Innvendige vegger og tak 1 rom hvor f1skearbe1d foregår skal være kledd med 1-~Øvlede ?g plØyde bord eller på annen måte ha en jeVn osamtær ^0\~er­

flate (plater av metall eller annet ^l~a1·dt matenale eller malte brettskurte vegger eller stalpussete stØpte vegger) som til enhver tid l~oldes l~vitmalt og kan o·odkj' ennes av kontrollen. Utvend1g·e veg·ger bØr

b

holdes kvitmalt.

F. VanntilfØrselen må skje enten ved frostfri. fersk- vannsledning eller s j Øpumper. Hvor vaskmg- av slØy et fisk foretas i »SØren Larse1~s vaskek~r« ~kal det til hvert kar være en vanntilfØrsel pa mmst

150

liter pr. minutt. Foruten dette skal det være vanntilfØrsel til spyling og annet bruk nled l 00

a

150

liter pr. minutt. Nyttes andr~ vaskeanor~­

ninger, som kan godkjennes for 111mdre vanntil- fØrsel enn til »SØren Larsens vaskekar«, l~an en tilsvarende reduksjon i vanntilfØrselen godkJennes.

Inntaket for sjØvannspumpe må legges i ren sjØ minst l meter under laveste vannstand og l meter over bunnen. Kontrollen avgjØr orn vannet til en- hver tid egner seg for fisketilvirking-. F!m:er. kon- trollen at vannet ikke egner seg skal tllv1rkmgen stoppes til forholdet er m:dnet. . . _ G. Brukene må, hvor flo og fJære g-JØr det nØdvenchg, være utstyrt med lette hurtiglØpenc~e, ht;,lst ~11otor­

drevne kraner eller heis som fra f1skebat tll bruk pr.

lu~n

minst kan levere

70 a

80 kg fisk hyert annet eller tredje minutt, eller andre 111ekamske

Forts. neste nr.

243