38. årg. Bergen, Torsdag 2. oktober 1952 Nr. 39

Fiskets Gang

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ^u Fiskets Gang" tillatt.

38. årg. Bergen, Torsdag 2. oktober 1952 Nr. 39

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,.Fiskets Gang-s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: _Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 27. september 1952.

Også i uken som endte 27. september var det delvis værhindring for fisket i endel distrikter. Sildefisket går det fremdeles smått med overalt, dårligst i Troms og Finnmark. Det fiskes fremdeles noe bris- ling i Hardanger samt i Indre Oslofjord. Dessuten er trålfisket ved Skagen kommet i gang. Det utrustes fren1deles drivgarnekspedisjoner til sildefiske i farvannet ved Færøyane. I Finnmark var fisket på ny mindre tilfredsstillende, men i Troms noe bedre enn uken før. I Vesterålen er seifisket med garn så smått begynt for Andenes. Det var forholdsvis rikelig tilgang på levende rusetorsk på strekningen Helgeland-Smøla. Bankfisket fra Møre og Romsdal og de vanlige kystfiskerier i dette fylke og lenger sør var noe værhemmete. Det har vært tatt en del størje især i ukens begynnelse. Makrellfisket har vært ytterst lite, likedan har det vært lite av reker.

S'ildefisket:

Det går f·remdeles meget smått med silcleÆis.ket

i

Nord-Norge. I ulken er det

~ikke

fisket ·sild

i

Finn- mark, mens det i Tro11ns tble .tatt 60 hl på Si1fjord, Senja. I N.ordland .er det fiisket ca. 2500 hl på for- s·kjdlige ·fj.orrder på H·elgeland. Si,lclen består her

i

stor utstr·elkning av blanclin,gsvare, som .saltes, noe

·sn1åsild til ·s.kjæres·i1d og låtefull 1nussa til si1dolj e.

I distriktet Buholtnsråsa-Stad fo·regikk ·eld

en

del fi!ske

rpå

Stjprdals.fj ord, ·men noe

av.tal~encle

etter hvert

·som 'hruiksmengden tiltok. Eller.s ib:le det .fisket litrt på

Sunn~tnØr.e.

Ukefang.s.ten 1ble 518

lhl

s:må:sild og 2334 hl

~etsild,

.hvor.av saltet henholdsvis 42 og 910, til hemnetikk 294

og

6, sildolje 88 o·g 27, agn 50 og 1067 hl.

SØr tfor Stad ,for!egiikk en del fi1ske, n1est i Sunn- hordland. I Bergens-1clistrikrt:ets nordlige del ble det stengt 3170 sikj. småsild, :i den iSØnlige del 22 400 .skj.

s-n]å:sild og 1280 ;skj. 1blandet mns.sa og sild - tils.

5370 1hl1mot 3052 hl ·uken fØr.

P1r. 27. september er det oppfisket 470 893 hl fet- sild .og

l

856 237 hl

Slm~si.lcl,

som henholdsvis er an- vendt således:

I~set

for eksport 14 999

~

lO 919, saltet 17 651 - 8895, 1hern1etikk 1807 -- 65 856,

·sildolje 379 64.2 -

l 747 137, agn 46 587- 14 439,

.~ersk

:innenlands 10 207 - 8992.

Brislingfislut:

I Hardanger 1ble elet i

~orlØpne

uke fisket 1330

.skjepper r·en ibri•sling og i Sunnhordland 550

¹

skj. blan-

Nr 39,2. oktober 1952

di1~g. I indre deler av O,slo~jorden har def ~oregått et forholdsvis bra .fiske på ansjonsbri,sling, :som ·er av fin k:vaEtet. Det er i u:ken iblitt o})ptat1t

2000

skj. av denne vape og en r·egner at fa;brikkene allerede tils.

har n1ottatt

20 000

skj. Trålbrislingfis:ket v·ed Ska- gen slo !tålelig .br,a til og det ble hjen1fØrt

3500

skj., hvorcw imidlerti,d,bare

1000

:skj. gikk til ansj OISifabrik- kene, mens res.ten !ble .eJkSiportert til S,<,r.edge. For Øye- blik.ket hgger det mindre <bra an m•ed leveransen av tråLbri·sling, da tilgangen på notHsk er rforholdsrvis r6m,m el i

g.

Sildefisket ver! Island (Færø:;1ane):

J)et utruSites 'fremdeles en del fa:rtØyer til dr:ivgarn- ,fiske 1på 1feltet i nærheten av Fær·Øy,ane og av innkomne rrneldinger 1synes det å frem,gå at det går bra n1ed fisket.

J7isket i.· Finnnwrk:

u,lwfangsten nådde i:kke hØyere enn til

797

tonn 11110t

884

.to'11l11 ul<ien 'fØ·r. Av Hsken nevnes

112

tonn tor.sk,

236

t10nn hyse,

428

tonn s·ei,

2

tonn bros1111e,

5

tonn kveite,

11

tonn flyndre, l tonn steinbit, l tonn uer. I aH er det i rfylk,et ilandbra;kt

78 456

tonn fisle

1 ar. H·erav utgjØ<t·. tonskefangstene

54 447

tonn, hvor<l!v hengt

26 156,

saltet

22 153

tonn, hyse

9241

tonn, hvorav hengt

1155,

saltet

48

tonn, sei

8890

tonn, hvoraN hengt

2860,

saltet

4072

tonn.

Tro1'ns:

I Tr.Qim:s ble det i ~uken fisket

248

tonn sei,

20

tonn torsk,

17

<tonn hyse,

5

tonn 1bro.sn1e, l tonn kveite - ti·l·s.

291

tonn mot

214

tonn uken fØr.

Andenes:

Det n1eLde:s om rf·orholdsvis hra vænforhold og et Økende :s~eifiske n1ed garn. Det deltar 4 garnbåter og deres &angster har ligiget mdlon1

500

og

1500

1kg pr.

trekning. Seien er stor - gj ennomsnilttsrvekt

5

kg.

En del linebåter dri<fter eUer lange

og

tar

800

til

2000

kg på turen. I de siste

14

dager er det blitt innbrakt blant annet

41

tonn sei.

Rusefisket:

Rusefi.sket dt·er tor.sk synes å gå bra. I uken er det på ·strekningen Hdgelancl-SmØ·la fisket en god del og f,Ø,rt i levende ti·lstand .til Trondhein1

50 000

kg,

ta

^Bergen

^{18 000}

^kg. Lev~enJdeBsldaget opplys'er at ~chretkte t1'1at1Jsport til Oslo me:cl :brØnnbåt vil

ibli

tatt

·opp i uken som \begynner

5.

oktober.

Bankfisket og kystfisket:

MØre og RonTs1dal n1dder om e11 del uvær i uken

og

1heHer små .tiLfØrsler. Irdc,lusiV'e ·skalldyr nådde clis,se

217

~tonn, hvorav nevnes

22

tpnn ·torsk,

8

tonn iange, l tonn blåla11!ge,

13

tonn brosme,

31

tonn hyse,

38

tonn 1lc:veite,

9

tonn skate,

10

tonn pigghå.

Sogn og Fjord[lJle:

JVIålØy ~di:striktet hadde tvketilgang av fisk .på

472

tonn, 1301111 inkluderer 'st:Ørj e og ·ska'lldyr. En ^ne-v~ner av fangst.en

2,4

tonn hys,e og·

30

tonn pigghå.

l{

onlaland:

Ukefang.sten utgjorde

32 800

kg, hvorav

7

tonn levende :s~måsei,

.2,5

tonn 1slJØyd lange ng bros:me,

2,3

tonn hys,e,

20

t01nn pigghå. Det opplyses at pigghåen er ,fisket i Sun111hordlancl og tat't i .ga:mle seigarn. 1-Iåen er m:eget stor.

Rogaland:

Ukefan:gsten nådde opp i

30

tonn av vanlige fiske- 5lag.

Slw_ggra!?kysten:

Det rvar dåJrlig vær og lite fiske. Ukefang·sten ut- gjorde

10

tonn 1fj.ondfanget fisk og

10

tonn fjordsild.

Av revtorsk var elet ingen tilgang.

uslofj01'den:

~Det ,ble i u:kens lØp' tatt

3000

kg fisk og

8000

k1g fjords i,Ld.

Vest-Grønland:

M/!S ·>>Chr. Bjelland« er innl~om.m.et til Å·lesun.cl etter avsluttet linetur til Ves1t-GrØnlancl. ·,.f,angstelll utgjorde ca.

240

tonn saltet torS~k og

7

tonn fersk 1-::v·eite.

i11akrellfisket:

På gnunn av dårlig vær. :ble ukefangs1ten baTe på ca.

