38. årg. Bergen, Torsdag 16. oktober 1952 Nr. 41

Fi n

Ulgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra uFiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 16. oktober 1952 Nr. 41

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,.Fiskets GangHs telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fisker i oversikt for uken som endte 11. oktober 19 52.

Værforholdene var noe variable, men forholdsvis bra med større og mindre fiske i de fleste distrikter. Sildefisket ligger det fremdeles smått

~n

med. For tiden foregår det største fiske på Helgeland. Det tas fort- satt endel brisling i Hardanger og indre Oslofjord. Sildefisket på Færøy- feltet fortsetter. I Finnmark var det en bedring i fisket, idet snurpe- fisket etter sei slo betydelig bedre til i Vestfinntnark enn vanlig de senere uker. Også i Vesterålen er det gode seifangster å få for tiden.

Det fiskes småsei med snurpenot og storsei med garn. Bankfisket fra Møre og Ron1sdal og kystfisket fra dette fylke og fylkene sørover var omlag det vanlige for årstiden. Det har vært fisket litt størje i Ro- galand, Hordaland og Sogn og Fjordane i siste uke. Tilgangen på skall- dyr især reker synes forholdsvis bra.

S'ildefisket:

I Nord-Norge m· det frandeles sværi .små tit be- vendt med sildefi,sket. I uken ble det t.at¹t

100

1hl kr il på Kj erringfj,ord .i S_Ør_Øy,sund ·i Finnmark, mens Troms 1overhode ~iikke hwdde noen fangJSit. På

Hdg,e-

land !fiskes det f,ort·satt en dell hlanding av f.ert:s,ild og .smås:ild og likeledes en delmus.sa. Blandingen bE·r fo.r det m.es:te ·salt·et, .mens m.ussalfang:srt:ene, 1S01m viser fisik a:v !Pen s1b_Ø.rreLse, ikke er .återene og derfor leve- res ltil S'il.dolj,eindustrien. Ukefangrsten på Helgeland u:bgj:orde

6440

hl.

fers:k

167- 18,

sal.te:t

324- 641,

hennet:ikk

292- 96,

.sildolje

687- 115,

.agn

426- 577.

Buholmsråsa-Stad:

Det enes,te s:t·ed hvor det er •Li1t:t konsent•rasj on over :fisket er .på Srtj·_Ø.r,dalJsfjord, 1men og:så der er .f.angsltene

~må. I dist·rik;t.ett 1bJ·e de:t i u:kten Hsket

1896

hl små- 5'i,ld og

1447

hl tet,s·ild, hvorav 'henholdsvi:s ~eksponterrt:

sør

fo;r Stcvd lfiskes det lirtt nl;USSa ·i Fl·ur_Ødi:str,ikif:et, hvor .for·ell~oms:tene ;sies å være b1~a, n1en fangs1ten be- s'Vædig-. I n1<ien bl.e det i Berg·ensdis1t.r.iiktets nonlllige del ,fi.ske:t

10100

,gkj. småJS,ild og

3650

1skj. m1ussa og i den .s.Ør1ige del

4000

:skj. s·må:s:ild og 700 .s1kj. mussa -,til,s.

18 450

·skj. el1ler

3690

hl. Fra Haugesund meLdes det om •fang.s,t av

4-500

~skj. m1ussa på F_Ø·r- res,fjorden. Det er lhenmeniik!kvare det d.rder 'seg om.

Brislingfisl~et:

På Ves1tla.ndet ble det ·i uk,en

.ta;H 2220 skj.

bri•stl'ing i Hardcung,er, som ble levent til her.me:tildc Øsrt:på for·eg.å1r det ~et Sipr·edt og n11indr.e fiske

,i

Irnd:re Oslo- fjord til og n11ed K.rager_Ø. Ukefa:n:gsten

1200

sikj.

ansjosvcure. Den knappe if:tillf_Ø·rsd .f_Ø.rt·e til at trålhr'iiS-

491

Nr. 41, 16. oktober 1952

lin~Hskelt ble åpne1t :for prodUtl<'sj on av a:ns}o:srås'toÆf den

13.

ol<ltoher, hvilket resulter1te i tiJfØ,rsler 1fra Ska-

gen til Frecki'l<istad den

14.

okJt10tbetr .på

1500

skj·epper.

De ·i,ndividueJlle f·ang.s1t'etr ^v~ar bra. Var.en er ·en eld s·mlåfallen ltDed gj et11nom1g.~ende

15-20

ps:t. utkast.

Ful1måls v,a,pe betales med !kr.

20,75 pr.

:skJeppe.

Sildefisket ved F ær øy ane:

,I lØpet av ulæn er det 1blit.t utklarerlt JitlberiHge.re

to

fartØyer, hegge fra .Bergen tillfiJske ved FætrØyane. I ukens lØp er det også iblitt innlåarer1t to fa,rtØyer 1ned

henho1dsi~i.s

225 tur.

1ho:deikappet og

770

t1111r. hode·- katppet ;sa;m;t

100

tnr. krydret sHd. Dern1Jed er det nå i

alt

hj,emf,Ørt fra Is,land og FærØy.ane

185 104

tnr.

no1rSikfa:nget sild, hvorav

2239

tnr. skarps,a\l<tet med hode,

86 650

tn·r. hodelZ'appet,

3868

1tnr. matj es,

57 282

rtnr. krydrd,

32 298

!tnr. ,su'l~kemsaLtet,

2667

tn:r. annm ledes he handlet.

D·e norske .fiskefa.r1tØyooe Æisll<'er nå ·på

.et

.fdt he- ligJg,enJde om lag l 50 .n. m. nordos,t for Fær1Øyane ^og

!fisket er 1bra :når vær·et 'rHlater dr.i1f1t. Det ^:be~inner .seg

14

fa-ntØyer på f,eltet.

Fisket i Finnrnarl~:

Ulæfamgsten lk!Om opp i

1445

1to'11Jn rrnot

995

tonn uken [Ø,r. Av 'f,angsten :nevnes

260

tonn rt:or.sk,

280

tonn hyse,

859

tonn :S'ei,

5

ltonn ibrosme,

9

rtonn :k'Vei:te,

16

..tonn flync1r~e,

11

:tol1!n Slteitn!hit,

3

tonn

uer

og

2

!tonn iblåJkveit.e. Det v:il ibemerkes at seHiSikett :tok et oppsvit111g. Det ±br~egilkk i Hæs~vik, H.æm1mer:Dest og M.åsØy dis1tnikter, hvor ~u:t:sr1l(Jtene skal være g,ode. I atlt er det :i å1r ,i Finnmærk Hsilmt

80 896

·tonn filsk, hvorav

54 869

tonn :torsk (hengit

26 270,

salt,et

22 249

tonn),

9840

1tonn !hyse (.hen~t

1187,

,sal1tet

48

to111n), l O

233

,tonn .sei (heng~t

307 4,

~saHet

4662

tonn). I

si~sit,e uke ble det :i,set

146

tonn torsk,

213

1tonn :hyse og 2

31

tbonn 1s.ei.

Vesterålen:

Fra Andenes meldes det 101111 en r~eld<ie 1Sil11åseitfan,g- ster på

5 til 20

,tonn med Sll1!Urpenot og :SJtoneseifang- strer ~med 1gan1 på

350-2500

kg. Det delta,r

18

ga:r:n- båter. P.å 2 uk~er ~er det .for Andenes opp:fis,l<'et

381

.tonn fisk, hvorav

3,7

.tonn torsk,

325,5

tonn :sei (derav iset

96

fbol1ln .s·1nrsei, saltet

20

~ton.n og he111g~t

208

tonn smås·ei),

25,2

;tonn 'blålange,

7,3

~tJonn brosme,

5,2

tonn 1\lveilte, l ·tonn blåkv.ei:te,

12,

l ,tonn uer. BØ,

·ves,1Jerå1en 1ne1lder og,så on1 godrt: .se:imi~ske og gode uus1ikter Æor detit·e. Ukefængis!~en ble

184

:bonn.