17

tonn. Det .er nå :i .alt 1fisket

14 3 71

tonn makrell i Ma'krellagets ·distrikt, hvorav 1solgt .fersk -innenlands

4508

tonn,

:til

agn

121

tonn, :hen11etikk

578

monn, til fr~sing

5395

tonn, fersk eksport

588

tonn, rf6rmel

2757

tonn, :sa1lti111g

397

tonn. På 1strekning,en Stad-·

Bu'holms·råsa ·er 1det fisket og onTsa:tt av F<eitsildfisl{ier- nes Salgslag i 1åJr

13 710

hl madCirell og pir, hvorav solgt ~~ersk innetdands

1104

hl, til agn

8

Ull, til mel- fabri'ldcer

12 599

hl.

Forts. s. 478.

Nr. 39, 2. oktober 1952 Fetsild- og småsildfisket

1!1-27/9 1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad

l

Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ... -

-

^{2 782}

Saltet ... 6 426 1585 5 271

Hermetikk ... 36 20119 973

Fa brikksild ....

...

^{100 620 1116902} 159 587 Agn ... 3 842 3 260 36 8q3

Fersk innenlands ... 2 365 235 2 665

I alt 113 289 1142101 l ²⁰⁸¹⁴¹

Vellykket Grønlandstur for britisk tråler.

Etter at mange av 'skipperne fra Humberhavnenc i den senere tid har opplevet magre resultater av fisket ve

u

GrØnland var elet en forfriskende avveksling på ny å se resultatene av en .stortur til dette felt igjen. Sldpper Charlie Hogg på damptråleren »Kingston Topaz<< av Hull kom derfra otnkring 13. september med 38 000 stones (241,3 tonn) som oppnådde en salgssum på f 12.000.

Rundturen hadde .tatt bare 19 dØgn og praktisk talt hele fangsten bestod av torsk. »Det var fin-fin fisk«, sa gros- sistene. StØrre fangst var blitt tatt på lengre turer tidligere, men i kits pr. dØgn må turen ha vært rekord.

>-~Kingston Topaz' « tur denne gang står i skarp motset- ning til fartØyets forrige tur til KvitsjØen, hvor salgsut- byttet bare ble f 4000 på en 24 dØ.gns rundtur, som ga et Økonomisk tap på f: 2000. (The Fishing N ev,rs 20. septem- bey 1952).

Sammenlignende prøver .

mellom småtråler- og sjøldragerfiske i Quebec.

I fjor s<litte Quebec's fiskeridepartement i gang en serie prØver på Bay Chaleur for å få bral{jt på det rene den for- holdsmessige effektivitet under fiske av henholdsvis en mekanisk drevet linesjØldrager og en småtråler.

De 1 egistrerte resultater for clagsrfangst eller .totalfang- sten i driftstiden var hverken overbev~sende på den ene eller annen måte, og en brukbar sammenligning mellom de to metoder ble det vanskelig .å stille opp. Det ble påvist at sjØldragerens fangster pr. dag lå litt hØyere enn trålerens, men en del av sjØldragerens tid på sjØen gikk med til å fiske s·ilcl til agn for linene samt til egning, mens tråleren kunne be;gynne driften straks den kom på feltet. U ncler torskefangst yeiet imidlerticllinefisken gjennomsnittlig 10,16 lbs. pr. stk. mens trålfisken bare veiet 6,68 lbs. ForsØkene foregikk over et tidsrom fra 20. juni til 1. desember for trå- leren og fra 2. august til l. desember for linesj Øldrageren.

ForsØkene vil bli ·fortsatt. ( Canadian Fsherman - sept.

1952).

l

--

l

^Småsild _hl ^Fetsild _hl

l

^Småsild _hl ^Fetsild _hl

l

^Småsild _hl

--

3 007 .12217 '7 912 14 999 lO 919

1334 5 954 5 976 17 651 8 895

19 014 798 26 722 1 807 65 855

200 567 119 435 429 668 379 642 1 747 137

10 326 5 882 853 46 587 14 439

1299 5 177 7 458 10 207 8 CJ9.Z

235 547 149 463 478 589 470_893 l 856 237

Verkstedsarbeiderforening i Nova Scotia søker·

å

få innført forbud mot import

av

fartøyer.

J\iiaritime Marine Vvorkers' Fecleration, sot'J.1 i slutten av juli holdt mØte i Lunenburg i Nova Scotia vedtok en reso- lusjon i hvilken elet fremsettes krav om fullstendig import-' forbud i Kanada .for fi-skefartØyer bygget i utlandet.

l resolusjonen fremholdes det at treskipsbyggeriene for tiden .fØler seg truet av elet Økende antall trålere og andre fartØyer bygget i utlandet, .som kjØpes og drives av kana- diske firmaer. Resolusjonen går ut på å beskytte treskips.- hyggerienes fremtidige eksistens.

Hertii uttaler Canadian Fisherman i en redaksjonell notis, at visse grener innen kanadisk f.iskerinæring. over- hode ikke kunne fortsette med .sin forretningsch·,ift, dersom de skulle være avhengige av bestemte typer fiskefartØyer bygget av tre med deres effektivitet og begrensning under praktisk fiske. Borgermster F. Homer Zwicker i Lunen- burg peker i samme forbindelse blant annet på at det faller

~-lkende vanskelig å skaf,fe offiserer og mann ska p til tre- skutene. (Fra Canaclian Fisherman's septemberutgave).

Vansker i sikte for British Columbias sildefiske.

British Columbias fiskerinæring som langt om lenge kom i gang med lal~sefisket etter en rekke uoverensstemmel- ser med tiskerne angående prisspØrsmålet, <Synes nå å være stillet overfor .andre stormfulle tildragelser.

Fallet i oljepr·isene på verdensmarkedet virker inn p:1

forre;tningen med S1ildepro.dukter. Prisen på silclolj e har falt fra ca. 12 cents for et år siden til 6 cents pr. pund i dag, og fabrikkene ligger med ~betydelig oljelagre av forrige års produksjon. Tapet av kursgevinsten ved salg til USA bar også redusert innkomstene 1for kanadiske firmaer.

Det gjØres gode forretninger med mel for tidef!, ·me1i man trenger også inntekter av oljen. Dette var-sler vansker for sildefisket, som skal begynne l. oktober.

Allerede ,i august bekjentgjorde noen selskaper at de ikke gjorde klar nØter og redskaper for sesongen. I almin- r;.elighet er man på de.nne del i full gang med utrustning og oppusning·. (Canaclian Fisherman - sept. 1952).

Produksjon

av

flytende fiskegjødning i Kanada.

For en· tid siden inneholdt bladet Vancouver Province melding om at Kanadas fØrste fabrikk Æ or procluksj o_n av fiskegj Ødning i flytende form med fiskeavfall som råvare- basis var blitt satt i gang i Prince Rupert.

Nr. 89, 2. oktober 1952

Fisk brakt i land i M ø re og Ro ms d a l fylke i tiden l. januar-20. september 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet!

H:J~e-~Hengtl

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- -

Torsk ... 1446 1213 214 l 18 - Sei ... 8 939 1617 2674 lO 4624 14

Lyr ... 144 142 l - l -

Lange ... 2 721 54 2 660

-

^{7 -}

Blålange ... 366 - 366

-

^{- -}

Brosme ... 2 595 109 2428

-

58

-

Hyse ... 1121 1117 _- 4 - -

Kveite ... 796 795 l

-

^{- -}

Gullfl., rødsp ... 12 12

-

^-

- -

Smørflyndre ... 11 11 ^-

-

^-

-

Uer ... 4 4 ^- - - -

Skate og rokke 272 272 -

- - -

Annen fisk .... 157 140 6

-

^{5 -}

Håbrann ... 134 134

-

^-

-

^-

Pigghå ... 733 733 - - - -

Makrellstørje .. 771 740

-

^{31 ~}

-

Hummer ... 49 48 - l -

-

Reker ... 49 49 ^-

- -

^-

Krabbe

. . . .

^~

.

^{' 37 32}

-

- - - -^{5 -} - - -

-

I alt 20 351 7 222 8 350 52 4 713 14 Herav til:

Ålesund ... 9 292 3 774 5 518 - -

-

Kristiansund N. 979 535 366

-

^{75 3}

Smøla ... 1465 152 31 - 1271 11

Bud-Hustad 500 177 295 - 28 -

Ona- Bjørnsund 528 211 317 - -

-

Bremsnes .... 2 679 318 95 lO 2 256

-

Haram ... 210 157 23 36 -

-

Søre Sunnmøre 2 885 1296 1521 5 63

-

Grip ... 610 60 - l 549

-

Kornstad ... 1203 548 184 - 471 - Leverkvantum 12 134 hl.

Ilandbrakt fisk 27. september 1952.

Meng- Fiskesort

de Iset tonn tonn Skrei ... 5 161 1199 Torsk ... 1518 247 Sei ... l 227 87 Brosme .... 130

-

Hyse

...

403 195 Kveite ... 69 69 Flyndre .... 19 19 Uer ... 56 27 Steinbit .... 138 134 Makr.størje. -

-

Annen ... 9 ³ Reker ... 248 78 - - - I alt 8 978 2 058

Troms tiden l. januar- Anvendelse

·--

l

Filet l SaltetiHengtiFiske-\ mel metlk

He~-

tonn tonn tonn tonn tonn

-

^{3 843 119}

- -

81 473 697 20

-

34 372 734

- -

-

^{l 129 -}

-

159 3 15 31 -

- -

- - -

-

^-

- -

^-

19 lO

- - ^-

-

-

^{- - 4}

-

^-

- -

^-

2 2 l l

-

- - -

^{- 170}

- - - - 295 4704 1695 52 174

SjefsingeniØr Michael Kreuger .i Prince Rupert Fisher- 111en Co-operative Association uttalte at metoden var blitt perfeksjonert etter mange års eksperimentering.

Fiskeavfallet blir omformet til flytende tilstand ,for sprØyting uten tilsetting av vann.

J\IIr. Kreuger opplyser ennvidere at gjØdningsstoffet er blitt gjennomprØvet i sommer på gårder i Smithers-området og i Orkanagan. En gårdbruker som brukte det i vår på et forsØksfelt for hodesalat fikk hoder som veide opptil 5 pounds.

Det produseres to gj Ødningstyper - en for havebruk og en for jordbruk. (Canadian Fisherman - sept. 1952).

Økt svensk fiskefangst i første halvår.

IfØlge

J

orclbruksekonomiska Meddelanden var de i Sve- rige ilanclbrakte hskefangs.ter i fØrste halvår i år 13, hen- holdsvis 5 prosent stØrre enn i samme tidrom i 1951 og 1950.

Fangsten av strØmning på austkysten i fØrste halvår var imidlertid 5 pst. mindre enn i samme tidsrom i 1951 og 14 pst. mindre enn i 1950.

Eksporten av :fisk har Øket og utgjØr 34 700 tonn mot 30 700 tonn og 26 200 tonn henholdsvis i 1951 og 1950.

Også importen har i år vært betydelig stØrre enn i begge eie nærmest foregående· år, nemlig 13 700 ,tonn mot 11 200 tonn og 7800 tonn i fØrste halvår 1951 og 1950. (Svensk Fiskhandel - sept. 1952).

Færøyisk saltsild til Sverige.

IfØlge septemberutgaven av Svensk Fiskhandel har Sve- rige nylig innvilget i import av 2000 tØnner saltsild fra FærØyane, hvor en svensk ekspert nå befinner seg i Thors- havn ,for å overvåke behandlingsmåten ved saltingen.

I ekspontØrkretser på FærØyane håper ma.n å få ytter- ligere sa1tsilc1forretninger i stand med Sverige. På Fær- Øyane kan man uten vanskdighet avse 15.000 tØnner saltsild til det svenske marked i år.

Svensk fiskerioversikt.

I fiskerioversikten i »Svenska Viistkustfiskaren<< den 25.

sept. opplyses elet at sildefisket med trål i NordsjØen er blitt gjen opptatt i full utstrekning etter de tidligere hårde stor- mene. :Men været har fremdeles vært ustadig, hvilket har hindret fisket til en viss grad. Liksom foregående år har silden nå trukket lenger sØrpå, hvorfor det ikke lenger ⁱ samme utstrekning som tidligere fiskes på Fladengrunn, men heller noe nord for Doggerbank. I enkelte tilfeller har silden i dette område vært blandet med mer småfallen vare, hvorfor fiskerne har værrt nØdsaget å sortere. Kva- liteten har vært god. En hel del båter har i likhet med tidligere levert si.ne fangster ,i Storbritannia, nærmere be- stemt i Hull og Aberdeen. Til tross for at garnsildfiske.t ved den britiske kyst i år har vært meget godt, har etter- spØrselen på svensManget trålsild vært god. Dette ikke minst fordi den har vært velegnet til den spesielle britiske rØkningsmåte.

Trålsildfisket i Skagerak _har vært mindre enn tidligere.

I gans.ke .stor utstrekning har fangstene dessuten bestått i sild av 3clje sortering. Enkelte dager har avsetningen av denne vare gått glatt, mens elet andre dager har vært vanskelig å plasere den på ferskmarkedet.

Etter at trålHsket i NordsjØen er bli.tt opptatt på ·sØr- ligere breddegrader har trålerne fatt ganske store partier makrell i redskapene. Også ,i snurpenot har det vært tatt a•tskillig makrell, hvorfor tilfØrs1en av denne vare er blitt ganske betydelig. I det hele har avsetningen på makrell vært middelmådig. Noe makrell er blitt eksportert.

TilfØrselen av rfisk av de forskjellige slags er oftest til- strekkelige for Jerskmarkedets behov. Ca. 2000 kasser i til- fØrsel pr .dag er et alminneLig kvantum for GØteborg for tiden. Selv om tilfØrselen av hyse har vært ganske omfat- tende har imidlertid etterspØrselen holdt tritt hermed. Av torsk har det imidlertid enkelte dager vært store overskudd.

Innen flatfiskfangstene dominerer rØdspetten og især av småfallen vare har det enkelte dager oppstått overskudd, som foreningen Vå:stkus.tJ,isk har måttet ta seg av.

TiLfØrslen av stØrje har ikke vært særlig omfattende de siste uker. I alminnelighet er elet si1detrålerne som fisker stØrje samtidi.g med sildefisket. Et lag fra B j Ør kØ, som har gått helt inn for 1stØrj efangst i NordsjØen, innfØrte til GØteborgs fiskehavn den 17. september ikke mindre enn 48 •stykker stØrje av vekt på mellom 250 og 350 kg pr. stykk.

Mandag 22. september begynte brislingfisket. Utsiktene for avsetningen er ikke særlig lyse ved sesongens begyn- nelse, hvorfor deltakelsen heller er liten. Liksom i fjor er det bare et fåtall snurpebruk som tar fatt ved ·sesongens be- gynnelse, men man venter at antallet v.il stige noe .senerehen.

Ålefisket har hittil kvantitativt sett gitt dårlige resul- ta·t enn i fjor. Avsetningen til eksportmarkedet har vært tilfr-edsstillende.

Hummerfisket begynte i Bohuslen og Halland den 15.

september. Fangsten skal være under middels. På flere fiskeplas·ser har ~iskerne gått inn for kollektiv forhandling av sine hummerfangster.

Prisene på fiskekasser i Gøteborg.

Nr. 39. 2. oktober1952 300 186 tØnner i fjor på samme tidspunkt. Av silden be- står 305 771 tØnner i matjessild, 61 564 tØnner i fullsilcl, 24 140 tØnner i steurharing -og 3904 tØnner i ijle haring.

Det opplyses at elet er utfØrt 96 289 tnr. saltsild mot 92 786 tØnner i ;fjor på samme tid.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 20.september 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

Saltet/ Herme- /Hengt/ Fiske-

tikk mel

·-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 182 182

-

-

- -

Sei ... 1398 l) 359 937 62 40 -

Lange .... 169 63 106

- - -

Bro~me ... 215 119 96 -

- -

Hyse ... 92 92 - - - -

Kveite .... 19 19 - -

-

^-

Gullflyndre -

-

- -

- -

Skate ... 11 11

- -

^-

-

Annen fisk. lO lO - -

- -

Størje

...

102 102 -

-

^-

-

Håbrann ... 235 195 - -

-

⁴⁰

Pigghå .... 4 242 4042 -

- -

200

Hummer .. 7 7 -

- -

-

Reker ... 14 14 -

- - -

Krabbe ... 32 32 - --- - - - -

-

- - - -

- -

I alt 6 728 5 247 1139 62 40 240

1) Herav levende 68 tonn.

Fisk brakt i land Finnmark tiden l. januar I bladet »Svenska Vastkustfiskaren« for 25. september til 27. september 1952.

oppgis prisene på fiskekasser i GØteborg. Prisene er nemtig blitt nedsatt. 45-kilokassen koster nå sv. kr. 2,35 etter en 30 Øres prisreduksjon og 30- og 20-kilokassene henholdsvis sv. kr. 1,80 og 1,25 etter 20 og 15 Øres prisreduksjoner.