Levendefisk:

Rusdisket i Levendefisiklagets distrikt gi-r godt

ut-

byt,te. Den

6.

oktober leverte et hrØr111Jfa1rtØy ca.

20

!tonn ·1e'VIe11Jde torsk i Os1Lo og 1beregnes il1Jeste :gang å anil<Jomme tderrt:i1 den

20.

oktober n1Jed Egn. las,t. Fo.r- Øvlr'i:g ble T~rondhe:im i

siSrt.e

uke lj]ilfØrt

45

rtonn lev.

torsk, Bergen

30

tonn torsk og

5

:tonn ~Sei,morrt:.

Bankft:sket og l~ystfisket:

ÅLesund melder 01111 ,bra ikveitdi1ske på Egga.

NI

øre og Roms dal !hadde tilf~~rsler i :sis,te uke på

515

tol1!n fi·sk og skalld)llr, hvo,r.av nevnes

9

rto111.n 't'O'nsk,

6

tonn <Sei,

50

tonn hn~e,

56

:tonn ~blålan~e,

58

tonn brosme,

21

rto111.n hyse,

125

tonn kveite,

27,5

tonn .sk'ate,

12

tonn pigghå.

Sogn og Fjordane:

MålØy og omegin hadde ukrefangst på

166,6

t1onn, hvorav her skal nevnes l 50 t·onn pigghå.

1-! ordaland:

I uken :ble det ~ilandlhr.æl{lt

20

tonn fisk, hvorav

11

tonn levende :srrnåsd, l tonn 1lev. torsk og av s.lØyd Æ:isik: iblant annet

3,2

.t•onn lange,

1,2

tonn brosm·e,

2,4

tonn hå.

Rogaland:

Ukefa.ngsrten utgjorde

35

~tonn fi:Sik av forskjellig .sla:g.

S

!?(J{}tJ'Ya !? kyst en:

De1t hl'e ~Handhrækt e.a ..

15

:t,onn ,fjor1fa:nget f~iJSik og l O t·m1n ,fjords ild.

() slofj o1'den:

Det b 1e 1t:a

tt

litt f:irsk og li t1t f j ordsi1d.

Vest-Grønland:

I uken kom fØl,gende bålter h}em til Ålesund ha VesJt-GrØ.n1and: »Ole SolbjØ1r,g«

120

tonn s.a:ltto'l·,sk,

»Ramoen«

100

tonn s.alt1Jorsk

+

8 ,tonn kveite,

»E,ldØy«

140

to~nn 'saJ!tbm~sk:

+ ¹⁰

tonn kveite, »Ter- ten«

130

to111n saltrt:oriSik

+ ⁹

1bonn kv·eite.

Makrell:6isket var :nvesentli:g ~med ·ky,gtfangtslt av

5____,6000

k.g mest ta:t1t i Fr·eddkstad- og Lan11gesund- dis!tnitl<itene. Desstllten hle elet .tiHØ,rt noen .mi,ndre n11eng;der maikrell ,fra Slka,gen rtatt i siltde.ttrål. I Ry- fylkefj ordene ·ble det 1tartt

3-400

1skj. gydd, som ble I,evetrt :ti;l he:r·metik1c

Forts. s. 503.

Nr. 41, 16. oktober 1952

Fetsild- og småsildfiskef 1/1-11/10 1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ...

-

^- 2 800

Saltet ... 9072 2 756 7 336

Hermetikk ... 36 20143 1160

Fa brikksild .... ^{• • l • • • l} 102 709 1124378 160 200 Agn ... 3 867 3 375 38 905 Fersk innenlands ... 2 398 235 2 832 I alt 118 082 1150 887 213 233 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1. januar 4. oktober 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset l Saltet'

H~rme-IHengtl

_tikk ^Fiske-

mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 185 185

-

^-

-

^-

Sei ... 1401 1) 362 937 ₆₂ 40 -

Lange ... 172 64 108 - - -

Brm:me .... 219 121 98 - - -

Hyse ... 96 96 - -

-

^--

Kveite ... 19 19 - - -

-

Gullflyndre -

-

- -

- -

Skate ... 11 11

-

^{- -} -

Annen fisk. 10 10 - - -

-

Størje • • • l l 316 316

-

^- -

-

Håbrann ... 235 195 - -

-

⁴⁰

Pigghå .... 4 592 4 392 -

- -

²⁰⁰

Hummer ... 7 7 - -

-

^-

Reker ... 14 14

- -

^{- -}

Krabbe ... 66 32 - - - -

-

³⁴

-

- -^- I alt 7 343 5 824 1143 96 40 240

1) Herav levende 68 tonn.

Fisk brakt i land i Finnmark til 11. oktober 1952.

tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og l Filet l Saltet,Hengt,Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 54 869 5138 1212 22 249 26270 - Hyse ... 9 840 7 671 934 48 1187 - Sei ... 10 233 1 043 1437 4662 3 074 17

Brosme

...

^{537 21}

-

^{60 456} -

Kveite ... 876 871

-

5 -

-

Blåkveite .. 406 209 197 - - -

Flyndre .... 377 376 - 1 - -

Uer ... ?19 149 473 97

-

^-

Steinbit .... 3 039 1 742 1139 158 - -

- -- -^{- -} I alt 80 896 17 220 5 392 27 280 30987 17 Utvunnet damptran: 30 797 hl, rogn 5 954 hl, herav saltet

.

3267, iset 2687. ¹)Herav til rotskjær 643 tonn.

Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

3 272 12 217 7 912 15 017 11184 2118 5 954 5 976 22 362 10 850

19 439 798 26 722 1994 66 304

201 987 119 435 l 429 668 382 344 1 756 033

11292 5 882 853 48 654 15 520

1 312 5177 7 458 10407 9 005

239 420 149 463 478 589 480 778 1 868 896 Fisk brakt i Iarid i M ø re og Ro ms d a l fylke i tiden 1. januar-4. oktober 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet'

H~Jt:e-

^{!Hengt' Fiske-}

Iset

mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1 509 1276 214 l 18 - Sei ... 8 954 1629 2674 10 4626 15

Lyr ... 146 144 1

-

^{l -}

Lange ... 2 779 58 2 712 - 9 -

Blålange ... 371

-

³⁷¹

- - -

Brosme ... 2 686 120 2 504

-

⁶²

-

Hyse ... 1221 1217 _- 4

- -

Kveite ... 849 848 l

-

^- -

Gullfl., rødsp ... 15 15 - -

- -

Smørflyndre ... 11 11 - - - -

Uer ... 4 4 - - - -

Skate og rokke 314 314 - - -

-

Annen fisk .... 169 158 6 - 5 -

Håbrann ... 135 135 - -

- -

Pigghå ... 756 756 - -

- -

Makrellstørje .. 953 922 - 31

- -

Hummer l • • • • 51 49 ^- 2 -

-

Reker ... 54 54 -

- -

^-

Krabbe ' ' . l . . . 167 70

-

_{- -}⁹⁷ _{- -}

- - - -

I alt 21 H4 7 780 8 483 145 4 721 15 Herav til:

Ålesund ... 9614 3 983 5 609 22

- -

Kristiansund N. 1 094 624 366 21 79 4 Smøla ... _ 1465 152 31 - ¹²⁷¹ 11

Bud-Hustad 543 196 302 15 30 -

Ona-Bjørnsund 542 225 317

-

^{- -}

Bremsnes ... 2684 319 97 10 2 258

-

Haram ... 257 164 23 70 -

-

Søre Sunnmøre 3124 1502 1 554 5 63

-

Grip ... 613 62 - 2 549

-

Kornstad ... 1208 553 184

-

^{471 -}

Leverkvantum 12 359 hl.

A verter "Fiskets _Gang~~!

493

Nr. 41, 16. oktober 1952

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

L NNS M ETSUN ERSØKELSER ¹⁹⁵¹

basert på fiskefarkosfers årsdrift.

Ved sekretær Per L. Mietle

Den l. januar 1949 ble det av Fiskeridirektoratet i sam- arbeid med Norges Fiskarlag satt i gang en driftsØkono- misk undersØkelse på grunnlag av årsregnskaper for en del fiskefarkoster.

Driftsresultatene &or 1949 ble 01ffentliggjort i »Fiskets Gang« nr. 48 og 49. 1950, også utgitt som særtrykk (»Fiskeridirektoratets s1nåskrifter« nr. 12 - 1950).

For 1950 ble resultatene av undersØkelsen offentliggjort i »Fiske.ts Gang« nr. 49, 1951, også utgitt som .særtrykk

(~·Fiskeridirektoratets småskrifter« nr. 14 - 1951).

Fiskeridirektoratet fremlegger med dette driftsresulta- tene for 1951.

Samtidig med offentliggjØrelsen av 1949-resultatene ble det gjort rede for hvorledes undersØkelsen kom i stand, hvorledes utvelgingen av farkoster til unclePsØkelsen fore- gikk, på hvilken måte elet telmiske samarbeid mellom Norges Fiskarlag og direktoratet har foregått når det gjelder under- sØkelsen, san11t om r.egnskapsmateriellets art. Det skal her bare ganske kort gj e.ntas noen av hovedpunktene:

UndersØkelsen tar sikte på regnskapsmessig å fØlge en del farkosters drift hele året igjennom. FØr undersØkelsen kom i gang var en enig om at de Jarkoster som undersØkel- sen skulle omfatte presumtivt n1åtte drive »rasjonelt<<, dvs.

med ticlsme~sig, hØvelig og godt vedlikeholdt utstyr, og a.t farkostene mest mulig måtte være i drift hele året. I stØrst mulig utstrekning måtte farkostene ligge innenfor stØrrel- sesgruppen 40-70 fot. Det .skulle være Norges Fiskarlågs oppgave å skaffe frem farkoster hvor eierne var villige til uten vederlag å sende inn regnskaper året rundt. Disse regnskaper sendes direkte til Fis.lceridirektoratet hvor de blir revidert og bearbeidet statistisk. I direktoratet blir hvert enkeLt regnskap selvsagt behandlet strengt konfiden·- sielt.

Da interessen blant fiskerne for å delta i undersØkelsen ikke ble så stor som en hadde håpet, ble det vanskelig for N orge.s Fiskarlag å skaffe et tilstrekkelig antall deltakere til undersØkelsen. For å få ·nok deltakere til i det hele tatt å kunne dr,ive undersØkelsen, har det derfor ikke vært til å unngå at en måtte ta med i lØnnsomhetsundersØkelsen enkelte ,farkoster som faller noe utenfor den ramme som de fØr nevnte krav trekker opp.

Deltakingens omfang.

Etter den opprinnelige plan skulle undersØkelsen -omfatte om lag 300 farkoster som fordelt på distrikter og etter stØr- relse ·skulle gi e.t mest mulig representativt bilde av norske fiskefarkoster av den art en hadde valgt ^å la undersØkelsen omfatte. Etter planen var elet hensikten ^å fØlge disse om lag 300 farkoster regnskapsmessig gjennom et par år, fordi et enkelt år vanskelig kan gi godt nok grunnlag rfor en inn- gående lØnnsomhetsanalyse.

Som elet ble reclegj ort for i meldingen for 1949 viste det seg at deltakingen ildce kom opp i mer enn om lag 150 farkoster, hvorav regnskaper fra 131 kunne nyttes i under-

sØkelsen for 1949. Av disse 131 farkoster var l 02 med også i 1950. Fra l. januar 1950 ble imidlertid 29 nye deltakere tilfØrt undersØkelsen, slik a.t cle.nne omfattet 131 deltakere også i 1950. I 1951 >Sviktet deltakingen yt-terligere uten at det ble tilfØrt nok nye deltakere til å holde deltakingen på samme hØyde som i 1949 og 1950. UndersØkelsen ^o~1fatter således bare 111 farkoster i 1951. Av disse 111 farkoster har 81 vær,t med i undersØkelsen i alle de tre årene denne har vært drevet.

På grunn av vanskene med å .skaffe tilstrekkelig med deltakere i undersy.Jkelsen, ble Norges Fiskarlag og Fiskeri- direktoratet enige om at undersØkelsen skulle opphØre den 31. desember 1951. 1951 er således elet .siste undersØkelses- året .for denne helårsunclersØkelsen.

Dette at undersØkelsen omfatter et >Så forholdsvis lite antall farkoster, bevirker at clriftsresultatenes utsagnskraft ikke bLir den y.Jnskelige. Dertil kommer - som en ser av tabell l - at fylkene og stØrrelsesgruppene er temmelig ujevnt representert også om en tar hensyn til fiskets rela- tive betydning i de enkelte fylker. ]\fen trass i disse mang- ler skulle driftsresultatene i hvert fall i grove trekk vise stØrrelsen av de ulike inntekts- og utgiftsposter i fisket, og dermed hidra til å gi en orientering om :fiskets lØnnsomhet.

Da nraterialet er s.å <Spett, har en også for 1951 vært varsom med å spre farkostene på for mange grupper. Ved grupperingen etter størrelse har en nØyet seg med å sette et skille ved 50 fot, slik at en får frem fØlgende grupper :

>>Under 50 fot«, »50 fot og over<< og »Alle«. Ved studering av regnskapsresultatene tØr en dog være merksam på at de store farkostene på over 75 fot bare er med i undersØkelsen i meget beskjeden utstrekning. Distriktsvis har en i grunn- tabellene fordelt farkostene på .fylker, men av plasshensyn gjengir en her i det store og hele kun hovedgruppene »Nord- Norge« (de tre nordligste fylker), »SØr-Norge« og »Kysten i alt«. Hovedpostene i regnskapene skal imidlertid bli gjen- gitt fylkesvis i særskilte tabeller. Denne grupperingsmåte er den samme som ble nyttet for årene 1949 og 1950.

Tabellen viser at svikten i deltaking har vært stØrst i N orcl-N orge. J'Æens en i 1949 hadde flere deltakere fra Nord-Norge enn fra SØr-Norge var i 1951 SØr-Norge be- tydeLig sterkere representert i undersØkelsen enn Nord- Norge.

Av de 111 farkoster som undersØkelsen omfattet i 1951 hadde 81 vært med hel.t s.ide.n undersØkelsens begynnelse i 1949, og 20 fra og med 1950. 3 av de 11 farkoster var med Ggså i 1949, men ikke i 1950 og resten-7 farkoster...:.:..._ kom .fØrst med i undersØkelsen fra januar 1951.