Fiske med ultravioleU lys.

I en artikkel i »Field & Stream<< skildrer E. P. Herman hvordan en ekspedisjon under ledelse av dr. William Beebe, som var ute for nærmere å studere de forskjelLige dyphavs- organis.mer i Bermudasarkipelaget ved et tilfelle oppdaget, at det ultrafiolette usynlige eller som man sier, .sorte lys, hadde en •selsom virkning på fisken.

V ed ultrafiolett bestråLing formelig ruste fisken bort mot det bes,trålte område. Dr. Beebe satte ut et garn og be- lyste det med vanlig lys og fikk da to :fisker. Da han i et kort tidsrom satte på ultrafiolett lys fikk han 400 fi3ker.

Han plaserte disse fisker i et bas-seng, og viste at det ved hjelp av ultrafiolett beSJtråling var mulig å .formå fisken til å bevege seg i bes,temte baner. Fisken fulgte det usyn- lige lyset, som om den var trollbundet. »Svenska Vastkust- fiskaren - . 25. september 1952).

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 20. september ble det i hollandske havner ilandbrakt 26 015 tØnner fiskepakket .saltsild. Siden sesongens begynnel·se er det ilandbrakt 395 379 tØnner !hot

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

Saltet/Hengt/Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... 54447 4 932 1206 2:2153 26156

-

Hyse ... 9 241 7109 930 48 1155

-

Sei ... 8 890 669 1271 4072 2 860 17

Brosme

...

528 21

-

^{60 447}

-

Kveite ... 862 857 5 -

- -

Blåkveite .. 403 206 197 - -

-

Flyndre .... 345 344

-

^{l -}

-

Uer ... 715 145 473 97 -

-

Steinbit .... 3 025 l 728 1139 158

-

^-

- - - -- - I alt 78 456 16 011 5 221 26 589 30618 17 Utvunnet damptran: 29 611 hl, rogn 5 954 hl, herav saltet 3267, iset 2687. ¹)Herav til rotskjær 640 tonn.

Abonner på Fiskets Gang!

Nr. 89,2." oktober 1952

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET ¹⁹⁵²

Ved sekretær Per L. Mietle

Fiskeridirektoratet fremlegger hermed 1952-resultatene av dire~toratets driftsØkonon11iske undersØkelse for vinter- sildfisket. UndersØkeLsen for 1952 er en fortsettelse av den serie årlige undersØkelser som har vært foretatt for dette sesongfiske fra og med 1941, unntatt i <årene 1944-46.

UndersØkelsen er som tidligere basert på frivillig inn- sending av regnskaper direkte ,til Fiskeridirektoratet. Regn- .o;kapene avgis på .et spesielt oppgjØrsskjema som gjennom Noregs Sildesalslag sendes til et stØrre utvalg av farkoster.

I undersØkelsen sØker en å få med flest mulig farkostel', og selvsagt både gode, dårlige og middels gode resul,tater.

I denne melding fremlegges regnskapsresultatene for 1952 i tabell l (garn) og tabell 2 (snurp). Av plasshensyn er i disse to hovedtabellene ikke tatt med tidligere års driftsresultater til sammenligning. Istedenfor har en i over- siktstabellene 3-6 gitt tall også for 1951 og ,til dels for 1950 og 1949. Disse oversiktstabeller gir grunnlag for vurdedng av 1952-resultatene i relasjon til resultatene i de nærmest foregående år. For Øvrig vises til:

»Vintersildfiskets lØnnsomhet 1940-1943<< som gir full- stendige driftsresultater for årene 1941-43.

» Vinter·sildfiskets lØnnsomhet 1947-1949« med drifts- resultatene for 1947-49 og tilbakegående tall for årene 1941-43.

»Fiskets Gang« nr. 51, 1950, også utgitt som særtrykk (»Fiskeridirektoratets Småskrifter« nr. 2 - 1951), med driftsresultatene for 1950.

»Fi·skets Gang« nr. 47, 1951, også utgitt som .særtrykk ( »Fisker.idirektoratets Småskrifter<< nr. 13 - 1951), med driftsresultatene for 195 l.

Deltaking og reP1'esentasfon.

I 1952 omfattet undersØkelsen 474 farkoster mot 473 farkoster i 1951. Fordelingen på garnfarkoster og snurpere var slik i 1951 og 1952:

1951 1952

Garnfarkoster ... 379 farkoster 376 farkoster Snurpere ... ·. . . . . 94 98

I alt ... 473 farkoster 474 farkoster

I fØlge oppgave Æra Noregs S ildesalslag deltok det i 1952 1885 garnfarkoster med fangster over 100 hl. Deres samlede fangstmengde og fangstverdi utgjorde inklusive godtgjØrel,ser for hjelpevirksomhet (»boms<<) og frakt, hen·- holdsvis 3 548 405 hl og kr. 58 432 426. De 376 garnfar- ko.ster som undersØkelsen omfatter hadde i alt 733 000 hl til en verdi av kr. 12 142 168, medregnet hjelpe- og frakt- g<odtgj Ørelse. Setter en disse tallene i forhold til hverandre får en:

I alt

Antall farkoster 1.885

I undersøkelsen

376

%

19,9 Fangstmengde ... 3.548.405 733.200 20,7 Fangstverdi ... 58.432.426 12.142.168 20,8 Dessverre har Noregs S ildesalslag e.nnå ikke kunnet skaffe til veie tilsvarende deltakingstall for snurperne. Del- takingen i vintersildfi>sket endrer seg imidlertid vanligvis ikke så meget fra år til år. Hvis en forutsetter samme deltaking ·i snurpefisket i 1952 som i 1951 (436 ,snurpere) skulle representasj onsprosenten for snurperne bli 22,5 pst. i 1952.

I alt ble det i sesongen 1952 fisket 5 335 397 hl snurpe- sild til en fØrstehåndsverdi av kr. 88 804 401. Herfra må imidler.tid tr·ekkes godtgjØrelse til hjelperne for .å få frem hvor stor.t kvantum og fa.ngstbelØp som blir igjen til snur- perne. Dessverre foreligger det ennå ikke oppgaver over hjelpernes godgjØrelse. I 1951 utgjorde denne godtgjØrelse om lag 8,5 pst. av 1snurpernes samlede fangster. Hvis en forutsetter samme forhold mellom snurpefangstene og godt- gjØrelsen i 1952 som i 1951 blir det i 1952 igjen til snur- perne 4 881 888 hl til en verdi av kr. 81 256 027. De 98 snurpere ~som er med i den d-riftsØkonomiske undersØkelsen for 1952 fisket - når godtgjØrelse til hjelperne er truH::e.t fra - .ialt 1137 414 hl sild til en .samlet verdi av kr.

18 434 758. Med de .forutsetninger en har nevnt ovenfor skulle dermed 23,3 pst. av .snurpernes fangstmengde og 22,7 pst. av deres fangstverdi være representert i undersØkelsen.

Som i 1951 og tidligere år ligger representasjonsprosen- ten for fangstmengde og fangstverd·i hØyere enn prosenten for antall fm·koster både når det gjelder garnbåtene og snurperne. Når forskjellen mellom prosentene har vært slik, skyldes dette i fØr.ste rekke at en i undersØkelsen har fått med relativt sfo)'e farkoster og derme.r gode fangster. Som eksempel kan nevnes a.t i 19 5 l var gj e.nnomsni,ttslengden for alle garnfarko.ster 48,9 fo,t og for alle snurpere 96,0 fo.t, mens garnfarko.stene og snurperne i 1tndersøkelsen hadde en gjennomsnittslengde på henholdsvis 53,1 fot og 103,4 fot.

Gjennomsnittsfangs,tene for alle garnbåter og snurpere i det samme året var henholdsvis 1961 hl og 11 561 hl, mens til- svarende tall for undersØkelsesmaterialet var 2610 hl og 13 579 hl.

I 1952 er denne forskjell mellom representasjonsprosen- tene vesentlig mindre enn den har vært de siste foregående

~\rene. Dette skulle tyde på at en har fått med i under- søkeLsen relativt flere små farko::ter enn i tidligere år og al undersØkelsesmaterialet dermed er blitt mer representa · tiv.t. Det viser seg da også at gj ennomsnittslengden for g-arnbåtene i undersØkelsen er gått ned ·fra 53,1 fot i 1951 til 51,1 fot i 1952. For snurperne er nedgangen fra 103,4 fot i 1951 til 98,6 fot i 1952. Tabellen nedenfor v,iser hvor- ledes farkostene i under.sØkelsen fordeler ^seg prosentvis på

de ul,ike stØrrdsesgrupper i 1952 sammenlignet med 1950 og 19.~f: ' -- - · -

Gruppe

l

Garnfarkoster

l

^Snurpere

1950 l 1951 l 1952 1950 l 1951 l 1952 Under 35 fot ....

l

^2,6

^{% l}

^0,8

^%

^1,3

^% - ^%

^-

^% l - ^%

35,0- 39,9 fot .. 10,8 6,4 8,5

-

^{- -}

40,0- 44,9 ^>)

..