FØlgende tabell viser hvorledes deltakingen har endret seg fra 1949 til 1951 :

a) <l)

H bf)O bl) 0 bJ)M ~ ~,..., t~

a) O\

,.!tl'<J-_C'dO\ $1=1~~1=10 +' C'd OI a) • ,... Lr) :t3~~ a) ... Lr) $~

,±::,...-, _a).,.... z~J)~ ~~~ z~J)~ ^~..!:40'1 C'dM al§

+',..., +' ... ~

+' A"'

~ ^+',...-, 'bii

Nord-Norge:

Under 50 fot .... 42 7 35 6 29 25 50 fot og over

..

26 5 21 5 16 14 Alle ^{l l • • l} • • • • • • • 68 12 56 11 45 39

Sør-Norge:

Under 5O fot 44 4 48 3 45 29

50 fot og over

..

19 8 27 6 21 13 Alle ^{• l l l l • • • l • • l} 63 12 75 9 66 42

Kysten:

Under 50 fot 86 3 83 9 74 54

50 fot og over

..

45

+

^{3 48 11 37 27}

Alle ^{• l . l • • l • • l • •} 131 o 131 20 111 81 Karakteristikk av undersølcelsesmaterialet.

Tabell 2 gir en grov karal<iteristikk av undersØkelses- materialet pr. l. januar 1951. Ved beregningen av far- kostenes alder har en lagt deres opprinnelige byggeår til grunn. Da mange av farkostene har gjennomgått en eller flere ombygninger, vil de oppfØrte gj ennomsnittsaldre i ta- bell 2 gi et noe skjevt bilde av undersØkelsesfarko:stenes ticls- messighet og effektivitet. Det er spesielt de aller eldste farkostene, m. a. o. de farkostene som drar gjennomsnittsal- deren sterkest opp, som har vært .gjen stand for ombygging.

Ved utregningen av gjennomsnittlig salgsverdi av far- kost med utstyr, har en bygget på deltakernes egne verdi- ansettelser. Som utstyr er regnet lettbåter, e1dwlodcl, lys- anleg,· radiotelefon osv., men ikl(le redskaper. - Under

»driftstid« er det sondret mellom lottaker.nes driftstid og farkostens drif.tstid. Lottakernes d1'iftstid er elet tidsrom som .farkosten var i dritt med lottakere ombord. Som en skal se senere (tab. 3) er det denne driftstid som må settes i relasjon til netto mannslotten. En har inntrykk av at i de aller fleste 1tilfeller er denne varigheten oppg~itt inklusive en vesentlig del av den tid .som mellom ~sesongene gilde med til forberedende og til det avsluttende arbeid. En skulle anta at den oppfØrte driftstid for lottalcerne omfatter det tidsrom det ikke ville vært mulig for lottmannskapet å ta annet lØnnet arbeid . I tillegg til fangsttiden med lottakere ombord har imidlertid noen få av ,farlwstene vært i fart kor- tere eller lengre tid med bare hyret mannskap. Det kan f. eks. ha vært en eller flere ·frakt- eller skyssturer .som er utfØrt i lØpet av 'året. Denne driftstid må legges til lotta- kernes driftstid for ·å få frem farkostens driftstid.

Båtlagets regnskap.

Båtlagets regnskapsresultater for 1951 fremlegges i tabell 3. Hver kolonne i tabellen kan betraktes .som et årsregn- skap for et båtlag på en gjennomsnittsfarkostt på den stØr- relse og med den driftstid ·som henholdsvi's punkt 2 og punkt 24 angir, .og som hØrer heime i den landsdel ·som er anfØrt for vedkommende kolonne. Samtlige regnskapstall i tabel- len fremkommer som gjennomsni.ttstall .for farkostene i ved- kommende gruppe.

Brutto fangstinntekt (punkt 3), er alle de inntekter -fra- trukket avgift 1til omsetningslag - .som båtlaget har hat.t av fiske i lØpet av året. Legges båtlagets andre inntekter (fraktinntekter m. v.) til, fremkommer bntttoinntekten i alt (punkt 5). I .gje1momsn~tt pr. farkost var denne i 1951 kr. 50 532 Jor farkoster under 50 fot i Nord-Norge, kr.

Nr. 41, 16. oktober 1952 119 759 for farkoster i Nord-Norge over 50 fot, kr. 33 482 for sØr-norske ifarkoster under 50 fot og kr. 140 964 for far- koster i SØr-Norge i gruppe 50 fot og over. Gjenn01nsnittet for alle farkoster i undersØkelsen var kr. 70 707. Når fel- lesutgiftene (punkt 6) er trukket fi·a den .samlede brutto- inntekt blir resten - delingsfangsten (punkt 7) - gjen- stand for deling mellom mannskap ( mannsakpspart), farkost (farkostpart) og eventuelt redskapene særskilt1 ) (særskilt reclskapspart), etter på forhånd avtalte regler.

Utgiftene ved fisket kan enten være fellesutgifter, eller - som en skal se senere - særutgift.er for mannskap, for redskap, eller for farkosten. (Dessuten kan hver mann sær- skilt ofte ha utgifter som han må bære selv, det kan f. eks.

være tØrrmat, eller det kan være vanlig vedlikehold og for- nyelse av egne redskaper, men disse utgifter som hver mann må dekke av sin nettolo.tt, kommer ikke med i r.egnskaps- skj emaene og derfor heller ikke ,i tabellene). F elles~ttgifter

er, ,som nevnt i ,forrige avsnitt, utgifter som ifØlge avtale fØr fisket skal trekkes fra hruttofangsten fØr deling finner sted mellon1 mannskap, farkost og eventuelt redskapene sær- sleik JJI annsk:apets sænttgifter er slike utgifter ~som skal trekkes fra mannskap:sparten fØr denne betales ut til mann- skapet. Redslwpenes sænttgifte1' skal trekkes fra eventuell særskilt redskapspart fØr utbetaling til redskap finner sted, og tilsvarende er farlwstens særutg1fte1' alle utgifter som bæres av farkostparten.

Faste regler om hva som skal være fellesutgifter, og hva som 1skal være .særutgifter .for den ene eller annen part er elet vanligvis ikke. Praksis kan derfor være hØyst vekslende, både i de ul~ke kyststrØk og på de ulike ,fiskerier, endog på ett og samme fiske i ·samme distrikt. En .får derfor ikke et tilfredsstillende svar på spØrsmålet om utgiftene i samband med fiske er stØrre i en farkostgruppe enn i en annen, ved f. eks. bare lå sammenligne fellesutgiftenes stØrrelse i de to grupper. Den oms1tendighet at fellesutgiftene ,er stØrre i en gruppe enn i en annen, kan ofte skyldes at det er mer utbredt praksis blant farkostene .i den fØrste gruppe enn i den siste gruppe å la ·nzange utgiftsarter gå inn ,som felles- utgifter. Skal en sammenligne de samlede utgif,ter ved Æiske i. ulike farkostgrupper bØr en i stedet - som en skal se senere - .s.tudere tabell 8, der utgiftene i alt er ·oppfØrt uten hensyn til dekningsn'1åten.

N ederufor skal en nevne noen få ord om de enkelte ut- giftsposter som er oppfØrt i tabell 3. Enkelte av utgiftene er typiske fellesutgifter, andre kan være snart fellesutgifter, snart særutgi.fter.