18,9 13,7 18,9

-

^-

-

45,0- 49,9 >)

..

18,1 16,6 18,9 -

-

^-

50,0- 54,9 >)

..

14.2 20,3 19,4

-

^-

-

55,0- 59,9 ^{l l l .} 12,6 14,5 10,6

-

^1,1 2,0 60,0- 64,9 >)

..

10,5 11,3 10,4 1,8 1,1 4,1 65,0- 69,9 >)

..

7,1 7,9 7,5 - 1,1 1,0 70,0- 79,9 ))

..

4,5 8,2

l

4,5 6,2 10,6 10,2 80,0- 89,9 >)

..

0,7 0,3

-

^{6,2 11,7 15,3}

90,0- 99,9 >)

.. - - -

^{. 23,0 13,8 23,5}

100,0-109,9 >)

.. - - -

^{23,0 20,2 13,3}

110,0-119,9 ))

.. - - -

^{21,2 20,2 13,3}

120,0-129,9 >)

.. - - -

^{10,6 9,6 8,2}

130,0 fot og oveL.

-

^-

-

^{8,0 10,6 9,1}

I alt ... 1100,0 1100,0 1100,0 1100,0 ]100,0 j100,0 GfenJwJnsnittlig

lengde, fot:

. undersøkelses-

materialet ^{l • • o} 50,9 53,1 51,1 105,0 103,4 98,6 Alle farkoster .... 47,4 48,9

...

96,6 96,0 l

. ..

Studerer en tabellen ser en at de lavere stØrrelsesgrup- per er vesentlig sterkere r.epre.sentert i 1952 enn i 1951 både for garn og for snurp. Også sammenlignet med 1950 er s.måfarkostene sterkere representert i 1952 når det gjel- der snurperne, mens det er liten forskjell mellom 1950 og ] 952 for garnfarkostene. Fren1deles ligger .imidlertid gjen- nomsnittsstØrrelsen for båtene i undersØkelsen sannsynLig- vis litt hØyere enn for samlige farkoster på vintersildfisket, men forskjellen er i 1952 ikke så betydningsfull som tid- ligere.

I tabellen nedenfor har en vist de 1r11dersøkte garnfar- li'ostenes prosentvise fordeling på stØrrelsesgrupper i 1952 og den tilsvarende fordelingen i 1951 av alle garnfarkostene på vinters.ildfLsket. Dessverre foreligger ennå ikke den sist-- nevnte fordeling for 1952:

Gruppe

Under 35,0 fot

...

35,0-39,9 fot ^l • • • • • • •

40,0-44,9 ^{)) l • • o • • • •} 45,0-49,9 ^{)) l • • • l • • •} 50,0-54,9 ^>) • • • • o • • •

55,0-'59,9 ^>)

...

60,0----:-64,9 >)

...

65,0::_69,9. )) l • • • • • • •

70,0 fot og over

...

U oppgitt lengde

...

I alt . • . . . •.. j

Garnfarkoster i undersøkelsen

1952

%

1,3 8,5 18,9 18,9 19,4 16,6 10,4 7,5 4,5 100,0

Alle garnfar- koster 1951

%

7,2 12,9 20,9 22,2 12,8 10,2 6,2 3,5 3,2 0,9 100,0

Nr. 39, 2. oktober 1952 Dersom sitØrrelsesfordelingen av hele garnflåten i 1952 er omtrent den samme som

1

1951 illustrerer tabellen at en fremdeles jevnt over har litt for store garnfarkoste.r med i undersØkelsesmaterialet.

Gjennomsnittsfang.sii:en for de undersØkte garnbåter lig- ger i 1952 bare litt hØyere enn gjenomsnittet for alle garn- farkoster. UndersØkelsesbåtene hadde således i 1952 gjen- nomsnittlig 1950 hl, mens gjennomsnittet for alle garnbåter var 1882 hl. Differansen - som i fØrste r.ekke skyldes den nevnte forskjell i stØrrelsesfordelingen - er slå ube- tydelig cut under,sØkelsesmaterialet alt i alt må betegnes som meget representativt i 1952.

Og1så når det gjelder snzwperne er, som nevnt ovenfor, de mindre farkoster vesentlig bedre representer.t i 1952 enn : 1951 og også bedre enn i 1950. GjennomsnittsstØrrelsen for snurperne ·i under,sØkelsen gikk .således ned fra l 05 fot i 1950 og 103,4 fot i 1951 til 98,6 :Eat i 1952. Gjennomsnit- tet for hele snurpeflåten var 96,0 fot i 1951.

Snurpe-rne i undersØkelsen fordeler seg slik i 1951 og 1952:

l

1951

l

¹⁹⁵²

Antalll % Antalll % Under 100 fot ... .

l

³⁷

l

39,41 55 l 56,1 57 60,6 43 43,9 100,0 fot og over ... .

I alt ... .

Herav dampfarkoster ... . l

9~ 110~:~/ 9~ 110~:~

Det har i tidligere år vært en svakhet ved materialet at elet omfattet så relativt mange store ·snurpere. I 1952 ser det derimot ut som om en på dette punkit har fått ikke bare et bedre materiale, men til og med et meget re presenta- ttvt 1ttvalg av snurpere. Til nærmere belysning av de,tte forhold gjengis i fØlgende tabell de 1tndersøkte snurperes prosentvise fordeling etter s•tØrrelse i 1952 ,sammenlignet med den tilsvarende fordeling for alle snurpere i 1951:

Gruppe

Under 50 fot ... , 50,0- 59,9 fot ...

60,0- 69,9 ⁾⁾ 70,- 79,9 80,0- 89,9 >)

90,0- 99,9 ^>) 100,0~109,9 ⁾⁾ 110,0-119,9 ⁾⁾ 120,0-129,9 ⁾⁾ 130,0 fot og over Uoppgitt ^l • • • • • • • • • • •

I alt

. ...

'·_·

.. '.,

Snurpere i undersøkelsen

1952

%

2,0

1

5,1 ~ 56,1 10,2 15,3

l

23,5 13,3

f

^43,9

13,3 8,2 9,1 100,0

l

l

Alle snurpere 1951

%

2,5 2,8

1

5,1 ~ 56,2 10,3 16,7

l

18,8 17,4

f

^43,8

15,6 5,5 5,1 0,2 100,0

Dersom stØrrelsesfordelingen av hele snurperflåten i 1952 ikke avviker stØrre fra fordelingen i 1951 bekreftet' tabellen at snurperne i undersØkelsen -stØrrelse.smes.sig re- presenterer snurperflåten godt, dog med en. ,gvak ^~tendens

·til litt for stQre farkos·ter.

Nr. 39, 2. oktober 1'952

Tabell l. Vintersildfisket 1952. Regnskapsresultater. Garnfarkoster.

;...---:---K_o_I_n_b-in-e-rt_g_a_n-1f-is_k_e--:--A'='""l:-:-le-

Drivgarn Settegarn

I II III

_ _ _ _ _ _ I l II l III IV I II

l

II garn-

far- Alle koster

under ett Under 45,0til55,0 f. Alle Underl35,0til'40,0til45,0 f.

45,0 54,9 og 35,0 39,9 ,44,9 og

fot fot over fot fot fot over

---~----~

Alle Under 45,0til¹55,0 f.

45,0 54,9

l

^og

fot fot over l. Antall fark. i undersøk.

2. Gjennomsn. lengde i fot 3. Gjennomsn. antall HK 4. An tall mann i alt ....

5. Ant. mann (lottakere) pr. farkost ... . Gjennomsnitt pr. farkost:

oppgfør:

321 751 99 206 41,01 50,3! 62,7 54,8

29 42 75 56

203 624' 960 l 787 l

8,31 9,7

6,3 8,7

4 30,0 12 16 4

21 37,1 17 991 4 7¹

' 31 42,7 28 164 5,5

13 49,1 35 84 6,5

69 41,5 25 363 5,3

22 551 24 101 376 40,6 4·8,9 62,1 50,2 51,1

27 39 63 42 46

127 381 198 706 2 856 5,8 6,9 8,2 7,0 7,6

6. Fangstmengae, hl . . . . 763 l 746 2 737 2 070 159 608 1186 l 546 l 018 l 745 2.300 2 983 2 341 l 950 kr. kr.

l

kr. kr. kr. kr. l kr. kr. l kr. kr. kr.

l

kr. kr. kr.

7. Fangstverdi ... 12 796 29 37446 012 34 795 2 358 8 94417 647 23 0741513427 717 36 914₁48 897 37 75831983 8. Andre inntekter . . .

sol

^{204 568 359 - 149 95 114! 1101 144 469}1 256 348' 310 9. Inntekter i alt (bruttof.) 12 876 29 578 46 580 35 154 2 358 9 093 17 742 23 188 15 24427 861 37 383 49 153 38 106¹32 293 10. Fellesutgifter . . . 4651 l 434 2 195 l 649 180 235

1

. 637 l 559 1

. 662 946 l 895 2 630 l 863 l 525

Herav: ¹

a) Brensel- og smøreolje

m. v. . . . 355 923 l 613 l 166 180 222! 593 l 339¹ 1

597 789! l 581 2 233 l 564ll 168 b) Proviant . . . 56 291 301 259 - 51 41 195 56 70

1 221 34 143 191

c) Garnsk. og redsk.tap 8 40 63 46 - - - 9 2

SOl

32 250 88 49

d) Diverse . . . 461 180 218 178 - 8, 3 16! 7 37 611 113 68¹ 117 11. Delingsfangst ... 12 411¹28 144 44 385 33 505 2 178 8 858 17 105 21 629 14 582 26 915 35 488 46 523 36 243¹30 768

Herav får:

l

^l 214 11961 2 857 3 374·

1

2 29515 033 7 878!11 538 8 128 1

\7 883 13. Redskapene ... 3.587 6 923'11 274 8 496 982 3 215 5 661 7 224 4 941 7 940 10 78812 515 10 578 8 403 12. Farkosten . . . 3 004

1

8 13412 916 9 635

l

14. Mannskapet . . . 5 820 13 087 20 195ll5 374 982 4 447 8 587 11 031 7 346l13 942 16 822'22 470 17 53714 482 15. Som gir mannslott (14:5) 9241 l 5771 2 082 l 767 246 946, 1 561 l 697 l 386 2 404 2 4381 2 740 2 505 l 906 16'

~r~g~~~nti~ .f~:l~~ .~~~'~·.

^{64\ 66 103\ 87 - \ 77 761 102 78\ 1561 1421 197 157 104}

17. Netto mannslott . . . 860 l 511 l 979 l 680 246 869 l 4851 l 595 l 308 2 248 2 296 2 543 2 348 l 802 Spesielle utgifter i Mlled-

ning sesongen:

18. Brensel- og sm.olje m.v. 842 l 322 2 051 l 599 180 376 701 l 347 693 l 091 l 675 2 258 l 687 l 458 19. Redskapsutgifter ... .

20. Disse utg. tilsammen ..

3 422 7 260 8 378 7 204 500 l 273 2 325 2 296 2 002 4 112 5 564 6 991 5 558 5 922 4 264 8 582 lO 429 8 803 680 l 649 3 026 3 643 2 695 5 20317 239 9 249 7 245 7.380 Redskapsutst)wet:

21. Antall garn . . . 36 55 84 66 23 33 47 4·8 41 70 1

91 119 93 69

22. V er di av garn med til- hørende utstyr da seson- gen tok til, i alt pr. far-

kost, kr. . . . 9 630 14 537 22 188 17 452 2 325 6 173 9 121 8 371 7 67914 248 21129 26 869 20 99416 634 23. Gjennonsn. pr. garn, kr. 268 264 264 264 101 187 194 174 187 2041 232 226 226 241

Fiskets varighet:

24. Fiskets varighet i døgn¹⁾ 47 49 54 51 32 30 38 38 42 36

1 65 66 63 52

25. Antall fangstdøgn . . . . 13 16 18 17 5 9 12 16 12 24, 23 24 24 18 26. Netto mannsl. pr. uke²)kr 128 216 257 231 54 203 274 266 254 2421 244 283 253 243

Prosenttall:

% % % % % % % % % % % % % %

27. Bruttofangst . . . . 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0, 100,0 100,0 100,0 100,0 28. Fellesutgifter . . . 3,6 4,8 4,7 4,7 7,6 2,6 3,6 6,7 4,3 3,4· 5,1 5,4' 4,9 4,7 29. Delingsfangst . . . 96,4 95,2 95,3 92,4 92,4 96,4 96,4

1

93,3 95,7 96,6 94,9 94,6 95,1 95,3 30. Til farkosten . . . 23,3 27,5 27,7 27,4 9,2 13,2 16,1 14,5 15,1 18,1 21,1 23,5 21,3 24,4 31. Til redskapene . . . 27,9 23,4

1

24,2 24,2 41,6 35,3 31,9, 31,2 32,4 28,5 28,8 25,4 27,8 26,0 32. Til mannskapet . . . 45,2 44,3 43,4 43,7 41,6 48,9 48,4! 47,6 48,2 50,0 45 ,O 45,7 46,0 44,9 33. Brensel- og sm.olje m.v. 6,51 4,9, 4,4 4,5 7,6 4,1 4,0

1

5,8 4,6 3,9 4,5 4,6 4,4 4,5 34. Redskapsutgifter ... ·1 26,6 24,51 18,0₁ 20,51 21,2 14,0 13,1. 9,9, 13,1 14,8 14,5 14,2\ 14,6 18,4 35. Disse utg. tils. (33+34) .. 33_,11 29,0 22,4; 25,0 28,8 18,1 17,11 15,7 17,7 18,7 19,0 18,8 19,0 22,9

Med de forutsetninger en innledningsvis har gjort med hensyn til a;ntall ,snurpere i 1952, deres ,fangstmengde og fangstverdi, skulle gjennomsnittlig fangstmengde for hele snurperflåten utgjØre om lag 11 200 hl i 1952, mens snur- perne i undersØkelsen gjennomsnittlig fisket 11 608 hl.

Det som er nevnt ovenfor kan sammenfattes slik at re- presentasjonen i 1952 er meget god, både for garnfarkostene

og for .snurperne. For garnfarkostene viser dog gjennom- snittsbåten i undersØkelsesmaterialet ^litt for godt resultat sammenlignet med gjennomsnittet for alle garnfarkoster.

Hvis de forutsetninger en har gjort om deltakingen i snur- pdiske,t i 1952 holder stikk, gjØr det samme forholdet seg gjeldende også for snurperne.

Regnskapstabellenes fornL

Tabellene for 1952 er utarbeidet på samme måte som for 1950 .og 1951. I »Fiskets Gang<< nr. 51/1950 (særtrykk:

»Fiskeridirektoratets Småskr.ifter<< nr. 2/1951) er oppstil- lingen av tabell l og 2 beskrevet mer inn~åencle. En skal her bare nevne hovedtrekkene :

Tabell 1. Tabellen viser regnskapsresultatene for garn- farkostene i 1952.

Punkt 1-5 .gir en kort karakteristikk av unde~sØkelses­

materialet.

Punkt 6-17 viser oppgjØret. Oppgave over fordelingen av delingsfangsten på alle de tre kategorier »farkost<<, »r.ed-

skap~~ og »mannskap« forelå ikke for samtlige farkoster.

Der slike oppgaver manglet, er fordelingen beregnet. - Proviantutgifter er oppfØrt både i punkt lO b og i punkt 16.

Det kommer av at dekningsmåten for proviantutgiftene er så uensartet. Oftes.t betaler mannskapet provianten i felles- skap uten at farlmsten deltar i utgiften - proviantutgiftene kommer da med i punkt 16 som et fratrekk fra mannslotten.

I blant er itnidlertid proviantutgiftene utgifter for farko.st og mannskap .i fellesskap, i så fall fØres proviantutgiftene i punkt 10 b. Proviantutgif.ter som hver mann måtte ha særskilt kommer derimot ikke med i regnskapet i det hele tatt.

I punkt 18 og 19 er oppfØrt henholdsvis utgif.ter i alt til brensel- og smØrolje m. v., samt redskapsutgifter i alt, uten hensyn til dekningsmåten. Redskapsutgiftene omfattet·

alle utgifter fØr og under .sesongen til nyanskaffelser og ved- likehoLd. av redskap, uten omsyn til hvem som eier red- skapene. Gmvt regnet antas den årlige nyanskaffelse av redskap å tilsvare årets tap og forr.ingelse.