Proviantutgiftene omfatter i fØrste rekke utgiÆter til kokmat. Disse utgifter er i nesten alle tilfeller enten fel- lesutgifter eller særutgifter for mannskapet. TØrrmat deri- mot holder i stor utstrekning hver man særskilt. Brensel- utgiftene gjelder brensel til lys og oppvarming. Agnutgif- tene, :som praktisk talt alltid er felle.sutgif,ter, bl.ir meget mindre i SØr-Norge enn i Nord-Norge på grunn av silde- fiskerienes s,tØrre betydning sØrpå. Utgiftene til drivstoff

111. v. (brensel- og ·smØrolje og annet maskinforbruk) er

hyppigere fellesutgifter på .småbåtene enn på de stØrre, på

1 ) Det er o[te avtalt at redskapene skal ha særskilt part i delingsfangst. :L\Æen det er mest alminnelig at redskapene får part sammen med mannskapet når dette holder redskap, og med farkosten når denne holder redskap.

Nr. 41. 16. oktober1952

de siste er det nemLig of,te ^brul~t at farkosten dekker utgif- tene til drivstoff. Under tilvirknh1,gs111ater-iell og emballasje er fØrt utgif,ter til :salt, is, kasser, tØnner osv. Disse utgifter er helst fellesutgifter, men kan også være særutgif,ter. Det er også tilfelle med avgij'te1·1 gebjwer og assuranser av fangst, mannskapsutstyr, proviant m. v. Ekstralotter¹ faste hjwer) smnt lezd m·beidshjelp til slØying, garnbØ.ting, egning m. v. er .oftest fellesutgifter, men en vesentlig del bæres for de .stØrre farkosters vedkommende av farkostparten. Som

1·edskaps1~tgifter er fØrt opp tap og vedlikehold av redska- per og reclskapsutstyr i den utstrel<Jning slike utgif,ter er tatt med på oppgj Ørsskj emae.ne og de altså skal tas omsyn til ved fordelingen. Andre og t~spesifiserte utgifter er utgifter som det il<lke har vært mulig eller hensiktsmes.s,ig å spesi- fisere.

Når de av de ov.enfor nevnte utgifter som er fellesutgif- ter er trukket fra bruttoinntekten blir som nevnt delings- fangsten delt i en mannskapspart^{1 )} (punkt 8), en ..farkost- part (punkt 10), og eventuelt en særskilt redskapspart (punkt 9). Under fordeLingen på mannskap, farkost og eventuelt redskap, ville elet idee11e .selvsagt være å få frem l) en ren mannskellpspart, m. a. o. den rene arbeidsgodtgj Ø- reise, 2) en ren redskapspart som uttrykker godtgjØrelse for redskapenes kapitalinnsats, samt 3) en ren farkostpart :.om mpresenterer godtgj Øre,lse for den kapitalinnsats far- kosten yter. En slik oppdeling lar seg dessverre ikke gjen- nomfØre på grmm av de mange ulike oppgjØrsmåter som praktiseres, og de mange ulike .fiskerier som er represen- tert i undersØkelsesmaterialet. Redskapene .får som fØr nevnt, dels .sær.skilt pant og dels par.t sammen med mann- skap eller med farkost på en sLik måte at det ikke lar seg gjØre lå skille ut redskapspar.ten fra matmslmps-, henholdsvis farkostparten. En beregning av rene parter, utfØrt på grunnlag av fordelingen i de oppgaveskjemaer der rene parter er oppg.itt, ville bli hØyst usikker, ela undersØkdsen omfatter så få farkoster. Enkelte fiskerier er .nemlig så svakt representert at en så å si ikke har noe holdepunkt for beregning av rene parter for de farkoster som har del- tatt i disSte svakt representerte fisker,ier. (Som en senere skal se, har en imidlertid forsØkt .i en sær:skilt tabell (tabell 6), å beregne ren mannskapspart, ren redskapspart og ren farkostpart for noen av de fiskeriers vedkommende som er representert i undersØkelsen med .flest farkoster. Men for hele undersØkelsesmaterialet under ett lar beregningen seg neppe gjennomfØre).

Disse vansker i san'lbancl med fordelingen gjØr at mann- skapsarten (punkt 8) og farkostparten (punkt 10) i en v-iss utstrelming også omfatter redskaps•godtgjØrelse, mens fØlgelig redskapsgodtgj ØreLsen i alt til gjengjeld .faktisk er stØrre enn oppfØrt under punkt 9.

De skjemaene en har mottatt vi.ser at elet i N orcl-N orge er mer alminnelig enn i SØr-Norge å la mannskap og red- skap f.å part sammen når det gjelder farkoster under 50 fot.

I SØr-Norge er elet mer alminnelig enn i Nord-Norge at redskapene har særskilt part, eller at de har part sammen med farkosten. Det siste ,gjelder særlig farkoster over 50 fo.t.

Punkt 11-17 viser oppgjØret mannskapet imellom. Til mannskap.s,parten som i punkt 11 kalles lottmannskapets lottinntekter1 legges andre fellesinntehter (punkt 12) som lottmannskapet hadde, og når mannskapets sænttg1'fte1·

(punkt 14) er trukket fra, blir resten netto t~tbetal·Z:ng t·il lottmannskapet (punkt 15).

Punkt 16 gjengir den gjennomsnittlige netto 1nannslott for en fisker ,som var 1ned på driften hele året. Faktisk er elet bare en del av mannskapet som fØlger båten hele året, idet mannskapsstyrken varierer fra fiske til [iske. Også farkosteierne får naturligvis mannskapslotter i den utstrek- ning de er med på fiske. I undersØkelsesmaterialet var netto mannslotten stØrst for nord-norske farkoster over 50 fot (gjennomsnittlig kr. 6 787). På nord-norske farkoster under 50 fot utgjorde den gjennomsnittlig kr. 4297. I SØr-Norge var netto mannslotten gjennomsnittlig kr. 3691 og kr. 5864 for henholdsvis farkoster under 50 fot og farkoster over denne stØrrelsesgrense. For hele undersØkelsesmaterialet under ett utgjorde netto mannslotten gjennomsnittlig kr.

4707. Ved sammenligninger mellom N ord-N or.ge og SØr- Norge bØr en huske på at mannslotten inkluderer redskaps- inntekt i •StØrre utstrekning i Nord-Norge enn i SØr-Norge.

Beregnet antall mann svarende til denne lott (punkt 17) fremkommer ved å dividere det samlede nettobelØp som utbetales .til mannskapet (punkt 15) med den gjennomsnitt- lige netto mannslott for en helårsfisker (punkt 16).

Utover den opp[Ørte netto utbetaling til mannskapet, til- faller det mannskapet og1så særskilt redskaps.inntekt i den utstrekning mannskapet har holdt redskap som iflg. avtale h2s fått særslcilt part. Som det vil fremgå av avslutningen av oppgjØret for redskapene (punkt 18-23), fordeles den særskilte redskapsart som blir igjen når redskapenes sær- Hi gifter er trukket fra, på mannskap, farkosteiere og uten- ,for!Ståencle redskapseiere, alt etter hv.em det er som holder

de redskaper som har .særå:ilt part. Hvis en dividerer mannskapets andel av redskapsparten (punk.t 21) med antall lottakere (punkt 17), vil det tall en får frem gi uttrykk for hvor stor særskiLt redskapspart som ela gjennomsnittlig faller på hver lottaker.

I tabell 3 har en og.så ,gjengitt samlet driftstid ·i dØgn og gjennomsnittlig netto lott pr. mann p1·. dr·iftsuke. Da den ·samlede driftstid fremkommer slik som forklart under

»Karakteristikk av undersØkelsesmaterialet<<, vil den opp- fØrte .gjennomsnittlige mannslott pr. drifts uke neppe ligge Eå langt fra lottakernes .gjennomsnittlige ukelott i det tids- rom det ikl{Je var mulig å .ta annet lØnnet arbeid. Denne ukelott ·var i fØlge undersØkelsesmaterialet kr. 200 i gjen- non•sniH for samtlige farkoster under ett.