Punkt 21-23 gir opplysning om redskapsutstyret, og i punkt 24-26 er fiskets var.ighet og netto mannslott pr.

uke gjengitt. På spØrreskjemaet ble fiskets varighet defi- nert som tidsrommet fra den dag lott-mannskapet ble beor- dret å være ombord til den dag det r.eiste hjem. Utover tidsrommet f.ra lottakerne kom ombord til de avmØnstret, har en derfor ikke opplysning om anvendt arbeidstid 15om må tilregnes vintersildfisket. Den tid .som nyttes til for ..

ber.edelser fØr fisket og til avsluttende arbeid etter fisket kan .selvsagt variere sterkt fra manrn til mann.

Sis.t i tabellen er i likhet med tidligere år regnet ut enkelte hovedposter i pr.o·sent av bruttofangsten.

Sty)rrelsesgruppene i 1952 er de samme som tidligere.

Gruppe I av .settegar.n (»Under 35,0 fot<<) som i 1951 kun omfattet 2 regnskaper og derfor ikke ble tatt med i regn- skapstabellen, er i år komn1et inn i ~tabelen igjen.

Tabell 2. I denne tabell er snurpernes regnskapsresulta- ter gjen gitt.

Mator.snurperne er som i 1951 fordelt på to stØrrelses- grupper: »Under 100,0 ·fot« og »100,0 fot og over«. Damp- snurperne er som i ·tidligere år utskilt 15om egen gruppe.

Tabellen er stilt opp på samme måte som i 1951, bortse.tt fra at godtgjØrelse til hjelpere (»boms<<) i 1952 på for- hånd er trukket fra i bruttofangsten, mens denne godtgj Ø- reise tidligere gikk inn i tabellen som fellesutgift. Når en har gjort denne forandring er det for å få oppgaveskje- maene og regnskapstabellene mer i sams.var med den van- lige oppgj Ør.smMe. I tabellen har en i år tatt med opplys- ning om a;ntall nØter (punkt 32).

I punkt 24-31 er vintersildsesongens andel av rederiets 8.rskos.tnader oppgitt. (Tilsvarende opplysninger har en

Nr. 39, 2. oktober 1952

i~e for gar.nfarkostene). Da det er nyttet beregninger i noen utstrekning_. blir denne del av tabellen ikke fullt så utsagnskraftig .som tabellen ellers. Bare vel 80 pst. av snur- perne i materialet ga opplysning om årskostnadene, og det må antas at tallene til dels er gitt etter skjØnn. På grunn- lag av de tall en mottok er kostnadene beregnet for resten av snurperne i undersØkelsen. Der oppgaveskjemaene ga opplysning om årskos,tnadene .i alt, uten å angi vintersild- sesongens andel av disse, har en henregnet halvparten av årskostnadene til vinter,sildfi.sket.

En bØr være merksam på at vanlig verdiforringelse av nøtene ikke er med i tabellene, da regnskapsskjemaene ikke gir tilfredsstillende nok opplysninger til det. Direktoratet har imidlertid utfØrt en skjematisk beregning av verdifor- ringelsen. En har da gått frem slik at en fra de oppgitte tall over nyanskaffelser av nØter har trukket årets redskaps- tap og -skade. Beregningsmetoden forutsetter da at den redskapsmasse som ble anskaffet t·il fisket tilsvarte verdi- forringelsen

+

redskapstapene og skadene, 111. a. o. a;t redskapsmas.sen er like stor fra år til år. Riktigheten av en slik forutsetning kan selvsagt diskuteres, men en antar at de feil som eventuelt er oppstått ved denne beregningsme- toden likevel ikke er så store, slik som redskaps.situasjonen lå .an i det tidsrom som .har interesse i denne sammenheng.

De tall ·en da kommer frem til gjØr selvsagt heller ikke krav på å vise annet enn stØrrelsesordenen av den verdiforrin- gelse som ikke er kommet med i tabellene :

Motor, under 100,0 fot .. kr. 5.500 i gjennomsn. pr. farkost Motor, 100,0 fot og over. >> 11.000 ->>- ->>- Motor, alle ... >> 7.800 ->>- ->>- Damp og motor under ett >> 7.300 ->>- ->>-

For damperne, der en bare har med 5 farkoster i under- sØkelsen, blir en slik beregning så usikker at en har unnlatt å oppgi den beregnde verdiforringelse for denne gruppe særskilt.

Driftsresultatene for 1952:

Av tabell l framgår at av garnfarkostene hadde de

kombinet~te garnbåter klart stØrs.t fangstmengde og hØyest netto mannslott. En sammenligning mellom driver:ne ~og

settegarnSJfarkostene viser at settegarnsfarkostene mellom 35 og 45 fot med hensyn til fangstmengde og netto manns- lott gjennomsnittlig gjorde det vel så godt .som drivere på samme stØrrelse, mens drivere over 45,0 fot til gjengjeld i det store og hele kunne oppvise betydelig bedre resultater enn like store settegarnsfarkoster. Settegarnsfarkostene un- der 35 fot gjorde det uten sammenligning dårligst av alle.

Tar en omsyn til de kombinertes lange og settegarns- farkostenes korte drif,tstid og sammeligner netto mannslott pr. ~tke blir bildet til dels et annet. De stØrste kombinerte garnfarkostene har fremdeles hØyest lott - kt·. 283 pr.

uke - , men de stØrre settegarnsbåtene ligger ikke langt etter med om lag kr. 270 pr. uke De stØrste driverne har kr. 257 pr. uke og fØrst deretter kommer de mellomstore og mindre kombinerte med vel kr. 240 pr. uke. De mellom- store driv·ere og settegarnsbåter hadde henholdsvis kr. 216 og kr. 203 pr. uke, de minste driverne kr. 128 pr. uke, mens ukelotten på de minste settegarnsbåtene ikke ble mer enn kr. 54.

Nr. 39, 2. oktober 1952

Tabell 2. Vintersildfisket 1952, Regnskaps1'esultater. Snurpere.

1. Antall farkoster i undersøkelsen ... . 2. Gjennori1snittlig lengde i fot ... . 3. Gjennornsnittlig antal HI\: ... . '-1·. Antall mann i alt ... . 5. Antall mann pr. farkost ... . 6. Herav lottakere pr. farkost ... .

. Gjennomsnitt pr: farkost:

oppgjør:

7. Fai1gstmengde¹) . . . • . . . • . , hl 8. ·Farigstverdi1) . . . • . . kr.

9. Andre inntekter ... )) 10. Inntekter i alt (bruttofangst) ... )) 11. Fellesutgifter . . . ))

Herav:

a) Stue.rthyre . . ·, . . . )) b) Landslott . . . )) c). Telet, telegrammer m. v ... )) d) Assuranse av fangst og proviant ... )) e) Annet ... , . . . )) 12. Deliilgsfangst . . . ))

Herav får:

13. Farkosten og redskapene (rederiet) . . . )) 14. Mannskapet i alt ... )) 15. Mannslott (14 : 6) ... )) 16. Utgifter til felles proviant pr. mann ... )) 17. Nett o mannslott . . . ))

Rederiets spesielle sesongutgifte1^1:

18. Brenselolje, smøreolje, kull og annet til maskinen ... ·. . . . kr.

19. Redskapstap og redskapsskade ... )) 20. Annet vedlikehold av redskap ... )}

21. Ekstralotter, hyrer, lønning .... : . ... )) 22. Diverse . . . )) 23. Disse ut_gifter i alt (18-22) . . . ))

24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.

33.

34.

Vintersildsesongens andel av rederiets års kostnader:

Vedlikehold av farkost med utstyr ... kr.

Dekks- og maskinrekvisita ... )) Renter av gjeld ... )) Forsikring av farkost ... )) Forsikring av redskap ... )) Avskrevet på farkost mf utstyr . . . )) Diverse ... )) Disse koristnader i alt (24-30) . . . )) Redskapsutstyret: ·

Antall- nøter ... : ... . Verdi av redskaper med tilhørende utstyr da sesongen tok til. . . )) Verdi av notbåter og lettbåter ... )) Fi.skets varighet:

35·. Fiskets varighef i døgn_2) ••••• -•••••••• ; -••••••

36. Antall fangstdøg.n ~ ... ~ ... . 37. -Nettolott pr. mann pr.: uke³) . • • • • • • • • • • • • kr.

Prosenttall: - - ·

38. Bruttofangst ... :· . ... . 39: ·:Fellesutgifter ... -... . 40. Delingsfe.ngst- . . . .:- ... _ . . . _; ... , ._ . . . -, . . . ... . 41. ·Til .farkQsten og redskapene_ (rederiet) ... . 42. Til _mannskapet · .. : ... ^~ ._:. : ... _ .. · ... _ ... . 43. Olje og annet til maskinen ... · ... . 44. Redskapsutgi!tet ... :~ ~: ... . 45, Hyrer ln;v: :_ . .- .. : .. :., . . : ... · ... , .... . .. 46.-.Diverse .. _ .. · .. ·, ... ; .· ...•...

"47. J;:>isse utgifter tils. (43.:...,.46)" ... . Damp-

far- koster

5 125,6 364 109 21,8 16,0

14 587 237 036 13 607 250 643 5.462 4 899 205 254 104 245 181 166 992 78 189 4 887 412 4 475

23 643 6 841 15.095 44 539 2 090 92 208 19.500 7.300 2 750.

4 250 1 800 8 875 2 325 46 800 3,4 69 000 27 400 78 12 402 100,0 %

2,2 97,_8

66;6~

31,2 9,4 8,7 17,8

·0,9 36,S

Motorfar koster

1---~---~--- Damp og Under 1100,0 fot l Alle motor.

100, O fot og over under ett 55

83,9 155 1 068 19,4 16,0

8 737 145 556

+

⁰⁷⁵

149 631 3 557 2 664 54 118 307 4·14 146 074 98 317 47 757 2 985 332 2 653

6 972 5 298 4 319 20 762 1 724 39 075 9 609 1813 2 290 3 345 1 082 8 852 2 290 29 281 2,5 52 991 24 633 72 14 258 100,0 %.

2,4 , __ 97,6 65 7 31:9 4,7 6,4 13,9 1,1 26,1

38 116,4 354 793 20,9 16,0

15,367 243 263 8 077 251 340 6 629 4 867 40 181 753 788 244 711 166 713 77 998 4 875 396 4 479

12136 7 809 8 747 39 800 2 401 70 893 19 810 3 861 3 936 5 803 1 333 18 814 3 595 57 152 3,2 68 026 27142 78 15 _402 100,0 %

2,6 97,4 66,4 31,0 4,8 6,6 15,8 1,0 28,2

93 97,2 236 1 861 20,0 16,0

11446 185 479 5 710 191189 4 812 3 564 49 144 489 566 186 377 126 264 60113 3 757 358 3 399

9 082 6 324 6128 28 541 2 001 52 076 13 777 2 650 2 963 4 349 1185 12 922 2 823 40 669 2,8 59134 25 658 -74- 15 322 100,0

%

2,5 97;5·

66,1 31,4 . 4,8-

6)5 . 14,9 1

o

27:2

98 98,6 243 1 970 20,1 16,0

11606 188 110 6113 194 223 4 845 3 632 46 147 477 543 189 378 128 342 61 036 3 815 361 3 454

9 825 6 350 6 586 29 357 2 005 54· 123 14 069 2 887 2 952 4 344 1 216 12 716 2 798 40 982 2,8 59 638 25 747 74 15 327 100,0-

%

2,5 97 5.

-66:1

'31,4 51 6:7 15J1 -

1,0 27,9 r) Etter f~~trekk ^av godtgjørel~e til hj~lpere ()>bo~s«) ^..

2) Fra lottmannskapet kom ombord, til det avmønstret. ³⁾ ·Etter fratrekk av utgifter til feUes- ·:': · - . : - proviant (16).

Settegarnfisket har i de ,senere år sviktet sterkt og drifts- resultatene for settegarnsfarkostene har i årene 1950' og 1951 ikke på langt nær vært ,så gode som for de andre garn- farkostene. I 1952 er driftsresultatene for de minste sette- garnsfarkastene enda dårligere enn i de nærmest foregående år, mens settegarnsfarkostene over 35,0 fot gjennomsnittlig har oppnådd bedre resultat enn i 1950 og 1951. En må her nevne at dr.if,tsresultatene for de stØrre settegarnsbåter var meget ujevne i 1952. De fleste av disse båtene fikk ikke stor,t .bedre utbytte enn ·i de to årene fØr, men et mindre antall båter fikk til dels meget gode fangster· og lotter. Det er resultatene for disse båtene som i fØrste rekke bidrar til å trekke gjennomsnitts,tallene for 1952 sterkt opp.

Tabell l viser også at fangstmengde og netto mannslott var.ierer i takt med farkoststØrrelsen.

Snurperne (tabell 2) hadde vesentlig stØrre fangstmengde og fangstinntekt enn garnfar.k:ostene. En må her huske på at snurperne jevnt over er meget stØrre farkoster enn garn- · farkostene og at deres driftstid ofest er lengre. Det var stor f.orskj ell i fangstmengde og drif,tsresultat mellom de to s.tØrrelsesgrupper »under 100,0 fot« og »100,0 fot og over« i den .sis,tnevnte gruppes favør. Dampsnurperne opp··

nådde omtrent samme fangs,tresultater som .motorsnurperne over l 00 fot.

Netto mannslott i snurper gruppen » 100,0 fot og over<< lå om lag 1.800 kroner hØyere enn i gruppen »Under 100,0 fot<<

(kr. 4479 mot kr. 2653). En sammenligning mellom den garngruppe ,som hadde hØyes.t mannslott (kombinerte garn- farkoster over 55,0 f.ort) og gruppen for de minste .snurperne viser en forskj.ell i den .sistnevnte gruppes .favØr på bare vel kr. 100 (kr. 2653 mot kr. 2543).

Netto mannslott P1'. u.ke ble gjennomsnittlig kr. 402 for snurpere over 100 fot, og kr. 258 i gjennomsnitt for snurpere under 100 fot. Både de s,tØrste kombiner.te garnfarkostene og de ,stØrste se.ttegarnsfarkostene hadde stØrre netto ukelott enn de minste snurperne. Her må en imidlertid være merk- sam på at pr.oviantutgifter i stØrre utstrekning trekkes fra fØr deling på snurperne enn .på gm·nbåtene, slik at garn- fiskerne av s.ine ukelotter må holde seg en del proviant selv, noe som fiskerne på snurpen1e oftest slipper.

I tabell 3-i-6 er hovedresultatene for 1952 sammenlignet med resultatehe for de nærmest foregående årene. Når en sammenligner resultatene i 1952 med tidligere års resulta- ter må en væt•e merksam på det fØr nevnte forhold at under- sØkelsen i .år: ombtter [orholdsvis flere småfarkoster enn tidligere. UndersØkelsesresultatetene er derfor mer repre- sentativ i .år, .mens de tidligere har vært noe for gode sam- menlignet med hele vintersildflåten.

I tabell 3 er bn1ttofangst, fellesutgifter og delingsfang- stens fordeling på farkost, redskap og mannskap i 1952 sam- menlignet med de tilsvarende opplysninger for 1951. Stort sett kan en si at bruttofangst og delingsfangst var noe min- dre i 1952 enn i 1951 både for garnfarkoster og for snur- pere, men enatringene fra 1951 er nokså forskjellig [or de ulike grupper som undersØkeLsesmaterialet er ,inndelt

i.

Driverne, de mihs,te settegarnsbåtene ( undet· 35 fot), de stØrste kombinerte garnfarkoster (55 fot og over), damp- :o.nurperne og de minste motorsnurperne (under l 00 fot) fikk således mi·ndre bruttofangst (og delingsfangst) enn året fy)r. De farkoster som økte bruttofangs,ten fra året fØr var settegarnsbåteue over 35 fot, de Jwmbinerte garnfarkoster under 45 fot, samt motorsnurperne over 100 ,fot.

P,å de kombiner,te .garnfarkostene Øker drivgarnenes pro- · sentdel av .farkostens samlede antall garn s.terkt med far-

Nr. 89,2: oktober 1952

UNOK ELEKTROTALJER

Eleklrola/je med skrvb11r løpekall, l tonn.

Et enllelt, pTaktisk

og billig t1·ansportve1·ktøJ'.

La godset gå gjennom luften ved hjelp av en Munck elektrotalje montert på løpekatt, hånd eller elektrisk kjøring. De vinner arbeidsplass, stabler og lagrer bedre med mindre arbeidshjelp.

Våre 3 hovedtyper av elektrotaljer leveres i over 100 utførelser med løftekapasitet fra 250 kg til 20 tonn.

Elektrotaljer også for fast montasje, eventuelt med be- tjening fra forskjellige etasjehøyder.

Munck elektrotaljer har en robust konstruksjon, er enkle å montere, lette å betjene og trenger beskjedent vedlikehold.

Gi -oss en liten beskrivelse av Deres heiseproblem. Vi skal med fornøyelse sende Dem et arrangementsforslag.

SVERRE MUNCK

ELEKTRO-MEKANISK INDU$TRI, BERGEN TELEFONSENTRAL 98 030

OSLOKONTOR: POSTBOKS 67 BEKKELAGET • TLF. 68 75 93

KRANER • VARE·.oa

PERSONHEISER~