I 'tabell 4 har en valgt ut noen hovedposter fra båtlagets regnskap og fordelt dem .fylkesvis. Ved lesningen av denne tabell bØr en ha for Øye den dårlige og ujevne representa-

~jon. En farkost som har gjort det usedvanlig godt eller usedvanlig dårlig, eller som på annen måte avviker sterkt fra undersØkelsesmaterialet for Øvrig, influerer så s·terkt på de gj ennonrsnittlige fylkestall, at disse lett kan gi et skjevt bilde av lØnnsomheten.

Ved en fylkesvis samri1enligning av driftsresultatene bØr en dessuten ta i betraktning at oppgj Ørsmåte.ne er så ulike.

Derfor kan f. eks. en særlig hØy netto mannslott eller netto ukelott i et fylke delvis skyldes at det i vedkommende fylke er mer utbredt enn i andre fylker at visse utgifter (f. eks.

proviantutgifter) dekkes av hver mann særskilt. Eller den hØye mannslott kan muligens forklares ved at den inklu- derer redskapsinntekter i stØrre utstrekning enn ⁱ andre fylker.

1 ) Når det tales om 1Jla1'lnskapspart) man.nslwpets sæt;- utgifter osv., menes det rene lottmannskapet. De ombord- værende som lønnes av farkostei.er(ne) enten med fast hyre, med del av lott, eller med en kombinasjon av lott og hyre, regnes ikke som mannskap i denne forbindelse.

Nr. 41, 16 oktober 1952 Tabell 1. Oversikt over antall farkoster som er med i undersøkelsesmaterialet for 1951.

Størrelse Herav

O\ O\ O\ O\ O\ O\

+l

^!-i 1-i

Fylke ^{l-i il) +l o O\" ff') O\" O\" O\" O\" O\"} ..;:;~ I alt

1i)b

^....,il)

i....,

^{lf") \0 ~ 00 o :>}

"lj'+-1 ,..., ,..., ,..., ,...,

'+l

o o "d'+-1 ^'+-IQ

~o o o o o o o o o o o o o ^{o"b!l ~o} Ob.O

Pm ff') '+-l "<:j-'+-1 lfl'+-1 \0'+-1 ~'+-l C/J'+-1 O\ O Plfl lfiO

-

Finnmark ^{l l l l l l l l l l • • • l l} • • l . l

-

^{1 4 1}

-

^-

-

^{- 6 5 l}

Troms ^{l l l} • • l . l l . l l l • • l l l l l l • • l - l 3 5 3

- - -

12 4 8 Nordland ^{• l . l} • • • • l l l l l • • l . l l . - - - -2 3

-n-

15 - 1 2 - - 4 -6 l - - - -

- -

^{- - -}

-

i f 5 -27

----zg-

20 -~ 7 Nord-Norge i alt l • • l • • • l . l . l . l 2 5 - - -

- - - -- - - -- - - -

Nord-Trøndelag ...

-

⁷ 4 - -

-

^-

-

11 11

-

Sør-Trøndelag ^{l l l . l l • • l l l . l} l l . - 2 3 3 2 -

- -

^lO 5 5

Møre og Romsdal ...

- -

^{l - 1} 2

-

^{1 5 1 4}

Sogn og Fjordane l • • l . l . l l . l l 1 2 2

-

^{l -}

- -

^{6 5 l}

Hordaland ^{l l l l l • • l l l l l l} • • • • • • •

- -

^{5 3} 2 - 1 l l 12 7 Rogaland ^{l • • • l l l l . l} • • l • • • • • l . l

-

5 l

-

^l

-

^l 9 6 3

Vest- og Aust-Agder ^{l . l} • • • • l o l 1 - 3 l -

-

^- - 5 4 1

Telemark, Vestfold og Østfold

..

3 3 2

- - -

^-

-

8 8

-

Sør-Norge i alt l . l . l . l • • • l . l • • •

- - 6 -

1 4 -

_{2 5} - 8 - - - 6 - , - 3 - - - 1 - - - 3 --66itf5-

zr-

Kysten i alt ^{l l l • • • l l l} • • • • • • • • •

- 8 - _1_9_ 4 7

-zo-

1 0 _ 1 _ 3 _ - - 1 - - - 3 -

UT-r-74-

1

-3-7-

Tabell 2. Karakteristikk av undersøkelsesmaterialet P1'. 1. januar 1951.

Gjennomsnitt pr. farkost.

Antall farkoster

Nord-Norge.

Under 50 fot • • • • l l . l . l . l l . l • • • • • • l l l l • • l 29 50 fot og over ^{l • • • l} • • • l . l l . l • • • l • • l l • • l l 16 Alle ^{• • • l} • • l l . l • • l • • l . l l . l l l . l l 1 l l . l l l • • • 45 Sør-Norge

Under 50 fot ^{• • l} • • l . l l . l . l l . l l l l l • • • l l • • • 45 50 fot og over l . l . l • • • l l l . l • • • • l l l l • • • • l 21 Alle • • • • l l • • • l l l ' l l . l . l l • • • • l . l . l • • • • • • • 66 Kysten i alt.

Under 50 fot • • • • • • • • • • • o • • • o • • • • • • • o • • • • 74 50 fot og over • • • • • • • l • • • l . l • • • • • • l • • • • • 37 Alle • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • l • • • • • • • • • • • • • 111

I tabell 3 ble brutto fangstinntekt oppgitt i en sum. For å vise hvilken tyngde de ulike Hskerier har i undersØkelses- materialet, har en i tabell 5 fordelt brutto fangstinntekten prosentvis på f,iskerier. Noe skarpt skille mellom cle ulike fiskerier er det selvfØlgelig ikke. Tabellen viser klart at de s~tore torskefiskerier i Nord-Norge og v.intersildfisket i SØr-Norge, har en meget sterk innflytelse på driftsresul- tatene. Ser en a.lle fark01ster under ett i hver av de to landsdeler, utgjØr fangstinntekten av cle store torskefiskerier i Nord-Norge og av vintersildfisket i SØr-Norge, om lag halvparten av årets samlede fangstinntekter.

I tabell 6 har en valgt ut de !fiskerier <Som er represen- tert i undersØkels,en med flest farkoster, og g,i engitt hoved- postene i båtlagets regnskap for hver.t av disse fiskerier.

Da en i tabell 6 har bibeholdt oppdeLingen av materialet i

~>farkoster under 50 fot« og »farkoster 50 fot og over<<, blir

Salgs-

Antall Driftstid verdi av

farkosten

l

Lengde Alder

farkost part- lott-

m. utstyr havere takere

Fot År Kr. Døgn Døgn

42 23 28 316 1,9 151 150

57 26 67 938 2,2 161 161

47 24 42 404· 2,0 155 154

39 20 22 210 1,7 176 170

67 16 101 5521 2,6 185 181

48 19 47 455 2,0 179 173

l

40 21 246031 1,8 162 162

62 l

20 87 016 2,4 175 172

47 21 45 407 2,0 166 165

både farkostene i hver av tabellens grupper, og oppgjØrs- måten for disse farkoster temmdig ensartet. En har derfor - som nevnt tidHgere i denne melding - .i noen utstrek- dlllg kunnet beregne rene mannskapsparter, 1'e1le redskaps- parter og rene farkostparter i denne tabell. En har da gått frem slik at :en på de oppgjØrsskj1e1111aer der ren mannskaps- part, ren reclskapspart o.g ren farkostpart ildce var oppgitt, bar beregnet slike rene parter ved 'å dele de1ingsfangsten mellom mannskap, redskap og farkost i samme Æorhold som det er gjort for de farkoster i samme stØrrelses gruppe som har oppgitt rene parter, og som har deltatt i det ,samme fisket. På enkelte fisker.ier var imidlertid redskapsparten så fast knyttet til enten mannskaps- eller farkostparten at be- regningen ikke var mulig. Overalt i tabell 6 hvor delings- fangsten er fordelt på samtlige tre kategorier (mannskap, r:edskap, farkost) med ett belØp på hver, er partene rene.

497

Nr. 41, 16. oktober 1952

Tabell 3. B åtlagets regnskap 1951.

Gjennomsnitt pr. farkost.

l. Antall farkoster ^l • • • • • • • • l l l • • ' l • • o • • •

2. Gjennomsnittlig lengde i fot ...

3. Brutto fangstinntekt ... kr.

4. Andre inntekter ... >>

5. Bruttoinntekt i alt ^{• • o l} • • • • • • l • • o l . ))

6. Fellesutgifter ... ⁾⁾ Herav:

a) proviant, brensel o. l. ^{l l l • • l} • • • l . ))

b) agn ... ⁾⁾ c) drivstoff m.v. . ... >>

d) tilvirkningsmateriell og emballasje. >>

e) avgifter, gebyrer, assuranser ... >>

i) ekstralotter, faste hyrer, leid arbeidshj.

g) redskapsutgifter . . . >>

h) andre og uspesifiserte fellesutgifter >>

7. Delingsfangst (5 -;-- 6) .. .. .. .. .. .. .. ^>>

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

2

o.

21.

2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

o.

l.

2.

3.

Herav til: ¹⁾

Mannskap et ^{l l . l • • l • • l} • • • l . l l • • l . l ))

Redskapene særskilt ... >) Farkosten l l • • • l l . l . l . l l • • l • • l l • • • >) Lottmannskapets lottinntekter (8) ... ⁾⁾ Andre fellesinntekter for lottmannsk. . >) Disse inntekter i alt (11

+

12) ... >) Lottmannskapets særutgifter ... >) Herav:

a) proviant, brensel o.l. ... >) b) redskapsutgifter ^{• • l • • l l . l l . l • • • • ))} c) andre og uspesifiserte særutgifter for

lottmannska p . . . >>

Netto utbetaling tillottmannsk. (13 -;--14) >>

Nett o mannslott²⁾ • • • • • • • • • • • • • • • • • >>

Beregnet ant. mann svarende til denne lott (15 : 16) ...

Redsk.lottinnt. (særskilt redskapspart kr.

Redskapenes særutgifter ... >>

Herav:

a) redskap su tgifter . . . >>

b) andre og uspesifiserte særutg. for ^red~

ska pene . . . >>

Netto utbetaling til redskapene (18 -;--19) >>

Herav til:

~1annska p- ... ⁾⁾ Farkosteiere ^{• • • o • • o • • • o • • • l l . o l • • •} >) Utenforstående redskapseiere ...

Samlet driftstid i døgn for lottakerne ..

))

Nettolott pr. mann pr. driftsuke .... >>

Største brutto fangstinntekt ... kr.

Antall driftsdøgn som svarer til denne inntekt ... >>

Minste brutto fangstinntekt ... kr.

Ant. driftsd. som svarer til denne innt.

Største netto mannslott ... kr.

An tall drifts døgn som svarer til denne lott Minste netto mannslott . . . ... kr.

Antall driftsdøgn som svarer til denne lott

Nord-Norge Under 150 fot

l

50 fot og over Alle

291

^{16 45}

42 57 47

50 532 118 905 74 842

- 854 304

50 532 119 759 75146 8 017 14647 10 375 l 009 2 073 1387 1681 3 229 2 232 2 223 5 377 3 345 102 563 266

173 72 137

1479 1180 1372 1178 1 707 1366 172 446 270 42 515 105 112 64771 27 432 59 289 38 759 4584 16 963 8 985 10 499 28 860 17 027 27 432 59 289 38 759

95 - 61

27 527 59 289 38 820 891 620 795 165 620 327

627 - 404

99 - 64

26 636; 58669 38 025 4 297 6 787 5182 6,2 8,6 7,3 4 584 16 993 8 985 478 2 068 l 043 478 2 025 1028

-

^{43 15}

4106 14 895 7 942 91 332 177 l 035 947 l 004 2 980 13 616 .6 761 150 161 154 201 295 236 140 678 251706 251 706 235 225 225 7 695 28 552 7 695

119 201 119

9 513 12181 12181 173 198 198 967 1558 967

89 201 89

Sør-Norge Kysten i alt

Under 150 fot

l

50 fot og over Alle Under 150 fot

l

50 fot og over Alle

45 21 66 74 37 111 1

39 67 48 40 62 47 2

33 218 134 501 65 444 40 003 127 756 69 254 3 264 6463 2 237 161 4 038 1453 4 33 482 140 964 67 681 40164 131 794 70 707 5 2 477 13 528 5 994 4648 14 012 7 770 6 323 399 347 591 1122 768 a) 421 608 481 915 l 741 1191 b) 1351 4 052 2 211 1693 4625 2 671 c) 24 1769 579 55 1247 452 d) 7 l 025 331 72 613 252 e) 49 5 310 1723 609 3 524 1581 ^f)

214 221 216 592 864 682 g)

88 144 106 121 276 173 h)

31 005 127 436 61687 35 516 117 782 62 937 7 17 557 55 664 29 683 21427 57 232 33 361 8 5 274 19 457 9 786 5 004 18 378 9462 9 8174 52 315 22 219 9 085 42172 20114 lO 17 557 55 664 29683 21427 57232 33 361 11

-

^{31 9 37 17 32 12}

17 557 55 695 29 692 21464 57 249 33 393 13 290 2 335 941 526 1594 882 14 265 2 265 902 227 1554 669 a)

5 60 22 248 34 177 b)

20 lO 17 51 6 36 c)

17 267 53 360 28 751 20 938i 55 655 32 511 15 3 691 5 864 4382 3 928 6 263 4707 16

4,7 9,1 6,6 5,3 8,9 6,9 17

5 274 19457 9 786 5 004 18 378 94 62 18 623 3 208 1445 566 2 715 1282 19

l

597 2 707 1268 550 2 412 1171 a)

26 501 177 116 303 111 b)

4 651 16 249 8 341 4438 15 663 8180 20 2 054 1411 l 850 1485 944 1171 21 292 2 731 l 068 583 1959 l 042 22 2 305 12107 5 423 2 57'0 12 760 5 967 23

170 181 173 162 172 165 24

152 227 177 170 2551 200 25 116 788 454 702 454 702 140 678 454 702454 702 26

253 258 258 235 258 258 27

2196 21773 2196 2196 21773 2196 28

50 284 50 50 284 50 29

9178 13 757 13 757 9 513 13 757 13 757 30 285 246 2461 173 246 246 31 439 653 4391 439 653 439 32

501 77 50 50 771 50 33

1) Det er ikke alltid redskapene får særskilt part i delingsfangsten. Det hender vel så ofte at redskapene får part under ett med enten mannskapet eller med farkosten. Dette kommer til dels an på eierforholdet til redskapene: Dersom mannskapet eier redskapene får gjerne mannskapet og redskapene part under ett. Eier farkosten redskapene får ofte farkosten og redskapene part i fellesskap.

Av disse grunner blir mannskaps-, redskaps-, og farkostpartene i henholdsvis post 8, 9 og 10 ikke >>rene<<. Mann- skapsparten (post 8) er ikke bare ren arbeidsgodtgjørelse men inneholder til dels også godtgjørelse for redskapsinnsats.

Farkostparten (post 10) representerer ikke bare godtgjørelse for farkostens innsats, men til dels også for redskapsinnsats.

Til gjengjeld uttrykker redskapsparten (post 9) kun godtgjørelse for redskapsinnsats i den utstrekning redskapene har fått særskilt part i delingsfangsten.

2) I tillegg til netto mannslott får hver av lottakerne gjen.sn. også redskapsinntekten som utgjøres av post 21: post 17.

Nr. 41, 16 oktober 1952 Tabell 4. Enkelte hovedposter i båtlagets regnskap fordelt f'ylkesvis 1951.

l. Antall farkoster ... . Herav under 50 fot ... . 50 fot og over ... . 2. Gj .snittl. lengde i fot ... . 3. Båtlagets bruttoinntekt . kr.

4. Fellesutgifter . . . >>

5. Delingsfangst . . . >>

Herav til:

6. Mannskap . . . >>

7. Redskap særskilt . . . >>

8. Farkost ... >>

9. Netto mannslott . . . >>

1 O. Samlet driftstid i døgn ..

11. N ettolott pr; mann pr.

driftsuke . . . >>

Prosenttall:

Bruttoinntekt ... . Fellesutgifter ... . Delingsfangst . . . Niannskapspart ... . Redskapspart ... . Farkostpart ... .

Gjennomsnitt pr. farkost.

Nord- Finn- Troms Nord- Trøn-

mark land delag

6 l

5 1 45 57 775 12 970 44 805

12 4 8 53 77 778 14713 63 065

27¹ 20

7 45 77 836 7 870 69 966

11 11 37 24 073 3 101 20 972

Sør- Møre Sogn Vest-, Telem.,

Trøn- og og Horda- Roga- ogAust Vestf.

delag Romsd. Fjord. land land Agder Østfold 10 l 5

5 1

5 4

48 68

60 155 176 607 2167 11467 57 988 165 140

6

l

5 1 42 28 533 2 346 26187

12 9

5 6

7 3

58 50

77 278 102 873 6 666 15 549 70 612 87 324

l

5

4 1 44 89407 6 489 82 918

8 8 33 30 764 2 001 28 763 29 726 40 581 39 956 13 1601 27 309 79 216 17 701 28 297 39 022 41 266 17 724 2 966 5 044 12 075 2 543 16 336 3 834 2 404 13 234 12 411 21129 5 602 12 113 17 440 17 935 5 269 14 343 82 090 6 082 29 081 35 891 20 523 5 437 5 592 4 506 5 392 2 614 4480 7 332 3 028 2 860 5110 7 311 5 500

195 130 155 133 152 215 142 138 183 237 254

201 100,0

%

22,5 77,5 51,5 5,1 20,9

291 100,0

%

18,9 81,1 52,2 6,5 22,4 l

244 100,0

%

10,1 89,9 51,3 15,5 23,1 ^l

138 100,0 %

12,9 87,1 54,7 10,5 21,9 l

206 100,0

%

3,6 96,4 45 4 27:2 23,8

239 100,0 %

6,5 93,5 44,9 2,2 46,4

149 100,0

%

8,2 91,8 62,0 8,4 21,4

145 100,0

%

8,6 91,4 36,6 17,1 37,7

195 100,0

%

15,1 84,9 37,9 12,1 34,9

216 100,0 %

7,3 92,7 46,1 23,6 23,0 l

152 100,0 %

6,5 93,5 57,6 18,2 17,7

Tabell 5. Br,utto fangstinntekt fordelt på de enkelte fiskerie1r1) 1951.

Gjennomsnitt pr. farkost.

Nord-Norge Sør-Norge Kysten i alt

- Under l _{50 fot l}

Alle Under

jso

^fot

l

Alle Under

jso

^{fot J} Alle 50 fot J og over 50 fot og over 50 fot og over Antall farkoster • • • • • • • • l • • • • l • • l .

29 l

^{16 45 45 21 66 74 37 111}

Brutto fangstinntekt ... kr. 50 532 118 905 74 842 33 218 134 501 65 544 Prosentvis fordeler denne seg slik; %

l

^{% % % % % % % %}

1. Vintersildfiske ^{• l} • • • • • • • l • • • • • •

-

^{12,2 6,9 26,9 45,8 45,8 13,6 38,3 28,8}

2. Fetsild- og småsildfiske ... 0,3 9,9 5,8 7,9 12,1

l

^{10,6 4,2 11,2 8,5}

3. Islandssildfiske ...

- - - -

_7,2

l

^4,7

^-

^{4,3 2,7}

4. Brislingfiske • • • • o • • • • • l • • ' l • • •

-

^- - 11,1 0,7 4,3 5,6 0,4 2,4 5. Skreifiske og vårtorskefiske ^{• l . o} 67,6 51,4 58,4 15,2 9,4 11,4 41,1 26,2 32,0

6. Fjord torskefiske • • • • • • • l l • • • • • 0,2 - 0,1

- - -

^{0,1 -}

-

7. Bankfiske ^{• l} • • • • • l . l • • o • • • l • • • 3,4 16,2 10,7 1,7 2,6 2,3 2,6 8,1 6,0 8. Seifiske ^{l l} • • l . l . o l l • • l l • • l o l • • 9,3 1,5 4,8 6,9 0,3 2,6 8,0 0,8 3,6 9. Hysefiske ^{l • • • l • • l • • l l l . l l} • • l . 1,7

-

^0,7

- - -

^{0,8 - 0,3}

10. K veitefiske ^{• • l • • • l} l . l . l l . l . l . 4,9 0,1 2,2 1,9

-

^{0,7 3,4} - 1,3 11. Kombinert torsk-/sei-/hyse- og

eller kveitefiske . . . ...

3,9

-

^{1,7 0,2 0,1 0,1 2,1}

-

^0,8

12. Snurrevadfiske ... 4,6

-

^{2,0 2,3 0,3 1,0 3,4 0,2 1,4}

13. Hummerfiske • • l l • • l • • • • • • l • •

- -

^{- 0,7}

-

^{0,3 0,4 - 0,2}

14. Rekefiske ^{• • • l l . l l l . l • • l} • • • • • • - 1,1 0,6 7,2 1,0 3,1 3,6 1,0 2,1 15. Makrellfiske ^{l l l . l} • • • • l l . l • • • l l

-

^{- - 7,0 0,3 2,6 3,5 0,2 1,4}

16. Størjefiske ... 3,8 1,8 2,7 7,0 7,2 7,1 5,4 5,1 5,2

17. Kombinert sei- og størjefiske

.. -

^{5,8 3,3 -}

- -

^{- 2,3 1,4}

18. Pigghåfiske l • • l l • • • l l ' • • • • • l . -

-

^{- 3,5}

-

^{1,2 1,8 - 0,7}

19. Håbrannfiske ^l • • • • • • • • • l • • • • • -

-

i

- ^-

^0,9 _0,6

_l -

_0,5

_l

^0,3

20. Kvalfangst ... 0,3 - 0,1

-

^{1,8 1,2 0,1 1,2 0,7}

21. Diverse ^{l • • l • • l} • • • • • • • • • l • • • • • - -

-

^{0,5 0,3 0,4 0,3 0,2 0,2}

1) Ved fordelingen på fiskerier er stort sett nyttet de betegnelser på fiskeriene som fiskerne har oppgitt på regnskaps- skjemaet. I blant kan imidlertid fiskerne ha forskjellig betegnelse på ett og samme fiske. Skillet mellom de enkelte fiskerier i tabellen er derfor ikke helt skarpt.

499